Fremtidens Lufthavn: Integrering av testarena Røros Lufthavn i lokalsamfunnet.

Fremtidens lufthavn på Røros: En grønn revolusjon Røros lufthavn står overfor en spennende fremtid med ambisiøse planer om å bli en av verdens mest bærekraftige regionale flyplasser. Prosjektet "Fremtidens lufthavn" har som mål å integrere lufthavnen i lokalsamfunnet og samtidig utvikle en testarena for grønn luftfart. Dette innebærer en rekke tiltak og initiativer som vil transformere både lufthavnen og regionen. Grønn omstilling og bærekraft Prosjektet fokuserer på å kartlegge behovene knyttet til infrastruktur, energitilgang og tjenester for både den eksisterende lufthavnen (ASIS) og fremtidens lufthavn (TOBE). Målet er å muliggjøre overgangen til fremtidens luftfart ved å gjenbruke eksisterende bygg. Dette vil ikke bare redusere kostnadene, men også minimere miljøpåvirkningen. Næringsliv og lokalsamfunn En viktig del av prosjektet er å kartlegge næringslivets og lokalsamfunnets fremtidige behov og forventninger relatert til utviklingsplaner for Røros-regionen. Dette inkluderer hvordan fremtidens energiproduksjon kan fordeles i samfunnet. Ved å forstå disse behovene kan man sikre at utviklingen av lufthavnen støtter opp under lokal vekst og bærekraft. Barrierer og drivere Prosjektet analyserer også barrierer og drivere for fremtidens lufthavn. Dette inkluderer hvordan flyplassene kan ha infrastruktur og energi for å ta imot fly med ulike energibærere3. Ved å identifisere og adressere disse barrierene kan man sikre en smidig overgang til grønn luftfart. Hovedprosjekt og konsortium En skisse til hovedprosjekt og forslag til konsortium er utarbeidet for å sikre at funnene fra prosjektet blir bearbeidet og tatt med videre. Dette inkluderer samarbeid med ulike aktører og organisasjoner for å realisere prosjektets mål. Grønn Flyway testarena Røros lufthavn har allerede etablert seg som en testarena for grønn luftfart gjennom prosjektene Green Flyway 1 og 2. Dette innebærer testing av droneflygning og elektriske fly, samt samarbeid med internasjonale aktører. Testarenaen gir verdifull innsikt i behovene til piloter og operatører, og bidrar til utviklingen av nødvendig infrastruktur5. Fremtidens energiløsninger For å støtte opp under grønn luftfart, vil det bli nødvendig med nye energiløsninger som elektriske ladestasjoner og hydrogenbaserte drivstoff. Røros lufthavn har allerede en "grønn kraftlinje" med betydelig overkapasitet, noe som gir et godt utgangspunkt for å etablere nødvendig infrastruktur6. Videre vil det bli viktig å samarbeide med lokale aktører for å sikre tilstrekkelig energiforsyning og lagring. Samarbeid og innovasjon Prosjektet legger stor vekt på samarbeid med næringslivet, forskningsmiljøer og offentlige instanser. Dette inkluderer samarbeid med NTNU, SINTEF og andre forskningsinstitusjoner for å utvikle og teste nye teknologier og løsninger for grønn luftfart7. Samarbeidet vil bidra til å styrke Røros' posisjon som en ledende aktør innen bærekraftig luftfart. Konklusjon Fremtidens lufthavn på Røros representerer en grønn revolusjon som vil transformere både lufthavnen og regionen. Gjennom innovative løsninger, samarbeid og bærekraftige tiltak vil Røros lufthavn bli en modell for fremtidens grønne luftfart. Prosjektet viser hvordan en regional lufthavn kan spille en sentral rolle i overgangen til en mer bærekraftig fremtid.

Hovedmålet med Fremtidens lufthavn var å «avdekke barrierer og hindringer for integrering av fremtidens lufthavn og testarena med næringslivets- og samfunnets behov og forventninger ifm. utviklingsplaner for Røros.» Delmål: 1. Kartlegging av behov knyttet til infrastruktur, energitilgang, tjenester, etc. Eksisterende lufthavn (ASIS) og fremtidens lufthavn (TOBE) 2. Kartlegging av næringslivets- og lokalsamfunnets fremtidige behov og forventninger (2040) relaterte utviklingsplaner for Røros-regionen og næringslivet. 3. Analyse av barrierer og drivere for fremtidens lufthavn 4. Utarbeide skisse til hovedprosjekt og forslag til konsortium A1: Prosjektet har kartlagt behovet knyttet til infrastruktur, energitilgang, tjenester, etc. for både eksisterende lufthavn (ASIS) og fremtidens lufthavn (TOBE). Dette inkluderer en vurdering av hvordan eksisterende bygg kan gjenbrukes for å muliggjøre overgangen til fremtidens luftfart. Effekten av dette er at overgangen til fremtidens luftfart blir mulig ved at eksisterende bygg blir gjenbrukt. A2: Prosjektet har kartlagt næringslivets- og lokalsamfunnets fremtidige behov og forventninger (2040) relatert til utviklingsplaner for Røros-regionen og næringslivet. Dette inkluderer en vurdering av hvordan fremtidens energiproduksjon kan fordeles i samfunnet. Effekten av dette er at fremtidens energiproduksjon kan fordeles på en måte som møter samfunnets behov. A3: Prosjektet har analysert barrierer og drivere for fremtidens lufthavn. Dette inkluderer en vurdering av hvordan flyplassene kan ha infrastruktur og energi for å ta imot fly med ulike energibærere. Effekten av dette er at flyplassene vil ha den nødvendige infrastrukturen og energien for å ta imot fly med ulike energibærere. A4: Prosjektet har utarbeidet en skisse til hovedprosjekt og forslag til konsortium. Dette inkluderer en vurdering av hvordan funnene kan bearbeides og tas med videre. Effekten av dette er at funnene blir bearbeidet og tatt med videre i hovedprosjektet.

Skal klimamålene nås, må luftfarten bli grønn. Den norske regjeringen har i sin nasjonale luftfartsstrategi fastslått at utslippene fra luftfart skal reduseres, og at luftfarten på sikt skal bli utslippsfri. For å oppnå dette er vi avhengig av å implementere nye energibærere og ny infrastruktur både hos fartøyene, men også på bakkenivå. Overgangen til grønn luftfart krever ikke bare nye luftfartøy, men også en omgjøring av lufthavnene. Skal dagens lufthavner møte kravene til fremtidens lufthavner kreves det endringer innenfor infrastruktur, bygningsmasse, energibærere, energibruk og energistyring. Skal overgangen lykkes er man avhengig av både digital og fysisk kartlegging, testing og implementering. Interreg-prosjektet «Green Flyway»(2019-2022) etablerte en godkjent testarena for luftfart på Røros Lufthavn med en godkjent korridor(luftrom) mellom Røros og Östersund. Dette gir en unik mulighet for testing og pilotering av fremtidens lufthavn. «Green Flyway» er nå videreført som «Green Flyway 2» med finansiering fra Interreg og Trøndelag Fylkeskommune. Prosjektet skal videreutvikle testarenaen og legge tilrette for testing av fremtidens fly og UAV. Samtidig åpner bruk av autonome luftfartøy nye muligheter innenfor kommunale tjenesteleveranser, infrastruktur og transport. Green Flyway 2 er delt opp i følgende arbeidspakker: 1. Videreutvikling av testarena og korridor 2. Helse- og velferdsteknologi - kommunale tjenesteleveranser 3. Infrastruktur 4. Transport I forlengelse av dette prosjektet er det ønskelig å kartlegge fremtidens lufthavn og hvordan denne kan integreres med næringsliv og lokalsamfunn gjennom Forskningsrådets utlysning. Som flyplasseier har Avinor interesse av å kartlegge hvordan eksisterende flyplasser kan omgjøres, og hva som kreves i fremtiden.