En studie av arkitekt Helge Thiis’ bidrag til utformingen av Nidaros domkirke

Formålet med prosjektet er å studere og analysere prosessene knyttet til planer og oppføring av de øvre delene av domkirkens vestfront og sentraltårn under ledelse av arkitekt Thiis, for videre å kunne komme med gode faglige anbefalinger til en kommende restaurering. Forvitringen av stein på vestfronten og vesttårnene har tiltatt de senere årene. Det har ført til behov for hyppigere inspeksjoner av fasadene og nye sikringstiltak og det er en stor sannsynlighet for at restaurering av vestfronten og tårnene må prioriteres frem i tid i forhold til opprinnelig restaureringsplan for katedralen. For selv å gjøre gode valg må vi forstå hva forgjengerne våre tenkte og premissene og bakgrunnen for valgene deres. Det er derfor av viktighet å bringe frem så mye kunnskap som mulig om dette før man trekker egne slutninger om hvordan restaureringen best håndteres. Denne studien deles i tre under overordnet forskningsspørsmål: Hva karakteriser Thiis’ planer og valg for kirkens øvre deler, hvilket restaureringsfilosofisk perspektiv reflekteres, og hvilke konsekvenser har valgene fått for forvaltningen? Første del vil være om konkurransen i 1929. 12 forslag kom inn. Thiis vant med utkastet Kongespeilet. Hvordan var grunnlaget for konkurransen definert, og hvordan forløp den? Hva var Thiis’ intensjon med utkastet, og hva var det som gjorde at dette ble valgt fremfor de andre? Andre del omhandler endringen fra utkast til ferdig bygget. Dette ga kirkebygget et ganske annet preg. Hva var bakgrunnen for endringene? Hvordan ble de mottatt og vurdert på et så betydningsfullt nasjonalmonument? Oppstod det konflikter rundt løsningene? Den tredje delen vil ta for seg hvilken betydning den endelige utformingen har hatt for dagens tekniske tilstand. Kan kunnskap om gjenreisingsprosessen under Thiis’ ledelse få betydning for våre verdivalg og hvilken retning en kommende restaurering vil ta? FoU-utfordringen vil først og fremst være om det viser seg at det er hull i kildemateriale.

Formålet med prosjektet er å studere og analysere prosessene knyttet til planer og oppføring av de øvre delene av domkirkens vestfront og sentraltårn under ledelse av arkitekt Thiis, for videre å kunne komme med gode faglige anbefalinger til en kommende restaurering. Forvitringen av stein på vestfronten og vesttårnene har tiltatt de senere årene. Det har ført til behov for hyppigere inspeksjoner av fasadene og nye sikringstiltak og det er en stor sannsynlighet for at restaurering av vestfronten og tårnene må prioriteres frem i tid i forhold til opprinnelig restaureringsplan for katedralen. For selv å gjøre gode valg må vi forstå hva forgjengerne våre tenkte og premissene og bakgrunnen for valgene deres. Det er derfor av viktighet å bringe frem så mye kunnskap som mulig om dette før man trekker egne slutninger om hvordan restaureringen best håndteres. Denne studien deles i tre under overordnet forskningsspørsmål: Hva karakteriser Thiis’ planer og valg for kirkens øvre deler, hvilket restaureringsfilosofisk perspektiv reflekteres, og hvilke konsekvenser har valgene fått for forvaltningen? Første del vil være om konkurransen i 1929. 12 forslag kom inn. Thiis vant med utkastet Kongespeilet. Hvordan var grunnlaget for konkurransen definert, og hvordan forløp den? Hva var Thiis’ intensjon med utkastet, og hva var det som gjorde at dette ble valgt fremfor de andre? Andre del omhandler endringen fra utkast til ferdig bygget. Dette ga kirkebygget et ganske annet preg. Hva var bakgrunnen for endringene? Hvordan ble de mottatt og vurdert på et så betydningsfullt nasjonalmonument? Oppstod det konflikter rundt løsningene? Den tredje delen vil ta for seg hvilken betydning den endelige utformingen har hatt for dagens tekniske tilstand. Kan kunnskap om gjenreisingsprosessen under Thiis’ ledelse få betydning for våre verdivalg og hvilken retning en kommende restaurering vil ta? FoU-utfordringen vil først og fremst være om det viser seg at det er hull i kildemateriale.