Social Complexity and Population Entanglements in Norway 2500-1000 BCE: Understanding new biomolecular datasets through a humanist lens

SCAPES er et tverrfaglig prosjekt forankret i arkeologi. Vi kombinerer naturvitenskap og humaniora på nye måter, for å forstå befolkningsutviklingen i Norge i overgangen fra steinalder til bronsealder (2500-1000 fvt.). I dette tidsrommet fikk jordbruket fotfeste i store deler av landet. Det oppsto nye boformer, nye sosiale relasjoner og nye kunnskapssystemer. Likevel var jakt, fangst og fiske fortsatt viktig, og folk fortsatte å flytte på seg, mellom kyst og høyfjell og over åpne havstrekninger. Langdistansehandel ble viktigere enn før, og det er tegn på migrasjoner og konflikter over hele Europa. SCAPES jobber med problemstillinger knyttet til identitet, etnisitet og kultur i et rammeverk der kollektive handlinger, kunnskapsoverføring, økologi og artsmangfold står i fokus. Vi skal undersøke hvordan overgangen til jordbruk påvirket forhold mellom mennesker og samspillet mellom mennesker, dyr og landskap. Kom jordbruket til Norge med innvandring av nye grupper som koloniserte landskapet? Var det én eller flere etniske grupper som befolket kyst, innland og høyfjell, og hvordan utviklet dette seg over tid? Levde folk i fredelig sameksistens og utnyttet hver sine nisjer, eller konkurrerte de om ressursene? Hva skjedde med oppfatninger om slektskap og tilhørighet når folk ble bofaste? Er det sammenhenger mellom kosthold og gruppeidentitet? Mellom endringer i levevis og ritualer? Ved hjelp av analyser av gammelt DNA (aDNA) og isotoper vil vi få kunnskap om biologisk slektskap, mobilitet og sykdom på gruppenivå, men også om enkeltmenneskers livshistorie og kosthold. Ved å analysere visse stoffer som tas opp i næringskjeden og lagres i tenner og skjelett, kan vi finne ut om mennesker og dyr er lokale eller innflyttere og hvor de har oppholdt seg gjennom livet. For å få til dette, må vi kartlegge disse stoffene i det lokale miljøet gjennom såkalte baselines. Disse vil kunne brukes av andre fag utover arkeologi, som for eksempel geologi, rettsmedisin og klimaforskning.

During the period 2500-1000 BCE, a fundamental orientation towards agriculture, sedentism and social stratification took place on the Scandinavian Peninsula. The project's ambitious goal is to rewrite the population history of Norway during this formative period. SCAPES will bring together collaborators in archaeology, genetics, isotope studies and geochemistry to provide an interdisciplinary and innovative research environment that can illuminate the social and economic processes behind population change. Through a bottom-up study of processes at the fringe of Europe, the project will challenge and contribute to the development of the Eurasian grand narratives. By focusing on human-environmental, human-animal and social aspects, SCAPES also challenges current discussions based on aDNA. We combine the latest aDNA results with multi-isotope methods and traditional archaeological analysis, contextualised within a humanistic, theoretical framework, and aim towards a better understanding of what this transitional period meant for individuals and groups. SCAPES will produce detailed information about food webs and dietary change, which allows us to explore social aspects such as nutrition strategies, food taboos, gender roles and social status. The isoscapes we produce for present-day Norway will reveal the mobility of the individuals investigated by SCAPES and serve as a benchmark for future researchers investigating diet and mobility in Norwegian prehistory. The project uses a work package design. On a background of environmental proxy data (WP1), the project will investigate sedentism and ritualization (WP2) as well as mobility and facilitating technologies (WP3). This will be synthesized to inform a novel perspective on social organization and landscape-use, hence feeding back into the international discourse on biometrics' contribution to heritage studies (WP4).