ENERGIFORSKNING-ENERGIFORSKNING

Prosjektet vurderer hvordan omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn vil kunne slå ulikt ut for ulike samfunnsgrupper. Det har vist seg utfordrende å finne politisk og økonomisk gode grep som både kan kompensere utsatte forbrukere for økende energipriser og samtidig sikre andre mål i klima- og energipolitikken. Prosjektet tar for seg dette dilemmaet. Det består av 3 integrerte arbeidspakker: Arbeidspakke 1 utforsker modellscenarioer for hvordan kraftmarkedene vil kunne respondere på lavutslippsutviklingen. Kraftmarkedene vil bli påvirket direkte, men også indirekte via andre sektorer og internasjonale markeder. Et sentralt element i omstillingen er å gå over fra fossil energi til fornybar kraft. Scenarioanalyse er en måte å illustrere usikkerhet på; utfallene vil avhenge ikke bare av strategivalgene i Norge, men også utviklingen i og samspillet med Europa og internasjonale markeder.. Med scenarioene som bakteppe vil vi i Arbeidspakke 2 analysere hvordan ulike husholdningsgrupper påvirkes av energiomstillingen. Virkningene forventes å være forskjellige avhengig av husholdningenes inntekt, hvor de bor og arbeider og hva slags teknologier og energikilder de benytter til oppvarming og transport. Til disse analysene er vi i ferd med å utvikle en ny husholdningsmodell som kan koples til de økonomiske scenarioene. Dette arbeidet er noe forsinket da det venter på tall fra forbruksundersøkelsen. I Arbeidspakke 3 vil vi bruke erfaringene fra de to første til å vurdere mulige tiltak som kan kompensere husholdningene for økte energipriser og motvirke uønskede fordelingsvirkninger. Som del av arbeidet går vi nå gjennom ulike kompensasjonsordninger som er blitt brukt for å motvirke stigende energipriser. Vi undersøker drivkrefter bak utformingen av ordningene og hvordan de balanserer sentrale energi- og klimapolitiske mål, samfunnsøkonomi og fordelingsvirkninger opp mot hverandre. Hovedfokus er på Norge og Sverige.

The recent energy price peaks have called attention to how an accelerating low-emission transition ahead may have undesired distributional impacts. A key challenge is to design compensatory policies that do not set the transition nor other energy policy goals at risk. FAIRPOWER seeks to advance the scientific knowledge base relevant to this policy dilemma through 3 research steps. Main outcomes of Work Package (WP) 1 will be scenarios for how the power markets respond to low-emission strategies. The case is Norway, who aims to substantially electrify the economy. The use of a multisectoral, multiregional macroeconomic model system will capture interrelated adaptations across all sectors, indirect power market feedbacks and Norway’s dependency on the EU’s low-emission strategy, given their partly integrated power markets and common climate policies. The scenarios will reflect the uncertainty about how these international political and economic relations will evolve. WP2 will investigate distributional impacts of the low-emission transition, both across income groups and across households distinguished by a variety of attributes within income groups, incl. region, job sector and heating equipment, household composition and residential characteristics. The research will methodologically go beyond state-of-the-art by building a microsimulation model with better data, more details and simultaneity. With the consistent macroeconomic scenarios as a backdrop, we will study distributional impacts of simultaneous changes affecting households through consumer prices, investment costs and income elements. WP3 will use the results from WP1 and WP2 to analyse compensatory schemes. First, we will survey and analyse European recent compensatory policies. Based on this insight we will investigate how various designs can balance fairness concerns against the low-emission transition and other energy and climate policy goals in the Norwegian setting and under different scenarios.