INTSAMARBEID-INTSAMARBEID

Den sikkerhetspolitiske situasjonen i dag har ført til at bruk av atomvåpen ikke lenger er helt utenkelig. Det er derfor viktig for beredskapsmyndigheter i Europa å ha verktøy for å vurdere konsekvenser dersom det skulle skje. Prosjektet PREDICT vil analysere situasjoner som involverer detonering av kjernevåpen og implikasjoner for mennesker i etterkant. Fra et strålevernsperspektiv kan lite gjøres i områder som er direkte påvirket av en stor eksplosjon. Fokus er dermed på nedfallssonene, hvor strålevern med hensyn til befolkningen bør prioriteres og hvor egnede tiltak kan iverksettes for å redusere konsekvenser. Det er ulike grep som må tas for å nå målet om å etablere et robust system for å vurdere virkningen fra kjernefysiske detonasjoner. Et første trinn innebærer å dokumentere vår forståelse av hvordan en soppsky dannes etter en eksplosjon, hvordan radioaktivitet sprer seg i atmosfæren og hvilke faktorer som har stor betydning for nedfallet. De radioaktive isotopene som har betydning for strålings-eksponering skal identifiseres og prosjektet skal utvikle detonasjonsscenarier for videre testing av ulike framgangsmåter å gjøre slike vurderinger. Matematiske simuleringer er avgjørende for vår evne til å forutsi hva som kan skje etter en detonasjon. Prosjektet vil derfor gi en oversikt (dvs. gi en kapabilitetsbaseline) og deretter forbedre modeller som brukes i våre beslutningsstøttesystemer. Vi ser på viktige modeller som brukes til å simulere atmosfærisk spredning, ekstern strålings-eksponering og radioaktivitetsoverføring i næringskjeder. Oversikten vil inkludere modellene som er vanlig å bruke i Norge og i flere europeiske land, inkludert Sverige, Danmark, Tyskland og Storbritannia. Prosjektet vil teste ulike modeller og analysere av hvilke faktorer (f.eks. detonasjonstype og værforhold) som har betydning for deres innvirkning på resultatene av simuleringene. Prosjektet skal også utvikle informasjon og råd til befolkningen om konsekvensreduserende tiltak ved en eventuell detonasjon av kjernevåpen. En viktig del av dette arbeidet er kommunikasjon med berørte parter (stakeholdere) for å teste om slik informasjon er forståelig og praktisk.

Prosjektet er delt inn i 4 hoved arbeidspakker (WPs), en kort beskrivelse av disse er gitt nedenfor. 1. Karakterisering av luftbåren radioaktivitet • Identifisere radionuklider av potensiell betydning for ulike tidsfaser etter en atombombeeksplosjon • Finne ut hvordan ulike faktorer som påvirker dannelsen av radioaktive skyer og hvordan skykarakteristikker kan beskrives som inngangsdata til atmosfæriske spredningsmodeller. • utvikle noen få representative detonasjonsscenarier 2. Modellforbedring • Videreutvikle spredningsmodellene for nukleære detonasjoner med hovedvekt på parameteriseringer som tar hensyn til partikkelstørrelser og våt- og tørravsetningsprosesser. • Studere retensjonstider på ulike overflatetyper i miljøet og etablere en optimal kombinasjon av eksterne dosekoeffisienter som funksjon av tid • Tilpasse modeller for overføring av radionuklider i næringskjeder; 3. Modellsammenligning • Sammenligne og evaluere atmosfæriske spredningsmodeller blant annet ved hjelp av historiske data • Studere sensitiviteten i konsentrasjoner og doser i forskjellige avstander og til forskjellige tider til ulike modellparametere. • Kvantifisere sensitivitet og usikkerhet i modellresultater knyttet til variable værforhold. • Gi anbefalinger fra øvelsene 4. Tiltaksstrategier • Identifisere geografiske områder for tiltak (f.eks. jod tabletter og innmelding) ved bruk av scenarier for nukleære detonasjoner og resultater av dosemodelleringen fra WP3 • Studere eksisterende råd for atomulykker (utslipp fra kjernekraftverk) og se hvordan dette kan tilpasses nukleære detonasjoner. • Teste ut hvordan informasjonen kan brukes i praksis gjennom «Stakeholder» møter og utvikle hensiktsmessige kommunikasjonsstrategier Prosjektet skal også inkludere utdanning, opplæring og formidling