Hva er det store konseptet?
Vårt prosjekt stimulerer samarbeid for å forbedre vår forståelse av miljøet i Arktis, med fokus på Isfjorden-regionen. Ved å forene ekspertisene til flere organisasjoner (NIVA, UNIS og SIOS), forbereder vi felles overvåkingsdatasett - fra elvestasjoner til havbøyer og sensorer installert ombord på skip - som sporer ulike parametere fra mikroplast til biogeokjemiske endringer.
Hvordan gjør vi dette?
Vi arrangerer en workshop i Longyearbyen for å fremme samarbeid og kunnskapsutveksling blant forskere. Sammen vil vi forbedre våre metoder for datainnsamling og analyse, og utvikle banebrytende kystmodeller ved hjelp av de nevnte dataene. Dette samarbeidet er ikke bare for en engangs workshop; det tar sikte på å etablere et kontinuerlig partnerskap, som sikrer videreføring av vår felles innsats gjennom regelmessige oppdateringer og delte funn.
Hva har vi oppdaget så langt?
Vi har observert betydelige mønstre av forlengelse av perioder med elveutslipp og bresmelting. Disse innsiktene er viktige for å forutsi og dempe virkningene av klimaendringer på kystområder.
Hva er nytt og innflytelsesrikt?
Et nytt aspekt ved vårt prosjekt er integrasjonen av data om mikroplast og forurensninger i SIOS sine innsatsområder, noe som bidrar betydelig til global miljøovervåking. Ved å utvikle en omfattende kystmodell for havet, forbedrer vi den vitenskapelige forskningskvaliteten på Svalbard og posisjonerer den innenfor en bredere global sammenheng av klimaforskning.
Fordeler for samfunnet.
Ved å forbedre vår evne til å modellere og forutsi miljøendringer, støtter dette prosjektet direkte vannforvaltningspolitikker og klimatilpasningsstrategier, og hjelper samfunnet generelt med å forberede seg på og respondere på endringer i Arktis. Vårt samarbeid med ikke-forskningsenheter, som Hurtigruten Svalbard, utvider virkningen av våre funn, og fremmer bredere offentlig engasjement og bevissthet.
We plan to organize a workshop in Longyearbyen with NIVA and UNIS as participants and with the support of SIOS.
The planned sessions and expected outcomes from the workshop include:
• Analysis of seasonal and interannual variations in land-ocean connectivity using existing NIVA monitoring datasets:
- Adventfjorden Oceanographic Buoy (https://sios-svalbard.org/node/664): provides high-temporal-resolution oceanographic data at the land-ocean interface in the Adventelva-Adventfjorden system.
- The ferrybox system installed on board of the Norbjørn cargo ship sailing between Tromsø and Longyearbyen, collects oceanographical and meteorological data.
- River Station Monitoring (Adventelva) (2017-2023) (https://sios-svalbard.org/node/153114)
- Økokyst Svalbard coastal monitoring data (Isfjorden) (2018-2021)
- IKO Svalbard monitoring (Linnevassdraget – Isfjorden) (2022-2027).
- Data on biogeochemistry and environmental contaminants collected in 2011-2023 expeditions including surface and subsurface microplastics concentrations in coastal waters of Svalbard (summer 2020-2023).
• Analysis of sensor data in relation to water sampling, weather data, and water chemistry data, leading to optimized data collection methods. Quality control of the sensor data, evaluation and adjustment of current methods (e.g. sensor types, sampling frequency and depths)
• Application of the coastal ocean model to the Isfjorden domain, informed by the assembled observational data.
• The model will also simulate contaminant fate to highlight the significance of Arctic rivers and fjords in the global contaminants’ dynamics of the World Ocean, placing Svalbard research in an Arctic and global context.
• We are planning to request a SIOS session on developing the data management plan and the data formatting.
The chosen topics address critical gaps in understanding the dynamics of Arctic coastal systems, particularly the impact of climate change and microplastics pollution.