Kommunalt risikobilde

Kommunalt risikobilde Kommuner er pålagt mange forskjellige krav i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Det viktigste kravet er at arbeidet skal være helhetlig, systematisk og på tvers av sektorer. Utvikling av en helhetlig ROS, som skal beskrive et kommunalt risikobilde er særlig et virkemiddel i dette arbeidet, og et viktig kunnskapsgrunnlag for helhetlig risikostyring. Oslo kommunes arbeid med å utvikle kommunalt risikobilde er omfattende når kommunen skal vurderes som en myndighet, som en samlet organisasjon og som et geografisk område. Kommunens organisasjon består av mange virksomheter, som i tillegg til eksterne virksomheter innenfor kommunens geografiske område og på et regionalt- og nasjonalt nivå, produserer informasjon og kunnskap om risikoer og sårbarheter som er relevant for kommunen. En utfordring for kommunen er å skape en helhet og sammenheng mellom kommunalt risikobilde og risikobilder fra andre aktører, som ofte mangler et helhetlig og tverrsektorielt fokus. I tillegg er ikke befolkningens risikooppfatning og egenberedskapsevne del av kommunalt risikobilde, som kan være nøkkelfaktorer for å forstå et helhetlig kommunalt risikobilde. Prosjektet skal hjelpe kommunen med å utvikle et mer helhetlig kommunalt risikobilde. Det skal utforske og inkludere ulike krav og forventninger, som bærekraftsmål, samfunnsfunksjoner og innsikt i befolkningens risikooppfatning og egenberedskapsevne, i revisjonen av kommunalt risikobilde. Prosjektet vil løse metodiske utfordringer, videreutvikle metoder, analysemodeller og visualiseringer, og bidra til å samle resultater fra ulike analyser til et samlet risikobilde.

I arbeidet med å forebygge, dimensjonere beredskap og håndtere uønskede hendelser er kommunen pålagt en rekke lovmessige krav på ulike områder, som danner grunnlaget for risikostyringen. En hovedutfordring i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap er at kommunene har like lovkrav, men forskjellige forutsetninger, herunder også muligheter og utfordringer til å innfri disse. Det er tydelige krav og forventninger om at helhetlig ROS skal benyttes som et strategisk virkemiddel for å oppnå oversikt over kommunen roller og ansvar innen samfunnssikkerhet og beredskap, og skal videre benyttes som et tverrfaglig plan- og kunnskapsgrunnlag for kommunens arbeid. En av utfordringene er at arbeidet med å utvikle en helhetlig ROS blir komplekst, spesielt for større kommuner, når intensjon bak lovkrav skal følges fullt ut. En særlig utfordring er at kravene til helhetlig ROS er beskrevet som minimumskrav som skal danne grunnlaget for helhetlig arbeid i kommunen. Men samtidig er det et paradoks at kravene samtidig peker på kommunen som en organisasjon, som et myndighetsområde og som et geografisk område. I praksis betyr dette at Oslo kommune må et godt stykke over minimumskravene for å lykkes med å utvikle et helhetlig kunnskapsgrunnlag for systematisk arbeid med risikostyring på tvers av sektorene. Kommunens helhetlig ROS (kommunalt risikobilde) fremstår i dag å være mer omfattende enn kravene. Men, samtidig er ikke kommunalt risikobilde altomfattende nok, fordi befolkningens risikopersepsjon og egenberedskapsevne ikke er koblet til kommunens eget risikobilde. Prosjektet skal her bidra med å tilføre kunnskap, utvikle og integrere befolkningsperspektivet enda mer i kommunalt risikobilde.