2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Helse- og omsorgsdep

Diverse

Medisin og helsefag

Teknologi

Landbruks- og fiskerifag

Matematikk og naturvitenskap

Annet

Oslo

Akershus

Vestland

Trøndelag - Trööndelage

Troms - Romsa - Tromssa

Rogaland

Ukjent Fylke

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Instituttsektor

Helseforetak

Utlandet

Portefølje Helse

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Demokrati og global utvikling

Programmer

Frittstående prosjekter

Internasjonale nettverkstiltak

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Ukjent

Felleskostnader

Sverige

Nederland

Danmark

Polen

Tyskland

Sveits

Canada

Frankrike

Latvia

Tsjekkia

Spania

Storbritannia

Belgia

Koordinerings- og støtteaktivitet

Forskerprosjekt

Internasjonale utlysninger

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Joint Programming Initiative (JPI) (ny fra 2014)

Co-Funded/ERA-NET

Anvendt forskning

Bransjer og næringer

Bioteknologi

Grunnforskning

FNs Bærekraftsmål

Antimikrobiell resistens

Global helse

Globale utfordringer

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Ettersom flere mennesker lever lenger, trenger vi flere helsetjenester, spesielt for akutte helseproblemer. Dette legger mye press på helsesystemet vårt, som inkluderer hjemmeomsorg, sykehjem, lokale klinikker og sykehus. For å sikre at vi kan ta vare på alle i fremtiden, må vi finne måter å hjelpe eldre mennesker med å holde seg sunne og unngå å trenge mye omsorg.
PAI-prosjektet jobber med dette problemet. Prosjektet bruker kunstig intelligens (KI) for å forutsi hvilken type omsorg eldre mennesker kan trenge ved å se på helsedata. Ved å oppdage helseproblemer tidlig, kan vi ta skritt for å forhindre at de blir verre. Dette kan bety at vi forhindrer fall i sykehjem eller endrer en persons medisinering på deres lokale klinikk. Dette bidrar til å unngå sykehusopphold, som kan være dyre og stressende.
Imidlertid er det vanskelig å forutsi helsebehov fordi dataene vi har kan variere mye. Det kan være forskjellig avhengig av hvor personen bor, og hvilke helseproblemer de har. For å håndtere dette, jobber PAI-prosjektet med mennesker som mottar omsorg og helsearbeidere for å utvikle KI-verktøy. Prosjektet tester disse verktøyene i virkelige situasjoner i Spania, Sverige og Norge.
Prosjektet bruker en blanding av metoder for å samle inn og analysere data. Dette inkluderer både tall (kvantitative data) og folks erfaringer og meninger (kvalitative data). Målet er å hjelpe eldre mennesker ved å gi dem riktig omsorg til rett tid, forhindre at skader og sykdommer blir verre. Det hjelper også helsearbeidere ved å sørge for at ressursene brukes effektivt og skaper et godt arbeidsmiljø. Løsningene de finner kan brukes på mange forskjellige steder.

As the population ages, the demand for healthcare services increases, including acute care. This puts a strain on healthcare resources, making efficient care management crucial at all levels - home, nursing homes, primary care, and hospitals.
The PAI project aims to address this challenge by using artificial intelligence (AI) to predict the care needs of older individuals. By analyzing patient monitoring data, the project can detect early signs of health or functional decline. This allows for preventive measures to be taken, reducing the need for costly acute care and aftercare. For example, hospitalizations can be prevented by avoiding falls in nursing homes or adjusting medication in primary care.
However, predicting the care needs of older patients is not straightforward. It involves dealing with varying data availability, quality, and potential interventions across different care levels and diagnoses. To tackle this, the PAI project uses a design science approach and a multiple case study design. It develops analytics in collaboration with care recipients and healthcare practitioners and implements them in real-life settings in Spain, Sweden, and Norway.
The project uses a mixed-methods strategy for data collection and analysis, combining quantitative and qualitative elements. This includes the thematic interpretative analysis of meeting notes, interviews, and observations, as well as the statistical longitudinal trend analysis of Key Performance Indicators in the respective healthcare systems.
The benefits of the PAI project are twofold. Older individuals receive adequate early care, preventing injuries and the worsening of diseases. Healthcare staff can use their resources more effectively, creating a sustainable and satisfying work environment. The outcomes of the project are scalable and can be applied in various contexts, making it a valuable contribution to the future of European healthcare.

Predicting Care Needs of Older Adults in the Healthcare System through AI-enabled Analysis of Patient-Monitoring Data

Målet for FUSE er å utvikle kunnskap og metoder for energieffektive og trygge skipsoperasjoner ved å kombinere KI og skips hydrodynamikk som muliggjør raske utslippsreduksjoner fra den globale flåten gjennom neste generasjons ruteoptimalisering.


Hovedideen er å utvikle metoder for mer nøyaktige numeriske modeller for skipsytelse, inkludert både energi- og bevegelsesegenskaper, ved å bruke kunstig intelligens i kombinasjon med klassisk hydrodynamikk. Tradisjonelle hydrodynamiske modeller er basert på grunnprinsipper og reflekterer fysiske lover. Kunstig intelligens kan trenes på operasjonelle data til å finne nye sammenhenger i dataene utover det man vet fra fysikkens lover. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper, og vi tar sikte på å kombinere det beste fra begge tilnærmingene og utvikle hybridmodeller. 
Potensielle effekter av de nye skipsmodellene vil evalueres gjennom bruk i ruteplanlegging.

Som utgangspunkt vil vi samle brukerkrav fra industripartnerne med fokus på to utvalgte brukstilfeller; deep sea og fergedrift. Forskningsaktivitetene vil dekke dataanalyse, KI og skipshydrodynamikk og reiseoptimalisering og beslutningsstøtte. Relevante forskningstemaer innebærer å sammenligne de ulike tilnærmingene for å estimere skipsytelse, vurdere nøyaktighet og gyldig bruk av modellene og evaluering av modellenes sensitivitet og anvendelighet. Til slutt vil den potensielle effekten av å bruke hybridmodeller i reiseoptimalisering bli undersøkt og demonstrert. En ph.d.-kandidat vil bli utdannet fra NTNU med fokus på å fusjonere KI med skipshydrodynamikk. 

Prosjektpartnerne er SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, NTNU, Torghatten, Vard Electro, NAVTOR og G2 Ocean.

The FUSE vision is to rapidly reduce emissions from the global fleet by unlocking the full potential of operational data through fusing AI and ship hydrodynamics for next generation voyage optimization. The main idea is to develop theoretical approaches and methodology utilizing the potential of using AI in combination with classical hydrodynamics to develop more accurate numerical models for ship performance, including both energy and motion characteristics. Traditional hydrodynamic models are based on first-principle, reflecting physical laws. AI-based models which uses operational data are used to establish a statistical relationship between inputs and outputs. Both approaches have their pros and cons, and we aim to fuse the best of both approaches and develop hybrid models as input to voyage planning and onboard decision support systems.  As a starting point, we will gather user requirements from the industrial partners focusing on two selected use cases; deepsea and ferry operations. The industry partners will be involved during the whole project period ensuring that the competence and results can be exploited into their product and services. The industry partners will contribute with operational data from their ships as research data. 

The research activities will cover data analytics, AI and ship hydrodynamics and voyage optimization and decision support. Research partners are SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, and NTNU. A PhD candidate will be educated from the NTNU with supervisors from Marine Technology and Engineering Cybernetics with focus on fusing AI with ship hydrodynamics. Relevant research topics involve comparing the different approaches for estimating ship performance, considering accuracies and valid usage of the models and evaluation of sensitivity and applicability of the models. Finally, the potential impact of using hybrid models in voyage optimization will be investigated and demonstrated.

Fusing AI and Ship Hydrodynamics for Next-Gen Voyage Optimization

Offentlig forvaltning (kommuner, fylkeskommuner og statsforvaltningen) har behov for gode og detaljerte stedfestede data for å oppnå forståelsen som kreves for å fatte gode politiske og administrative beslutninger i byggesaker, planprosesser, byutvikling og tilsvarende prosesser.  I eksisterende offentlige geodatabaser er fysiske objekter, for eksempel bygninger, i hovedsak representert med todimensjonale geometrier (punkt, linjer og flater). Tredimensjonale volumgeometrier gir en langt bedre representasjon av virkeligheten og danner et sikrere grunnlag for analyser og visualisering. Samtidig antas det at etablering av volumgeometrier i offentlige geodatabaser vil medføre nye utfordringer for datainnsamling og forvaltning. 

I prosjektet ønsker vi å avklare hvilke behov, muligheter og utfordringer offentlig forvaltning og private aktører ser i forbindelse med innføring av volumgeometrier i offentlige geodatabaser. I første omgang vil det fokuseres på bygninger, men prosjektet skal også se videre mot hvordan fysiske objekter kartlegges og forvaltes i andre geodatabaser. Utredningen skal gjøres i tett samarbeid med representanter fra ulike nivå av offentlig forvaltning og private aktører med ulike roller i økosystemet rundt innsamling og forvaltning av stedfestet informasjon. Etablerte samarbeidskanaler som Norge digitalt og Geovekst vil benyttes i prosjektet.  

På basis av kartlagte behov, muligheter og utfordringer skal det beskrives prinsipper for innføring av volumgeometrier i norske offentlige geodatabaser. Disse prinsippene vil bli anvendt i et mulig hovedprosjekt der innsamling og forvaltning av volumgeometrier innføres i de sentrale geodatabasene Felles Kartdatabase (FKB) og Matrikkelen.

Utredning av prinsipper for innføring av volumgeometrier i norsk geodataforvaltning

I Nordsjøen finnes det organisk rike leirlag som har blitt begravd til flere kilometers dyp. Når slike leirlag blir begravd til flere kilometers dyp, blir de så varme at de begynner å generere olje og gass. Av all oljen og gassen som har blitt generert i Nordsjøen, har hele 98% lekket ut til havet over geologisk tid. Men hvor skjer dette? Hvor mye lekker ut? Hvilke miljøkonsekvenser har det? Hvordan påvirker det planer for CO2-lagring at væsker kan sive ut naturlig noen steder? Og kan det gi ny innsikt i hvor man bør lete etter olje og gass? Dette er spørsmål som InFluSe-prosjektet skal svare på. 

InFluSe står for "Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage". På grunn av de viktige konsekvensene hydrokarbonlekkasje i Nordsjøen har, er det mange som er interessert i dette prosjektet. Prosjektet ledes av Universitetet i Bergen, og har partnere fra industri, akademia og statsadminstrasjon, og disse partnerene inkluderer UiT, Equnior, Vår Energi, AkerBP, Aarhus Universitet, Geomar Kiel, Havforskningsinstituttet og Sokkeldirektoratet. 

I løpet av det første av fire år, skal vi ansette fire PhD-kandidater og gjennomføre et tokt på 20 dager med forskningsskipet G.O. Sars. Den første av PhD-stipendiatene skal bruke satellittdata til å undersøke hvor, når og hvorfor olje lekker i Nordsjøen. Den andre PhDen skal undersøke eksisterende brønn-, kjerne- og seismikk-data fra Nordsjøen for å finne ut hvilke veier hydrokarbonene migrerer under bakken. Den tredje skal samle inn og prosessere nye høy-oppløselige 3D-seismiske data over områder med mye lekkasje for å undersøke hvordan hydrokarbonene kommer seg gjennom takbergartene. Den siste skal undersøke geokjemiske og biologiske prøver fra hydrokarbonoppkommene for å finne ut hvor de kommer fra, hvor lenge de har vert aktive, og hvilke påvirkninger de har på miljøet.

In the Southern Norwegian North Sea (SNNS), analysis of satellite radar data supported by recent scientific cruise activity reveals a previously unknown pattern of natural oil seepage. This seepage pattern indicates the presence of a widespread and previously unknown hydrocarbon migration system. Combined with the extreme availability of subsurface data in the study area and our ability to conduct scientific cruises with state-of-the-art research vessels, the observed seepage pattern makes it possible to characterize and understand migration of fluids in sedimentary basins from source to seep, at a hitherto unparalleled level of detail. Through an integrated and cross-disciplinary research program, the InFluSe project partners will create a complete understanding of hydrocarbon migration and seepage in the SNNS through two scientific cruises, a comprehensive analysis and modelling program, and education of 4 PhDs and >10 MScs in the disciplines of geomatics, subsurface geology, geophysics and geochemistry. Firstly, we will determine the hydrocarbon migration pathways in the SNNS area and develop a baseline of natural hydrocarbon seepage in terms of distribution and rates that past and potential future well-related emissions can be evaluated against. Secondly, improved knowledge about distribution and rates of hydrocarbon seeps in the Norwegian North Sea will make it possible to assess the geological contribution of hydrocarbons, carbon and methane (the most important greenhouse gas after CO2) to the environment and atmosphere, something that is poorly understood from both a conceptual and regional perspective, and may be exacerbated by the shallow depth of seepage here. Thirdly, several CO2 storage licenses are in place in the SNNS and the impact of the observed seepage on the CO2 storage integrity in these areas will be addressed by InFluSe. Finally, understanding of pathways of hydrocarbon migration will help improve play models and de-risk exploration prospects.

Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage

mSpider: a universal “digital adaptor” to extract physical activity and health data from wearable sensors

By step-change EURAD-2 means a new era via a more effective and efficient public research, development and demonstration (RD&D) in Europe, and a deepening of research cooperation between MS having different radioactive waste inventories, and with programs at various stages of development. 

The scope of EURAD-2 builds upon the achievements of EJP EURAD-1 and EURATOM PREDIS. At a strategic level it is structured by the EURAD-1 Roadmap, while the prioritized scope refers to the updated Strategic Research Agenda (SRA)6. EURAD-2 continues to collaboratively develop, maintain and consolidate at the European level the scientific and technical basis of RWM, including disposal.

The scope of EURAD-2 includes scientific and technical activities on all steps (from “cradle to grave”) of RWM:
- Radioactive waste inventory including steps to minimize final radioactive waste to be managed;
- Radioactive waste characterization & processing (including pre-treatment, treatment and conditioning);
- Interim storage of radioactive waste; and
- Disposal solutions – with the main focus on geological disposal of spent fuel, high-level waste (HLW) and long-lived intermediate level waste (ILW).

Specific RD&D required for near-surface or surface disposal and low-level waste (LLW), will be addressed.Nuclear facility dismantling and decommissioning activities are however excluded, although interfaces, and particularly aspects that impacts final disposal could be considered.

The project aims to connect with the wider European Community through, e.g., SNETP, NEA, DigiDECOM community, IGDTP, IAEA, ENSREG, ERDO Association,  and will encourage interaction between different national programmes.

EUROPEAN PARTNERSHIP ON RADIOACTIVE WASTE MANAGEMENT 2 (EURAD-2)

Samkjøring og bestillingstransport har et potensial til å revolusjonere transportsystemet i distriktene ved at kapasiteten i kjøretøyene utnyttes på en bedre måte. Dette bidrar til et mer miljøvennlig, mer økonomisk levedyktig og mer inkluderende transportsystem. 
Prosjektet vil gi kunnskap om og verktøy som skal stimulere til at tilbudet om samkjøring i kombinasjon med kollektivtransport kan utvides på en måte som kommer både brukerne og operatørene til nytte, samtidig som kostandene holdes nede. Det vil vi gjøre ved å studere tre ulike og innovative forretningsmodeller for samkjøring som testes i tre ulike regioner i Norge (Vestlandet, Trøndelag og Agder). Løsningene skiller seg fra tidligere samkjøringsløsninger på to måter: de er offentlig subsidiert, og de retter seg mot spredtbygdestrøk. 
Prosjektet har fem delmål: 
i)	få inngående kunnskap om hva som forklarer bruk/ikke bruk av samkjøring, 
ii)	få kunnskap om hvordan ulike samkjøringstjenester påvirker bilbruk, reiseatferd og tilgjengelighet, 
iii)	optimere rute- og frekvensplanleggingen for samkjøring i kombinasjon med offentlig transport for å forbedre den generelle mobiliteten og velferden til befolkningen i rurale områder, samt å redusere de eksterne kostnadene ved persontransport, 
iv)	identifisere barrierer og suksessfaktorer for oppskalering, og 
v)	å gi interessenter kunnskap og verktøy for å forsterke en oppskalering av samkjøring. 
For å nå disse målene vil vi bruke en blanding av metoder og data (f.eks. fokusgrupper, undersøkelser, geokodede brukerdata, arealbruksstatistikk). Ved å dra nytte av allerede innsamlede data vil vi utvikle panelstudier som vil gjøre det mulig for oss å måle og gi kunnskap om effekten av samkjøring på reiseatferd, utslipp og tilgjengelighet.
Kritiske interessenter er inkludert i prosjektet - alt fra kollektivtransportleverandører, samkjøringsselskaper til fylker- og kommuner - for å bygge bro mellom kunnskapsgenerering og praktiske anvendning.

On-demand ridesharing and shared mobility solutions increase vehicles occupancy and have the potential to revolutionize the transport system in rural areas, making it more environmentally friendly, more economically viable and more socially sustainable. This project will provide knowledge on and tools to stimulate a cost-effective upscaling of ridesharing in rural areas. We will do so by studying three different and innovative business models for ridesharing that are being piloted in three different regions of Norway (Vestlandet, Trøndelag and Agder). These solutions stand out from earlier ridesharing solutions in two ways: they are publicly subsidized, and they target rural areas. 

The overall objective is to stimulate a cost-effective upscaling of public subsidized ridesharing to facilitate a more efficient, sustainable and inclusive transport system in rural areas, by i) gain in-depth understanding on the mechanisms for adoption of ridesharing, ii) gain knowledge on how it impacts car use, travel behaviour and accessibility, iii) optimize ridesharing in tandem with rural public transport to improve the overall mobility and welfare of rural transport users, and reduce the external costs of passenger transport, iv) identify barriers and success factors for upscaling, and v) to provide stakeholders with resources and tools to amplify an upscaling of ridehsaring. This objective addresses the knowledge needs of the collaborative partners and knowledge gaps in the literature. Our project is tailored to reach this objective through a sound theoretical framework, integrated method design, unique data sets (paneldata with a treatment and reference group and user data with gps, combined with land use statistics), as well as qualitative data (e.g focus group interviews and workshops), and an interdisciplinary and cross-sectoral consortium, consisting of research institutes, universities and public sector actors.

Combining Public transit and Ride Sharing in rural Transport

Store skip (over 5000 bruttotonn), som containerskip, bulkskip og tankskip står for ca. 90% av karbondioksidutslippene (CO2) forårsaket av den maritime sektoren i dag. For denne typen fartøy er nullutslippsløsninger, som elektrifisering, ikke lett tilgjengelige. Det er derfor avgjørende å finne andre løsninger for å avkarbonisere dem. En ny teknologi spesielt egnet for store fartøyer, er moderne seil, kalt vindassisterte fremdriftssystemer (WAPS). WAPS har potensial til å redusere drivstofforbruket med opptil 60% og dermed redusere klimagassutslippene betydelig. 
For å realisere og maksimere potensialet til WAPS er det avgjørende å ha en grundig forståelse av de komplekse vindforholdene som oppleves på havet og forstå hvordan WAPS bør brukes for å møte denne utfordringen på en optimal måte. Vindforholdene i skipsfart kan variere betydelig avhengig av ruten (dypt hav, kyst, osv.), men også innenfor samme seilas. WAPS må derfor utformes for å fungere i et bredt spekter av vindforhold. Dette kompliseres ytterligere av bevegelsen indusert av fartøyet. Som en ny teknologi, er den fulle innvirkningen av de dynamiske, realistiske vindforholdene på WAPS ennå ikke fullt ut forstått. 
reSail vil fremme vindassistert fremdrift ved å forbedre forståelsen av vindforholdene som WAPS vil utsettes for. Vindmålinger på skip vil sammen med vindtunnelmålinger og modelleringsarbeid muliggjøre forbedring av kontroll, plassering og implementering for å realisere det fulle drivstoff- og utslisppsbesparende potensialet til WAPS.

Wind-assisted propulsion systems (WAPS) have the potential to contribute significantly to the decarbonization of international shipping. They are particularly suited for large vessels, which contribute heavily to global emissions from the maritime industry. To maximise the potential of wind-assisted propulsion the wind conditions WAPS are facing and how they affect wind propulsion ships need to be well understood. reSail will address this challenge by generating full-scale measurement data from a demonstrator ship, examining the ideal placement of wind-assisted propulsion systems (WAPS) on a ship, developing advanced aerodynamic models and control strategies to make the newly acquired knowledge available to a broad audience and finally assess the implications of complex wind conditions on ship operation. 
This will be obtained by a combination of methods ranging from, field measurements on a sea-going vessel, laboratory scale experiments in tailored flow conditions, to simulations of both individual components, such as the control system, as well as the ship holistically. The project will be conducted by a strong consortium comprised of three research institutions with strong competence in maritime transport, fluid mechanics, control strategies and ship operation, both experimentally and numerically, as well as key industry actors in shipping, wind-assisted propulsion and Geo-data. Close collaboration between the partners and among the different tasks in the project will advance wind-assisted propulsion and thus efficient green shipping in Norway.

Sailing with wind-assisted propulsion in realistic wind conditions

Achieving effective reduction in greenhouse emissions necessitates both preventing resource depletion and offering sustainable solutions to meet the increasing demand for energy. The technology developed in the NEXPECH2 project effectively addresses the above-mentioned challenges by using solar energy to convert water to green hydrogen (H2) under standard atmospheric temperature and pressure. Green hydrogen is a clean, sustainable chemical fuel that can be stored on a large scale for a long time and used to replace fossil fuels as a means of energy storage, transportation fuel, and feedstock. The NEXPECH2 ultimate goal is to deliver green H2 on a prototype lab-scale via development of a innovative photoelectrochemical (PEC) system for maximized solar light harvesting and efficient solar conversion to H2. The project will develop a low-cost compact device with an objective of reaching 10% solar-to-fuel efficiency and <10% degradation over 200 h operation.

Next generation photoelectrochemical cell for hydrogen generation (NEXPECH2)

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på år

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fylker

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fagområde

Prosjektleder

Selve prosjektet er å skrive en søknad som gir grunnlag for deltakelse i et EU-program for bedriften Gaard Solutions. Det 
stilles store krav til kvalitet og innhold i slike søknader, og GS har ambisjoner om å levere en kvalifiserende og 
vinnende søknad. Søknadsarbeidet innebærer også å utarbeide presentasjonsmateriell som pitch deck og en 
presentasjonsvideo.

Gaard Solutions har utviklet HydroFeed, en helt ny type fôrmaskin til landbruket. Den anvender vertikalt jordbruk, maskinlæring og flere teknologiske løsninger for å effektivt produsere ferskt fôr til husdyr året rundt. HydroFeed innebærer en helt ny og miljøvennlig måte å drive husdyrhold.

Prosjektstøtte til søknadsarbeid, Women TechEU for bedriften Gaard Solutions

Den største risikoen for at mennesker overfører meticillinresistent Staphylococcus aureus (MRSA) fra husdyr er direkte kontakt med infiserte dyr eller forurensede omgivelser, inkludert luftbåren eksponering. I svineproduksjon står purker (hunngriser) øverst i produksjonskjeden, og når de er infisert, kan de kontinuerlig overføre MRSA til andre griser. En strategi med fullstendig rengjøring og desinfisering av grisefjøs er imidlertid for kostbart til å være praktisk gjennomførbar.

Denne studien fokuserer på å bryte MRSA-syklusen ved å oppdra grisunger som er fri for MRSA fra infiserte purker. Målet med denne tilnærmingen er å redusere smittespredningen i produksjonskjeden og redusere risikoen for mennesker og miljø. For å oppnå dette tester vi spesifikke bakteriofag-koktailer (bakterievirus som retter seg mot MRSA) på mor-griseunge-nivå, og deretter testes både purker og grisunger regelmessig for å spore reduksjonen av MRSA.

I tillegg vil studien undersøke hvordan behandlingen påvirker det totale mikrobielle miljøet (inkludert MRSA) hos dyrene, i deres omgivelser og til og med i luften som gårdsarbeiderne puster inn. De potensielle fordelene ved behandlingen vil også bli evaluert ved hjelp av datamodeller for å se hvordan det påvirker MRSA-nivåene hos avlsgriser, flokker, gårdsarbeidere og folkehelsen generelt.

Målet er å utforske om bakteriofagbehandlinger kan bidra til å redusere MRSA hos dyr, noe som vil redusere risikoen for menneskelig og miljømessig forurensning. Dette er en del av en "One Health"-tilnærming, som knytter sammen menneskelig, dyre- og miljøhelse.

The main risk factor for human carriage of livestock associated methicillin-resistant Staphylococcus aureus is direct contact with colonised animals or contaminated environmental materials, along with airborne exposure. Sows are at the top of the pig production pyramid, when colonised, constitute a permanent source of MRSA further down the production pyramid. An all-in all-out strategy with efficient cleaning and disinfection is economically not feasible in pig breeding units. This study aims at breaking the cycle through successfully raising MRSA-negative piglets from positive sows to reduce the infection pressure in the production chain and the associated human and environmental exposure.
Interventions will be applied to reduce MRSA directly on the mother-offspring interface by using farm-specific phage-cocktails at the sow-piglet interface. MRSA reduction will be studied through repeated sampling of sows and piglets. Likewise, the impact of the phage treatment on the microbiome dynamics and specifically on MRSA in animals, their environment and in bioaerosols including the exposure of farm staff will be investigated by meta-omics approaches. The impact of the phage application on the prevalence of MRSA in breeding pigs, herds receiving breeding pigs and the effect on the colonisation of farm staff and public health will be investigated by modelling. Phage application is expected support “one health” by reducing MRSA in the animal population and consequently reducing exposure of farm staff and environmental contamination.

Use of phage applications to combat MRSA at the sow-piglet interface to reduce exposure of staff and contamination of the environment

Antimikrobiell resistens (AMR) regnes som en av de største globale helsetruslene. Kunnskap om hvordan AMR utvikler seg, sprer seg og hvordan den kan forebygges, er avgjørende for folkehelse, dyrehelse, mattrygghet og bærekraft. 
I Europa er ionoforer regulert som koksidiostatika, og brukes for å forebygge sykdommer forårsaket av encellede parasitter, såkalt coccidia. I tillegg har ionoforer antibakterielle egenskaper. I Norge har produksjonen av slaktekylling nå i flere år foregått uten slik profylaktisk bruk av ionoforer. Internasjonalt er imidlertid en intensiv produksjon av slaktekylling, svært avhengig av profylaktisk bruk av ionoforer i fôret. Fordi ionoforer ikke brukes i humanmedisin, har det vært antatt at bruken ikke utgjør en risiko for menneskers helse. Nyere forskning indikerer imidlertid at bruken av ionoforer kan føre til en ko-seleksjon av vankomycinresistente enterokokker (VRE), samt også potensielt bidra til spredning av andre typer medisinsk viktig antibiotikaresistens hos gram-positive bakterier, og slik utgjøre en trussel mot menneskers helse. 
ICONIC har gjennomført dyreforsøk for å undersøke om ionoforer fremmer seleksjon av VRE hos slaktekylling. Data fra dette forsøket blir nå analysert og oppsummert. I tillegg benyttes helgenomsekvensering for komparativ genomikk av VRE, og den genetiske bakgrunnen for ionofor-resistens undersøkes nærmere. Resultatene vil gi verdifull innsikt i om eller hvordan bruken av ionoforer i fjørfeindustrien kan påvirke menneskers helse.

Today’s intensive broiler production is highly dependent on in-feed ionophore coccidiostats. Because these ionophores are not used in humans, it is widely assumed their use does not impact human health. However, recent evidence suggests that ionophores drive the co-selection of vancomycin resistance in enterococci, and could also promote transmission of other medically relevant antimicrobial resistance (AMR) in gram-positive bacteria, potentially compromising human health. The aim of this project is to explore the consequences of ionophore use, and to assess the effect of alternatives to ionophores on the dissemination of clinically relevant AMR.

The project will investigate ionophore resistance in enterococci and S. aureus from a One Health perspective, analyzing geographically diverse populations originating from poultry, retail meat, environment and human isolates. Whole genome sequencing will be used for comparative genomics, and the genetic and molecular origin of the encountered phenotypical ionophore resistance will be explored in detail. The results will contribute to a better understanding of the human health impact of ionophore use in poultry industry. In parallel, intervention strategies reducing the dependence of broiler production on ionophores will be evaluated for their effect on AMR transmission, providing leads for reducing the risk of AMR transmission within the animal reservoir, and ultimately, to humans. The results will provide crucial input for policy discussions on the sustainability of the prophylactic use of ionophores in broiler production.

Ionophore coccidiostats: risk of CO-selectioN of antImicrobial resistance - Clinical impact and intervention strategies

Målet med HOTMATS-prosjektet er å utvikle og demonstrere effektive og kompakte tekniske løsninger for kildebehandling av avløpsvann fra viktige punktkilder som slipper ut antimikrobiell resistens (AMR). Formålet er å stoppe spredningen av antibiotikaresistente bakterier (ARB), antibiotikaresistensgener (ARG) og andre helsefarlige mikroorganismer fra AMR-punktkilder allerede før disse slippes ut i det kommunale avløpssystemet. Per i dag er avløpssystemet blant de viktigste spredningsveiene for transport av ARB og ARG mellom de tre pilarene i Én-helse, dvs. menneskers, dyrs og miljøets helse, samtidig er ofte infrastrukturen gammel og lekker. De intervenerende løsningene som skal utvikles i HOTMATS, skal bidra til å redusere belastningen av AMR til avløpsnettet og ved de kommunale avløpsrenseanleggene, og dermed bidra til å redusere utslipp av ARB og ARG til miljøet. Dette skal bidra til å minske ukontrollert spredning av AMR til resipienter, og dermed hindre en potensiell tilbakeoverføring av resistens til pasienter og helseinstitusjoner.

HOTMATS undersøker egnetheten av ulike prinsipper for rensing av avløpsvann, designer nye systemer for avløpsvannsrensing, og demonstrerer destruering av både ARB og ARG i forurenset avløpsvann fra sykehus. Tre pilotsystemer som anvender de ulike renseprinsippene ozondesinfeksjon, UV-lys og filtrering ble utviklet, og effektiviteten med hensyn til ødeleggelse av ARB og ARG i konsentrerte avløpsvannstrømmer fra et sykehus testes. De undersøkte løsningene skal være mer effektive, ha et mindre fotavtrykk og forbruke mindre energi og ressurser sammenlignet med eksisterende metoder. Dette gjør dem attraktive til bruk som intervenerende løsninger ved punktkilder, enten ettermontert, integrert i gammel bygningsinfrastruktur, eller ved steder med begrenset plass.

I løpet av prosjektet ble tre pilotanlegg for ozondesinfeksjon, UV-lys og filtrering designet og installert på VEAS avløpsrenseanlegg. Urenset avløpsvann fra intensiv- og kreftavdelingen på Ullevål sykehus ble hentet og fraktet med sugebil til pilotanleggene. Flere tester ble gjennomført, der renseevnen til ozonering og UV-pilotene ble kvantifisert. Under testene ble flere ozonkonsentrasjoner testet, og relevante resistensgener fra patogene, såkalte ESKAPE-bakterier, som indikerer AMR, ble analysert. Resultatene viser en effektiv rensing av indikatorgenene som er større enn 90%. UV kombinert med ozonering ga bedre resultater enn ozonering alene. Resultatene ble presentert på en rekke konferanser. Filtreringsanlegget er nå ferdigstilt og kobles på de to andre anleggene. I HOTMATS utvikles i tillegg en helt ny rensemetode basert på lysbestråling av avløpsvann. Metoden for å inaktivere ARB og ARG i avløpsvann fra sykehus, avløpsanlegg og slakterier testes for tiden ut i samarbeid med våre tyske og ghanesiske partnere. Det overordnede målet er å øke fjerningsgraden av ARB og ARG ved ulike kombinasjoner av teknologiene (såkalt ‘multi-barriere’ for avløpsvannsrensing), som alene ikke er effektive nok. Noe av arbeidet er publisiert, og en artikkel om en mer avanserte anvendelse skrives for tiden.

Overføring av kunnskap, metoder og teknologi fra høyinntektsland til lav- og mellominntektsland utgjør en vesentlig del av HOTMATS-prosjektet. I tillegg belyser vi samfunnsøkonomiske kost-nytte aspekter relatert til anvendelse, kostnader og nytte av teknologiene som utvikles i HOTMATS. Dette skjer i samarbeid mellom afrikanske partnerne.

Goal of HOTMATS is to design, implement and assess modular advanced solutions for effective and decentralized wastewater treatment at selected point sources of antimicrobial resistance (AMR) emergence to minimize AMR spread into the environment. The applied technologies are primarily targeting AMR pollution and pathogens in wastewater streams directly at AMR hotspots. HOTMATS moves away from ‘end-of-pipe’ approaches applied at wastewater treatment plants and address intervention in all three pillars of One-Health. The treatment principles of the used technical solutions are based on combined ozonation/advanced oxidation process, UV-C irradiation, photolysis, and membrane filtration. The superiority of the novel pilot-scale treatment systems as opposed to state-of-the art solutions will be demonstrated by collecting and treating effluents from AMR hotspots, including a hospital (OUS), nursing homes in Oslo, and slaughterhouses. The approach intends to reduce the risk associated with ARB/ARG/FPB spreading from hotspots to the downstream natural environment, and to unburden central WWTPs from AMR pollution. 
A cost-benefit analysis will be conducted to demonstrate the potential benefits e.g. avoidance of health risks, and costs adopting the new approaches. The modalities for transferring the technology from HICs to LMICs by conducting a willingness to pay study for uptake of decentralized treatment of AMR in LMICs will also be assessed.

Targeted removal of ARGs and facultative pathogenic bacteria in wastewater from AMR hotspots using modular advanced treatment solutions

STRESST er et prosjekt der opplæring av helsepersonell på sykehus i korrekt bruk av antibiotika har som mål å redusere overforbruk av bredspekterede antibiotika og reduksjon i totalforbruket av antibiotika. Prosjektet vil måle utslipp av resistente bakterier og antibiotikarester i avløp fra sykehus før, under og etter opplæringsprogrammet. Overføring av de resistente bakteriene som påvises vil testes i laboratoriet, der overføring av resistens fra en bakterietype til andre vil måles, med fokus på mikrober som forekommer i avløpsvann med høye antibiotikaforekomster i avløpsvannet.

Our STRESST project (Antimicrobial Stewardship in Hospitals, Resistance Selection and Transfer in a One Health Context) will determine the effects of hospital-wide antimicrobial stewardship on the amount of antibiotics, and the numbers of susceptible and resistant bacteria, released in hospital wastewater. This data will show if stewardship can reduce the amounts of antibiotics and resistant bacteria entering the environment. Hospital wastewater is also likely to represent a hotspot for selection of antibiotic resistant bacteria. We will determine if the antibiotics present can catalyse both intracellular transposition and intercellular conjugation of mobile genetic elements carrying antibiotic resistance genes, and if this is less likely to occur following the antimicrobial stewardship intervention. In addition to agar plate-based assays, these experiments will also include state of the art animal caecum fermenter models which will directly link the healthcare environment (hospital) with the wider environment (via hospital wastewater) and animal health representing all three One Health areas. Ultimately, the STRESST project will demonstrate the effectiveness of antimicrobial stewardship in reducing antibiotic, and antibiotic resistant bacteria, release into the environment and how this impacts resistance transmission within and between microbial communities present in animals that use this as a water source. This holistic view of resistance transmission within a One Health context will serve to highlight a selection hotspot (hospital wastewater) for future interventions.

Antimicrobial Stewardship in Hospitals, Resistance Selection and Transfer in a One Health Context

Diffusjonen av antimikrobielle resistente stammer er et stort verdensomspennende problem som rammer mange nasjoner og spesielt land med lav inntekt. De farligste antimikrobielle resistente patogenene tilhører ESKAPE-gruppen (dvs. Enterococcus faecium, Staphylococcus aureus, Klebsiella pneumoniae, Acinetobacter baumannii, Pseudomonas aeruginosa og Enterobacter arter). Omfanget av dette prosjektet er å utvikle en cellulær biosensor basert på gjæren Saccharomyces cerevisiae. Disse gjærcellene er modifisert for å kunne uttrykke manipulerte reseptorer (GPCRer) som kan oppdage tilstedeværelsen av spesifikke peptider som er tett forbundet med tilstedeværelsen av et spesifikt patogen. Ved anerkjennelse av disse patogenidentifiserende peptidene, utløser reseptoren en kjemisk reaksjon som kulminerer med produksjonen av pigment som er synlig for det blotte øye. Tilstedeværelsen av det røde pigmentet er en klar indikasjon på at vi er i nærvær av en prøve infisert av en karbapenemase-produserende stamme.

I løpet av det siste året, på grunn av starten på COVID19 -pandemien, ble det lagt stor vekt på tiltakene for infeksjonskontroll. I denne sammenhengen har forskergruppen som er involvert i AntiRYB -prosjektet utviklet en populær presentasjon og en artikkel om viktigheten av antibiotikaresistens i lys av økt bruk av antibakterielle produkter. AntiRYB -prosjektet fokuserer på utvikling av metoder for hurtig deteksjon for antimikrobiell resistens ved hjelp av verktøy for syntetisk biologi.

Early and specific detection of microbial infections is crucial for the containment of diseases and for reducing the dependence on the use of antibiotics. There is however a lack of reliable, cheap and easy to use detection methods for day-to-day monitoring of infection and antimicrobial resistance in samples from patients, animals and the environment. This deficiency is critical for the abuse of antibiotics and the diffusion of antimicrobial resistance. The aim of this project is to establish a method based on yeast biosensors that will detect with high specificity pathogens from different sources to develop a new, fast and specific diagnostic tool for resistant pathogens as well as specific bacterial species. We will achieve this by joining together strong research groups on antimicrobial resistance, systems biology, and strain engineering at SINTEF, Chalmers University and National Medicines Institute. Particular focus will be given to the detection of ESBL or carbapenemase-producing strains belonging to the emerging ESKAPE group of resistant pathogens. The biosensor is developed using the yeast Saccharomyces cerevisiae as host, which will be engineered to express specific receptors able to recognise unique molecules produced by the pathogens. The ligand-receptor binding initiates a cascade mechanism that activates the genes for the production of a red pigment visible to the naked eye. Using the biosensors, we aim to identify molecular markers specific for resistant pathogen strains, to enable fast, easy and inexpensive point-of-use profiling of resistant pathogens.

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Prosjektstøtte til søknadsarbeid, Women TechEU for bedriften Gaard Solutions

Tildelt: kr 49 999

Sammendrag

Budsjettformål:

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Finansieringskilder

Temaer og emner