2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Samisk ikon

Samisk

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Industri og tjenestenæringer

Portefølje Livsvitenskap ikon

Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Global utvikling og internasjonale relasjoner

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Utdanning og kompetanse

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Helse ikon

Portefølje Hav ikon

Portefolje Petroleum Ikon

Petroleum

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima- og polarforskning

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi, transport og lavutslipp

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Forside

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Statistikk

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Alle porteføljestyrer

Om Prosjektbanken

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Diverse

Landbruks- og matdep

Nærings- og fiskerid

Olje- og energidepar

Samferdselsdeparteme

Samfunnsvitenskap

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Kultur, sivilsamfunn og medienes rolle

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser

Portefølje Velferd, kultur og samfunn

Portefølje Klima- og polarforskning

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse

Portefølje Energi, transport og lavutslipp

Portefølje Livsvitenskap

Portefølje Naturvitenskap og teknologi

Portefølje Industri og tjenestenæringer

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Spania

Storbritannia

Canada

Tyskland

Sveits

Danmark

Frankrike

Italia

Japan

Polen

Forskerprosjekt

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

FNs Bærekraftsmål

Klima

Kultur

Miljøvennlig energi

Anvendt forskning

Grunnforskning

Bioøkonomi

Digitalisering og bruk av IKT

Landbruk

Globale utfordringer

Demokrati, makt og styring

Lavutslipp

Samfunnssikkerhet

Transport og mobilitet

Genredigering er den nye generasjonen av genmodifiseringsteknikker som kan anvendes på mat gjennom produksjon av planter, dyr og mikroorganismer med ønskede agronomiske egenskaper. Nano4CRISPR går fra en «transgen laboratorietilnærming» til en «på stedet tilnærming» hvor komponentene for genredigering vil bli anvendt direkte i åkeren for å modifisere planter, skadedyr og andre organismer. 
Hovedformålet til Nano4CRISPR er å utvikle, teste og risikovurdere en innovativ plattform der nanopartikler og CRISPR-konjugater utvikles for bruk til fremtidig genredigering av produkter. Denne plattformen er unik i sin kombinasjon av nano- og genteknologi og er derfor velegnet til bruk i den banebrytende teknologien som skal benyttes for transport av nanoCRISPR-konjugater og representerer en signifikant fordel over de eksisterende metodene for genteknologi. Målrettet design av nanopartikler vil muliggjøre utviklingen av nanoCRISPR-konjugater som kan trenge gjennom plantecellenes rigide cellevegger og membraner for å oppnå genredigering av hele planter ute i en åker, uten å benytte kompliserte, lange og arbeidskrevende genteknologiske prosesser. Denne tilnærmingen vil også være aktuell innenfor andre felt, slik som akvakultur, skadedyrkontroll og økologiske bevaringsformål.
I tillegg til å utvikle nye nanoCRISPR-konjugater, vil vi også sette søkelys på risikovurdering og undersøke uønsket bruk/misbruk ved hjelp av en RRI (Responsible Research and Innovation) basert tilnærming. Vi vil også se nærmere på mulighetene for industriell produksjon og skalering av nanoCRISPR-konjugater, med den hensikt å forbedre underliggende risikovurderinger samt rammeverket innenfor vurderingen av samfunnsnytte, etikk og miljø som er relevante for genmodifiserte organismer. Interessenter fra akademia, industri, statlige etater og sivile samfunnsorganisasjoner i Norge og andre Europeiske land, vil delta aktivt sammen med oss i en samordnet prosess som vil gi en høy sosial relevans og tillit.

Nano4CRISPR will generate knowledge on nanoparticles based CRISPR delivery products that can be applied externally to crops in the open field for both agricultural and environmental purposes. The project aims to contribute to the transition towards environmentally friendly and sustainable food production following a Responsible Research and Innovation co-creation platform. NanoCRISPR conjugates have the potential to contribute to reducing the use of harmful chemistries that create persistent agrochemical pollution and to increasing resilience and suitability of our food system. The main goal of Nano4CRISPR is to develop, test and risk assess an integrated platform for the development of personalized nanoCRISPR conjugates for use in future gene-editing products directly in the field or at point of scale.  Rational nanoparticle design will enable the development of nanoCRISPR conjugates that can overcome membranes and rigid cell walls surrounding plant cells and enable gene-editing in whole plants, in the field, without the aid of complicated, long and laborious genetic engineering processes. Hence, the approach is also suitable for other field applications, such as in aquaculture, pest control, and ecological conservation purposes. The integrated gene-editing platform comprehends a holistic risk assessment approach including the investigation of unintended and malicious use. Stakeholders from academia, industry, governmental agencies, and civil society organizations in Norway and other European countries will actively participate with us in a co-creation process that delivers high societal relevance and trust.

Nano4CRISPR: Novel nanocarrier reagents for environmental delivery of CRISPR/Cas

I industriell bioteknologi er en digital og automatisert revolusjon kjent som Bioprosess Industri 4.0. Denne transformative bølgen har bygget seg opp over tre tiår, drevet av store fremskritt innen bioteknologi. Genetiske modifikasjoner har gitt bakterier muligheten til å fungere som miniatyr fabrikker, som konverterer bioressurser til ettertraktede produkter som fargepigmenter, parfymer og kraftige antimikrobielle midler.

De fleste bakterier Imidlertid foretrekker glukose over andre sukkerarter, noe som begrenser vår evne til å utnytte nye bioressurser som sukkerrik tang. Tidligere forsøk på å utvide bakteriers substratpreferanser gjennom omfattende genetiske endringer har mislyktes på grunn av genetisk ustabilitet.

For å låse opp denne teknologiens potensial, står vi overfor tre nøkkelutfordringer:

Utvikle en mikrobiell bioprosess som omgår metabolske begrensninger, slik at cellene kan utføre komplekse oppgaver med minimale genetiske endringer.
Skape et sofistikert biosensor-tilbakekoblingssystem innenfor samdyrkninger for å overvåke og kontrollere deres intrikate dynamikk.
Utforme effektive metoder for samdyrkningkontroll.

Møt "AILEEN," vårt tverrfaglige teams banebrytende skapelse. AILEEN er en AI-drevet lærealgoritme som administrerer bakteriestammer i samdyrkninger. Cellefabrikkene vil effektivt konsumere de fleste sukkerarter innen komplekse substrater.

Som et supplement til AILEEN er det et toppmoderne biosensorsystem som raskt gir tilbakemelding om samdyrkningskomposisjon og forhold. AILEEN lærer kontinuerlig av samspillet med samdyrkningen og optimaliserer balanse og forhold over tid.

De praktiske implikasjonene er dype. Vi vil demonstrere hvordan AILEEN, sammen med samdyrkningsteknologi, kan fullt ut utnytte det uutnyttede potensialet til tang og produsere produkter med høy verdi. Denne monumentale transformasjonen lover å omforme industriell bioteknologi og fremme innovasjon innenfor aktiverende teknologier.

Without doubt, the future of industrial biotechnology will incorporate digitalization, automation to improve bioprocess industry 4.0. Over the last 3 decades, biotechnology have made immense progress and genetic modifications have turned bacteria into micro production units that can convert feedstocks into products desired by modern society, e.g. colors, perfumes, antimicrobials. But most microbes prefer glucose over other sugars, which prevents bioprocesses to deploy new bioresources, e.g. seaweed, that contain sugar mix. Attempts to introduce large numbers of modifications in bacteria to extend their substrate spectra have so far failed due to genetic instability. To enable this technology we need to i) develop a microbial bioprocess that can bypass this metabolic burden so the cells can perform complex operations with minimal genetic modifications ii) develop biosensor feedback system in co-cultures and iii) develop control of the co-culture despite its complex dynamics.   

Our interdisciplinary team will establish the knowledge and approach to create "AILEEN", a novel A.I. reinforcement learning algorithm that supervises a palette of strains in co-cultures, each cell can stably and rapidly consume one type of sugar in complex substrates. A novel biosensor system will provide rapid feedback about the consortia composition and co-culture conditions back to AILEEN, which learns by interaction with the co-culture how to improve its balance and conditions.  

We will demonstrate how this radically new technology can fully utilize abundant, yet unexploited brown seaweed and produce high valuable products. AILEEN, with her accompanied co-culture technology holds the potential to transform industrial bioprocess forever, moving from traditional monocultures to effective co-cultures, enabling to valorize a range of alternative bioresources. This radical bioprocess transformation will be realised across the enabling technologies industrial Biotechnology.

KSP: “AILEEN” Artificial Intelligence guided Multi-Microbial Cultivation process

Det siste års sterke svingninger og raske økninger i energiprisene har satt søkelys på hvordan den pågående omstillingen av Norge til et lavutslippssamfunn kan slå ulikt ut for ulike samfunnsgrupper. Det har vist seg utfordrende å finne politisk og økonomisk gode grep som både kan kompensere utsatte forbrukere og samtidig sikre andre mål i klima- og energipolitikken. FAIRPOWER-prosjektet vil ta for seg dette dilemmaet. Det består av tre integrerte deler: 

Arbeidspakke 1 vil utforske modellscenarioer for hvordan kraftmarkedene vil kunne respondere på lavutslippsutviklingen. Kraftmarkedene vil bli påvirket direkte, men også indirekte via andre sektorer og internasjonale markeder. Et sentralt element i omstillingen vil være å gå over fra fossil energi til fornybar kraft. Scenarioanalyse er en måte å illustrere usikkerhet på; utfallene vil avhenge ikke bare av strategivalgene i Norge, men også i utlandet, ikke minst utviklingen i og samspillet med resten av Europa. 

Med scenarioene som bakteppe vil vi i arbeidspakke 2 analysere hvordan ulike husholdningsgrupper påvirkes av energiomstillingen. Virkningene forventes å være forskjellige avhengig av husholdningenes inntekt, hvor de bor og arbeider og hva slags teknologier og energikilder de benytter til oppvarming og transport. Til disse analysene vil vi utvikle en ny husholdningsmodell som kan koples til de økonomiske scenarioene. 

In arbeidspakke 3 vil vi bruke erfaringene fra de to første delene til å vurdere mulige tiltak som kan kompensere husholdningene for økte energipriser og motvirke uønskede fordelingsvirkninger av lavutslippsomstillingen. Som del av arbeidet vil vi gå gjennom kompensasjonsordninger som er blitt brukt i ulike europeiske land siden energiprisene steg betraktelig i 2022. Vi vil sammenlikne ulike utforminger med tanke på fordelingsvirkninger, samfunnsøkonomiske kostnader og utslag på sentrale energi- og klimapolitiske mål.

The recent energy price peaks have called attention to how an accelerating low-emission transition ahead may have undesired distributional impacts. A key challenge is to design compensatory policies that do not set the transition nor other energy policy goals at risk. FAIRPOWER seeks to advance the scientific knowledge base relevant to this policy dilemma through 3 research steps. Main outcomes of Work Package (WP) 1 will be scenarios for how the power markets respond to low-emission strategies. The case is Norway, who aims to substantially electrify the economy. The use of a multisectoral, multiregional macroeconomic model system will capture interrelated adaptations across all sectors, indirect power market feedbacks and Norway’s dependency on the EU’s low-emission strategy, given their partly integrated power markets and common climate policies. The scenarios will reflect the uncertainty about how these international political and economic relations will evolve. 

WP2 will investigate distributional impacts of the low-emission transition, both across income groups and across households distinguished by a variety of attributes within income groups, incl. region, job sector and heating equipment, household composition and residential characteristics. The research will methodologically go beyond state-of-the-art by building a microsimulation model with better data, more details and simultaneity. With the consistent macroeconomic scenarios as a backdrop, we will study distributional impacts of simultaneous changes affecting households through consumer prices, investment costs and income elements. 

WP3 will use the results from WP1 and WP2 to analyse compensatory schemes. First, we will survey and analyse European recent compensatory policies. Based on this insight we will investigate how various designs can balance fairness concerns against the low-emission transition and other energy and climate policy goals in the Norwegian setting and under different scenarios.

A fair low-emission transition of the power market (FAIRPOWER)

ForestFeed skal utvikle bærekraftige mikrobielle fôringredienser av høy kvalitet (MI; mycoprotein) i fôr til laks ved å oppsirkulere sidestrømmer fra skogbruk ved hjelp av avansert bioteknologi, og dermed bidra til en sirkulær økonomi, styrke matsikkerheten og redusere klimaendringene. Prosjektet inkluderer partnere med kompetanse langs hele verdikjeden fra skogsråstoff til de endelige fiskeproduktene. MI og MI-produktene som blir utviklet vil bli brukt i funksjonelle fôr for å styrke immunforsvaret, helse, sykdomsresistens og dermed øke velferden hos fisk. Det lokalt produserte MI vil også redusere miljøpåvirkningen fra oppdrettsnæringen, øke produktiviteten, redusere kostnader og øke forbrukernes tillit til de endelige fiskeproduktene.  Nye bioprosess teknologier vil bli utviklet for behandling av sidestrømmer fra skogbruket som bærekraftige innsatsfaktorer for produksjon av MI. De mest lovende prosessene og råstoffet vil så bli brukt til å oppskalere MI-produksjonen. Nye bioaktive produkter vil bli isolert fra MI, karakterisert og evaluert for bioaktivitet i cellekulturstudier med immunceller fra laks, der de mest lovende produktene vil bli brukt i funksjonelle fôr. Næringsverdi, vekst og helseeffekter av MI- og MI-produktene vil bli validert i forsøk med regnbueørret og atlantisk laks med bruk av moderne verktøy (tarmfysiologi, histopatologi, transkriptomikk og proteomikk). En risikoprofil for prosessen og råstoffet vil bli utviklet, og miljømessig livssyklusvurdering (E-LCA), liv sykluskostnadsvurdering (LCC) av det optimaliserte akvakultursystemet, og tekno-økonomisk analyse av prosessen vil bli utført. Samlet sett vil ForestFeed skape sterke nye, tverrfaglige forsknings- og innovasjonsgrupper fra Norge, Finland, Sverige, Tyskland og Canada for å legge til rette for en skogbasert bioøkonomi og redusere klimaendringene i Norden.

ForestFeed will develop sustainable high-quality microbial feed ingredients (MI; mycoprotein) for farmed salmonids by up-cycling forestry waste streams by advanced biotechnology, thus facilitating a circular economy, strengthening food security and mitigating climate change. The project includes partners with complementary expertise along the value chain from primary forestry by-products to the final fish products. The MI and derived products will be used in functional feeds to improve immunological function, health, disease resistance and welfare of fish. The locally produced MI will also reduce the environmental impact of the aquaculture industry, benefiting productivity, costs and consumer confidence in the final fish products. 

Novel bioprocessing technologies will be developed to exploit side streams from forest biomass processing as a sustainable feedstock to produce the MI. Most promising processes and feedstock will be used to upscale MI production. Novel bioactive products will be isolated from the MI, characterized, and evaluated for bioactivity in salmon immune cell culture studies, where the most promising products will be used in functional feeds. Nutritional value, growth performance and health effects of the MI and MI products will be validated in trials with rainbow trout and Atlantic salmon with state-of-the-art tools (gut physiology, histopathology, transcriptomics and proteomics). A risk profile of the process and feedstocks will be developed, and environmental life cycle assessment (E-LCA), life cycle costing (LCC) assessment of the optimized aquaculture system, and techno-economic analysis of the process will be performed. Overall, ForestFeed will create strong novel, interdisciplinary research and innovation groups from Norway, Finland, Sweden, Germany and Canada to facilitate a forest-based bioeconomy and mitigate climate change in the Nordic region.

Bioeconomy in the North -ForestFeed - A Nordic blue-green value chain from forest to fish filet

De to vanligste formene for Inflammatorisk tarmsykdom (IBD), Ulcerøs colitt (UC) og Crohns sykdom (CD) er livslange, kroniske sykdommer som ofte diagnostiseres i ung alder.  En etablert hypotese er at IBD skyldes en kompleks kombinasjon av arv, mikrobiota, immunresponser og miljøfaktorer. Det er stor variasjon i symptomer, sykdomsforløp og effekten av medisiner hos IBD-pasienter. Legemidler som brukes ved IBD varierer derfor fra klassiske betennelsesdempende midler til antistoffer og små molekyler som mer målrettet påvirker deler av immunsystemet. Men, ikke alle IBD pasienter responderer på behandling, og ingen av legemidlene som brukes kan kurere IBD. I dag er målet med behandling å redusere betennelsen, gi lindring av symptomer og forhindre tilbakefall. Fordi UC og CD manifesterer seg som betennelsessykdommer, har det meste av IBD-forskningen konsentrert seg om immunceller. Epitelcellene i tarmen har sannsynligvis langt større direkte betydning for sykdomsutvikling og respons på behandling enn tidligere antatt. Fremdeles er det nesten ingen av medisinene som brukes i IBD-behandling som er direkte rettet mot funksjoner i tramepitelet. Videre vet vi ikke om legemidler som er utviklet for å påvirke immunceller har negative eller positive effekter på epitelfunksjoner. I dette prosjektet bruker vi avansert organoid-teknologi til å undersøke hvordan forskjellige medikamenter som brukes ved IBD-behandling virker på epitelceller. Organoider fra tarmbiopsier («mini-guts») er pasientens egne tarmepitelceller som videreføres i kultur over tid (kolonoider fra tykktarm og enteroider fra tynntarm). Slike 3D ex vivo modeller er nærmere faktisk sykdomsbiologi enn dyremodeller og kreftcellelinjer som har vært brukt tidligere i IBD forskning. I dette prosjektet vil vi også bruke «mini-guts» for å teste for mer effektive medikamentregimer eller screene for nye terapier i IBD-pasienters egne celler. Målet med prosjektet er å bidra til utvikling av persontilpasset IBD-behandling.

We hypothesize that intestinal epithelial cells (IECs) are significantly more central in gut inflammation than previously acknowledged and challenge the view that immune cells should be the main target for treatment for Inflammatory Bowel Diseases (IBD). Every IBD patient presents with a unique disease and treatment history, and their own hereditary and environmental backdrop. This IBD cohort heterogeneity can only be captured through combinatory analyses of clinical information and laboratory results from real-life biological material or patient-derived ex vivo models faithfully reproducing the heterogeneity. Therefore, the proposed project has a genuine translational approach focusing on systematic clinical observations in parallel with research on patient specific epithelial organoids (“mini-guts”) that can reproduce patient heterogeneity. We will perform state-of the art functional studies and evaluate approved and investigational IBD-drugs as treatment options targeting observed physical, biochemical, and immunological intestinal epithelial dysfunctions. Since research into IBD pathobiology has mainly focused on immune cell-mediated mechanisms there is very limited information about how the drugs commonly used in IBD affect epithelial functions in health and disease. The American Crohn’s & Colitis Foundation (ACCF) recently highlighted that “understanding the essential role of the intestinal epithelium in IBD is paramount, particularly since mucosa healing has become major endpoint in clinical management of patients”. The present project will directly answer important questions regarding IEC biology and meet challenges as stated by ACCF. The ambition for the project is to bring forward detailed mechanistic knowledge about the role of IECs in IBD that can facilitate precision medicine.

Intestinal epithelial cells: Central coordinators in Inflammatory Bowel Disease and targets for treatment

Energiomstilling for å redusere utslipp av klimagasser vil kreve en massiv økning i fornybar energiproduksjon i Norge, samtidig som naturkrisen bør vurderes på lik linje med klimakrisen.  I tillegg, har vi sett at utbygging av fornybar energi har blitt stoppet på grunn av konflikter og uheldige fordelingsvirkninger, noe som viser at økonomisk effektivitet ikke kan skilles fra fordeling og aksept av politikk. Det kreves derfor en mer helhetlig tilnærming for å balansere hensyn til klima, natur og bredere samfunnsinteresser. EnergyWise er et tverrfaglig prosjekt som tar sikte på å sammenstille og vurdere de viktigste konsekvensene for samfunn, økonomi, klima og natur av økt fornybar energiproduksjon i Norge. Prosjektet vil deretter inkludere disse konsekvensene som verdsatte kostnads- og nyttekomponenter, eller ved å holde viktige naturområder utenfor utbygging ("bærekraftsskranker"), i den nasjonale energisystemmodellen TIMES. EnergyWise-prosjektet vil så analysere i TIMES avveininger og fordelingseffekter av scenarier for økt fornybar energiproduksjon og anbefale effektive og akseptable løsninger som kan gi en bedre balanse mellom ulike interesser. Prosjektet har seks arbeidspakker (WP) der WP1 sammenstiller konsekvensene av økt fornybar energiproduksjon, WP2 har som mål å verdsette konsekvensene for natur og samfunn av den økte produksjonen, WP3 gjennomfører analyser av de ulike produksjonsscenariene i TIMES-modellen der de ulike konsekvensene er verdsatt i kroner eller inkludert som skranker, og WP4 analyserer ulike virkemidler og bidrar med anbefalinger. WP5 er rettet mot brukersamarbeid og formidling, mens WP6 er viet prosjektledelse. Forskere fra Statistisk sentralbyrå (SSB), Institutt for energiteknikk (IFE), Norsk institutt for naturforskning (NINA) og Menon skal gjennomføre prosjektet i samarbeid med partnere fra flere statlige institusjoner, inkludert NVE, Miljødirektoratet, Statkraft, privat og frivillige organisasjoner og et vitenskapelig ekspertråd.

The energy transition will require a massive expansion of renewable energy production in Norway. At the same time, the nature crisis needs to be considered on par with the climate crisis. Further, attempts at energy expansion have stalled due to conflict and distributional impacts, demonstrating that economic efficiency cannot be separated from acceptability and equity of policies and outcomes. Hence, a more holistic approach is required to achieve a better balance between climate, nature and wider societal interests. We propose an interdisciplinary project that aims to synthesise and assess the most important impacts on society and economy, climate and nature from renewable energy expansion and integrate these either as monetised welfare effects (costs and benefits) or as sustainability constraints in an integrated national energy system model framework. This framework will be used to analyse trade-offs and distributional effects of expansion scenarios and recommend efficient and acceptable policies that can achieve a better balance between interests. Hence, the proposed project addresses the main topic and challenges of the call and portfolio plan: “The need for comprehensive understanding and knowledge of the issues and trade-offs we face “..” when “Development of new energy production and infrastructure puts pressure on land and biodiversity, while efficient resource management is more important than ever.” Further, we address the two priority areas of the call in an interdisciplinary way, “generating knowledge of power markets, regulations….and distributional effects” and taking head on “controversial topics involving conflicting societal interests”. Researchers from Statistics Norway, Institute for Energy Technology, Norwegian Institute for Nature Research, and Menon will implement the project in cooperation with collaborators from government, e.g. Environment Agency, the Energy Regulator, Statkraft, private and NGO sectors, and a scientific advisory board.

EnergyWise: Integrated modelling of efficient and acceptable expansion of renewable energy in times of nature and climate crises

Digitalisering står sentralt i norsk bærekrafts- og energiomstillingspolitikk. Forhåpninger til digitalisering handler blant annet om effektivisering og «dematerialisering». Samtidig blir løftene rundt digitalisering sjelden sett i sammenheng med ringvirkninger av digital infrastruktur, slik som energi-, materialbruk- og konsekvenser for lokalsamfunn – materielle og stedbundne aspekter av den virtuelle «skyen» vi stadig blir mer avhengige av. 

Limits to digitalization (L2D) studerer datasentre som fenomen i lys av både global bærekraft, norsk omstillingspolitikk, og ringvirkninger for norske lokalsamfunn. Ved å dokumentere dilemmaene, konflikter og usikkerhet rundt datasentre i og på tvers av disse nivåene, vil prosjektet bidra til å se digital infrastruktur ikke bare som et redskap for effektivisering, men også for tilstrekkelighet, ved å utforske ideer og former for nøysomhet i relasjon til digitalisering. 

Prosjektets forskningsspørsmål er: Hvordan kan begreper om nøysomhet brukes på digital infrastruktur, for å forstå og forbedre konsekvensene av digitalisering? Spørsmålet studeres av et forskerteam fra NTNU Samfunnsforskning, NTNU og Boston University, som i samarbeid med lokale og nasjonale aktører gjennomfører casestudier, analyserer etiske og samfunnsmessige avveininger og utfører internasjonal komparativ forskning i kombinasjon med modelleringsaktiviteter for driftsoptimalisering.

Kommunal- og distriktsdepartementet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet, Invest in Norway og Norsk Datasenter Industri deler kompetanse om nasjonale rammevilkår og hensyn. Kommunene Løten, Hadsel, Hamar, Skien, Vennesla og Vågå deler sine ulike erfaringer omkring datasentre sine implikasjoner for lokalsamfunn. Kunnskapsmålene er både ny og politikkrelevant forskning om næringen og dens rolle i relasjon til bærekraft, samt nye verktøy og modeller med relevans for drift og regulering i sektoren.

The energy transition tends to foreground the efficiency of energy-intensive industries over energy sufficiency. Limits to digitalization (L2D) will address this paradox by studying digital infrastructures (e.g., data centers) to explore the socio-environmental implications of digitalization. L2D will develop a conceptual framework for digital infrastructure sufficiency, thus contributing to the challenges outlined in the portfolio plan through addressing knowledge gaps around energy and material consumption and local impacts of data center establishments, seen against the beneficial prospects of digitalization through improved efficiency, de-materialization, and value-creation. Fundamentally, L2D asks whether these tensions imply a need for “limits” to digitalization, and what such limits might look like. 

L2D explores Twin Transition challenges through the lens of Norwegian data centers. We consider energy transitions’ impacts on society, climate, and nature, through the on-going attempt by Norway to become a global hub for digital infrastructure, justified by reference to digitalization’s environmental, climate, and societal benefits. Norwegian decision makers at all levels struggle to make sense of and govern the trade-offs around data center establishments. Through a novel partnership with Norwegian municipalities, national policy makers, and industry, L2D conducts local case studies, studies national governance in a cross-national comparative perspective, and helps shape the emerging frameworks around this nascent industry. The project’s unprecedented access to and collaboration with the notoriously secretive data center industry aims to hold Norwegian industry partners accountable to the highest international standards, and enable leading scientific partners to develop knowledge and tools for improved decision-making and transparency around energy and data center governance.

Limits to digitalization: Exploring the transition challenges of Norwegian data centers

Den geopolitiske situasjonen i Europa endret seg dramatisk med Russlands invasjon av Ukraina, og forårsaket umiddelbart bekymring for sikkerheten til europeisk energiinfrastruktur. Etter sabotasjen mot Nord Stream-rørledningene og observasjoner av uidentifiserte droner rundt norske olje- og gassinstallasjoner til havs, har det blitt et mål å sikre sikkerheten til petroleumsinfrastruktur. En rekke internasjonale, statlige og bedriftsaktører må nå samarbeide for å koordinere innsatsen for å sikre kritisk petroleumsinfrastruktur.

Koordinering og samarbeid mellom vidt forskjellige aktører rundt felles problemer viser seg ofte å være utfordrende. INTERSECT utforsker hvordan det institusjonelle miljøet rundt petroleumsinfrastrukturen kan samarbeide om sikkerhetsstyring. Til grunn for prosjektet ligger antakelsen om at tilstrekkelig sikkerhetsstyring må omfatte flere styringsnivå og en rekke aktører. INTERSECT analyserer utfordringer og muligheter for sikkerhetsstyring mellom flere analysenivå; internasjonalt nivå, nasjonalt nivå, og sektor- og industrinivå. Prosjektet vil her studere samspillet og samarbeidet mellom aktører på ulike nivå, inkludert NATO, norske statlige institusjoner, tilsynsmyndigheter og petroleumsselskaper. Fokus vil ligge på å identifisere og overvinne samarbeidsbarrierer.

Staten er ansvarlig for nasjonal sikkerhet, men selskaper eier petroleumsinfrastrukturen. Ved analyse av industrinivået er bedriftsinterne forhold og tilpasningsevne sentralt. Petroleumsselskapene er rettet mot sikkerhet (safety), ikke først og fremst sikring (security), og de nye omstendighetene tvinger selskapene til å rette mer oppmerksomhet mot "security". INTERSECT utforsker bedriftsinterne løsninger i samarbeid med nøkkelbedrifter i norsk sektor, og analyserer også bedrifters roller i sikkerhetspolitikken kritisk.

INTERSECT er et tverrfaglig samfunnsvitenskapelig prosjekt som bygger på disiplinene statsvitenskap, organisasjonssosiologi og samfunnssikkerhet.

The geopolitical situation following Russia’s invasion of Ukraine has put a premium on the security of petroleum infrastructures. The changed geopolitical context represents a sudden and significant shift in the framework conditions for the petroleum sector's risk governance model. The shift involves 1) a more influential international dimension in the petroleum sector’s risk governance, and 2) changes in the intersections between safety and security, at different societal levels. These shifts, and how to deal with them, are the points of departure for INTERSECT.

The stronger international dimension involves a new regulatory and supervisory landscape where state security regulations (the Security Act) enter a field where risk governance has traditionally been based on strong sectoral-industrial risk regulation. The new geopolitical situation, and the corresponding changes in the regulatory framework conditions, challenge the sector’s institutional logic and the division of labour between safety and security regulators and supervisory agencies. Changes in power structures, roles and responsibilities emerge, and trigger a need for coordination and collaboration to be able to align matters of safety and security into comprehensive risk governance. The changes also challenge companies’ structures, cultures and practices for risk management.

INTERSECT responds to an industrial and societal need to detect and understand the conditions for constructing adequate security risk governance around petroleum infrastructure. Assuming that adequate security governance must be multi-level and multi-actor, INTERSECT studies coordination and collaboration between actors at different governance levels, from the international, through the state to the company level. INTERSECT explores challenges and opportunities for security governance, seeking to identify and overcome collaborative barriers, including the alignment and collaboration between safety and security professionals.

New geopolitics and the interaction between safety and security in petroleum risk governance

Man0EUvRE will improve energy system modelling across Europe and provide open research-based answers with ambitions to: 1. Develop robust pathways for the European energy system that meet climate targets towards net-zero GHG emissions and consider current policies 2. Provide feedback and advice to the National Energy and Climate Plans (NECPs) of the individual EU countries. 3. Improve a set of models for conducting energy transition studies at European and national level,
which can support NECP generation, evaluation and future updates. 4. Publish consistent energy system modelling datasets and scenario projections at European and national level. 5. Strengthen coordination between national energy plans and EU-wide transition goals. Man0EUvRE will push the research frontier by: • Bridging the gap between academic energy system models and real-life applications that support the clean energy transition with model development, • New insights in
scenarios and pathways for Europe that lead us to a net-zero 2050 while incorporating the perspective of a secure energy supply described in the REPowerEU strategy and the Net Zero Industrial act, • Man0EUvRE will provide a pan-European perspective to the NECP development, enabling joint undertaking with lower costs. Man0EUvRE meets call module 1.1 objectives National vs European perspectives, Integrated energy system planning tools, Resilient planning and operation,
Market design and regulation and Energy-economy models.

Energy System Modelling for Transition to a net-Zero 2050 for EU via REPowerEU

The aim of this project is to assess, control, and manage thermal storage potentials and flexibility at both building and district level to enable the complete renewable, smart, resource, and cost-efficient energy systems. Current district heating (DH) systems and existing buildings are huge free assets to store thermal energy and thereby enable bigger flexibility of the entire energy system. The flexibility can be used to make the heating system more resource efficient, and thereby economical and environmentally friendly. To scale up the proposed solutions, the project approaches will be tested on three case studies and several synthetic studies built on the real-time long-term measurements. The project concept is based on a unique smart control idea to optimize at the same time the demand side based on the variable energy prices and the supply side based on the resulting demand prediction and thereby to use renewables in resource efficient way for heating and cooling purpose. To fully utilize all possibilities for flexibility in energy systems, with the increasing deployment of electric vehicle (EV) and photovoltaic (PV) deployment in the residential sector, this project will also evaluate how EVs and PVs can be optimally coupled with DH (e.g., via heat pumps), as well as their potentials in balancing the demand and supply in both heating and electricity sector.
TRAINING will provide solutions to achieve a resource-efficient and sustainable distribution, storage, and utilization of heating and cooling. It also considers the coupling of the heating sector with other sectors and thereby increasing flexibility, resource-efficiency, and climate-neutrality. Further, TRAINING will also strongly focus on utilization of digital and smart technologies in buildings and DH systems.
TRAINING is a joint effort among partners from academy, research, and industry. Partners from Sweden, Germany, and Norway are involved in the project.

The aim of this project is to assess, control, and manage thermal storage potentials and flexibility at both building and district level to enable the complete renewable, smart, resource, and cost-efficient energy systems. Current district heating (DH) systems and existing buildings are huge free assets to store thermal energy and thereby enable bigger flexibility of the entire energy system. The flexibility can be used to make the heating system more resource efficient, and thereby economical and environmentally friendly. To scale up the proposed solutions, the project approaches will be tested on three case studies and several synthetic studies built on the real-time long-term measurements. The project concept is based on a unique smart control idea to optimize at the same time the demand side based on the variable energy prices and the supply side based on the resulting demand prediction and thereby to use renewables in resource efficient way for heating and cooling purpose. To fully utilize all possibilities for flexibility in energy systems, with the increasing deployment of electric vehicle (EV) and photovoltaic (PV) deployment in the residential sector, this project will also evaluate how EVs and PVs can be optimally coupled with DH (e.g., via heat pumps (HPs)), as well as their potentials in balancing the demand and supply in both heating and electricity sector.

Thermal energy storing and digitalization in district heating to enable transition to renewable and resource efficient energy systems

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på år

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fylker

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fagområde

Principal expert

During this PES phase, GRID-Arendal will engage with Nord University and other partners to develop the Ocean Hope proposal. GRID-Arendal is co-leading the design and development of WP 2 on Communication and Dissemination with Associacion Catalana de Comunicacion Cientifica (ACCC) and contributing to the WP 6.

The overarching goal and ambition of Ocean Hope is to be a lighthouse for developing community-led solutions and to amplify the efforts and broaden the capacity for protecting the biodiversity of the Arctic and Atlantic Ocean Basin.

Ocean Hope

Norske natur- og seminaturlige arealer er viktige for naturmangfold og karbonopptak og for en rekke andre verdifulle naturgoder (økosystemtjenester) både med og uten markedspriser. Mange samfunnssektorer har behov for arealer noe som øker presset på naturarealene, og som gir mer konfliktfylte avveiinger mellom hensynet til naturmangfold, klima og andre naturgoder. Det er derfor et sterkt behov for økt kunnskap om hvordan en kan avveie ulike hensyn og finne løsninger som gagner samfunnet som helhet, noe LandValUse-prosjektet skal bidra til. Prosjektet går på tvers av sektorer, næringer og fagfelt og kobler samfunnsvitenskap (økonomi og sosiologi) med naturvitenskap (klimatologi, biologi, landskapsøkologi, geografiske informasjonssystemer), og fokuserer tematisk på problemstillinger relatert til klima og naturmangfold for landbasert vindkraft, skogbruk og klimaskogplanting, og hyttebygging. Prosjektet utnytter tilgjengelig forskning og data om hvordan arealbruk påvirker på naturmangfold, netto klimagassutslipp og et bredt utvalg av naturgoder for deretter å utvikle indikatorer og scenarier for framtiden. Prosjektet vil bruke nyskapende metoder og anvendelser for på best mulig måte å kunne analysere og verdsette velferdseffekter av endret tilgang på naturgoder som følge av arealbruksendringer.  Prosjektet vil bruke kartbaserte verktøy og nytte-kostnadsanalyse for å vurdere avveininger og synergier mellom ulike typer arealbruk, samt studier av aksept for mulige virkemidler som kan gi innovative, skalerbare løsninger som er raske å iverksette. Deltagere i prosjektet er Statistisk sentralbyrå (prosjektleder), Norsk institutt for naturforskning, Handelshøyskolen ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Menon Senter for Miljø- og Ressursøkonomi (MERE) samt samarbeidspartnere fra offentlige, private og frivillige organisasjoner, og med veiledning fra et vitenskapelig rådgivende utvalg.

Prosjektets formelle oppstart var 1. mai 2021. Den 9. september ble det avholdt både oppstartsmøte med prosjektets samarbeidspartnere og internt oppstartsmøte for prosjektets forskningspartnere ved de norske samarbeidsinstitusjonene.  Før oppstartsmøtet ble det også avholdt et digitalt forskningsseminar (i regi av NFR Valuechange-prosjektet) som mange av prosjektdeltagerne deltok på og som vi fikk gode tilbakemeldinger fra. Et møte med prosjektets ekspertgruppe (Scientific Advisory Board, SAB) ble avholdt 22. november 2021 (Teams). Her ble prosjektet presentert, tilbakemeldinger og innspill ble innhentet, og planer for framtidig samarbeid diskutert.  En prosjekthjemmeside vil bli opprettet i desember 2021. Det ble gjennomført en utlysnings- og ansettelsesprosess for postdoktorstillingen i regi av Handelshøyskolen ved NMBU, som resulterte i at Anders Dugstad ble ansatt på prosjektet fra 1. september. Han har fått en kontrakt på 3 år og 2 mnd, som vil bli delfinansiert ved hjelp av undervisning ved NBMU. Dette lengre engasjementet er en fordel for prosjektets gjennomføringsevne.

Natural and seminatural areas in Norway provide biodiversity and carbon sequestration, and a range of other valuable market and non-market ecosystem goods and services (EG&S). However, trade-offs between biodiversity, climate and other EG&S concerns have become more pronounced due to increasing competition between land uses, within and across sectors. Therefore, enhanced knowledge for weighing different consideration and finding solutions that can deliver better societal outcomes is urgently needed. This project aims to address this knowledge gap. We propose a broad, cross sectoral and interdisciplinary project, coupling social science (economics and sociology) with natural sciences (climatology, biology, landscape ecology, GIS). Thematically we focus on climate and biodiversity concerns in land-based wind power, forestry, and recreational cabin development. We will utilise available research and data on impacts of land use on biodiversity and net greenhouse gas emissions to derive indicators and scenarios for change in these and a broader set of EG&S. This will form the basis for an ambitious and innovative investigation into methods and applications to reliably assess and value welfare impacts of changes in key EG&S from land use. Results will be integrated and trade-offs and synergies analysed by use of map-based tools and cost-benefit analysis. This analysis in combination with research on acceptability of potential policy solutions among the public and the private sector, will form the basis for recommending policy instruments that will stimulate innovative land use solutions that are scalable and may be implemented rapidly. Hence, the project addresses all three priority areas of the call. Statistics Norway, Norwegian Institute for Nature Research, Norwegian University of Life Sciences and Menon will carry out the project in close cooperation with key collaborators from government, private and NGO sectors, with guidance from a scientific advisory board.

LandValUse: Integrated welfare assessment of climate and biodiversity impacts of land use: From promise to policy solutions

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Ocean Hope

Tildelt: kr 69 999

Sammendrag

Budsjettformål:

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Finansieringskilder

Temaer og emner