Skoleeiers analysekompetanse

Målet med dette doktorgradsprosjektet er å få en bedre forståelse av hvordan kommuner benytter data og informasjon om skoler til å utvikle praksis. Den underliggende antagelsen er at det er hensiktsmessig å benytte den informasjonen man har til å utvikle praksis. Det finnes store mengder data om skoler og elever. Det finnes både tall (kvantitative data) og beskrivelser (kvalitative data). Det gjennomføres mange ulike prøver og kartlegginger i norsk skole. I kombinasjon med observasjoner og andre data finnes det samlet sett mye informasjon. Det bakenforliggende spørsmålet er i hvilken grad denne informasjonen analyseres og benyttes på kommunenivå som bakgrunn for å drive med kvalitetsutvikling. Kommunen er skoleeier, og har plikt til å drive med kvalitetsutvikling etter opplæringsloven § 13-3e. Prosjektet deles opp i tre deler for å undersøke dette nærmere. Først vil det undersøkes hva slags forventninger som ligger til kommunenivået når det gjelder analyse av informasjon og data om elever og skoler. Dette vil skje gjennom å studere overordnete styringsdokumenter. Deretter vil om lag 40 kommuner bli bedt om å vurdere sin egen analysekompetanse gjennom spørreskjemaer. Der vil det også samles inn bakgrunnsinformasjon om kommunene som kommunestørrelse, organisering og lignende. Så vil noen av kommunene bli plukket ut til dybdeintervjuer for å dykke ned i funnene fra spørreundersøkelsen hos enkeltkommuner. Det hele vil sees i sammenheng til slutt, der man da har et bilde fra forventninger om de mange til dybdekunnskap om noen få.

Dette doktorgradsprosjektet handler om å undersøke administrativ skoleeiers analysekompetanse. Formålet er å si noe om hvordan og i hvilken grad informasjon og data om grunnskoler og grunnskoleelever anvendes på kommunenivå. Det produseres betydelige mengder data og vi har mye informasjon om elever og skoler av både kvantitativ og kvalitativ art. Blant annet gjennom komponenter i nasjonalt kvalitetsvurderingssystem (NKVS) (eksempelvis nasjonale prøver, elevundersøkelsen, kartleggingsprøver og eksamensresultater), men også observasjoner og andre mykere data. Det antas å være store ulikheter mellom skoleeierne når det gjelder hvordan og i hvilken grad data blir brukt til skoleutvikling. Hovedproblemstillingen for å finne ut av dette er «Hvordan kan man forstå skoleeiers analysekompetanse?» Problemstillingen er brutt ned til tre forskningsspørsmål, som skal dekkes av hver sin forskningsartikkel: 1. Hvilke forventninger er det til analysekompetanse og -kapasitet hos administrativ skoleeier i overordnete styringsdokumenter? (dokumentanalyse) 2. Hvordan vurderer administrative skoleeiere sin egen analysekompetanse? (spørreundersøkelse til ca 50 kommuner, som også vil samle inn en rekke bakgrunnsvariabler) 3. Hva kjennetegner administrative skoleeiere som selv beskriver at de har analysekompetanse og -kapasitet, og som aktivt anvender data om skoler og elever? (intervjuer med ca 8 kommuner) Potensielle FoU-utfordringer kan være dilemmaer man kan møte ved bruk av 'mixed methods', det vil si at det benyttes ulike metoder i ett og samme prosjekt. Videre vil det kunne være validitetsutfordringer særlig knyttet til artikkel 2, da utvalget av kommuner sannsynligvis ikke vil være tilfeldig, men ut fra hvilke kommuner forskningsmiljøet (SePU) har et eksisterende samarbeid med. Videre vil det kunne by på en annen type validitetsutfordring at respondentene vil kunne se hva den "ønskede responsen" vil være. Disse utfordringene vil adresseres i prosjektet.