The economics of electronic identification platforms

Identifisering av individer er en forutsetning for en velfungerende økonomi og et velfungerende samfunn for øvrig. Tradisjonelle identifikasjonsmidler er fysiske, for eksempel pass. Elektronisk identifikasjon (eID)-teknologier er fundamentalt forskjellige – de tillater identifikasjon uten oppmøte. Disse teknologiene rulles for tiden ut på tvers av moderne økonomier. EU har nylig vedtatt en ambisiøs plan (eIDAS 2.0) om at alle borgere skal ha en eID og tilhørende digital lommebok innen få år. Denne overgangen fra fysisk til elektronisk identifikasjon kan potensielt gi oss betydelig lavere transaksjonskostnader, men overgangen kommer også med potensielle kostnader i form av økt risiko for identitetssvindel. Samfunnet står overfor en avveining mellom de to. I tillegg kommer spørsmålet om digital ekskludering – ettersom samfunnet i økende grad baseres på eID, er det essensielt at alle borgere faktisk har en eID som gjelder i deres bostedsland og kan brukes på tvers av landegrensene. Til dags dato har spørsmålene rundt implementering av eID i stor grad blitt studert fra et juridisk perspektiv. Dette prosjektet tar sikte på å studere avveiningene som er involvert fra et økonomisk perspektiv. Det er to hovedspørsmål Econ eID har som mål å adressere: 1. Hvilke, om noen, friksjoner hindrer et desentralisert marked for eID-løsninger i å gi samfunnseffektive resultater i form av lave transaksjonskostnader, inkludering og ID-sikkerhet? 2. Hva kjennetegner optimal offentlig politikk med hensyn til samfunnsmessig utrulling av eID-løsninger? For å besvare disse spørsmålene vil Econ eID kombinere innsikt fra økonomisk teori med råd fra juridiske eksperter og erfaring fra Norge og Sverige, to land som har kommet langt i å implementere eID ved utstrakt bruk av markedsbaserte løsninger.

With the transition to digital economies, electronic identification (eID) can drastically cut transaction costs by facilitating quick verification of identities. Norway and Sweden are leaders in implementing eID. The European Union plans to provide all its citizens with a personal eID in line with its ambitious European Digital Identity Framework. Experience shows that eID implementation comes with downside risks. ID fraud is one. Norway has seen consumer credit fraud, social benefit extraction and company account manipulations using stolen eIDs. Exclusion is another. Some groups become digitally excluded as they never obtain an eID. Existing knowledge on eID primarily stems from law and technical engineering disciplines. But the issues of eID implementation are of an economic nature too. EID rollout implies interaction between the government, eID technology developers, and eID users. Sweden and Norway to date use private eID platforms (BankID) who maximize their own payoffs subject to regulatory constraints. Citizens and firms choose how to use eID, given the regulatory constraints and the contract offered by the eID provider. This setting is one of a market with network externalities, resemblant to those studied in platform economics. The research project Econ eID will develop an economic theoretical framework to analyze societal eID implementation. The project will combine platform economics and principal agent-theory with insights from law. Thereby, we shall address two main questions: 1. What, if any, frictions prevent a decentralized market for eID solutions from providing socially efficient outcomes in terms of low transaction costs, inclusion, and ID-security? 2. What characterizes optimal public policy with respect to the societal rollout of eID solutions? The project will study optimal fee-structures in a decentralized market, hurdles to secure technology and user diligence, and how to promote digital inclusion in the sense that all citizens have an eID.