ICONIC - The Emergence and Stabilisation of Iconicity in Human Speech

Lingvister har tradisjonelt trodd at et ords form ikke er relatert til dets betydning. For eksempel høres ikke det norske ordet “tre” eller det tyske ordet “Baum” ut som et tre. Ikonisitet som viser til opplevd likhet mellom formen og betydningen av et ord, ble vurdert som bare marginalt i menneskelige språk. For eksempel ligner ordet "bom" på den høye, eksplosive lyden det refererer til, og "bitteliten" formidler en følelse av litenhet gjennom den høye fremre vokalen. Forskere trodde at ikonisitet forsvinne over tid på grunn av måten språk endrer seg på, noe som fører til et rent vilkårlig vokabular. Imidlertid er dette i konflikt med bevis som viser at ikonisitet finnes i alle aspekter av moderne språk, og at folk fortsetter å ha intuisjoner om hvordan formen til et ord henger sammen med dets betydning. ICONIC-prosjektet har som mål å løse denne motsetningen ved å demonstrere at ikonisitet kan dukke opp og stabilisere seg over tid, i stedet for å forsvinne. ICONIC tar sikte på å belyse hvordan vokabularene til språk utvikler seg over tid ved å presentere nye måter å studere denne evolusjonen på i laboratoriet. Til syvende og sist vil ICONIC hjelpe oss med å bedre forstå hvorfor menneskelige språk ser ut som de gjør.

Linguists often assume that the form of a word does not relate to its meaning. For example, nothing about the sound sequence of the Norwegian word tre is tree-like. Iconicity on the other hand, the perceived resemblance between the form of a word and its meaning, has been largely confined to marginal language phenomena. It is marginal, so linguist have argued, because it is assumed to erode over time by diachronic mechanisms, inevitably creating a purely non-iconic lexicon. This view, however, stands in stark contrast with two observations: First, iconicity can be widely found within and across the world’s languages. Second, language user’s have robust intuitions about form-meaning correspondences in their own and other languages. The present project will resolve this contradiction and will experimentally demonstrate that iconicity, instead of eroding over time, can emerge and stabilise within a sound system across repeated transmissions. Using an innovative combination of the iterated learning paradigm and state-of-the-art acoustic analyses, iconic will quantify when and how iconicity evolves. Acoustic recordings of individual speech transmission outcomes allow us to measure which (combinations of) acoustic features speakers use to express size-based iconic relationships (e.g. large vs. small referents), including features such as vowel quality, but also notoriously under researched features of the speech signal like voice quality and pitch. After defining the acoustic profile of size-based iconicity, iconic will explore and quantify the (in)stability of iconic form-meaning pairs across generations in order to, for the first time, experimentally probe the hypothesis that iconic form-meaning pairs are robust to change. This empirical approach will not only shed new light on the evolution of linguistic signs, it will also serve as the first proof of concept of how we can harness experimental innovations to explore questions related to sound change.