Prognoser viser at offentlig sektor i Norge, og velferdstjenestene og -nivået vårt, står overfor krevende økonomiske, demografiske og kompetanserelaterte utfordringer. Utnyttelse av teknologi og digitalisering har lenge vært et teknologioptimistisk og tverrpolitisk satsningsområde for å utvikle en bærekraftig offentlig sektor i Norge. For at vi skal høste gevinstene av den svært raske utviklingen innenfor generativ kunstig intelligens må vi vite mer om konsekvensene denne teknologien har for ansatte på jobb.
Forskning har i stor grad favorisert det teknologiske perspektivet, og i liten grad satt søkelys på konsekvenser den digitale transformasjonen vil ha for ansatte. En ensidig forskningstilnærming for å løse fremtidsutfordringene vil raskt kunne endre seg til et arbeidsliv som ikke er bærekraftig – verken for velferdsstaten eller ansatte. Kunnskap om denne menneskelige siden av møtet med den teknologiske transformasjonen må derfor ligge til grunn i arbeidet med å bygge fremtidens arbeidsliv.
Med den svært raske utviklingen innenfor det nye feltet generativ kunstig intelligens (GKI) vil det være helt sentralt å rette større oppmerksomhet over på hvordan denne teknologien påvirker ansatte på jobb. GKI vil endre hvordan vi organiserer, planlegger og gjennomfører arbeidet, som igjen kan påvirke arbeidstakere sin helse, jobbengasjement og virksomhetens resultater.
Prosjektet vil igjennom tre arbeidspakker fremskaffe kunnskap om det menneskelige møtet med GKI fra tre perspektiver. Arbeidspakke 1 vil være å undersøke hvordan statlige ledere vurderer og bruker GKI inn i utviklingen av de tjenesteområdene de er ansvarlig for på den ene siden, og hvordan de vurderer og håndterer den menneskelige siden av GKI på den andre siden. Arbeidspakke 2 vil utforske hvilke negative konsekvenser GKI kan ha for statsansattes arbeidsmiljø, og arbeidspakke 3 vil være å utforske hva som kan bidra til at GKI skal gi et mer spennende og vekstfremmende arbeidsmiljø.
Generativ kunstig intelligens (GKI) på kort tid skapt et enormt handlingsrom for å skape nye tjenester, endre eksisterende tjenester og effektivisere måten vi alle jobber på. GKI har et stort potensial for å gi høyere effektivitet i arbeidslivet og sette fart i den digitale transformasjonen av offentlig sektor, men risikobildet for den ansatte, og arbeidsgiver, er ikke ubetydelig.
En bærekraftig offentlig sektor som leverer bærekraftige velferdstjenester, er avhengig av et bærekraftig arbeidsliv i staten. Tradisjonelt har det vært teknologisiden av den digitale transformasjonen som har fått oppmerksomhet innen forskning, mens menneskesiden har i liten grad blitt satt søkelys på – og enda mindre innenfor offentlig sektor. For at staten skal oppnå gevinster av GKI er det viktig å forstå og håndterer den menneskelige siden av teknologien på en innsiktsfull måte. Konsekvensene av teknologien vil både kunne være positiv og negative, og teknologien vil kunne treffe statlige arbeidsplasser på flere nivåer fra et individuelt nivå for den enkelte medarbeider, til et ledernivå som må tenke nytt i organiseringen av staten til et kollektivt nivå der forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker endres.
Prosjektet vil vi utforske tre perspektiver på den menneskelige siden av møtet med GKI, og arbeidet planlegges som tre arbeidspakker. Den første arbeidspakken vil se nærmere på bærekraftig ledelse i møte med generativ kunstig intelligens, og her vil vi utarbeidet et kunnskapsgrunnlag for å forstå problemområdet ledere står i når det kommer til bruk av GKI både for å utvikle bærekraftig velferdsordninger på den ene siden, men også et bærekraftig arbeidsliv på den andre siden. I arbeidspakke to vil vi utforske risikoene GKI har for å skape ikke-bærekraftig arbeidsplasser for statsansatte. Mens vi i arbeidspakke 3 vil utforske hvordan statlige arbeidsgivere og statsansatte kan jobbe for å skape en mer spennende og utviklende arbeidsplass i møte med GKI.