Tilbake til søkeresultatene

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Punishment as a Vehicle for Change? The Causal Impact of Norwegian Corrections on Reoffending and Reintegration in Norway and Beyond

Alternativ tittel: Straff som kilde til endring? Effekten av den norske tilnærimngen til straff og straffegjennomføring på tilbakefall og reintegrering

Tildelt: kr 8,0 mill.

Prosjektnummer:

354620

Prosjektperiode:

2025 - 2029

Midlene er mottatt fra:

Geografi:

Det overordnede målet med dette prosjektet er å lære mer om de tilsiktede og utilsiktede konsekvensene straff og straffegjennomføring har på folks liv. Utgangspunktet er den norske tilnærmingen til straff og straffegjennomføring, og en stor del av prosjektet innebærer å undersøke hva som skjer med blant annet videre kriminalitet, tilknytning til arbeidslivet og familiesituasjon når folk blir straffet på ulikt vis i Norge. Prosjektet utvider også det geografiske fokuset ved å undersøke betydningen av den norske tilnærmingen til straffegjennomføring i et pågående fengselsreformprosjekt i Pennsylvania (USA). Rent metodisk er det et sentralt mål å skille mellom korrelasjoner og kausaleffekter når vi undersøker koblingen mellom straff og ulike livsutfall. Gitt hvordan strafferettsystemet er organisert kan vi forvente at det er systematisk forskjeller mellom folk som straffes på ulike måter, og dette gir oss flere metodiske utfordringer. Kriminalomsorgen tar for eksempel hensyn til straffehistorikk, kriminalitetstype, og personlig egnethet når de vurderer hvem som kan sone en (relativt kort) straff med fotlenke istedenfor i fengsel, og en direkte sammenligning av for eksempel tilbakefall eller arbeidsledighet etter soning mellom de som har sonet med fotlenke og de som har sonet en tilsvarende lang straff i fengsel blir derfor vanskelig å tolke. Skyldes en evt. forskjell at fotlenke er en bedre/verre måte å gjennomføre straff på, eller skyldes den bare at de to gruppene var forskjellige til å begynne med? NoReoffend vil bruke ulike eksperimentelle design for å gi mer presise svar på slike spørsmål. Prosjektet vil basere seg på registerdata om bl.a. kontakt med strafferettsystemet, tilknytning til arbeidsmarkedet, familie- og bosituasjon. Resultater fra prosjektet vil ha direkte relevans for politikkutviklingen i Norge så vel som i andre land, i tillegg til den videre teoriutviklingen på feltet.

The NoReoffend project seeks to advance the state-of-the-art on the intended and unintended consequences of punishment, using Norway as a case study. Norway and other Scandinavian countries are considered guiding stars in the world of criminal corrections, yet remarkably little is known about the effects of punishment in Norway – at least if we look through a lens of causality and quantitative rigor. The NoReoffend project draws on theories from criminology, sociology, psychology, and economics that speak to the myriad impacts of punishment on short- and long-term life outcomes. The project combines population-wide register data and experimental and quasi-experimental techniques to disentangle these processes empirically. Three more specific objectives guide the project. Firstly, NoReoffend will evaluate previous reforms in Norwegian corrections to identify the causal effects of various sentences, programs, and staffing policies on reoffending and reintegration. These analyses will contribute to the international literatures on the effects of imprisonment on reoffending and extralegal outcomes such as employment and family. Secondly, NoReoffend will develop, implement, and evaluate the first-ever randomized controlled trial(s) of programs designed to reduce reoffending and promote reintegration in the Norwegian setting. This will provide much-needed insight into fundamental theoretical questions about the impacts of imprisonment and broaden current evaluation practices in Norwegian corrections. Finally, the project will empirically investigate what happens to post-release outcomes when Norwegian correctional principles are implemented in the American context. This will test the generalizability of the Norwegian approach and provide evidence that supports – or challenges – much of the rhetoric surrounding Scandinavian penal practices.

Budsjettformål:

FRIPROSJEKT-FRIPROSJEKT

Finansieringskilder