2016

2015

2014

2013

2012

2011

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Samfunnsvitenskap

Humaniora

Oslo

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Vestfold og Telemark

Rogaland

Innlandet

Ukjent Fylke

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Velferdstjenester

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Utlandet

Øvrige

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Klima- og polarforskning

Programmer

Nettverkstiltak

Andre grunnforskningsprosjekt

Frittstående prosjekter

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Danmark

Annen prosjektstøtte (t.o.m. 2014)

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

Kultur

Politikk- og forvaltningsområder

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Grunnforskning

Internasjonalisering

Globale utfordringer

Nordområdene

Klima

Naturmangfold og miljø

Kjønnsperspektiver i forskning

Hovedmålsettingen i PreVio er å bidra med oppdatert empirisk kunnskap om utvikling av voldsrisiko over tid og identifisere innsatsområder der samarbeidet mellom spesialisthelsetjeneste, politi, og kriminalomsorg kan styrkes for bedre forebygging av vold blant alvorlig psykisk syke mennesker. Prosjektet er et samarbeid mellom Oslo universitetssykehus, Universitetet i Oslo, Folkehelseinstituttet, Oslo politidistrikt og Kriminalomsorgen.

Vold utøvd av personer med alvorlig psykisk lidelse representerer en delt utfordring og et felles ansvar for politi, kriminalomsorg og spesialisthelsetjeneste. Alle disse aktørene har de siste årene meldt om økende utfordringer knyttet til personer med psykisk lidelse og voldspotensiale.  Til sammen har det dannet det seg et bilde av en samfunnsutfordring som vokser i omfang. Den kunnskapsmessige utfordringen er at vi vet lite om årsakene til en slik utvikling. Til det trenger vi pålitelige empiriske data som kan belyse forløp over tid. Vi trenger å undersøke kriminalitetsutvikling og sykdomsutvikling over tid, slik at vi kan avdekke sammenhenger mellom forløpene og hvordan de påvirkes av f eks sentrale lovendringer.  
 
I PreVio benytter vi en flerfaglig mixed-method tilnærming der kvantitative data fra to eksisterende datasett, henholdsvis en registerkobling (n ˜ 8 mill) og et klinisk forskningsprosjekt om vold ved alvorlige psykiske lidelser (n ˜ 200), kombineres med en visuell metode for kvalitativ utforsking av enkeltsaker. Forskerne og praksisfeltenes fagpersoner jobber aktivt sammen for å utvikle kunnskap som svarer på praksisfeltenes kunnskapsbehov. Prosjektet består av forskere innenfor kriminologi, jus og psykiatrisk epidemiologi, og representanter for de involverte praksisfeltene, inkludert klinikere med lang erfaring i behandling av pasienter med alvorlig psykisk lidelse og voldsproblematikk.

Violent crime committed by persons with severe mental illness represent an area of shared responsibility between the criminal justice system and the health services, with interconnected challenges: fatal incidents perpetrated by persons with  a known history of mental illness and violence, a considerable growth in police call outs to violent incidents involving persons with mental disorders, an increased number of patients convicted to involuntary mental health care, and reports from prisons unable to adequately care for mentally ill inmates. This has sparked both public concern and professional warnings about shortcomings in system coordination and cooperation. The reasons behind this disturbing development remain speculative/largely unknown. The current project aims to meet this knowledge need. 

We propose a feasible cross-disciplinary mixed-methods study of the development and prevention of violent crime among persons with serious mental illness (PreVio) as a collaborative project involving the police, the correctional service and the mental health services. We will use quantitative data from two existing datasets including 1. a population-wide registry linkage with information on severe mental illness, violent crime and sociodemographic factors ( ForenPsych, N ˜8 mill) and 2. psychological characteristics and individual risk and protective factors from violent offenders with or without psychosis (sTOP n˜200), to map developmental trajectories and risk factors both on the societal and individual level. We will then use a novel approach with qualitative explorations of single cases to identify critical time points and areas for targeted preventive interventions.
Through multidisciplinary research by experts in epidemiology, forensic and clinical psychiatry, criminology, sociology, and law, in close and continuous cooperation with experienced practitioners in the field, the results can impact both crime prevention and the promotion of community safety.

Understanding and preventing violence in high risk individuals– a mixed-methods approach (PreVio)

Mens vi surfer på Internett, installerer en app på telefonen vår eller setter opp en ny enhet, blir vi ofte bedt om å samtykke til personvernregler eller vilkår for tjenesteavtaler. Disse er ofte lange og inneholder teknisk og juridisk sjargong, noe som gjør dem vanskelige å lese og forstå. De fleste velger automatisk «jeg samtykker» eller «jeg godtar». Dette er en uheldig praksis. Å velge «jeg samtykker» eller «jeg er enig» uten å lese og forstå retningslinjene er spesielt problematisk når det handler om elektroniske enheter fra dagliglivet, for eksempel, for strømmåling, stemmeassistanse eller støvsuging.

Personvernresignasjon og den utbredte overvåkingskapitalismen innebærer store muligheter for manipulasjon og kontroll av forbrukere. Det påvirker våre valg og svekker demokratiet. 

Privacy@edge adresserer dette problemet. Privacy@Edge har som mål å utvikle løsninger som understøtter bevissthet om, forståelighet av og kontroll over personvern for den enkelte forbruker.

Ved å utnytte naturlig språkbehandling, maskinlæring, skykantprosessering og personvernsforståelse, er målsetningen å automatisk generere forbrukerspesifike personvernsanbefalinger. Viktige aspekter ved personvernreglene (som formålet med databehandling, dataoppbevaring etc.) vil bli presentert sammen med personvernanbefalinger via et brukervennlig dashbord. Dashbordet vil gi en enkel oversikt over innsamlede data, for hvilke enheter, samt muliggjøre oppdatering av tilhørende personverninnstillinger.

The consumer IoT is now ubiquitous and creates unprecedented quantities of detailed, high-quality information about citizens' everyday actions, habits, personalities, and preferences. Such detailed information brings several new and unique privacy challenges. One of the major privacy challenges is that of a current paradigm: ‘Notice and Consent’. Consumers are asked to consent to privacy policies or terms of service agreements for IoT devices and services. Privacy policies or services agreements are often lengthy and contain technical and legal jargon, making them hard to read and understand. Most people reflexively choose “I consent” or “I agree”. With such an uninformed consent, consumers agree to unfair-deceptive practices which leads to frustration and privacy resignation, meaning that they give up managing their privacy. 
The goal of Privacy@Edge is to devise a novel IoT privacy solution that leverages edge computing and federated learning to enhance consumer’s privacy awareness and control over personal data collected and processed by IoT systems. Privacy@Edge aims to address the protection of privacy rights by extending privacy research with advances in edge computing, natural language processing, and privacy-preserving federated learning. In particular, the project leverages edge computing and decentralized machine learning principles to process privacy notices automatically and generate personalized privacy recommendations. Privacy recommendations and information extracted from privacy notice, will be presented in an intuitive way by a novel user-friendly single destination tool, a privacy dashboard. The combined experience of SINTEF in privacy and IoT, Norwegian University of Science and Technology in decentralized machine learning and edge computing, & our industry partners Kobla AS in smart cities, and Tellu AS in eHealth services, provides a unique, timed opportunity.

Privacy-aware Edge and Data Subjects

Kunstig intelligens brukes stadig mer på en rekke områder i samfunnet. Dette berører i økende grad også læring og undervisning i skolen. Fremtidens utdanning og arbeidsliv vil trolig være preget av at vi arbeider med programmer som tar i bruk kunstig intelligens (KI) på ulike måter.

Læring i algoritmenes tid (LAT) studerer læringsprosesser i dagens skole der elever bruker programmer med elementer av kunstig intelligens. Målet er å utvikle didaktiske modeller som kan bidra til at lærere kan legge til rette for læringsprosesser for å styrke elevenes forståelse og utbytte av slike programmer.

LAT-prosjektet skal oppnå målet gjennom tre ulike delprosjekter. Det vil gjennomføres studier i klasserommet, der lærere som medforskere kan utvikle kompetanse om KI med Asker kommunes modell - læringsløyper. Det skal gjøres en litteraturgjennomgang av tidligere nasjonal og internasjonal forskning om KI i skolen, og det skal kartlegges hvordan kommuner kan styre og lede utvikling av skolenes teknologibruk, hva gjelder organisering, etiske og juridiske forhold og elevens personvern.

Prosjekteier Asker kommune, med Universitetet i Oslo (UiO) som forskningspartner, har særlig ansvar for å synliggjøre arbeidet med elevenes personvern. Forskere fra UiO vil undersøke tidligere forskning om KI i skolen, og i samarbeid med kommunen undersøke elevens læring i klasserommet.

Innovasjonen skal gi nytte for kommunen og verdi for samfunnet. For å utarbeide didaktisk bruk av KI, bygger derfor LAT-prosjektet på forskning i klasserom, samt nasjonal og internasjonal forskning. Et viktig punkt er å videreutvikle de kritiske perspektivene på digitalisering generelt og bruk av KI spesielt. Denne didaktikken integreres i den etablerte strukturen for kompetanseutvikling av lærere i Asker kommune, og disse erfaringene vil formidles gjennom en nasjonal satsing. Dette er i tråd med hvordan “Strategi for digital kompetanse og infrastruktur for barnehage og skole” legger opp til Kompetanseutvikling.

Asker kommune er en av Norges største kommuner der de fleste elever har arbeidet med Google Workspace for Education med Chromebook siden 2017. Kunstig intelligens er innebygd i flere av disse programmene for å tilrettelegge søk, utvikle elevenes språk, sjangerforståelse, oversette og gi tilbakemelding på ord og setningsnivå. Dette gir didaktiske muligheter, men skaper også utfordringer. Det er derfor avgjørende å både opparbeide en didaktisk bruk og en kritisk tilnærming til bruken av kunstig intelligens, med særlig vekt på kunnskap, læring og elevens personvern. Gjennomtenkt didaktikk for programmer som bygger på kunstig intelligens kan skape nye former for læring, men slikt arbeid bør også skape refleksjon hos elever om hvordan kunstig intelligens påvirker utvikling av digital identitet, medborgerskap og dermed morgendagens demokrati.

Innovasjonsprosjektet Læring i algoritmens tidsalder (LAT) er et samarbeidsprosjekt mellom Asker kommune og forskere ved UiO. Prosjektet skaper en forskningsbasert innovasjon som i første omgang tilbyr 12000 elever og 1200 lærere i Asker en didaktikk for bruk av elevenes programmer som bygger på kunstig intelligens. Kunnskap om dette er relevant på tvers av tjenesteområder og knyttes til Asker kommunes lokale planer med FNs bærekraftsmål.

Hovedmålet med LAT-prosjektet er å belyse muligheter som kunstig intelligens (KI) i grunnskolens programvare kan gi for lærerens undervisning og elevenes læring. Gjennom å syntetisere forskning, vurdere etiske og personvernrelaterte problemstillinger for bruk av KI og studere elevers læringsarbeid med programvare som bygger på KI. Dette gir LAT-prosjektet et solid forskningsmessig grunnlag for virksomhetens innovasjon, som til slutt skal spres nasjonalt.

LAT-prosjektets har en bredt sammensatt referansegruppe med representanter fra universiteter, kommune-Norge, IKT-Norge, samt forlagsbransjen for digitale læremidler. Slik sikrer LAT-prosjektet nasjonal spredning og verdiskaping for samfunnet.

Læring i algoritmenes tidsalder (LAT) – En innovasjon for didaktisk bruk av kunstig intelligens.

Mange oppsøker helsehjelp for langvarig utmattelse. Ved omfattende funksjonstap og tilleggssymptomer, og når annen årsak ikke blir funnet gjennom utredningen, kan diagnosen kronisk utmattelsessyndrom / myalgisk encefalopati (CFS/ME) stilles. Spesialisthelsetjenesten utreder pasienter under 18 år. Fastlegen kan stille diagnosen hos voksne, men henviser ofte til spesialisthelsetjenesten for utredning av annen årsak eller for en tverrfaglig utredning av sammensatte årsaker. Fordi det ikke finnes kurativ behandling, har pasientene ofte behov for tjenester fra kommunen, skole eller NAV over lang tid. Mange pasienter sier de har opplevd mangel på forståelse, tillit og rask nok hjelp. Derfor er det behov for å øke kompetansen om langvarig utmattelse og CFS/ME i helsetjenesten, skolen og NAV. Dette innovasjonsprosjektet vil utvikle en ny strategi for samhandlingen mellom pasient og alle involverte tjenesteaktører gjennom samhandlingskonsultasjoner over video. Et mål med prosjektet er å øke kompetansen hos de ulike tjenesteaktørene. Et annet mål er å øke opplevelsen av en sammenhengende tjeneste for pasienter med langvarig utmattelse og CFS/ME. For ungdom 16 til 18 år vil samhandlingskonsultasjoner gjennomføres før, under og etter utredning. For voksne vil de gjennomføres etter utredning. For å ivareta ulike perspektiver og sørge for god kommunikasjon i samhandlingskonsultasjonene, vil et arbeidsutvalg utvikle struktur og innhold i samhandlingen basert på erfaringer fra pasienter og involverte tjenesteytere. Videre vil den nye strukturen og innholdet testes ut og pasienters og tjenesteaktørers erfaringer med gjennomføringen undersøkes med kvalitative intervju. Gjennom å opprette et elektronisk pasientregister, innhentes også informasjon om diagnoser, pasientrapporterte symptomer og funksjon, i tillegg til erfaringer med tjenesten. Informasjonen som blir innhentet drøftes så i arbeidsutvalget og vil bidra til av en modifisert standard for samhandling for denne pasientgruppen.

Langvarig utmattelse er en hyppig årsake til å søke helsehjelp og kan medføre et alvorlig funksjonstap. CFS/ME er en diagnose som stilles ved svært omfattende funksjonstap og tilleggssymptomer etter at andre årsaker er utelukket. Vurdering av diagnosen gjøres ofte i spesialisthelsetjenesten, men det finnes ikke noen definitiv behandling, og mange pasienter har behov for koordinerte tjenester i kommunen og fra skole eller NAV over lang tid. Mange pasienter angir mangel på forståelse, tillit og rask nok hjelp, og det er et behov for å øke kompetansen for langvarig utmattelse og CFS/ME i de ulike delene av helsetjenesten, velferdstjenesten og skole.  

 I dette prosjektet vil vi utvikle en ny måte for samhandling med målsetningen om å øke ulike aktørers kompetanse, og pasienters opplevelse av sammenheng i den komplekse helsetjeneste for pasienter med langvarig utmattelse uten kjent årsak og for pasienter med CFS/ME. Innovasjonen er at spesialisthelsetjenesten organiserer samhandlingskonsultasjoner før, under og etter utredning for ungdom mellom 16 og 18 år og etter utredning for voksne. 

I samhandlingskonsultasjonene vil pasienten få anledning til å møte spesialister i tillegg til fastlege og eventuelt andre aktører, samtidig over video. For å ivareta de ulike perspektivene og god kommunikasjon, vil vi sette ned et bredt sammensatt arbeidsutvalg som skal bidra til å utforme struktur og innhold i samhandlingskonsultasjonene, blant annet gjennom heldags workshoper. Samhandlingskonsultasjoner blir videre testet ut og pasienters erfaringer undersøkes gjennom kvalitative intervju. I tillegg vil vi opprette et elektronisk register der både pasientrapporterte symptomer og funksjon, samt erfaringer med tjenesten inngår. I registeret samles data på diagnoser, tidsbruk, deltakelse og prosedyrer som er gjennomført ved utredningen i spesialisthelsetjenesten.  Erfaringene vil deretter drøftes i arbeidsutvalget som vil utforme en modifisert nasjonal eller regional standard.

Standardisering av samhandling for ungdom og voksne med langvarig utmattelse av ukjent årsak og CFS/ME på tvers av offentlige sektorer

Hvordan kan velferdsteknologi brukes mer i helsetjenesten i Tromsø kommune er et prosjekt som skal sette fokus på å styrke tildeling av teknologi i helsetjenesten. Behovet for å tildele helsetjenester med velferdsteknologi fremover er viktig. Demografiske endringer og tilgang på færre helsepersonell vil ikke kunne dekke alle helsetjenester for brukere som bor i eget hjem.
Velferdsteknologi har vært i kommunens søkelys i flere år og tidligere prosjekt har høstet gode resultat. Like vel innfrir ikke dagens tildeling av velferdsteknologi kommunens forventninger. Det er et samfunnsmessig mål at vi skal bo lengre i egen bolig og klare oss mest mulig selv. Utfordringen kommunen ser i dag, er at det ikke er bærekraftig å fortsette tildeling av helsetjenestene uten å satse på velferdsteknologi. 
Hovedmålet med prosjektet er gjennom kvalitativ metode å få kunnskap om hvordan velferdsteknologi kan bli en større del av helsetjenesten. Prosjektet skal sette søkelyset på hva som avgjør om et helsebehov dekkes av velferdsteknologi eller fysisk hjemmetjeneste, og styrke utviklingsarbeidet i kommunens helsetjeneste. 
Prosjektet er innovativt og et samarbeid mellom Tromsø kommune og UiT, Senter for omsorgsforskning. Resultater vil kunne generere kunnskap om hvordan helsetjenesten kan øke tildeling av velferdsteknologi ut til brukere, og dekker velferdsteknologien helsetjenesteoppgaver. Basert på kunnskap som kommer frem i doktorgradsarbeidet, kan det utvikles nye måter å øke kvaliteten på helsetjenesten til Tromsø kommunes innbyggere.

Prosjektet «How can welfare technology be more used in the health service, in Tromsø municipality», skal styrke tildeling av velferdsteknologi i kommunen. Demografiske endringer og fremtidig mangel på helsepersonell bidrar til behovet for å tildele helsetjenester med velferdsteknologi aktualiseres. Teknologi må i større grad gis som tjeneste der tekniske løsninger kan dekke et eller flere hjelpebehov til brukere av helsetjenesten. Dette spesielt til brukere i egen bolig. Det er pr. i dag lavere utlevering av velferdsteknologi enn ønskelig fra kommunen. Tidligere prosjekt kommunen har vært en del av, viser at teknologiske løsninger bidro til økt kvalitet for brukere og spart tid og kostnader for helsetjenesten. Like vel er tildeling av velferdsteknologi lavere enn forventet. 
Dette prosjektet skal sette søkelyset på hvordan kommunen kan styrke tildeling av velferdsteknologi ut til brukere. Det er et tema som er lite belyst og viktig for å kunne imøtekomme fremtidens utfordringer. Det er ikke de teknologiske løsningene som skal undersøkes, men vurderingene og prosessene rundt vedtak. Dette er særlig knyttet til å støtte opp under mestring og selvstendighet for brukere av tjenesten slik at de kan bo lengre i egen bolig. Metoden i prosjektet er å intervjue saksbehandlere som utfører vedtak. Neste steg er å følge vedtaket til hjemmetjenesten og til sluttbruker. Resultatene skal brukes for å øke fokuset for hvordan helsetjenesten kan øke tildeling av velferdsteknologi i vedtak. Kunnskapsmessig skal resultatene bidrar til utvikling hvordan helsetjenesten kan tildele mer velferdsteknolig. Målet er å heve kvaliteten på helsetjenesten med økt fokus på tildeling av velferdsteknologi. Sentrale FOU - utfordringer vil påberegnes med at helsetjenesten har allerede etablerte ordninger for utdeling av velferdsteknologi, og nye endringer kan komme til å bli en utfordring. På fremtidig basis skal velferdsteknologi kunne bli en større del av helsetjenesten.

Use of welfare technology in Tromsø municipality.

Promising Practices will develop new knowledge about holistic work inclusion practices for young adults. It aims to identify practices that mitigate the complex social problem of long-term work exclusion. We do this in genuine partnership with youth teams in local offices of the Norwegian Labour and Welfare Services (NAV). They will contribute with data production and interpretation of findings through a series of workshops. Moreover, they will play a key role in the dissemination of findings. The project adopts a mixed methods approach, combining register data, a factorial survey, ethnographic observation and qualitative interviews. Central to the project is a holistic perspective on work inclusion, recognising that work inclusion trajectories are rarely linear, that the labour and welfare system is fragmented and that it demands both inter-personal and labour market expertise that frontline workers often lack. Although work inclusion research increasingly identifies such challenges, research translating such insights into a comprehensive and systematic approach to practice is lacking. Promising Practices addresses this gap by identifying factors that promote or hinder holistic practices and by developing clear recommendations based on research created and conducted in collaboration with NAV. Expected outcomes from the project include: 
•	Nuanced and up-to-date description of typical work inclusion trajectories of young adults 
•	Understanding of frontline workers’ allocation of work inclusion measures to different groups of young adults
•	New knowledge of how day-to-day work inclusion practice is carried out in NAVs youth teams
•	Novel insights into service users’ experience of the work inclusion in NAV
•	Clear recommendations for future practice built on project findings generated in collaboration with youth teams in NAV
The project is interdisciplinary, involving researchers with backgrounds in social work, social policy, sociology, psychology and economics.

Promising Practices: Holistic Work Inclusion of Young Adults

GNSS korreksjonstjenester må stadig tilpasse seg nye krav og behov fra massemarkedet, drevet av en eksplosiv vekst av bruksområder for autonomi innenfor samferdsel, maritim sektor og luftfart. Mange eksisterende operasjoner i transportsektoren drar nytte av høy-presisjons korreksjonstjenester som støtter nøyaktighet på desimeter nivå (automatisert kjøring, automatiserte tog og kontrollsystemer, trafikkstyring, etc.), og antallet brukere forventes å øke gjennom større bruk av automasjon og videre utvikling av autonomi. Selv om denne høye nøyaktigheten er et grunnleggende ytelseskriterium, så er systemets resiliens, tilgjengelighet og pålitelighet av større betydning for sikkerhetskritiske anvendelser i transportsektoren som bruker GNSS korreksjonstjenester for posisjonering. 

I løpet av de siste årene har det økende antallet av brukere og fremveksten av nye bruksområder ført til at nettverket av CORS referansestasjoner i Norge har fått økt utbredelse langs toglinjer, større havneanlegg og bykjerner, for å øke ytelsen til korreksjonstjenestene i disse områdene. Hyppigheten av skadelig radio frekvens interferens (RFI) rettet mot GNSS signaler er størst i miljøer som øker risikoen for at referansestasjoner og/eller brukere av korreksjonstjenestene blir rammet. Overvåkning av kvalitet og ytelse til CORS nettverket utføres hyppig, men har begrensninger innenfor konteksten av RFI. Fremveksten av nye bruksområder skaper også behov for diagnostikk i tilfeller der ytelsen faller utenfor toleransene, noe som er særlig viktig der GNSS mottagerne har ingen eller kun et fåtall indikatorer på mulige forstyrrelser eller mulighet til varsling av brukeren. Det finnes i dag ingen tjeneste eller infrastruktur komponent som kan rapportere feil og utføre analyse for slike brukere/bruksområder. Hovedmålet med prosjektet er å øke resiliens og pålitelighet av CORS infrastruktur og å utvide nettverkets evne til å alarmere seg selv, sine brukere, og myndigheter om interferensfeil.

Driven by explosive growth in mass-market applications, such as road/marine/air vehicle autonomy, GNSS correction services must adapt quickly to meet the evolving user requirements and needs. Many existing transportation operations benefit from high precision correction services supporting dm level accuracy (automated driving, automatic train operations and control, traffic management, etc.), and the number of users is expected to grow due to increased automation and evolution of autonomy. While this very high accuracy is a fundamental performance requirement, for safety critical transportation applications using GNSS correction services for positioning, service resilience, availability and reliability are of much higher concern. 
During the past several years, to support the growing number of users and evolving applications the CORS network density in Norway has been gradually increasing along the critical railway lines, busy ports, and core metropolitan areas to enhance the performance of the correction services in these areas. The occurrence rate of harmful interference targeting GNSS signals is highest in such environments which increases the risk of reference stations and/or correction service users being impacted. CORS network performance and measurement quality monitoring is carried out hourly and daily but is limited in the context of RFI. The evolving new applications also depend on diagnostics in cases when performance is out of tolerance, which is of particular importance where the utilized GNSS receivers have no or very limited indicators of disruption or user alerts. There is currently no service or infrastructure component providing fault reporting and analysis for such users/applications. The objective of this project is to increase the resilience and reliability of CORS infrastructure based positioning services and enhance the network capabilities to alert itself, its users and authorities of interference faults.

Resilience and Reliability Improvement of CORS Network Based Services for Automated and Autonomous Transportation Operations

Utgangspunktet for prosjektet er økt maritim trafikk i Arktis, og den risikoen det vil medføre dersom uhellet skulle være ute, både for atomdrevne fartøy og fartøy som fører radioaktiv last. Offentlig frykt og angst forbundet med stråling og radioaktiv forurensning vil påvirke risikovurderinger og krisehåndteringer.

Forskningsprosjektet «Collaboration Complexity in Nuclear Emergency Preparedness in the Maritime Arctic», ATOMEX, skal gjennomføres i samarbeid med finske Laurea University of Applied Sciences, og tyske Fraunhofer Center for Maritime Logistics and Services. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) og Hovedredningssentralen Nord-Norge (HRS NN) skal, som bidragsytere i samme prosjekt, være med på å utvikle kunnskap om samvirke i komplekse operasjoner.

I ATOMEX skal vi planlegge og fasilitere samvirkeøvelser med mentorer fra DSA og HRS NN, og gjennomføre dem ved NORDLAB, Nord universitetets beredskapsledelse lab. Prosjektet skal forske på ulike øvingsmetoder, utvikling av samvirkekompetanse, delt risikoforståelse, og evalueringsmetoder. Aktører på tvers av organisasjoner og sektorer skal forske på samvirke for felles risikoforståelse og for å øke effektiviteten i koordinering dersom ulykken skulle være ute. I prosjektet skal vi også designe en algoritme-basert modell for å støtte beslutningstaking i komplekse operasjoner i arktiske farvann.

The increased maritime transportation, flow of goods and populations changes the risk picture in the Arctic. A recent sharp increase in nuclear-powered vessels and ships transporting spent nuclear fuel and radioactive materials adds new uncertainties into risk assessments and challenges of inter-sectoral collaboration complexity in case of response to maritime radiation emergencies in the Arctic.
In the research project «Collaboration Complexity in Nuclear Emergency Preparedness in the Maritime Arctic», ATOMEX, we are establishing the international academic interdisciplinary partnership between universities of three countries - Nord University, Laurea University of Applied Sciences and Fraunhofer Center for Maritime Logistics & Services, supported by non-academic stakeholders — Norwegian Radiation and Nuclear Safety Authority and Joint Rescue Coordination Center Northern Norway.
ATOMEX project builds shared knowledge on collaboration competences and risk evaluation within Arctic maritime nuclear preparedness and response operations. The project aims, through case analyses, to generate knowledge-based research on preparedness complexity in the Arctic a shared understanding of risk evaluation between communities, search and rescue and radiation safety authorities, and the maritime industry. The project focuses on exercise methods that can enhance collaboration competences to meet the challenges of emergency response complexity. The project also aims to design a new intelligent algorithm-based model to support decision making in Arctic waters, as well as interactive browser-based data visualization.

Collaboration Complexity in Nuclear Emergency Preparedness in the Maritime Arctic

ACTIONABLE er et prosjekt som kombinerer flere fagfelt, samt kunnskap fra lokal- og urbefolkningssamfunn for å forstå bærekraftig forvaltning land og hav i kystområder.
Den første hovedideen i ACTIONABLE er at det å jobbe sammen i samarbeidsbaserte bærekraft-prosjekter som oppmuntrer lokal deltakelse kan bidra til bærekraftig forvaltning av natur og naturgoder. Men det å etablere samarbeid- og deltakelsesbaserte metoder for å forvalte natur og naturverdier på en bærekraftig måte kan være vanskelig fordi det er mange krav knyttet til enkelte steder, f.eks. langs kysten. Det er bevist at «runde bord»-organisasjoner, altså organisasjoner som fører sammen forskjellige aktører og sektorer, kan bidra til å navigere rundt og koble sammen uforenelige interesser, og på denne måten hjelpe til med bærekraftig kystforvaltning. 
Den andre hovedideen som undersøkes i dette prosjektet er at naturen dekker menneskers behov, velvære, kultur og identitet. Natur og kultur er sterkt sammenkoblet. Denne nære koblingen kan sammenfattes gjennom ordet “biokultur” – f.eks. hvordan fisk, kyst og fiske har formet identiteten til mennesker langs den norske og samiske kysten, og hvordan disse menneskene har formet havet. Ettersom ulik verdisetting og ulike bruksmåter kjemper om plass i et begrenset område, og konflikter om bruk av kystområder blir mer vanlig trenger vi en bedre forståelse for samvirke og avveininger mellom ulik naturbruk.
Vi er en prosjektgruppe bestående av forskere, samfunnsorganisasjoner og forretningsvirksomheter (UNESCO Chair for bærekraftig arv og miljø, Senter for bærekraftig arealbruk, LoVe utvikling, Nordhordland UNESCO biosfæreområde, SAMAS, SINTEF og University of Saskatchewan). Fra et akademisk perspektiv vil vi undersøke våre spørsmål med ulike natur- og samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder, fra et «bakkenivå»-perspektiv vil vi jobbe med lokalbefolkning gjennom våre samfunnspartnere og konsultasjoner, men også gjennom kreative film- og kunstprosjekter.

ACTIONABLE works to translate global sustainability imperatives and policies to local and regional coastal and marine realities through a transdisciplinary approach that facilitates exchange and learning between local and global institutions and stakeholders. ACTIONABLE will consider the changing social-ecological outlook of biocultural diversity and ecosystem services in three coastal regions in Norway, addressing the role of collaborative platforms and bridging institutions as pathways to localize Agenda 2030 (UN 2015). ACTIONABLE’s partners work together to understand adaptive co-management of coast and sea as enabled by round table institutions and sustainability designations in the coastal and marine areas of Nordhordland UNESCO Biosphere, Lofoten UNESCO Biosphere Candidate and Sápmi Finnmark.  ACTIONABLE advances current understanding of adaptive co-management effectiveness to achieve regenerative and fair development, investigating its potential to manage ecosystem service trade-offs triggered by different coastal and marine area uses, navigating disparate stakeholder interests and values. ACTIONABLE actively addresses these issues from a social-ecological perspective, through a biocultural approach that considers the complex relationships between coastal biological and cultural diversity. ACTIONABLE takes an explicitly transdisciplinary approach with societal impact as a core pillar and vision, co-producing knowledge to generate policy-relevant and solution-oriented research that helps identify place-based approaches to coastal sustainability challenges sensitive to local cultural narratives and biocultural perspectives. ACTIONABLE promotes resilient ecosystem service management by drawing on Indigenous and local knowledge to disentangle complex social-ecological interdependencies. Co-developing a monitoring and evaluation framework ACTIONABLE will inform sustainable management practices that support coastal identities and biodiversity.

Adaptive co-management to enhance biocultural diversity and sustainable development in coastal communities

Vold er en av våre store folkehelseutfordringer, med betydelige konsekvenser både for de som er direkte berørte, og for samfunnet som helhet. Selv om mange opplever vold og seksuelle overgrep i løpet av livet, er det relativt få som forteller om dette til andre. For at vi skal kunne forebygge vold og gi riktig behandling og oppfølging, er det imidlertid viktig at både hjelpeinstanser og pårørende vet om at det har skjedd, slik at de kan gi hjelp og støtte. For å nå ut til de som trenger hjelp etter erfaringer med vold eller overgrep, er det viktig å få bedre kunnskap om hva som legger til rette for eller hindrer at noen forteller om volden de har opplevd og at vold avdekkes. I tillegg må vi vite om det er noen grupper som opplever flere eller større barrierer med fortelle om volden både til sin nære omgangskrets og hjelpeinstanser. 
I Disclosure-prosjektet skal vi undersøke hva som hindrer eller legger til rette for at personer utsatt for vold eller overgrep forteller om dette og søker hjelp. Vi kartlegger dette gjennom hele livsløpet ved bruk av to store nasjonale studier med ungdom og voksne. I tillegg skal Disclosure ved å undersøke hvem som kontakter hjelpelinjer, på hvilken måte og hva de snakker om når det tar kontakt, gi mer kunnskap om hva som kjennetegner måten personer søker lavterskelhjelp på når de er utsatt.
Et av formålene med Disclosure er å forbedre samarbeidet mellom forskning og tjenestesektorene. I Disclosure vil vi derfor ha et tett samarbeid med representanter for de nasjonale hjelpelinjene for barn og voksne, og politiet, som alle har sentrale roller i avdekking av vold og overgrep gjennom livsløpet.  Studien vil dermed kunne gi ny og anvendelig kunnskap om hva som hindrer eller fremmer avdekking av vold og overgrep i flere av livets faser. Dette vil kunne bidra til forebygging av vold og overgrep gjennom å forbedre tjenestene og ved å øke sjansen for at flere utsatte nås gjennom både lavterskeltjenester og mer spesialiserte tjenester.

Violence is a key public health problem given its long-lasting negative individual consequences and significant societal costs. Many cases go undetected because victims are unable or unwilling to tell.  To prevent violence, both informal and formal networks need to know of its occurrence to provide support. Understanding the extent of disclosure among victims, the barriers that hinder disclosure and facilitators that enable disclosure, and identifying particular vulnerable groups, is crucial for the prevention of violence and the advancement of interventions for victims. Disclosure seeks to address these issues across the lifespan in two large representative population samples. Further, Disclosure will gain systematic knowledge of victims’ help seeking and associated characteristics by examining data on individuals of all ages seeking help through national helpline services. Finally, a crucial component in preventing violence is implementing evidence-based research in the service sectors and facilitate cross-sectoral collaboration. Disclosure seeks to bridge the gap between research and the service sectors by applying a translational approach including key players from the trauma and violence research field (NKVTS), the low-threshold helpline services (The National Helpline Services for victims of violence and abuse) and specialized services (Oslo Police District). Further, end users are included through a reference group comprising key target groups (e.g., Women’s shelters, Barnahus and social services, user participation groups) that will be involved in all stages of the study, providing feedback and advice from the field. In doing so, this unique study will provide new comprehensive knowledge of victims’ barriers, facilitators and characteristics of disclosure from multiple - and interdisciplinary perspectives. The knowledge gained will help prevent violence by improving services and reaching more victims through low-threshold and specialized preventive services.

Disclosure - A life course perspective on barriers and facilitators for disclosure in violence-exposed individuals in Norway

Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på år

Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på fylker

Midlene fra FORNY20-FORNY2020 fordelt på fagområde

Business developer

MAST waveguide sensor for ultrasensitive gas analysis

The international influence of the Norwegian 1814 Constitution 1814-1920

Arrangementet har som formål å samle nordiske og franske historikere omkring sentrale spørsmål i nordisk historie. Tematisk og kronologisk spenner disse fra middelalderens kongedømme til dagens "nordiske modell", men det vesentligste temaet for konferanse n er overgangen fra enevelde til konstitusjonelt styre, fra 1700-tallet til 18090-tallet, med særlig vekt på begivenhetene i Norge og Norden rundt 1814 og utformningen av den norske Grunnloven i 1814.

Som ledd i arrangementet holdes det (minst) to publik umsrettede foredrag (på fransk) for en bredere tilhørerskare, i samarbeid med Den Norske Ambassade og den norske og svenske klubb i Paris. Disse foredragene vil presentere begivenhetene i 1814 - den norske selvstendighetsbevegelsen og den følgende unionen  med Sverige - og herunder legge vekt på å få frem resultatene av den nyeste forskningen om 1814.

On the occasion of the bicentenary of the Norwegian-Swedish personal union in 1814 and of the (modified) Norwegian constitution of 4 November 1814, and in the framework of the cooperative agreement between Université de Toulouse 2 le Mirail (UFR d'Histoir e) and the University of Oslo (IAKH), a symposium is organized in Paris 3.-5. November 2014.

Organization and programme committee consists of Professors Kristine Bruland and John Peter Collett, University of Oslo, Associate Professor Kai Østberg, Telemar k College, Professor Maurice Carrez, Université de Strasbourg, and Professor Jean-Marc Olivier, Université de Toulouse 2 Le Mirail.

Substantial parts of the programme are devoted to the transition from autocratic rule to constitutional and democratic rul e, with special emphasis on the Norwegian constitution of 1814, but these questions will be treated in international context, both comparatively to the larger Scandinavian picture, but also from a French-Scandinavian angle. ?The French model? was of pivot al importance both for the autocratic rule of 17th and 18th century Scandinavia, and for the subsequent development of constitutional rule and the development towards modern democracy.

Other parts of the symposium will focus on the importance of 'the Nor dic model' in the way that this model became relevant to French society and politics and there will also be a discussion of the current state of research in Nordic history: Does there exist anything such as a Nordic model, and how can it be understood?

FRANCO-NORDIC SYMPOSIUM PARIS 3.-5.NOVEMBER 2014

«Manning the state» har hatt to hovedformål. For det første har det vært et mål å vurdere om den samfunnsvitenskapelige imperielitteraturen kunne gi nye perspektiver på 1814 og den norske selvstendigheten. For det andre har prosjektet hatt et særlig fokus  på de mennene som først kan forstås som imperiale mellommenn, men som deretter ble den nye statens styrende sjikt -  embedsmennene. På begge disse feltene, og på begrepsutvikling så vel som teoretisering av eksisterende empiri, har prosjektet frembragt n y kunnskap. 

For å presentere denne nye kunnskaper ønsker vi å arrangere et seminar høsten 2014.

Fra imperiale mellommenn til statsbærende sjikt ? det danske imperium og dets norske embedsmenn

Historiedagene 2014 er en konferanse som vil gå over tre dager, 20. - 22. juni 2014. Den vil bli arrangert i Georg Sverdrups hus på Blindern i Oslo som et samarbeid mellom HIFO(Norske historikerforening) og IAKH (Institutt for arkeologi, konservering og h istorie.

Konferansen åpner med en hovedsesjon med inviterte forelesere, deretter følger et rikholdig program med plenum og parallellsesjoner. Fagmiljøene inviteres til å sende inn forslag til sesjoner. Endelig program vil være klart i desember 2013. 

Ho vedtema for Historiedagene 2014 vil være Grunnlovsjubileet. Alle  1814-prosjektene som er finansiert via forskningsrådets GRUNNLOV-program vil få mulighet til å presentere sine prosjekter med kommentatorer og påfølgende debatt. Som en del av det faglige p rogrammet vil det også bli arrangert ekskursjoner med foredrag og omvisning til Eidsvoll, Moss, Folkemuseet, Bogstad m.m.

Historiedagene 2014

Den danske dominansen over norsk kultur- og samfunnsliv før 1814 var bestemmende for hvilke aviser som var tilgjengelige.Da Norge ble utsatt for blokade under Napoleonskrigene bidro det til framvekst av egne norske nyhetsorganer. Blokade rammet også avisl everansen til Norge og forbindelsen med rikshovedstaden København ble brutt. De første rene norske nyhetsbladene så dagens lys i denne perioden. Fram til blokaden hadde de danske avisene Collegial-Tidende og Danske Statstidende vært de viktigste nyhetsorg anene i Kristiania. Collegial-Tidende var det mest sentrale. Det hadde kommet ut siden januar 1798 i København. 
På grunn av blokaden oppstod det et behov for et eget norsk nyhetsorgan, og i august 1807 kom Tiden ut som Norges første rene nyhetsavis.  Dek ning av grunnlovspressen må sees i lys av mønsteret for etableringe av aviser på denne tiden. Avisene var små, både i format og opplag, og de kom stort sett ut en gang i uka. Fra 1805 kom Norges eldste avis Intelligenssedlene to ganger i uka. Etter at de  fire største byene hadde fått sine aviser, skjedde få nyetableringer, men de avisene som ble startet, kom stort sett ut i Oslo. Intelligenssedlene gikk i 1814 inn i sin 52 årgang og er den andre avisene som nevnes i Norsk presses historie 1660-2010 av bet ydning for grunnlovsprosessen i 1814. Helge Giverholt beskriver hvordan Intelligentssedlene bidro med patriotiske dikt, men også med utførlig debatt av de viktigste hendelsene på Eidsvold. En viktig målsetting med seminaret er å få fram en full dokumentas jon av grunnlovsprosessen i disse avisene og belyse de langsiktige virkningene av grunnloven for presse- og ytringsfrihet. Videre skal det framskaffes dokumentasjon på hva interansjonale presse skrev om den norske grunnlovsprossen. Videre skal konferansen  kaste lys over hvordan sentrale aktører brukte pressen til sitt politiske formål.

Pressens betydning for grunnlovsprosessen i 1814

Tema for konferansen er konstitusjoner belyst historisk og filosofisk med fokus på politiske og juridiske forhold. Vi vil ha spesielt fokus på forholdet mellom den norske og den amerikanske forfatningen, og legger opp til sterk deltakelse fra USA. Dette s kyldes dels at ideen til konferansen har sammenheng et initiativ fra det amerikanske Bicentennial Fund, men også at den amerikanske forfatningen var blant de viktigste inspirasjonskilder til den norske. Det kan nevnes at foruten å være det landet utenfor  USA som har den eldste, aktive grunnlov, har man i Norge (til forskjell fra andre europeiske land) praktisert prøvingsrett siden 1800-tallet.

Konferanse er i tillegg tenkt som en markering av adressen ført i pennen av Carl V. Falsen under Christian Frede riks opphold i Trondheim 5.-9. februar 1814. Adressen var et krav om et konstitusjonelt styresett for Norge, og hadde solid støtte hos embetsmenn og ledende byborgere. Adressen ble aldri overlevert prinsen, men han ble likevel gjort kjent med dens innhold , som han reagerte negativt på i og med at han på dette tidspunktet fremdeles ønsket å videreføre eneveldet. På Notabelmøtet holdt kort tid etter at Christian Fredrik kom tilbake til Eidsvoll, fikk imidlertid kravet om en norsk konstitusjon gjennomslag, o g veien til Riksforsamlingen var dermed ryddet. Hvor stor vekt Trondheimsadressen bør tillegges i det store 1814-bildet er det delte meninger om, men at den hadde betydning synes å være den rådende oppfatning. Adressen til Christian Frederik viser uansett  at det var bred støtte i byen for en konstitusjonell styreform på et tidspunkt da prinsen fortsatt sto på arverettslinjen. Vi mener derfor at adressen fra februar 1814 bør markeres i jubileumsåret 2014, og at den danner en naturlig ramme for en konferans e om forfatningsteori og -historie i Trondheim samme år.

Grunnlovsjubileet 2014: Konstitusjoner belyst filosofisk og historisk med fokus på politiske og juridiske forhold.

I 1814 kom de første kvekene til Norge etter å ha vært prisonfanger i England. I 1814 fikk Norge sin Grunnlov. Seminaret tar utgangspunkt i disse to forholdene og sammenhengen mellom dem. Kvekerne aktualiserte spørsmålet om religionsfrihet og ble viktige  pådrivere for Dissenterloven av 1845, samtidig som problemene for folk som opponerte mot statskirken var en av grunnene til den første utvandringen til Amerika i 1825. 
Seminaret vil følge utviklingen av religionsfrihet og demokrati gjennom 200 år ved å s e på utfordringen kvekere og andre dissentere representerte i forhold til kirke og stat, hvordan dissentere ble behandlet og selv forholdt seg til myndigheter og statskirke. 
Seminaret vil belyse de ulike stadiene i liberaliseringen av religionsutøvelse p å 18- og 1900-tallet: dissenterlovene av 1845 og 1891, opphevelsen av jødeparagrafen i 1851, muligheten for å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner ved forordninger av 1902 og 1922, oppmykingen av forholdet mellom statskirken og skolen fra 1915, s tadfestingen av full religionsfrihet i 1964 og lovene om grunnskole og trossamfunn i 1969, fram til Stålsett-utvalgets innstilling i 2013 og knytte dette til begreper som modernisering og sekularisering.
Religionsfrihet vil bli satt i en internasjonal his torisk og komparativ sammenheng ved å se på utviklingen i andre land, og en vil søke å gi et overblikk over status i dag nasjonalt og globalt.
Spørsmålet om kvekernes og andre dissenteres forhold til nasjonsbyggingen i spennet mellom trussel og bidragsyte r vil bli belyst. En utfordring er å se kritisk på den norske kirkes rolle i religionsfrihets- og demokrati-diskursen både historisk og i vår tid.
En målsetting ved seminaret er å se religionsfrihet fra et minoritetsperspektiv og i sammenheng med spørsmål et om likestilling mellom trossamfunn, og å gi et nytt blikk på religionsfrihet ved å analysere faktorer som var del av diskursen på ulike tidspunkt i historien. 
Formidling gjennom rapport, artikler og media.

Religionsfrihet - åndsfrihet - samvittighets-frihet - Kvekerne som del av demokrati-diskursen gjennom 200 år - 1814 til 2014.

Grunnlov, politikk og rettssikkerhet» er tittelen på det tredje og siste grunnlovssymposiet Det juridiske fakultet ved Universitetet arrangerer som ledd i fakultetets grunnlovssatsing. Under denne tittelen løftes så vel rettshistoriske som dagsaktuelle pr oblem som Grunnloven tar sikte på å regulere opp til debatt. Temaer som vil bli belyst og drøftet fra ulike vinkler er blant annet den norske forfatningens fasthet og fleksibilitet, sammenheng mellom grunnlovstolkning og samfunnsutvikling, endringer i sto rtingsmakt de siste 200 år og hvordan fremveksten av internasjonale domstoler har påvirket Høyesteretts suverenitet. Et innlegg om det islandske eksperimentet med "Facebook-demokrati" i grunnlovsprosesser skal bidra til å utvide det nasjonale perspektivet . Fagseminaret skal avsluttes med en paneldiskusjon med politiske og vitenskapelige bidragsytere om balansen mellom lojalitet mot den politiske flertallsviljen og lojalitet mot internasjonale menneskerettsregimer og internasjonale samarbeidsforpliktelser.  Fagseminaret vil bli forsterket av et eksternt arrangement med bredere appell på Litteraturhuset i Bergen ettermiddagen før. På litteraturhuset inviteres det til debatt om det grunnlovsfestede offentlighetsprinsippets demokratiske funksjoner. De to samme nkoblede arrangementene skal gå av stabelen 19.-20. februar 2014 og inngår i Stortingets offisielle jubileumsprogram for grunnlovsjubileet.

Grunnlovssymposium ved Det juridiske fakultet 2014

Grl. § 110b var en oppfølging av Brundtland-kommisjonens rapport «Vår felles framtid» (1987), som sterkt bidro til å endre vårt syn på forholdet mellom menneske og naturgrunnlag. Vårt seminar tar utgangspunkt i spørsmålet om bestemmelsene i paragrafen har  vært for lite påaktet. Tredje ledd gir statens myndigheter hjemmel til å bestemme hvordan første ledd skal gjennomføres, men gir ikke staten rett til å velge om dette skal gjøres. Hva betyr det sett i lys av dagens klima- og naturmangfoldutfordringer? Hv ilke rettslige skritt kan følge dersom staten ikke oppfyller sitt ansvar i henhold til denne bestemmelsen? 

Et viktig spørsmål er hva slags natursyn som ligger til grunn for 110b, og rettighetstenkningens plass i denne sammenheng. Den norske bestemmelsen  vil bli sett i lys av det arbeidet som pågår utenfor Norge for et sterkere rettsvern for klodens miljø og klima. 

Konferansen planlegges avholdt i mai 2014, i regi av Det juridiske fakultetets forskergruppe Selskaper, markeder, samfunn og miljø. Samarbe idspartnere er Concerned Scientists Norway, Besteforeldrenes klimaaksjon, Forfatternes klimaaksjon, Norsk Klimastiftelse og Concerned Students Norway. Dette er organisasjoner som har forsøkt til å løfte fram Grl. § 110b i klimadebatten.

Grunnlovens miljøparagraf 110b (nå 112): Fra ord til handling?

Prosjektet Grunnlovsjubileet som minnepolitikk er et dokumentasjons- og forskningsprosjekt om feiringen av grunnlovsjubileet i 2014. Prosjektet skulle gi kunnskap om hva vi gjorde når vi "jubilerte", hva jubileringen gjorde med oss og hva vår måte å feire på kan fortelle om oss som nasjon. Prosjektet er gjennomført av forskningsinstituttet KIFO (Institutt for kirke-, religions- og livsynsforskning)  i samarbeid med forskere fra universitetene i Oslo, Bergen og Gøteborg. Prosjektet er finansiert av Stortinget, med tilleggsfinansiering fra Forskningsrådet. Data om jubileumsfeiringen ble innsamlet gjennom deltagelse på utvalgte arrangement, spørreskjemaundersøkelser om befolkningens deltagelse i og opplevelse av jubileet, intervju med arrangører og studier av program og opplegg for feiringen. 
Når det gjelder deltagelse i jubileet viser tallene at 73% sier at de på en eller annen måte har deltatt i eller fulgt med på jubileet. Den største gruppa er de som har fulgt jubileet gjennom media (35%) mens en nesten like stor gruppe har deltatt fysisk på jubileums-arrangementer (30%). Av de som har gått på arrangementer  er det kanskje noe overaskende at typisk kunnskapsformidlende arrangementer som foredrag (15%)  og utstillinger (12%) har trukket mer publikum enn «folkefestene» (9%).Oppslutningen om feiringen av grunnlovsjubileet faller sammen med kjente skillelinjer i befolkningen knyttet til utdanning, alder og inntekt. Folk med høy sosial status deltar i sterkere grad i jubileet enn folk med lav sosial status. Når det gjelder opplevelsen av jubileet fremhever mange det historiske. De har fått «mer kunnskap om historien bak grunnloven» (45%) og jubileet har «brakt fortiden nærmere på en spennende måte» (43%).  Jubileet har utløst en stor lokalhistorisk aktivitet i historielagene der den lokale forankringen for riksforsamlingen er blitt fokusert.  Dette gjelder ikke minst feiringene av de første nasjonale valg som foregikk i kirkebygg over hele landet vinteren og våren 1814. Disse er blitt feiret gjennom minnegudstjenester og opphenging av historiske dokumenter og kulturplaketter  på rundt 300 kirkebygg. Dokumentasjon av disse minneseremoniene  viser høy deltagelse og at de førte til et omfattende arrangementssamarbeid mellom Den norske kirke og kommuner og historielag. 
Både når det gjelder arrangementsprofil , publikumsdeltagelse og opplevelse ser det ut til at dette er blitt en historieforankret feiring. Undersøkelsen tyder på at Grunnloven som symbol og fortellingen om dens tilblivelse gjennom jubileet har blitt styrket i nordmenns bevissthet. Dette kommer blant annet til utrykk ved at en større andel av befolkningen vektlegger at det er grunnloven som feires i den norske nasjonaldagsfeiringen en det som var tilfellet før jubileet ;  og at Eidsvoll i løpet av jubileet klatret øverst på listen over «norske steder». Samlet sett tyder det på Grunnlovsjubileet 2014 både gjennom den historiske forankringen og bruken av nasjonale symboler har hatt en nasjonsbyggende funksjon. Jubileet ble imidlertid primært lansert som et demokratijubileum som ikke skulle dyrke det nasjonale, men universelle verdier og bidra til økt bevissthet om demokratiets muligheter og utfordringer i samtid og framtid. Når det gjelder spørsmålet om i hvilken grad det historiske fokus og fremhevingen av grunnloven som samlende symbol har gått på bekostning av demokratidebatt samtids- og framtidsfokus, er det ulike oppfatninger. Publikumsreaksjonene viser at flertallet er fornøyd med profilen på feiringen, bare 9% mener den har vært for fortidsorientert og for lite preget av debatt og kritikk (7%). Samtidig har flere påpekt at den nåværende partipolitiske situasjonen og forankringen av det nasjonale jubileumsprogrammet i Stortingets presidentskap og sekretariat, har bidratt til en konsensuspreget feiring.  De utfordringer som internasjonalisering og Norges forhold til EU reiser for nasjonal selvbestemmelse og demokrati,  er tema som i liten grad er brakt inn jubileet. 
Et område der demokrati- og samtidsfokus har stått sentralt er satsingen i forhold til barn og  unge som var den viktigste målgruppen for jubileet. Hovedinnslaget her var nettstedet «Min stemme»  utarbeidet  etter oppdrag fra Kunnskapsdepartementet (med et budsjett på 11,5 millioner kroner) som skulle bidra til å utvide barn og ungdom sine kunnskaper om demokratiet og demokratiet sine institusjoner. Vi har ikke direkte målinger av hvordan jubileet ble mottatt i den flerkulturelle befolkningen. Våre observasjonsinntrykk tyder på en underrepresentasjon når det gjelder deltakelse på arrangementene. Det er likevel grunn til å tro at dette jubileet ble mer inkluderende enn tidligere nasjonale markeringer. De store folkefestene og NRK-produksjonene, med svært høye seertall, hadde en profil som var tilpasset et moderne flerkulturelt samfunn.

Jubileumsfeiringer er komplekse fenomen. De har ofte en lang planleggingshorisont og opprinnelige intensjoner kan endre seg når de blir omsatt i konkrete arrangementer og hvilke minnefellesskap og hvilken identitetspolitikk som kommer ut av jubileet kan m an først si noe om når man har sett på publikums deltagelse og opplevelse av jubileumsarrangementene og jubileumsåret. Alle disse aspektene (intensjon, produksjon, resepsjon) vil være relevante for å forstå Grunnlovsjubileet 2014 som minnepolitikk:
 -Jubi leets intensjoner: Hvilke forestillinger om Grunnloven og Grunnlovens betydning lå til grunn for jubileet? Hva var jubileets visjoner og sentrale målsetninger, slik de ble nedfelt i mandat, målsetninger og programplaner?
-Hvordan ble jubileet iscenesatt i  form av arrangementer, lokalt, regionalt og nasjonalt? Hvor og når foregikk arrangementene, hvilke aktører deltok, hvilke budskap ble formidlet?
-Hvordan ble jubileumsprogrammet mottatt: hvor mange og hvem deltok i lokale, regionale og nasjonale arrangem enter? Hvordan opplevde de det som skjedde? Skjedde det endringer i jubileumsåret i kunnskap om og holdninger til Grunnloven og i forhold til nasjonal identitet? Hvordan ble jubileet omtalt og vurdert i media? Skapte jubileet offentlig debatt og i så fall  om hvilke spørsmål? 

For å kunne gå mer i dybden i analysen vil vi i tillegg til den mer generelle analysen, fokusere på følgende utvalgte tema og målgrupper:barn og ungdom, etniske minoriteter, religionens plass i jubileet

Grunnlovsjubileet som minnepolitikk

Bakgrunnen for prosjektet er det nasjonale 200-årsjubileet for Grunnloven i 2014. For et par år siden vedtok Opplandsarkivets fagråd å lage en fagbok om det som kalles 1814-prosessen i Oppland. Et hovedspørsmål er hvilke sosiale grupper deltok i denne pro sessen. Historikerne har ment mye om dette, vi vet at bøndene spilte en viktig rolle (Sars, Koht, Lunden), men ingen har studert deltakelse på grasrotnivå. Dette prosjektet fokuserer nettopp pa grasrotnivå gjennom å undersøke ulike aktørers deltakelse på  individnivå.

1814 i Oppland. Bønder, øvrighet og soldater.

Antologien om republikanisme vil vise hvordan det finnes en annen frihetstradisjon enn liberalismen i klassisk europeisk og amerikansk politisk idéhistorie, nemlig republikanismen. Republikanismen ønsker folkestyre, og ser politisk makt som sprunget ut av  flertallet av frie borgere innenfor rammene av en fri og uavhengig stat. I motsetning til liberalismen, som ser frihet som definert som "et individ som ikke er hindret av andres innblanding?" (Hobbes, Locke, Mill, Rawls, m.fl.), ser republikanismen polit isk frihet som uavhengighet fra vilkårlig makt, basert på det grunnleggende skille mellom en fri borger og en slave. Den samme republikanske tenkning lå under tekningen til de amerikanske grunnlovsferdene, som skapte den amerikanske uavhengighetserklæring . Republikanismen la grunnlaget for USAs republikk, et forbilde for politiske statsdannelser verden over, og er også en del av den grunnleggende tenkningen bak den norkse grunnloven av 1814.. 

Antologien vil inkludere originaltekster av tenkere som Tacit us, Livius, Machiavelli, Thomas Paine, Thomas Jefferson, John Stuart Mill, Jean Jacques Rousseau, G. F. Hegel, William Godwin, Mary Wollstonecraft, Karl Marx, Rosa Luxemburg, Hannah Arendt, Quentin Skinner, Philip Pettit, m.fl., med nyskrevne introduksjon stekster til hver og en. Vi vil legge særlig vekt på et kvinneperspektiv, da det republikanske frihetsbegrep har vært særlig sentralt i feministisk teori for å anskueliggjøre kvinnens frihet som uavhengighet fra mannen.  

En slik antologi vil ikke bare g i en introduksjon til helt sentrale politiske tenkere fra antikken til vår tid, men vil også fange opp en høyaktuell kritikk av liberalismen som debatteres verden over i våre dager. Prosjektet vil også berøre deler av den sosialistiske og sosialdemokratis ke historien i europeisk politisk filosofi, og gi en tydelig idéhistorisk kontekstualisering.

Republikanisme. Antologi og seminar

Prosjektet involverer forskningsbidrag fra flere relevante fagmiljø ved UiB som jus, historie, sammenliknende politikk, medievitenskap o.a.. Prosjektet ledes av Universitetsmuseet. 

Overordnet mål er å skape engasjement og diskusjon om rettsstaten og dem okratiet. Slik vil vi bidra til å skape en debattkultur basert på saklig argumentasjon, åpenhet og respekt. Målgruppen er allmenn, i første rekke rettet mot unge i alderen 13 - 25. Vi vil konsentrere oss om Grunnloven sett i forhold til vår tids utfordrin ger, dvs. spørsmål knyttet til demokrati, menneskerettigheter, ytringsfrihet, politisk deltakelse og debatt, velferdsstat, nasjonalisme, globalisering, mangfold og minoriteter. Vi vil også knytte dette til Grunnlovens historiske kontekst. Universitetsmuse et (tidligere Bergen Museum) historiske rolle gjør dette ekstra relevant, både på grunn av museets grunnlegger Stortingspresident W.F.K. Christie, og Bergen Museum som arnested for universitetet og det akademiske miljøet i Bergen. 

Formidlingsopplegget i nneholder tre komponenter; en utstilling, et pedagogisk tilbud  og samordnet debattopplegg  på ulike arenaer, både på og utenfor universitetet. Samarbeid med andre eksterne partnere er en forutsetning. Universitetsmuseet  bidrar spesielt med sin formidlin gskompetanse og erfaring fra arbeidet med unge og almenne målgrupper.
Utstillingen  vil være utradisjonell og reise mer spørsmål enn at den gir endelige svar. Den vil reflektere ny forskning på området, gi bakgrunn og sammenhenger, og provosere fram aktue lle spørsmål.Det blir utviklet et pedagogisk opplegg til utstillingen. Ulike debattarrangement skal avvikles både på og utenfor Universitetet Vi vil involvere en rekke eksterne aktører som politiske ungdomsorg, studentpolitikere, Ungdommens bystyre, innva ndreorganisasjoner m.m..

Utstillingen åpner i mai 2014. Debattopplegget vil foregå høsten 2014.Siktemålet med denne søknaden er å få finansiert debattprogrammet og utstillingens pedagogiske del.

FORNY20-FORNY2020

MAST waveguide sensor for ultrasensitive gas analysis

Tildelt: kr 0,50 mill.

Budsjettformål:

FORNY20-FORNY2020

Finansieringskilder

Temaer og emner