Norwegian Harkness fellows 2024-2027

Harkness Fellowship er et ettårig stipend i helsetjenesteforskning og helsepolitikk i USA. Den norske stipendiaten er med i en gruppe på 10-15 Fellows fra ulike land som plasseres ved amerikanske toppuniversiteter, og inngår i et fellesprogram arrangert av the Commonwealth Fund, en privat amerikansk stiftelse som har som formål å «fremme et velfungerende helsevesen som gir bedre tilgang, forbedret kvalitet og større effektivitet, spesielt for samfunnets mest sårbare, inkludert personer med lav inntekt, uforsikrede og fargede personer». Hver stipendiat arbeider med et individuelt prosjekt av relevans både for norsk og amerikanske helsevesen med høykompetente mentorer som veiledere. Økt personlig kompetanse i helsetjenesteforskning og innsikt i internasjonal helsepolitikk, samt nettverksbygging og grunnlag for videre karriereutvikling er viktige mål med oppholdet. Harkness Fellowship ble etablert i 1925 og feirer 100-årsjubileum i år. Norge har vært med i ordningen siden 2010. Tidligere norske Harkness Fellows er: Berit Bringedal (2010-11), Atle Fretheim (2011-12), Hans Olav Melberg (2012-13), Jan Frich (2013-14), Bjørn Hofmann (2014-15), Meetali Kakad (2015-16), Birgitte Graverholt (2016-17), Marianne Storm (2017-18), Unni Gopinathan (2018-19), Christer Mjåset (2019-20), Ane-Kristine Finbråten (2021-22), Hanne Marie Rostad (2022-23) og Iselin Dahlen Syversen (2023-24). Harkness Fellow-stipendiat 2024–25, Jacob Jorem, MD, JD, er psykiater, advokat og forsker med søkelys på policy, jus og etikk innen mental helse. Arbeidet hans retter seg mot å forbedre tilgangen til og kvaliteten på psykisk helsevern. Han hadde to Harkness-prosjekter: «Telemedicine Adoption and the Geographic Reach of Mental Health Specialists» og «Implementing Increased Medicaid Funding for Mobile Crisis Teams under the American Rescue Plan Act». Han var tilknyttet Department of Health Care Policy, Harvard Medical School, og Department of Health Policy and Management, Columbia University Mailman School of Public Health. Hans mentorer var Haiden Huskamp, Henry J. Kaiser Professor of Health Care Policy, Department of Health Care Policy, Harvard Medical School, og Michael Sparer, Professor and Chair, Department of Health Policy and Management, Columbia University Mailman School of Public Health. I sin sluttrapport til Commonwealth Fund skrev Jorem at både Norge og USA står overfor betydelige ulikheter i tilgangen til psykisk helsevern, spesielt for lavforbrukere og rurale befolkningsgrupper. Pasienter kan måtte reise langt og oppleve lange ventetider for behandling. Selv om primærleger kan håndtere noen behov for psykiske helsehjelp, er tilgangen til spesialister basert i lokalsamfunnet fortsatt begrenset mange steder. Dette tjenestegapet øker avhengigheten av politi, akuttmottak og sykehusinnleggelser, og understreker behovet for mer tilgjengelig og lokalsamfunnsorientert psykisk helsehjelp. Både telemedisin og mobile kriseteam (MCT-er) har blitt stadig viktigere for å øke tilgjengeligheten. Til tross for forskjeller mellom amerikanske og norske helsesystemer, gir forståelse av disse politiske tilnærmingene innsikt for å bedre tilgjengeligheten. Jorems første Harkness-prosjekt analyserte Medicare-data for å undersøke sammenhengen mellom opptak av telemedisin og geografiske rekkevidde til spesialister i psykisk helse. Funnene viste at økt bruk av telemedisin ikke alene vil føre til vesentlige forbedringer i tilgangen for lavforbrukere eller rurale befolkninger. For å realisere telemedisinens potensial, ser det ut til at det er behov for skreddersydde tiltak. Jorems andre prosjekt utforsket implementeringen av økt Medicaid-finansiering for MCT-er etter American Rescue Plan Act (ARPA). Funnene fremhevet en sentral politisk utfordring: å balansere lokal autonomi med behovet for tilgang til kvalitetstjenester finansiert på nasjonalt nivå. Å samkjøre bredere Medicaid-reformer i veletablerte krisehåndteringssystemer med sterkt samarbeid mellom etater så ut til å fremme implementering av ARPA. Å opprettholde MCT-er vil kreve diversifisert og stabil finansiering utover ARPAs midlertidige støtte, samt tilpasningsevne i føderale finansieringskrav for å samkjøre programmene med statsspesifikke kontekster. Sterkere integrering av MCT-er i bredden av psykiske helsetjenester er også en nøkkel til redusert avhengighet av akuttmottak, sykehusinnleggelser og politi. Å oppleve forskjellene i tilgang til og resultater av helsetjenester i USA har vært en annen viktig lærdom for Jacob Jorem, som for tidligere Harkness Fellows. Et begrenset offentlig sikkerhetsnett etterlater mange sårbare befolkningsgrupper uten tilstrekkelig behandling og omsorg. Jorem har uttalt i en artikkel i tidsskriftet Michael: «The true measure of a nation is how it treats its most vulnerable. Experiencing these disparities firsthand has strengthened my conviction that robust safety nets and a publicly funded health care system are essential to ensuring access for all.»