Det overordnede målet med DISCo er å produsere både teoretisk informert og anvendt orientert kunnskap om hvordan bærekraftig forbruk – det vil si forbruk som er mindre ressurs- og karbonintensivt og/eller mindre miljøskadelig – kan muliggjøres gjennom digitale teknologier. Tidligere forskning har vist at selv om husholdninger er motiverte, møter de flere barrierer i en overgang til mer bærekraftige forbrukspraksiser. Dette prosjektet bygger på praksisteorier og bruker flere metoder for systematisk å omdirigere, omorganisere og redusere forbruket. Etnografiske metoder blir tatt i bruk for å forstå hverdagen, livssyklusanalyse (LCA) for å forstå virkningene av foreslåtte løsninger, og produktdesignmetoder for å sette i gang positiv endring. Fokus er både på i) å forstå hvordan og under hvilke forhold digitale teknologier som fremmer bærekraftig forbruk (både eksplisitt og på annen måte) blir integrert i husholdningspraksis og ii) å vurdere bærekraftseffektene av denne innsatsen. Empirisk fokus vil være på forbruk av mat og mobilitets. Disse områdene er av interesse både på grunn av deres betydelige karbonfotavtrykk og på grunn av deres sentrale betydning for daglig forbruk.
Framdriften i prosjektets første leveår har skjedd etter planen uten nevneverdige avvik, da datainnsamling i alle arbeidspakkene er gjennomført uten forsinkelser. Når det gjelder gjennomføring er DISCo tilført flere ressurser gjennom en bevilget egenandel fra SIFO i 2024 på 450 000 NOK som vil gjøre det mulig å utvide SIFOs rolle i arbeidspakke 3 gjennom en survey i samarbeid med University of Tokyo som sammenligner tilbøyelighet til å benytte delingstjenester for transport i henholdsvis Misaka og Oslo. Dette vil støtte den betydningen av LCA analysen i prosjektbeskrivelsen som skal gjøres i forbindelse med alternative transportformer. Prosjektet er forsterket vesentlig gjennom at Ruter siden august 2024 er inkludert som stakeholder prosjektet. Deres bidrag vil være i form av faglige innspill og deling av transportdata som er relevant for prosjektet. I 2025 fikk vi tilgang til data gjennom Bauer Media Communications, som drifter bysykkelordningen i Norge – der vi får tilgang til brukerdata.
I løpet av 2025 vil SIFO levere to artikler som førsteforfatter og bidra i fire andre som er i ferd med å sendes inn. Her er noen av de sentrale funn så langt:
Hovedfunn plattformer for lokalmat
1. Lokale matplattformer gir tilgang til flere økologiske produkter
2. De bidrar også til å støtte lokale og småskala produsenter
3. Men siden småskala og lokalt er en forutsetning for disse plattformene, er de vanskelige å skalere opp
4. Prisen og begrenset tilgjengelighet av hentetider og steder begrenser også tilgangen til disse produktene til forbrukerne som har økonomiske, tekniske og logistiske muligheter til å utnytte de lokale matplattformene
Hovedfunn delingsplattformer transport
1. Begrensede bærekraftsgevinster siden plattformene ofte erstatter aktiv transport og kollektivtransport fremfor bilkjøring.
2. Plattformene kan bidra til mer bærekraftig mobilitetspraksis ved å erstatte privat bileierskap/bruk.
1. Brukere av plattformene nevner sjelden bærekraft som en motivasjon, noe som kan hindre plattformenes mulighet til å erstatte ikke-bærekraftig mobilitetspraksis.
1. Det reduserer plattformenes mulighet til å erstatte ikke-bærekraftig mobilitetspraksis.
Generelt:
1. Mens de digitale plattformene rammer inn tjenestene sine som bærekraftige alternativer, bruker forbrukerne disse plattformene på forskjellige måter
2. Ofte styrer andre motivasjoner bruken av plattformene; f.eks. pris, bekvemmelighet, moro/nyhet, fleksibilitet, tilgjengelighet til produkter
3. Når plattformbruk er innrammet på disse måtene, blir bærekraftspotensialet begrenset.
Global consumption and production volumes have increased for years and are now at a non-sustainable level. This has resulted in over-exploitation of natural resources, loss of biodiversity and climate change. DISCo aims to produce knowledge on how consumption can move in a more sustainable direction by applying digital technologies. While many would agree that it is important to transition to more sustainable lifestyles to address the problems we are facing, changing current consumption patterns has proved difficult. Part of this has to do with the difficulties associated
with being a sustainable consumer. Lack of information, multiple sustainability labels, and green washing create confusion among consumers. Furthermore, practices such as repairing, reusing, purchasing second hand and recycling require knowledge and can be time consuming. Digital technologies can solve many of these problems. Smartphone applications and digital platforms can assist consumers to choose sustainable products in-store, support peer-to-peer sharing networks, and facilitate the reselling of goods. Digital technologies contain thus great promise for promoting sustainable consumption. However, if this potential is to be realised, we must have a better understanding of how and with what environmental consequences these "greening" technologies become part of households' everyday practices. What is involved in the successful introduction of these digital technologies? Do they really bring about more sustainable modes of consumption? DISCo draws on theories of practice and makes use of multiple methods to systematically investigate digital efforts reconfigure consumption in the areas of food and mobility. Ethnographic methods are put to use to understand everyday life, life cycle analysis to understand the impacts of proposed solutions, and design methods to instigate positive change. Empirical focus will be on the consumption of food and mobility.
