Skatte- og trygdesystemer har vridningseffekter: De skaper incentiver til å jobbe mindre. Å forstå hvordan folk responderer på slike incentiver er helt sentralt for å forstå effektivitets- og fordelingseffektene av skatte- og trygdesystemer og for å designe bedre slike politikk.
Fra enkel økonomisk teori forventer vi en opphopning av individer på terskler i skatte- og trygdesystemene der skatt eller trygd endres, og slike er det mange av. Det kan være skatten på inntekt som øker, redusert pris i barnehage som bortfaller, uføretrygd som fases ut eller etterlattepensjon som avkortes, alt ved spesifikke terskler for inntekt. Å estimere hvor responsive individer er til slike terskler har lang tradisjon i økonomi, men spredningen i estimater er stor. I den grad det finnes en konsensus er estimatene for slik respons overraskende lav. Hovedformålet med dette prosjekter er å forstå hva det er som former responsen på incentivene i skatte- og trygdesystemene.
Prosjektet har tre deler. I den første gjør vi en omfattende analyse av variasjonen i respons på skatter og trygder på tvers av en lang rekke ordninger, terskler, perioder og grupper og forsøker å finne mønstre i hvem som reagerer når og hvordan. Dette muliggjøres av gode norske registerdata og moderne empiriske metoder.
I den andre delen av prosjektet skal vi forsøke å forstå hvilken rolle inntektsvariasjon har for å forklare arbeidstilbudsresponsen. Med progressive skattesystemer vil individer med varierende inntekt skattlegges hardere enn individer med konstant inntekt, og vi søker å forstå hvordan dette påvirker skattesystemets rettferdighet og effektivitet.
I den siste delen av prosjektet addresserer vi rollen til informasjon direkte, og tester om forklaringen kan være mangel på informasjon ved å utnytte et unikt eksperiment der enkelte uføretrygdmottakere fikk et brev med endringer i incentivene til å kombinere arbeid og uføretrygd. Dette lar oss forstå viktigheten av (mangel på) informasjon direkte.
This project has three parts. First, we provide the most comprehensive evidence to date on heterogeneity in labor supply responses to tax incentives from a large range of tax incentives, subgroups and time periods. The key to our empirical contribution is the combination of large administrative datasets and unique features of the Norwegian tax and benefits schedules that generate and shift notches and kinks in the budget constraints of individuals. This allows us to estimate labor supply elasticities using state of the art bunching methods, difference in differences and regression kink designs. Motivated by economic theory, this part aims to explore the heterogeneity in our own labor supply elasticities and estimates from the literature by comparing elasticities estimated from different tax incentives, groups and years.
Second, we examine the role of income volatility in shaping both the distribution of taxes and the response to tax incentives. Starting with the simple fact that households with unstable earnings pay on average more taxes than households with stable earnings when taxes are progressive, we will build a dynamic theoretical model of labor supply that incorporates earnings volatility and tax policy to understand how taxing at alternative frequencies may affect labor supply, taxes and inequality. This is highly policy relevant: While most countries tax at an annual frequency, some countries are allowing individuals to be taxed based on average earnings over multiple years.
Third, we address the role of information directly by exploiting plausibly exogenous variation in the access to information about the size and position of a particular kink in the system for disability insurance, zooming in and providing causal evidence on the importance of information frictions.
The key to the success of our proposal is a combination of high-quality administrative data, theory and credible identification strategies building on features of the Norwegian setting.