Funksjonshemmede som mistenkte i straffesaker: Fokus på menneskerettigheter.

Personer med kognitive funksjonsnedsettelser kan oppleve problemer med å forstå og bli forstått når de kommer i kontakt med politi og rettsvesen. En rekke empiriske studier bekrefter at mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser er "sårbare" i den forstand at de sammenlignet med ikke-funksjonshemmede i mindre grad forstår informasjon og juridiske rettigheter, og at det er mer sannsynlig at de tar avgjørelser som ikke beskytter deres rettigheter. Forskningen viser også at kommunikasjonsvansker kan øke risikoen for å avgi feilinformasjon i avhør, og feilaktig tilstå straffbare forhold. Faren for at de siktes og dømmes på feil grunnlag er dermed til stede. Denne delen av befolkningen utgjør hele 30% av innsatte i norske fengsler. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal bidra til å motvirke diskriminering, og sikre respekt for sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. CRPD art. 13 stiller krav om at funksjonshemmede skal ha effektiv tilgang til rettssystemet, herunder ved etterforskingen, hvor de skal ha mulighet til å delta både indirekte og direkte. Personer med status som mistenkt omfattes av bestemmelsen. Vi vet lite fra nasjonal og internasjonal forskning om hvordan mistenkte opplever møtet med politiet. Vi vet også lite om hvordan norske politiansatte handler i møte med personer med kognitive funksjonsnedsettelser, og om de fanger opp mistenktes behov for tilrettelegging. Dette forskningsprosjektet vil gjennom intervjuer med personer som er mistenkte, intervjuer med politiansatte og fokusgruppeintervjuer av politiansatte gi økt kunnskap om disse forholdene. Prosjektet vil følgelig bidra til kunnskap om hvordan menneskerettigheter for mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser innfris i praksis, hvilke utfordringer som må løses, hvordan behov for tilpasninger kan fanges opp, og hvordan behov for tilpasninger kan tas hensyn til i straffesaker.

De siste årene har nasjonale og internasjonale straffesaker rettet oppmerksomheten vår mot behandlingen av mistenkte i strafferettssystemet. Søkelyset på rettssikkerhet og politiets metoder henger ofte sammen med avdekking av justisfeil. Det har skjedd mye når det gjelder metodeutvikling av avhør, og det er flere år siden tilrettelagte avhør for fornærmede med utviklingshemming ble rettighetsfestet. En tilsvarende tilpasning for mistenkte har latt vente på seg. Anerkjennelsen av de behovene som personer med "kognitive funksjonsnedsettelser" kan ha i møte med strafferettspleien som utsatte for lovbrudd, anvendes dermed ikke når de er mistenkte. I denne sammenhengen defineres "kognitive funksjonsnedsettelser" som en fellesbetegnelse for diagnoser, tilstander og grader av funksjonstap knyttet til hjernens funksjoner. Utviklingshemming, hjerneskade, demens og følger av alvorlige psykiske lidelser er tilstander som hører inn under definisjonen. CRPD art. 13 stiller krav om at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha effektiv tilgang til rettssystemet, herunder ved etterforskingen. Personer med status som mistenkt omfattes av bestemmelsen. Skillet vi finner i dagens praksis utgjør en betydelig forskjellsbehandling for funksjonshemmede, og vi vet lite om hvordan mistenkte opplever møtet med politiet. Vi vet også lite om hvordan behov for tilpasninger kan fanges opp av politiet. Prosjektet vil bidra til å identifisere utfordringer som kan oppstå under etterforskningen. Materialet som skal analyseres vil bestå av intervjuer med personer som er mistenkte i straffesaker, intervjuer med ansatte i politiet, fokusgruppeintervjuer med ansatte i politiet samt litteraturstudie. Doktorgradsprosjektet vil bidra til kunnskap om hvordan menneskerettigheter for mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser innfris i praksis, hvilke utfordringer som må løses, hvordan behov for tilpasninger kan fanges opp, og hvordan behov for tilpasninger kan tas hensyn til i strafferettspleien.