Arealbruksendringer anses som nødvendig for menneskelig velferd og for å nå flere av FNs bærekraftsmål. Men arealbruksendringer er også hovedårsaken til naturkrisen, i tillegg til å være en viktig bidragsyter til klimakrisen. Arealbruksendringer fører ofte til konflikter, på grunn av motstridende interesser og konkurrerende ønsker om hvordan arealene skal brukes fra ulike deler av befolkningen. Arealbruk er også preget av konflikter mellom ulike bærekraftsmål. Sikring av bærekraftig og rettferdig arealbruk krever en fundamental endring i hvordan ulike og konkurrerende verdier tas hensyn til i beslutningsprosesser om arealbruk. Formålet med ‘Planlegging for rettferdig arealbruk' er å utvikle et rammeverk som kan styrke arealplanleggingsprosesser ved å etablere rettferdige prinsipper for å vekte og balansere motstridende interesser mellom sosioøkonomiske, miljømessige og rettferdighetsrelaterte hensyn. Rammeverket vil integrere prinsipper for pluralistisk verdsetting med rettferdighetsteori for å fange opp dilemmaer og avveininger mellom ulike verdier og interesser i offentlig planlegging. Gjennom fokus på verdier og rettferdighet vil rammeverket adressere flere utfordringer i styringsprosesser knyttet til arealbruksendring, inkludert konkurrerende interesser og mål, samt bidra til å sikre at miljømessige og sosiale konsekvenser knyttet til arealbeslutninger blir vurdert nøye. Vi vil anvende rammeverket på fem norske case knyttet til energiinfrastrukturutvikling, veibygging og hytteutvikling. Vi skal analysere kunnskapsgrunnlaget som benyttes i de gjeldende planleggingsprosessene og vurdere i hvilken grad rettferdighet og ulike verdier tas i betraktning. Rammeverket blir gjort praktisk anvendelig for bruk i fremtidige planleggingsprosesser knyttet til arealbruksendring. Dermed har det potensial til å støtte opp under ambisiøse samfunnsmål om å redusere tap av biologisk mangfold, bremse klimaendringer, og sikre et rettferdig og likestilt liv for alle.
The competition over land use is increasing. As natural landscapes become increasingly transformed for human purposes, biodiversity and landscape values are reduced. Amidst the dramatic global decline in biodiversity, it is crucial that infrastructure for carbon-free energy and local economic development are based on holistic and
just approaches to land use policy. The LandUseJustice-project will combine theories of justice, pluralistic valuation of nature, life cycle assessment scholarship and ecology to develop a framework for land use justice assessment that can be applied in the study of both completed and planned land use changes. We will explore how different concepts of justice (procedural, recognition, distributive) can be applied to balance tradeoffs between different interests and values to achieve land use justice. Further, we will address the shortcomings in the current impact assessment system, which tends to underappreciate sum effects of impacts, larger geographical units, as well as natures relational values. The framework will be applied to studies of ongoing and completed processes of land use change in projects throughout Norway: onshore wind, “green“ industry development, recreational home development, and a major road development. We will analyze the knowledge base used in the impact assessments in each of the cases, conduct independent assessments of biodiversity and carbon footprint, and evaluate the extent to which justice and value recognition has been taken into account in planning processes. The framework will also be tested in two ongoing land use change planning processes. LandUseJustice will employ a co-production approach to knowledge, and the co-developed framework will be a significant input for national, regional and local authorities to stimulate further sustainable land use as well as the implementation of land use justice.