Populærvitenskapelig framstilling
Det brukes mye tid og ressurser på gjennomføring av Ungdata-undersøkelsen, både nasjonalt, i de enkelte kommunene og på de videregående skolene. Siden 2010 og fram til nå har ca. 915 000 ungdommer fra nesten samtlige norske kommuner deltatt i Ungdata. Hvert 3. år gjennomfører de fleste kommuner og fylkeskommuner Ungdata, for elever fra 8.-10. trinn på ungdomsskolen og Vg1-Vg3 på videregående skole.
I henhold til folkehelseloven har både kommuner og fylkeskommunen ansvar for å ha oversikt over helsesituasjonen i kommunene (jf. § 5 og § 21). Som en del av dette oversiktsarbeidet er det fra nasjonalt hold anbefalt å satse på Ungdata-undersøkelser. Ungdata får stor oppmerksomhet i media, og det publiseres mye forskning basert på funnene fra undersøkelsen. Det finnes derimot lite forskning på hvordan det jobbes kommunalt med funnene. Ifølge folkehelseloven §7 skal kommunene iverksette nødvendige tiltak for å møte kommunens folkehelseutfordringer. I dette prosjektet vil vi se på hvordan kommuner bruker data de mottar fra Ungdata, og spesielt hvordan kommunene bruker Ungdata i sin tiltaksutvikling.
Landets syv kompetansesentre på rusfeltet, deriblant KORUS Sør, har et særlig ansvar for veiledning av kommunene før, under og etter gjennomføring av Ungdata. KORUS skal bidra til at kommunene iverksetter kunnskapsbaserte tiltak basert på Ungdata og andre kommunale data. I den forbindelse trenger KORUS mer systematisk kunnskap om hvordan kommunene jobber med dataene de mottar, og hva som fremmer og hemmer bruken av Ungdata som anvendt kunnskapsgrunnlag i kommunene.
I kommunal tiltaksutforming bør man starte med å identifisere spesifikke områder som krever en innsats lokalt. Vi ønsker å se på i hvilken grad Ungdata brukes på denne måten. Som del av samfunnsoppdraget til KORUS Sør skal kompetansesenteret bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten i de relevante tjenestene innenfor senterets kompetanseområde, og KORUS har blant annet et særlig ansvar for veiledning av kommunene i arbeidet med Ungdata. I dette prosjektet ønsker vi derfor å se på hvordan kommunene selv tenker om Ungdata som kunnskapsgrunnlag for å vurdere og iverksette kunnskapsbaserte tiltak, og hvordan dette har utviklet seg over tid.
Vi ønsker å utforske hvordan kommunene benytter dataene fra Ungdata fra tre utgangspunkt. Først vil vi se på hvordan Ungdata nyttiggjøres pr. nå, og i hvilken grad resultatene brukes til å foreta endringer i arbeidet med ungdom lokalt. Her vil vi også se på hvordan Ungdata er forankret i kommunene. Så ønsker vi å se på Ungdata som ungdomsmedvirkning, og ungdomsmedvirkning i Ungdata. Både FNs Barnekonvensjon artikkel 12, grunnloven § 104 og opplæringsloven § 10-2 vektlegger barn og unges rett til å bli hørt. Vi vil se på om Ungdata bidrar til å fylle denne rettigheten, og hvordan både kommunalt ansatte, politikere og ungdommene selv vurderer dette. Et tredje perspektiv blir å se på hvordan funnene fra Ungdata vurderes som kunnskapsgrunnlag i kommunal tiltaksutforming. Er det lokal tiltro til dataene, eller blir det stilt kritiske spørsmål til dataenes gyldighet?
Metoden som skal benyttes er dybdeintervju med nøkkelinformanter, gjennomgang av kommunale planer og politiske dokumenter og observasjon i utvalgsmøter, kommune-/bystyremøter eller andre relevante arenaer.
Kunnskap om kommunale hemmere og fremmere for å ta i bruk grunnlagsdata vil ha overføringsverdi til andre prosjekt der KORUS er bindeledd mellom statlige føringer/satsinger og kommunene. KORUS Sør skal bygge sin virksomhet på systematisk innhenting av kunnskap. Gjennom dette prosjektet vil det hentes inn kunnskap på flere nivå som vil være nyttige i vår og kommunenes hverdag framover. Resultatene vil også brukes inn i sammenhenger hvor KORUS Sør samarbeider med andre kompetansemiljø. Kunnskapen vil også bringes tilbake til Helsedirektoratet, som oppdragsgiver.
Så langt i prosjektet – som er litt forsinket – er progresjon fulgt på ph.d.-kurs (20 stp. er fullført), og data er samlet inn i form av intervjuer (29 stk.), observasjoner (ca. 10) og innsamling av diverse relevante dokumenter. Foreløpig er ingen funn presentert.
I dette prosjektet ønsker vi å se på hvordan kommuner bruker data de mottar fra Ungdata, samt å utforske hva som hemmer og fremmer bruken av Ungdata i utformingen av kommunale tiltak. I kommunal tiltaksutforming bør man starte med indentifisering av spesifikke områder som krever en innsats lokalt. Vi ønsker å se på i hvilken grad Ungdata brukes på denne måten i kommunene. Som del av samfunnsoppdraget til KORUS Sør skal kompetansesenteret bidra til å styrke kompetansen og kvaliteten i de relevante tjenestene innenfor senterets kompetanseområde. Kompetansesentrene skal bygge sin virksomhet på systematisk innhenting av kunnskap. KORUS har blant annet et særlig ansvar for veiledning av kommunene i arbeidet med Ungdata, herunder veilede i å se dataene fra Ungdata i sammenheng med andre kommunale data, og bidra til at kommunene iverksetter kunnskapsbaserte tiltak. I dette prosjektet ønsker vi dermed å se på hvordan kommunene selv tenker om Ungdata som kunnskapsgrunnlag for å vurdere og iverksette kunnskapsbaserte tiltak, og hvordan dette har utviklet seg over tid. Det brukes mye tid og ressurser på gjennomføringen av Ungdata nasjonalt og i de enkelte kommunene, og det er ønsket fra Helsedirektoratet at dataene brukes systematisk lokalt, dermed vil det være svært interessant å se nærmere på hvordan kommunene bruker Ungdata inn i sin tiltaksutvikling, og hva som fremmer og hemmer bruken Ungdata som et kunnskapsgrunnlag i tiltaksutviklingen i kommunene. Delmålene i prosjektet er å finne ut hvordan Ungdata nyttiggjøres i kommunal tiltaksutvikling og hvordan undersøkelsen er forankret i kommunene, hvordan den historiske utviklingen av bruken av Ungdata i tiltaksutviklingen i kommunene har vært, fra oppstart for 10-13 år siden, til nå, hvor de fleste har gjennomført undersøkelsen 3-4 ganger og hvordan vurderingene av Ungdata som kommunalt kunnskapsgrunnlag for tiltaksutvikling i kommunene er, og hvorvidt det er tiltro til dataene betydning.
