På randen av modernismen. En analyse av Gustav Vigelands tidlige arbeider.

Gustav Vigeland (1869–1943) dominerte det norske skulpturfeltet i en periode på nærmere 40 år, og har dermed en helt sentral plass i norsk kunsthistorie. De seneste 25 årene er det likevel kun skrevet to vitenskapelige avhandlinger om hans kunst, og antallet forskningsbaserte artikler er også begrenset. En forklaring på denne manglende interessen kan være at oppmerksomheten nesten utelukkende har vært rettet mot Vigelands sene produksjon, nærmere bestemt skulpturene som i dag står i Vigelandsparken. Disse arbeidene kjennetegnes av et monumentalt formspråk som mange finner problematisk. Dette ensidige fokuset har gjort at vi har gått glipp av viktige aspekter ved hans kunst. Forestillingen om Vigeland som reaksjonær i sitt formspråk er dypt rotfestet i det kunsthistoriske miljøet. Prosjektet vil utfordre denne forestillingen og åpne opp for en alternativ lesning av hans kunst. Prosjektet vil utforske hvordan Vigeland forholdt seg til de mange ulike retningene som preget kulturlivet på slutten av 1800-tallet, både nasjonalt og internasjonalt, slik som impresjonismen, nyromantikken, symbolismen og art nouveau. Dette vil bli belyst blant annet gjennom en analyse av samtidige tekster om hans kunst. Gjennom denne analysen vil prosjektet nærme seg Vigelands mulige modernitet. Fokuset vil være på hans tidlige arbeider, nærmere bestemt skulpturer laget før det inntraff et stilskifte i hans kunst rundt 1912. I denne perioden jobbet Vigeland ofte i et mindre format, og hans arbeider tematiserer gjerne ensomhet, angst og fremmedgjøring. Han utførte også en rekke av sine mest kjente portretter og monumenter før 1912.

Gustav Vigeland (1869–1943) dominerte det norske skulpturfeltet i en periode på nærmere 40 år, og har dermed en helt sentral plass i norsk kunsthistorie. De siste 25 årene er det likevel kun skrevet to vitenskapelige avhandlinger om hans kunst, og antallet forskningsbaserte artikler er også begrenset. En forklaring på denne manglende interessen kan være at oppmerksomheten nesten utelukkende har vært rettet mot Vigelands sene produksjon, nærmere bestemt skulpturene som i dag står i Vigelandsparken. Disse arbeidene kjennetegnes av et monumentalt formspråk som mange finner problematisk. Etter min mening har dette ensidige fokuset på Vigelands sene produksjon gjort at vi har gått glipp av viktige aspekter ved hans kunst. Forestillingen om Vigeland som reaksjonær er dypt rotfestet i det kunsthistoriske miljøet. Jeg ønsker å utfordre denne forestillingen og åpne opp for en alternativ lesning av hans kunst. Er det mulig at Vigeland faktisk var moderne? Å foreslå en slik nylesning er kontroversielt, men vil etter min mening gi en mer nyansert forståelse av hans kunstnerskap. Prosjektet vil fokusere på Vigelands tidlige arbeider, nærmere bestemt skulpturer laget før det inntraff et stilskifte i hans kunst rundt 1912. I denne perioden jobbet Vigeland ofte i et mindre format, og hans arbeider tematiserer gjerne ensomhet, angst og fremmedgjøring. Han utførte også en rekke av sine mest kjente portretter og monumenter før 1912. En tilnærming til problemstillingen forutsetter en kritisk diskusjon av modernismebegrepet og modernismen som kunstnerisk ideologi. Jeg vil se nærmere på den modernistiske tradisjonen innenfor skulpturfeltet, med utgangspunkt i Rosalind Krauss og hennes teorier rundt moderne skulptur, og videre hvordan denne tradisjonen har blitt utfordret i nyere tid.