Trening med høy intensitet som rehabiliteringstiltak for pasientgrupper i spesialisthelsetjenesten

Trening med høy intensitet som rehabiliteringstiltak for pasientgrupper i spesialisthelsetjenesten. Det har lenge vært dokumentert at fysisk aktivitet og trening fremmer den generelle folkehelsen og er både forebyggende og behandlende for en rekke sykdommer. Med flere veldokumenterte positive effekter er fysisk aktivitet og trening et naturlig valg av behandlingstiltak for en rekke rehabiliteringsinstitusjoner i Norge. Det er likevel manglende konsensus i hvilke treningsanbefalinger og behandlingstiltak som betegnes som mest effektive. Trening med høy intensitet har tidligere vist seg å være mer effektiv med tanke på å øke det maksimale oksygenopptaket og den maksimale styrken, sammenlignet med mer moderat intensitet. Begge disse fysiologiske målene er to veletablerte mål på fysisk helse. På tross av dette består en rekke av dagens rehabiliteringstiltak av trening med lav til moderat intensitet. Hensikten med dette prosjektet er å undersøke effekten av trening med høy intensitet som rehabiliteringstiltak for pasienter med KOLS, senvirkninger etter Covid-19 og Multippel Sklerose som henvisningsdiagnose. Resultater fra prosjektet vil kunne bidra til å videreutvikle kunnskap om effekten av trening som medisinsk behandling for disse pasientgruppene. Dette vil være et nyttig bidrag for å kunne tilby et best mulig helse- og rehabiliteringstilbud for fremtidige pasienter. Gjennomføring av fysisk aktivitet kan redusere behov for oppfølging fra helsetjenester, samt redusere eller erstatte behov for behandling med legemidler. Resultater fra studiet kan styrke begrepet om “trening som medisin”. Videre kan dette ha positive virkninger, både for enkeltindividets helse, mestring- og funksjonsnivå, men også ha en nytteverdi fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Studie I: Effektiv styrke- og utholdenhetstrening for pasienter med senvirkninger etter Covid-19. Målet med studien er å kartlegge effekten av treningen på lungefunksjon, hjerte-/karfunskjon og muskelfunksjon. Det vil videre undersøkes hvordan denne pasientgruppen skårer på psykososial vurderinger sammenlignet med normative data, samt om deltakerne responderer normalt på effektiv trening med tanke på å øke det maksimale oksygenopptaket og maksimal styrke slik det er dokumentert for flere andre pasientgrupper. Studie II: Effekten av maksimal styrketrening på lungefunksjon for pasienter med KOLS. Studiet har et mål om å avdekke effekten av maksimal styrketrening hos pasienter med KOLS grad II-III på lungefunksjon, og om den forventede bedringen skyldes økt kraft i respirasjonsmuskulatur. Effekten av treningen på muskelfunksjon og gangfunksjon, samt skåring på psykososiale vurderinger etter behandlingsforløpet vil også bli kartlagt. Studie III: Effekten av maksimal styrketrening på droppfot og gangfunksjon hos pasienter med Multippel Sklerose. I dette prosjektet er hensikten at pasientene skal gjennomføre maksimal styrketrening for aktuell muskulatur som fører til "droppfot". Det vil undersøkes om denne type trening har direkte effekt på muskelstyrke og symptomer på "droppfot". Også eventuelle endringer av energikostnad ved gange på en gitt hastighet og funksjonelle tester vil kartlegges.