Dette prosjektet undersøkte potensialet for bruk av en nanodiamant-formulering (ND) for å spesifikt angripe kreftceller, med særlig fokus på EGFR-markøren, som er forbundet med tumorvekst og metastase.
Forskerne hadde som mål å teste både kort- og langsiktige effekter av ND-terapi i dyremodeller. Innledende in vitro-studier viste lovende resultater, der ND-formuleringen induserte i betydelig toksisitet i kreftcellene. Dessverre, dabehandlingen ble testet in vivo, var resultatene varierende. Tumorstørrelse ble redusert i noen tilfeller, spesielt når behandlingen ble påført rundt svulsten (peri-tumoralt), men reduksjonen var ikke konsekvente i alle modellene.
Prosjektet hadde også som mål å identifisere patenterbare deler av teknologien, men utfordringer knyttet til nyhet og mangel på differensiering fra eksisterende behandlinger gjorde det vanskelig å bygge sterk IP. Til tross for disse utfordringene har studien banet vei for videre forskning, særlig med tanke på å optimalisere formulering og å utforske nye metoder for å forbedre effekten den har, slik sombruk av forskjellige teknikker for lysaktivering og bruk av modeller med fungerende immunsystemer.
Selv om resultatene ikke møtte de ønskede målene, gir innsiktene fra denne forskningen et verdifullt grunnlag for fremtidige studier.
The project aimed to test the therapeutic potential and scalability of a nanodiamond (ND) formulation targeting EGFR in cancer treatments. Despite initial promising in vitro results showing toxicity to cancer cells, in vivo results were mixed. Tumor reduction was observed in some animal models, particularly with peri-tumoral applications, but this effect was not consistent. Additionally, challenges in establishing a novel and patentable technology due to insufficient differentiation from existing therapies prevented a strong IP case from forming.
As a result, the project did not reach the desired outcome for commercialization. However, it provided valuable insights for future research directions, including optimizing ND formulations, exploring alternative activation methods, and conducting further studies with models that better replicate human immune responses. These findings lay a foundation for continued development, though not within the project’s current scope.
