I motsetning til mange andre akademiske institusjoner er hele 75 % av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger kvinner, mens menn utgjør bare 25 % ved VID. Denne skjevfordelingen er spesielt tydelig innen helse- og sosialutdanningene, hvor kjønnsforskjellene øker jo høyere opp i stillingshierarkiet vi går. Spesielt er det få menn i professor- og lederstillinger, og andelen menn som deltar i kompetansehevingstiltak er også lavere enn kvinner.
En bedre kjønnsbalanse ved disse utdanningene, særlig på første-, topp- og ledelsesnivå, er avgjørende for å styrke både utdanningene og forskningen knyttet til dem. Dette vil ikke bare gagne VID som institusjon, men også samfunnet for øvrig og kommende studenter.
For å oppnå en økt kjønnsbalanse har vi implementert flere tiltak i prosjektet vårt. Vi har kartlagt karriereambisjoner og opplevelsen av karrieremuligheter blant vitenskapelige ansatte. Vi igangsatte rekrutteringstiltak for å få flere menn inn i formaliserte karriereløp, som inkluderer mentorordninger og kvalifiseringsstipend. I tillegg har vi organisert kurs for mannlige høgskolelektorer som ønsker å ta doktorgrad, og vi jobber med bevisstgjøring av kjønnsbalansen i forskning og utdanning.
Mens manglende kjønnsbalanse i akademia ofte handler om en overvekt av menn, er situasjonen ved VID vitenskapelige høgskole en annen. 75% av de ansatte i undervisnings- og forskerstillinger er nemlig kvinner, mens bare 25% er menn. Den manglende kjønnsbalansen blir enda tydeligere om vi ser på de to fakultetene som huser helse- og sosialutdanningene, som er de største utdanningene ved VID. Og ved fakultet for helsevitenskap blir forskjellene større jo høyere opp i det akademiske stillingshierarkiet man går, med særlig få menn i professor- og lederstillinger. Vi ser også at andelsmessig går færre menn enn kvinner inn i allerede eksisterende kompetansehevingstiltak ved disse to fakultetene. Helse- og sosialprofesjonene er profesjoner som statistisk sett tiltrekker seg flere kvinner enn menn. Vi mener at en bedre kjønnsbalanse på disse utdanningene, særlig på første-, topp-, og ledelsesnivå, vil styrke både utdanningene og forskningen tilknyttet disse, noe som igjen vil gagne både samfunnet, kommende potensielle studenter og VID som institusjon. For å nå målet om økt kjønnsbalanse i helse- og sosialutdanningene, vil prosjektet 1) Kartlegge karriereambisjoner og opplevelse av karrieremuligheter ved høgskolen blant vitenskapelige ansatte; 2) rekruttere til og følge opp flere menn i formaliserte karriereløp (samlinger, mentorering og kvalifiseringsstipend); 3) organisere kurs for mannlige høgskolelektorer med ambisjoner om å gå inn i et doktorgradsløp; og 4) arbeide med bevisstgjøring av kjønnsubalanse i forskning og utdanning innenfor rammen av VIDs akademi for forskere tidlig i karrieren. Både administrativt ansatte og vitenskapelige ansatte vil inngå i prosjektgruppen. Effekten av tiltakene vil kontinuerlig vurderes, og sammenfattes i inntil to vitenskapelige artikler.
