Utfordringene står i kø i norsk skole - fra nedgang i læringsresultater, nedgang i elevenes motivasjon, økte mobbetall, lavere rekruttering til læreryrket og en økning av psykiske helseplager hos unge. Det er bred enighet om at disse utfordringene skal løses kunnskapsbasert – ved hjelp av erfaringen til aktørene i og utenfor skolen, og ved hjelp av kunnskap fra forskning.
I de to siste tiårene har det vært et særlig fokus på at både politikkutforming og praksis i skolen skal være basert på kunnskap fra forskning. Det finnes formelle strategier for dette både internasjonalt, nasjonalt og lokalt i vår region. Internasjonalt finnes det en del forskning om hvordan slik bruk av forskning foregår og bør foregå, men vi har altså lite kunnskap fra norsk kontekst. Og selv om man har basert politikkutforming om skoleutvikling på forskning, så peker altså for mange piler i feil retning i skolen. Kan det tenkes at vi fortsatt har en vei å gå når kunnskap fra forskning skal informere og påvirke lærere og skolelederes praksis?
Målet med dette doktorgradsprosjektet er å finne ut hvordan god bruk av forskning ser ut i skolen, og hvordan man kan fremme slik bruk. Hensikten er at denne kunnskapen kan bidra til utvikling av tjenestene både til Stavanger kommune og Kunnskapssenter for utdanning, slik at skoleledere og lærere blir godt rustet til å arbeide meningsfullt med kunnskap fra forskning for å skape mestring, læring og trivsel for alle elever.
I de siste 20 årene har det vært et sterkt nasjonalt og internasjonalt fokus på at kunnskap fra forskning skal påvirke og informere både politikkutforming og praksis i skolen. Fra forskning i de nordiske landene, vet vi allerede at kunnskap fra forskning i stor grad brukes i politikkutforming, og fra internasjonalt hold, finnes også nyere forskning som søker å forstå hvordan kunnskap fra forskning på best mulig måte kan påvirke skolenes praksis, og hvilke faktorer som må spille på lag for at dette skal skje. Men dette vet vi lite om i norsk kontekst - hvordan ser god bruk av forskning ut her? Hvilke faktorer fremmer god bruk av forskning - og hvordan kan skoleeiere og skoleledere legge til rette for det? Denne doktorgraden tar sikte på å svare på disse spørsmålene gjennom tre prosjekter:
1. En systematisk gjennomgang av forskningen på bruk av forskning i skolen
2. En kvalitativ casestudie av en skole der man har identifisert god bruk av forskning
3. Utvikling, gjennomføring og analyse av en kvantitativ spørreundersøkelse.
Rammeverket for "Quality use of research evidence" (QURE) vil brukes som teoretisk analyseverktøy i prosjektet. Kjerneelementet i dette rammeverket er en gjensidig sammenheng mellom riktig forskning, og meningsfull bruk av slik forskning. For å få til dette må tre faktorer på individnivå være til stede: ferdigheter, holdninger og relasjoner. På organisasjonsnivå må god bruk av forskning drives fram gjennom godt lederskap i en kultur, og med en struktur som støtter meningsfull bruk. Dette må også foregå i et komplekst system, der mange ulike faktorer kan påvirke. I doktorgradsprosjektet vil det også være et delmål å teste og eventuelt justere dette rammeverket.
Formålet med prosjektet er å kunne hjelpe skoleledere og skoleeiere å legge til rette for god bruk av forskning, gjennom en utvidet forståelse av de fremmende faktorene i rammeverket, som på sikt også vil kunne inngå i veiledninger og retningslinjer for skolenes praksis.