Prosesskvaliteten i barnehager kan styrkes gjennom profesjonsutvikling, hvor vi vet at en kombinasjon av faktorene observasjon, tilbakemelding, veiledning og selvrefleksjon er sentralt. Dette vises blant annet i en nylig randomisert kontrollert studie (RCT) av profesjonsutviklingsmodellen Trygg før tre, hvor observasjon med tilbakemelding er en sentral komponent. Studien viste positiv effekt på samspillskvaliteten mellom ansatte og barn.
Vi vet imidlertid lite om i hvilket omfang observasjon med tilbakemelding brukes som del av barnehagens profesjonsutvikling, utenfor rammene av et forskningsprosjekt. Her er det derfor behov for forskning som undersøker både omfang og påvirkningsfaktorer knyttet til gjennomføring av observasjon og tilbakemelding som del av barnehagens profesjonsutvikling.
Å opprettholde profesjonsutvikling gjennomført i RCT-studier utover forskningsperioden, er en kjent utfordring. Den «virkelige verden» ser ofte annerledes ut enn en streng, regulert forskningskontekst, både med hensyn til struktur og rammebetingelser. For at intervensjoner som har vist effekt skal ha betydning for praksisfeltet, er det imidlertid nødvendig at de gjennomføres etter hensikten. Derfor er det viktig å undersøke hvilke faktorer som kan fremme eller hemme overføringen av virksomme profesjonsutviklingsmodeller til praksis og opprettholde de over tid.
I dette prosjektet vil vi dra nytte av en pågående kvalitetssatsing, kalt TETT PÅ, som er en videreføring og oppskalering av Trygg før tre. Målet er å få ny innsikt i hvordan systematisk profesjonsutvikling blir en del av barnehagens praksis. Vi vil begrense undersøkelsen til en av de sentrale komponentene; observasjon med tilbakemelding. Vi vil undersøke i hvilken grad observasjon med tilbakemelding gjennomføres, hvilke implementeringsdrivere som påvirker bruk av observasjon og tilbakemelding, og endelig hva som er suksessfaktorene der barnehageansatte erfarer at observasjonene gir positiv effekt på profesjonsutviklingen.
Prosesskvaliteten i barnehager varierer. For å sikre at alle barn får et likeverdig tilbud, må forskjeller i kvalitet utjevnes. Prosesskvaliteten i barnehager kan styrkes gjennom profesjonsutvikling, hvor vi vet at en kombinasjon av de virksomme faktorene observasjon, tilbakemelding, veiledning og selvrefleksjon er sentralt.
Selv om vi har RCT studier som viser positive effekter av modeller for profesjonsutvikling, vet vi mindre om hvordan disse fungerer i en naturalistisk setting, utenfor de stringente rammene av en RCT studie. I den «virkelige verden» kan det oppleves vanskeligere å gjennomføre intervensjonen blant annet på grunn av begrensninger i rammebetingelser. Dersom intervensjoner som har vist effekt skal ha betydning for praksisfeltet, er det imidlertid viktig at de gjennomføres etter hensikten.
I dette prosjektet ønsker vi derfor å få kunnskap om hvilke faktorer som kan være fremmere og hemmere av en oppskalering og implementering i en naturalistisk setting av Trygg før 3, en profesjonsutviklingsmodell som har vist positiv effekt (i en RCT studie) på samspillskvaliteten mellom ansatte og barn.
Dette vil vi gjøre gjennom å undersøke elementer ved kvalitetssatsingen TETT PÅ - Kvalitet i bærumsbarnehagen, en oppskalert videreføring av Trygg før 3. Det er nedlagt mange ressurser i å styrke observasjonskompetansen til barnehagelærerne i TETT PÅ, gjennom å gi opplæring i observasjonsmetoden Classroom Asessment Scoring System (CLASS). Det er likevel lite kunnskap om i hvilken grad observasjoner har den rollen som er tenkt i satsingen. Gitt at observasjon og tilbakemelding er sentralt i profesjonsutvikling, ønsker vi kunnskap om i hvor stor grad observasjonskompetansen faktisk brukes. Videre vil vi undersøke hva som påvirker barnehagelærernes bruk av observasjonskompetansen, hvordan det å få og gi tilbakemeldinger på egen praksis oppleves av de ansatte, og endelig hvordan observasjon og tilbakemelding påvirker arbeidet med profesjonsutvikling.