Kampen om Lapplandsmalmen. Sikkerhetspolitiske utfordringer, respons og stedlig interaksjon med stormaktenes spioner

Doktorgradsprosjektet «Kampen om Lapplandsmalmen» tar utgangspunkt i den anspente sikkerhetspolitiske situasjonen som utviklet seg i løpet av de siste mellomkrigsårene i Europa. Der den nøytrale svenske stat, via sine eierskap i Trafikaktiebolaget Grängesberg-Oxelösund (TGO) og Luossavaara Kiirunavaara Aktiebolag (LKAB) kom i et intens handelspolitisk krysspress mellom aksemaktene og de allierte som storleverandør av jernmalm til både tyske og britiske stålverk. Med det resultat at Sverige og især Lapplandsmalmen fra gruvene i Kiruna og Malmberget, jernbanestrekningen Malmbanan/Ofotbanen samt utskipningshavnene Luleå og Narvik i Norge ble vevet tettere inn i det europeiske kontinentets storpolitikk og strategiske analyser. Hvilket igjen medførte en opptrapping av bl.a. den tyske militære etterretningstjenesten Abwehr og den britiske etterretningstjenesten Secret Intelligence Service tilstedeværelse i aksen Narvik i Ofoten, via Kiruna og Malmberget i Lappland og til Luleå i Norrbotten. Utviklingen tvang svenske og norske myndigheter til både å revurdere og agere mot indre og ytre trusler for å unngå situasjoner som kunne medføre krig. Prosjektets formål er å kartlegge stedlige relevante etterretnings- og kontraetterretningsaktørers strategiske tilstedeværelse og endrede handlingsrom samt sentrale etterretningsnettverk i Ofoten, Lappland og Norrbotten. Dette som grunnlag for å analysere norske, svenske, tyske og britiske myndigheters endrede strategiske forståelse og sikkerhetspolitiske vektlegging av Lapplandsmalmen i perioden 1936 til 1940. Mer presist fra utbruddet av den spanske borgerkrigen 17. juli 1936, som kan hevdes å være starten på et paradigmeskifte i stormaktenes vektlegging av jernmalmen i nord og frem til den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940, da jernmalmseksporten fra Narvik stoppet midlertidig opp.

Prosjektet tar utgangspunkt i den anspente sikkerhetspolitiske situasjonen som utviklet seg i siste del av mellomkrigsårene i Europa. Utbruddet av den spanske borgerkrigen 17. juli 1936 kan hevdes å være starten på et paradigmeskifte i stormaktenes vektlegging av jernmalmen i nord, en utvikling som kulminerte med den tyske invasjonen av Norge 9. april 1940. I denne perioden kom den nøytrale svenske stat i et intens handelspolitisk krysspress mellom aksemaktene og de allierte som storleverandør av jernmalm til både tyske og britiske stålverk. Et resultat ble at Lapplandsmalmen fra gruvene i Kiruna og Malmberget, samt utskipningshavnene Luleå og Narvik i Norge, ble vevet tettere inn i kontinentets storpolitikk og strategiske analyser. Dette medførte en opptrapping av den tyske militære etterretningstjenesten Abwehr og den britiske etterretningstjenesten Secret Intelligence Service tilstedeværelse i aksen Narvik i Ofoten, via Kiruna og Malmberget i Lappland og til Luleå i Norrbotten. Utviklingen tvang svenske og norske myndigheter til både å revurdere og agere mot indre og ytre trusler for å unngå situasjoner som kunne medføre krig. Prosjektets formål er kartlegge stedlige relevante etterretnings- og kontraetterretningsaktørers strategiske tilstedeværelse og endrede handlingsrom samt sentrale etterretningsarkitekturer i området Ofoten, Lappland og Norrbotten. Dette som et mikrohistorisk grunnlag for å kunne analysere norske, svenske, tyske og britiske myndigheters endrede strategiske forståelse og sikkerhetspolitiske vektlegging av Lapplandsmalmen i siste halvdel av mellomkrigstiden. Prosjektet vil videre basere seg på relevant offentlig tilgjengelig faglitteratur og kildemateriale innhentet fra ulike offentlige og private arkiver. Det etterlatte kildematerialet som omhandler de ulike etterretningsorganisasjonenes stedlige virke kan utløse kildekritiske utfordringer, da materialet kan bære preg av aktørenes mål om å skjule egen illegal virksomhet.