2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2012

2011

2010

2009

2008

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Samferdselsdeparteme

Landbruks- og matdep

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Diverse

Olje- og energidepar

Ukjent

Teknologi

Telemark

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

Næringsliv

Øvrige

Portefølje Energi og transport

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Naturmangfold og miljø

Energi

Anvendt forskning

Miljøteknologi

Miljøvennlig energi

Klimarelevant forskning

FNs Bærekraftsmål

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Globale utfordringer

Transport og mobilitet

Kutt i utslipp av klimagasser

Lavutslipp

Materialteknologi

Bruk/drift av forskningsinfrastruktur

Tjenesterettet FoU

Ettersom flere mennesker lever lenger, trenger vi flere helsetjenester, spesielt for akutte helseproblemer. Dette legger mye press på helsesystemet vårt, som inkluderer hjemmeomsorg, sykehjem, lokale klinikker og sykehus. For å sikre at vi kan ta vare på alle i fremtiden, må vi finne måter å hjelpe eldre mennesker med å holde seg sunne og unngå å trenge mye omsorg.
PAI-prosjektet jobber med dette problemet. Prosjektet bruker kunstig intelligens (KI) for å forutsi hvilken type omsorg eldre mennesker kan trenge ved å se på helsedata. Ved å oppdage helseproblemer tidlig, kan vi ta skritt for å forhindre at de blir verre. Dette kan bety at vi forhindrer fall i sykehjem eller endrer en persons medisinering på deres lokale klinikk. Dette bidrar til å unngå sykehusopphold, som kan være dyre og stressende.
Imidlertid er det vanskelig å forutsi helsebehov fordi dataene vi har kan variere mye. Det kan være forskjellig avhengig av hvor personen bor, og hvilke helseproblemer de har. For å håndtere dette, jobber PAI-prosjektet med mennesker som mottar omsorg og helsearbeidere for å utvikle KI-verktøy. Prosjektet tester disse verktøyene i virkelige situasjoner i Spania, Sverige og Norge.
Prosjektet bruker en blanding av metoder for å samle inn og analysere data. Dette inkluderer både tall (kvantitative data) og folks erfaringer og meninger (kvalitative data). Målet er å hjelpe eldre mennesker ved å gi dem riktig omsorg til rett tid, forhindre at skader og sykdommer blir verre. Det hjelper også helsearbeidere ved å sørge for at ressursene brukes effektivt og skaper et godt arbeidsmiljø. Løsningene de finner kan brukes på mange forskjellige steder.

As the population ages, the demand for healthcare services increases, including acute care. This puts a strain on healthcare resources, making efficient care management crucial at all levels - home, nursing homes, primary care, and hospitals.
The PAI project aims to address this challenge by using artificial intelligence (AI) to predict the care needs of older individuals. By analyzing patient monitoring data, the project can detect early signs of health or functional decline. This allows for preventive measures to be taken, reducing the need for costly acute care and aftercare. For example, hospitalizations can be prevented by avoiding falls in nursing homes or adjusting medication in primary care.
However, predicting the care needs of older patients is not straightforward. It involves dealing with varying data availability, quality, and potential interventions across different care levels and diagnoses. To tackle this, the PAI project uses a design science approach and a multiple case study design. It develops analytics in collaboration with care recipients and healthcare practitioners and implements them in real-life settings in Spain, Sweden, and Norway.
The project uses a mixed-methods strategy for data collection and analysis, combining quantitative and qualitative elements. This includes the thematic interpretative analysis of meeting notes, interviews, and observations, as well as the statistical longitudinal trend analysis of Key Performance Indicators in the respective healthcare systems.
The benefits of the PAI project are twofold. Older individuals receive adequate early care, preventing injuries and the worsening of diseases. Healthcare staff can use their resources more effectively, creating a sustainable and satisfying work environment. The outcomes of the project are scalable and can be applied in various contexts, making it a valuable contribution to the future of European healthcare.

Predicting Care Needs of Older Adults in the Healthcare System through AI-enabled Analysis of Patient-Monitoring Data

mSpider: a universal “digital adaptor” to extract physical activity and health data from wearable sensors

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Commercialisation of a beast cancer detection model developed for BreastScreen Norway

Developing Gene Therapy for Brain Diseases

Exploring ebselen Derivatives for Parkinson's Disease Therapy

Forecasting of bipolar episodes

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Midlene fra FORMIDLING-Allmennrettet formidling fordelt på år

Midlene fra FORMIDLING-Allmennrettet formidling fordelt på fylker

Midlene fra FORMIDLING-Allmennrettet formidling fordelt på fagområde

Trainee/Rådgiver

Inspirert av Forskningsrådets prosjekt Nysgjerrigper og Forskerfabrikken, tok Kunnskapsparken Bodø AS for 
første gang i 2006 initiativ til at lokale FoU-aktører ble samlet under et felles arrangement. Under denne 
barneforskerdagen forsket de lokale FoU-aktørene hver for seg (med hvert sitt tema) sammen med barn fra 
skoler i Bodø kommune. Etter en vellykket gjennomføring av Barneforskerdagen, og etter ønske fra 
Nysgjerrigper (Norges Forskningsråd), ble det inngått en muntlig avtale om at KPB i fortsettelsen kunne kalle 
denne dagen for Nysgjerrigperdagen.

KPB ønsker å synliggjøre den forskning vi har lokalt og presentere den på en lokal arena for barn og 
lærere. Dette tror vi vil gi en langsiktig tredelt effekt; det ene er å redusere terskelen mellom barn og begrepet 
forskning, det andre er at barna inspireres til å studere og forske når de blir eldre, og sist at de får sett den 
forskning og utvikling som foregår i det lokale miljøet.

Gjennom forskjellige "stands" kan FoU aktører, studentorganisasjoner/foreninger, bedrifter og selskap vise frem interessante prosjekt/arbeid som de jobber med til daglig, til 6. klassinger som både er utenforstående men også nysgjerrig på hva som rører seg i forsknings-verdenen. Dette er en intensiv men gøyal dag som gir elever en annen type "undervisning" enn de ville fått i et klasserom, noe som kan gi positive virkninger og effekter på lang sikt.

Dette er et arrangement som er særskilt for 6. klassinger på de forskjellige skolene i Bodø og Salten regionen.

Nysjgerrigperdagen 2024

Grønt hydrogen har for tiden et enestående politisk og forretningsmessig moment. Antallet politiske initiativ og prosjekter rundt om i verden øker raskt. Alkalisk vannelektrolyse (AWE) som den mest modne teknologien for produksjon av grønt hydrogen, har tiltrukket seg interesse fra beslutningstakere i industrien der elektrolysører er sett på som løsningen for å produsere grønt hydrogen i stor skala. AWE kan levere relativt billig grønt hydrogen med høy virkningsgrad og lang levetid, men det er fortsatt et gap for å nå Nel sitt mål på 1,5 USD/kg hydrogen. Å nå dette målet krever at kapitalkostnaden (CAPEX) reduseres ytterligere uten at driftskostnader (OPEX) øker. Det er nødvendig å redusere forbruk av materialer, utvikle nye materialer og utvikle nye produksjonsprosesser. Nikkel er et metall brukt i AWE og har opplevd en jevn prisøkning siden 2016 hovedsakelig på grunn av en sterkt økende etterspørsel til batterier. Med denne trenden er det viktig å redusere bruken av nikkel i AWE for å holde CAPEX nede. Dette må gjøres uten å redusere ytelsen eller holdbarheten. 

I dette prosjektet vil forskning ved NTNU og Nel ta utgangspunkt i industrinære problemstillinger som Nel har identifisert. Først skal en ny metode for å bedre nikkelplettering på elektrodesubstrater utvikles. Målet er å danne et lag nikkel som har tilsvarende ytelse og stabilitet som dagens løsning, men som bruker minst 50 % mindre nikkel. Parallelt vil nye aktive belegg som øker virkningsgraden utvikles. Disse med mindre eller helt uten nikkel. Vi mener dette prosjektet kommer til å hjelpe Nel med å styrke sin kompetanse og hjelpe til med å nå målet med en kostnad på 1,5 USD/kg grønt hydrogen.

The demand for hydrogen production facilities will be soaring as GW plants are being planned and deployed. The availability of critical raw materials to supply this market will therefore be a key issue. Nickel is a particularly critical element, being pivotal both in alkaline water electrolysis and modern batteries for traction. Research that directs ways to minimize its use without compromising performance is therefore critical to the green transition. The companies that realize this will have a significant benefit going forward. The current project will secure Nel Hydrogen to stay competitive as resources are being stretched.

Optimization of Nickel usage for corrosion protection and efficiency gains in high performance hydrogen producing electrolyzers.

I det globale energimarkedet får fornybar energi et stadig større fokus. Nye fornybare kilder som sol og vind begynner å få fotfeste og er i noen områder og land en signifikant del av energimiksen. Med fossil energi kan vi justere produksjonen til å følge forbrukt. Når forbruket går ned, reduserer kraftverkene produksjonen og reduserte forbruket av brensel. Når det gjelder vannkraft blir det mer vann igjen i magasinene når produksjonen reduseres. 

Kraftproduksjon fra sol og vind er fundamentalt annerledes. Disse anleggene har ikke utgifter til sine energikilder. Det gjør at anleggene normalt produserer ettersom solen skinner og vinden blåser. Og dermed ikke følger forbruket. Det fører til perioder med overproduksjon andre perioder uten produksjon selv om etterspørselen er stor. Slike anlegg koblet til nett blir en del av det store nasjonale og internasjonale strømnettet og påvirker stabiliteten og strømprisen. I det siste har ustabiliteter blitt sett fordi produksjonen har vært for lav og strømprisen har økt og svinger kraftig for å påvirke og redusere forbruket og på den måten stabilisere nettet. For å stabilisere nettet blir vannelektrolyse også sett på som en løsning. 

Vannelektrolyse er en kjent måte å splitte vann (H2O), ved hjelp av elektrisk energi til hydrogen (og oksygen). Den elektriske energien er altså konvertert til hydrogen. Hydrogen kan brennes ved behov for varme eller bli brukt i brenselceller for å produsere strøm. Hydrogen kan også brukes som råstoff i en mengde kjemisk industri som f.eks. ammoniakkproduksjon og som reduksjonsmiddel i f.eks. stålindustrien.

Dette prosjektet tar sikte på å redusere kostnadene for hydrogen produsert ved elektrolyse og stimulere hydrogenproduksjon fra fornybar energi som kan brukes i industri og transport. Prosjektet omhandler utviklingen av materialer og interne komponenter i en alkalisk trykksatt elektrolysør for storskala hydrogenproduksjon. Hovedmålet med prosjektet er å sikre bruken av de beste materialene og best mulig design for lav kost masseproduksjon. Det er jobbet mye med optimalisering for å kunne drives av fornybare kilder. Dette setter krav til start/stopp sykler, fleksibilitet, dynamikk og rask responstid. Dette skal oppnås ved ta i bruk forskning og utvikling.

The global energy market is growing very fast with the main strategic focus on renewable energy sources, mainly solar and wind. The transition to an energy system based on a large degree of intermittent renewable energy will result in a power generating scenario subjected to both seasonal as well as hourly variability, with significant amount of excess renewable energy (on the order of TWh) emerging in countries across the EU and around the world. Thus, energy storage, in particular Power-to-Gas technologies, e. g. water electrolysis, are expected to play a major role in future energy systems. One of the main key performance indicators (KPI) for water electrolysis at system level is the capital expenditure (CAPEX). Here the alkaline water electrolysis technology has a potential advantage due to the possibility to use lower cost materials such as KOH, nickel and steel. On the other hand, hydrogen production cost specifies all cost to bring out one unit of hydrogen (volume or mass) at the installation site (TCO). In many cases this is the most important KPI for an end user as it allows an economical evaluation. In the addition to CAPEX the TCO also includes operational expenditure (OPEX) where electricity cost is the major contributor. This project targets to significantly reduce the cost of hydrogen produced (TCO) by water electrolysis and stimulate on-site hydrogen generation powered by renewable energy sources to be used in the industrial and transport sectors. The project deals with the development of an alkaline pressurised electrolyser for large scale hydrogen production. The main goal of the project is to develop cutting edge pressurised alkaline electrolyser technology for industrialisation.

Pressurised large-scale hydrogen production by alkaline water Electrolysis II (PE 1000)

Store industriaktører bruker i all hovedsak hydrogen laget direkte fra hydrokarboner. Denne prosessen slipper ut store mengder CO2. De samme aktørene begynner nå å se på vannelektrolyse som en mulighet for å redusere sine CO2 utslipp. Elektrolyse produserer hydrogen uten utslipp av CO2 hvis strømmen som brukes er fornybar. De fossile kildene er/har vært den mest økonomiske måten å lage hydrogen på. Vi ser nå at to ting skjer. Det første er økende utbygging av fornybar energiproduksjon. Flere steder produseres strømmen billigere sammenlignet med fossile kilder. Det andre er kommende økonomiske kostnader forbundet med utslipp av CO2
En av de viktigste nøkkelindikatorene (KPI) for elektrolyse på systemnivå er kapitalkostnadene (CAPEX). Her har alkalisk elektrolyseteknologi en fordel sammenlignet med andre elektrolyseteknologier, hovedsakelig på grunn av muligheten til å bruke materialer med lavere kostnader slik som KOH, nikkel og stål. Kostnaden for hydrogen er også sterkt påvirket av kostnaden for strømmen som kreves for prosessen og andre driftsutgifter (OPEX) og en forbedring av virkningsgraden til prosessen er også viktig. 
Dette prosjektet tar sikte på å redusere kostnadene for hydrogen produsert ved vannelektrolyse. Dette prosjektet omhandler utviklingen av en alkalisk trykksatt elektrolysør for storskala hydrogenproduksjon. Hovedmålet med prosjektet er å designe, bygge og teste en storskala trykksatt elektrolysør basert på et mindre design som for tiden blir testet av Nel. På slutten av prosjektet forventer vi å ha en komplett demonstrator som er i stand til å produsere trykksatt hydrogen til de store hydrogenforbrukerne.
Den komplette demonstratoren ble ikke ferdigstilt i dette prosjektet, men arbeidet skal videreføres i et nytt etterfølgende prosjekt. Utfordringer med stabiliteten av elektrodesystemet var en hovedutfordring som krevde mer ressurser og tid, men dette kom på plass mot slutten av prosjektet.
Til nå har prosjektet bygget kunnskap om metaller og polymere utsatt for lut (elektrolytten som brukes) ved høy temperatur og trykk. Sammen med lut har materialene vært utsatt for hydrogen eller oksygen. De to gassene påvirker materialene på forskjellige måter. Oksygenet påvirker i større grad polymerer. Det finnes et meget stort utvalg av polymerer og de har forskjellige egenskaper. Kjemisk kompatibilitet, mekaniske egenskaper og kostnad er det som må balanseres i valget. Den kjemiske kompatibiliteten med nøyaktig det miljøet i en elektrolysør er lite undersøkt og en sentral del i arbeidet som har vært gjort i prosjektet. Når oksygen påvirker metaller dannes det et oksidlag. Dette laget kan i mange sammenhenger danne et beskyttende lag. Tykkelsen og stabiliteten til dette laget varierer med legeringen og miljøet. Dette har vært undersøkt. Når metaller er i et hydrogenrikt eller reduserende miljø, kan det bygge ned det beskyttende oksidlaget. Dette kan igjen gjøre metallet utsatt.
Flowsimuleringer og flowtester har blitt gjort for å sikre korrekte interne tofasestrømninger av elektrolytt og gass. Denne prosessen har nå ført frem til et optimalt design.
I prosjektet er aktivering av elektroder sentralt. Screening av katalysatorer ved varierende produksjonsparametere har blitt gjort. De beste kandidatene har blitt grundigere undersøkt ved hjelp av utstyr lokalisert ved The Norwegian Fuel Cell and Hydrogen Centre. Disse testene har igjen gitt verdifull karakterisering som skal brukes til valget av elektroder i stacken som skal bygges i prosjektet. Samtidig er det startet intern elektrodetesting for å måle absolutt cellespenning og degenerering over tid. Testprotokoller ble utviklet og stabiliteten til elektrodene ved gjentatte start og stopp var spesielt viktig å undersøke.
Stacken er kjernen i en elektrolysør. Balance of plant (BOP) er alt utstyret rundt som gjør at maskinen virker. Vi gikk metodisk gjennom alle delene av BOP for å sørge for at variable strømkilder kan brukes. Historisk har elektrolysører blitt designet og kjørt på stabile kontinuerlige kilder.

The global energy market is growing very fast with the main strategic focus on renewable energy sources, mainly solar and wind. The transition to an energy system based on a large degree of intermittent renewable energy will result in a power generating scenario subjected to both seasonal as well as hourly variability, with significant amount of excess renewable energy (on the order of TWh) emerging in countries across the EU and around the world. Thus, energy storage, in particular Power-to-Gas technologies, e. g. water electrolysis, are expected to play a major role in  future energy systems. 
One of the main key performance indicators (KPI) for water electrolysis at system level is the capital expenditure (CAPEX). Here the alkaline water electrolysis technology has a clear advantage compared to other emerging water electrolysis technologies, mainly due to the possibility to use lower cost materials such as KOH, nickel and steel. On the other hand, hydrogen production cost specifies all cost to bring out one unit of hydrogen (volume or mass) at the installation site. Probably this is the most important KPI for an end user as it allows an economical evaluation. Electricity cost and other remaining operational expenditure (OPEX) to run the electrolysis process as main part of the variable costs. 
This project targets to significantly reduce the cost of hydrogen produced by water electrolysis and stimulate on-site hydrogen generation from renewables to be used in the industry and transport sector. The PE1000 project deals with the development of an alkaline pressurized electrolyser for large scale hydrogen production. The main goal of the project is to design, build and test a large pressurised electrolyser. However, to do this, some of the electrolyser components and design features are in need of further R&D. In addition, the electrolyser have to undergo extensive testing in order to establish good efficiency and functionality over time.

Pressurised large scale hydrogen production by alkaline water electrolysis

Hydrogen er en industrigass som i dag hovedsakelig lages av fossile hydrokarboner. Hydrogen kan også lages av vann og strøm i en elektrolysør. Hvis strømmen er fornybar, blir også hydrogenet fornybart. Produksjon av strøm fra sol og vind øker kraftig. Hele kraftmarkedet er i endring, mye strøm er tilgjengelig og prisen er synkende. Dette åpner muligheten for lagring og konvertering. Her kommer elektrolysører til å bli sentrale. Elektrolysøren har en investeringskost som er viktig, men virkningsgraden som bestemmer energiforbruket og driftsutgiftene til produksjonen er like viktig. 

Produksjon fra fossile kilder er sentralisert og et distribusjonsnettverk i form av rør, tankbiler og flasker er i bruk for å frakte hydrogenet til sluttkunden. Dette skaper et logistikkledd som øker kostnadene. Samtidig kan det i situasjoner være problematisk å lagre større mengder hydrogen på lokasjoner i påvente av forbruk. Hydrogenfyllestasjoner er et eksempel på et sted hvor produksjon på stedet kan gi mening. Energien fraktes til stasjonen i form av elektrisitet og brukes på stedet til å dele vann til hydrogen og oksygen. En fyllestasjon er også et sted hvor forbruket ikke er jevnt. Deler av denne variasjonen kan glattes ut med et lager, men en elektrolysør som kan kjøres raskt opp og ned samt startes og stoppes ofte er fordelaktig. En slik type kjøring er utfordrende, og dette prosjektet er en del utviklingsarbeidet for å forstå detaljene i utfordringen og bygge grunnlaget for løsningene. 

De viktigste FoU-oppgavene i prosjektet ble utført av en postdoc ved NTNU, Department of Materials Science and Engineering. Arbeidet gikk ut på å karakterisere utvalgte materialer og aktiveringer elektrokjemisk under supergravity eller kunstig høy gravitasjon. Den høye gravitasjonen ble skapt ved å bruke en spesialbygd sentrifuge.

Målingene som ble gjort bekreftet den positive effekten av kunstig høy gravitasjon. Effekten ble testet ut ved forskjellig grad av gravitasjon og strømtetthet over tid som ga ny kunnskap om feltet.

En virkning av prosjektet har vært kompetansehevning innad i Nel. Kontakten med prosjektpartneren NTNU har gitt innsikt i universitetets vitenskapelige metoder og ressurspersoner har vært til inspirasjon for adferd og praksis innen R&D. Alle testene som er utført er dokumentert og en god basis for videre testing og utvikling av design.

The proposed work will pursue the development of a rotary water electrolyser. Water electrolysis is a process for producing hydrogen and the by-product oxygen. Hydrogen is a valuable commodity for use in a number of industries which account for much of the current annual world sales of NOK 600 million/year of electrolysis equipment. More prominently as a fuel in an energy system based on an energy mix containing a large share of intermittent renewable energy sources (solar, wind, wave), and this is expected to double the sales by 2020. NEL aims at a 30 % share of this emerging market.
A major challenge for hydrogen production via water electrolysis is energy efficiency. The energy efficiency is hampered by the very product of the process, i.e. formation of gas bubbles at the electrode surfaces. These bubbles reduce the available area for the electrochemical reaction and reduces the utilization of costly catalysts necessary for the process to reduce losses, and equally important they also introduce resistance losses in the electrolyte. A solution to this problem is to rotate the electrodes thus utilizing centrifugal forces to transport gas more efficiently away from the electrodes. The method has been demonstrated in practice, and NEL has secured exclusive rights to this novel development in water electrolysis.
However, rotating electrodes will introduce new problems and uncertainties associated with catalytic layers in water electrolysis associated with the catalytic properties under super-gravity conditions and even more significantly with catalyst erosion. As very little is known about these important aspects of rotary water electrolysis we therefore propose here an investigation into these issues. The project will thus bridge the latest scientific developments with a focused industrial effort. The project targets efficiency of 4 kWh/Nm3H2 which will enable the NEL company to compete efficiently in the rapidly developing hydrogen market.

Catalytic layers for advanced rotary alkaline water electrolysers

EleRot-prosjektet står for utviklingen av en ny generasjon elektrolyse-enheter, i disse splittes vann til oksygen og hydrogen ved hjelp av elektrisk strøm, såkalt vannelektrolyse.  Idéen er å øke effektiviteten på splitteprosessen ved bruk av rotasjonskrefter. EleRot-prosjektet har utvikle en elektrolyse-enhet med en stack som spinner. Koblingen mellom den stasjonære og roterende delen er løst. I stacken som spinner, blir produsert gass og elektrolytten skilt fra hverandre meget raskt på grunn av den økte oppdriften som skapes i et roterende system. En elektrolysecelle er laget for å produsere gass, men gassen er uønsket inne i cellen på grunn av at den hindrer genereringen av ny gass. EleRot har vist at gass kan fjernes raskt fra cellen og muliggjøre høyere strømtetthet med samme virkningsgrad. Dette reduserer igjen kostnaden til maskinen og igjen prisen på hydrogen produsert. Tester i en mellomstørrelse viser at prinsippet virker som tiltenkt og kan oppskaleres ytterligere.

Hydrogen production by water electrolysis is a power tool to utilize intermittent power and ensure sustainable and carbon free energy system. Energy systems with hydrogen as an energy carrier require water electrolysers with very high energy conversion efficiency and commercially attractive cost, to be able to adjust power very fast in response to output from intermittent sources.

The project aims the development of the rotating electrolyser on the basis of an advanced concept employing centrifugal force to reduce energy losses associated with mass transport limitations in an electrolyser. 

The research activity within the project include in depth understanding of mass and flow processes in the rotating electrolyser, development of materials for the electrolyser as well as the design of the rotating cell stack and very critical part - the swivel, consisting of mechanical seals and serving as an interconnection to the rotating cell. Also, the degradation processes in the cell materials caused by effect of rotation will be investigated.

It is expected that the rotating electrolysers will have several advantages compare to existing electrolysers, from classical atmospheric ones to even advanced pressurized systems. The EleRot product will benefit both from CAPEX and OPEX point of view. The project outcome will substantially increase the competitiveness of the water electrolysers are produced in Norway.

Revolutionary Efficient Rotating Electrolyser for hydrogen production

Prosjektet ønsker å teste produksjon og bruk av hydrogen som et nytt og miljøvennlig drivstoff. Hydrogenet vil bli produsert lokalt på hydrogenstasjonen ved vannelektrolyse med elektrisitet fra fornybare energikilder. Slik oppnås en drivstoffkjede som ikk e bidrar med miljøskadelige utslipp, hele veien fra produksjon til bruk. 
Hydrogenstasjonen vil være offentlig tilgjengelig, og vil utgjøre begynnelsen på en fremtidig infrastruktur for hydrogen. Stasjonen i Oslo er planlagt med en ny og banebrytende elek trolyseteknologi som muliggjør høy driftsfleksibilitet, lite arealbehov, og høy energieffektivitet. Elektrolysøren vil gi ren hydrogen ved høyt trykk, 30 bar. Denne typen elektrolysør vil være velegnet for fremtidens hydrogenstasjoner med behov for større  volumer produsert på stedet. Teknologien er tilpasset framtidens markedskrav. StatoilHydro vil også utstyre stasjonen med egenutviklet norsk teknologi for lagring og dispensing av hydrogen. 
Prosjektet inkluderer anskaffelse av en flåte med hydrogenkjøre tøy, 4 busser og inntil 20 biler, hvorav 5 er tenkt
brukt i taxidrift. Bussene er tenkt brukt i vanlig rutedrift i kollektivtransporten i Oslo og Akershus.
Lokalisering av hydrogenstasjonen vil bli avklart snarlig. Kjøretøyene vil bli brukt både i Oslo og  Akershus, og de vil dermed bidra til å redusere støy og bedre luftkvaliteten i Oslo-området, samt redusere globale utslipp fra kjøretøy. 4 hydrogenbusser og 20 biler vil representere små miljøbidrag, men representerer en
milepæl for introduksjonen av mil jøvennlige transportløsninger i Oslo og i Norge. 

Prosjektet omfatter innovasjon i form av ny teknologi, mulighet for utvikling og testing av framtidsrettede løsninger som kan gjøre kommersiell suksess i hydrogenmarkedet.

FORMIDLING-Allmennrettet formidling

Nysjgerrigperdagen 2024

Tildelt: kr 25 000

Sammendrag

Budsjettformål:

FORMIDLING-Allmennrettet formidling

Finansieringskilder

Temaer og emner