EUs helsepolitikk under og etter covid-19-pandemien - hva betyr den for Norge?

I begynnelsen av covid-19-pandemien bestemte EU seg for å ta en større rolle på helsefeltet. I møtet med en så alvorlig grensekryssende helsetrussel ble det klart at samarbeid mellom landene måtte til, og at det var behov for den koordinerende funksjonen som EU kunne utøve. Det viste seg også at landenes evne til å håndtere pandemien hang sammen med hvor motstandsdyktige helsesystemene var i utgangspunktet. Dermed ble en styrking av landenes helsesystemer, også utenom kriser, et mer legitimt anliggende for EU, og EU-kommisjonen lanserte visjonen om en europeisk helseunion. Den norske regjeringen mener at det er nødvendig å søke tilknytning til EUs helseunion, på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. Stortingsmeldingen En motstandsdyktig helseberedskap (Meld. St. 5 2023-2024) slår fast at det ikke er noe alternativ til et forpliktende samarbeid med EUs styrkede helseberedskap. Offentlig sektor ph.d.-prosjektet studerer utviklingen av EUs helsepolitikk under og etter covid-19-pandemien. Videre studerer prosjektet hva denne utviklingen betyr for Norge, og Norges tilknytning til denne helsepolitikken. Prosjektet er forventet å gi økt innsikt i EUs politikk, regelverk og virkemidler. Denne kunnskapen vil være nyttig i den videre utviklingen av Norges samarbeid med EU på helseområdet fremover.

I starten av covid-19-pandemien bestemte EU seg for å ta en større rolle på helsefeltet. I møte med en så alvorlig grensekryssende helsetrussel ble det klart at samarbeid måtte til og at det var behov for den koordinerende funksjonen som EU kunne utøve. Det viste seg også at landenes evne til å håndtere pandemien hang sammen med hvor motstandsdyktige helsesystemene var i utgangspunktet. Dermed ble en styrking av landenes helsesystemer, også utenom kriser, et mer legitimt anliggende for EU, og EU-kommisjonen lanserte visjonen om en europeisk helseunion. Den norske regjeringen mener at det er nødvendig å søke tilknytning til EUs helseunion, på så like vilkår som EUs medlemsland som mulig. Stortingsmelding om helseberedskap (Meld. St.5 2023-2024) slår fast at det ikke er noe alternativ til et forpliktende samarbeid med EUs styrkede helseberedskap. Det overordnede målet med oppgaven er todelt: det ene går på å forklare utviklingen av EUs helsepolitikk under og etter covid-19 pandemien og hva den betyr for Norge. Det andre er å beskrive og forklare Norges arbeid med å påvirke og forsøke å knytte seg til den. Fra et teoretisk perspektiv er det flere grunner til EUs helsepolitikk er et relevant studieobjekt. Det ene er at helsepolitikk er en sektor som historisk har hatt lite EU-regelverk sammenlignet med andre sektorer. I tråd med art. 168 i unionstraktaten, er styring, organisering og finansiering av helsetjenestene medlemslandenes ansvar. Teorien sier at politikkutvikling på EU-nivå i en slik sektor er mer åpen for innflytelse fra tredjeland, og helsepolitikken kan dermed være en god case for å studere tredjelands mulighet for å påvirke. For det andre er EUs helsesamarbeid en spesiell case i den forstand at det er et område hvor norske myndigheter etter covid-19 pandemien har regnet det som avgjørende for nasjonale interesser at Norge er så tett tilknyttet EU som mulig. Dette kan skape en ny dynamikk i Norges forhold til EU som det er relevant å utforske videre.