North American Norwegian Tonal Accents in Contact

Mellom 1820- og 1930-åra innvandra meir enn 850 000 nordmenn til USA. Mange etablerte og busette seg i norsktalande lokalmiljø, særleg i den øvrige delen av Midtvesten. Som fylgje av dette har norsk vorte tala som heimespråk, eller arvespråk, i desse miljøa i over hundre år. På grunn av omfattande endringar i det amerikanske samfunnet på 1900-talet er dagens vaksne amerikanorsktalarar blant dei siste som har tileigna seg norsk som born og brukt det heime og i det lokale samfunnet. Denne historia om intens språkkontakt har forma dei lokale, amerikanske varietetane av norsk. Dette prosjektet, Nordamerikanorsk tonelag i kontakt (North American Norwegian Tonal Accents in Contact), undersøkjer innverknaden tospråklegheit har hatt på utviklinga av det amerikanorske lydsystemet, med fokus på rolla tonelag spelar i grammatikken til arvespråket, og korleis tonelaget og grammatikken over tid har endra seg hjå den amerikanske diasporaen av norsktalarar.

Between the 1820s and 1930s over 850,000 Norwegians immigrated to the United States. Many of them settled in Norwegian-speaking communities, especially in the American Upper Midwest. As a result, Norwegian has been spoken as a home language, or heritage language, in these communities for over a century. However, present-day American Norwegian speakers are among the last generation of individuals to have acquired the language as children and to have used it at home and throughout their communities. The history of intense language contact has nonetheless shaped the local, American varieties of Norwegian. This project, North American Norwegian Tonal Accents in Contact, examines the impact of bilingualism on the American Norwegian prosodic system, with an eye to the role that tonal accents play in the heritage language grammar and whether it has changed among the American diaspora of Norwegian speakers.