Protesting Controversial Climate Policies: Avenues of Opposition

De senere årene har vi sett en fremvekst av protester både for og imot strengere klimapolitikk. Befolkningen kan benytte seg av ulike strategier for å uttrykke misnøye med eksisterende eller foreslått politikk, både innenfor rammene av det representative politiske systemet (ved bruk av rettsapparatet og partisystemet) og utenfor (gjennom gateaktivisme). Uavhengig av om det reises klimasøksmål, stiftes et protestparti eller arrangeres gateprotester, må det også tas mer spesifikke avgjørelser knyttet til taktikk. Eksempelvis kan gateaktivisme involvere trafikkblokader eller skolestreik, mens politiske partier kan velge å forme allianser eller stå alene. I TRUST-prosjektet studerer vi hvorfor protestbevegelser velger ulike proteststrategier og de mulige konsekvensene av disse valgene. Velfungerende demokratier krever politisk engasjement og en viss grad av motstand. Et viktig spørsmål er likevel hvorvidt enkelte former for protest kan svekke demokratiske beslutningsprosesser og redusere befolkningens støtte til klimasaken. TRUST har som ambisjon å besvare spørsmål som: - Hvilke holdninger har befolkningen til ulike former for klimaprotest? - Hvilke faktorer påvirker protestbevegelsers valg av strategi og taktikk? - I hvilken grad påvirker protestbevegelsers valg av strategi og taktikk deres sjanser til å lykkes? - I hvilken grad kan valg av strategi og taktikk påvirke politisk tillit og holdninger til demokrati? For å svare på dette vil vi benytte oss av en kombinasjon av både kvalitative og kvantitative metoder, som intervjuer, spørreundersøkelser og dokumentanalyser. Et sentralt grep ved prosjektet er målet om å undersøke og sammenligne ulike former for protest på samme politikkområde, både på overordnet nivå (bruk av rettsapparatet, partisystemet eller gateaktivisme) og innad i hver av disse (valg av ulike taktikker). TRUST fokuserer på den norske konteksten.

The first two decades of the 21st Century have been referred to as an “age of protest”. One reason for this is the mobilization both for and against various climate policies. Political strife and certain forms of mobilization may hurt public support for political causes, challenge the space for political deliberation, and reduce society’s capacity for democratic decision-making and implementation. At the same time, democracy requires political engagement and some form of resistance to be resilient. Citizens can get their voices heard by engaging themselves in the policy process in various ways. Still, we know little about why discontent citizens choose specific ‘avenues of opposition’, how they pay off, and how legitimate they are perceived to be among the general public. To explore these questions, this project studies cause-oriented climate policy activism through four interrelated work packages. WP1 explores street protest as a tool to influence climate policy, WP2 looks at climate change-related litigation, and WP3 the role of protest parties and electoral politics. WP4 aims to synthesize the results of WP1-3 and to compare the three strategies. Specifically, TRUST aims to explore (1) how and why protest movements choose street activism, litigation, and/or electoral politics as their avenues of opposition, (2) the extent to which protest movements’ more specific choice of strategy and tactics affect their chances of success and (3) how the various strategies and tactics related to public perceptions of democracy and political trust.