Små kommuner har anskaffet og implementert velferdsteknologi (VFT) og digitale tjenester, men har ikke lykkes med å skalere tjenestene tilstrekkelig som en integrert del i helse- og omsorgstjenestene. Med en stadig aldrende befolkning som har behov for hjelp fra kommunale helse- og omsorgstjenester, er det potensielt betydelige gevinster å realisere dersom helsetjenestene lykkes med å tildele VFT og digitale tjenester til en større andel tjenestemottakere. Kommunene vil da utvikle større kapasitet til å ivareta befolkningens behov for helse- og omsorgstjenester. Denne problematikken er særlig utfordrende i små kommuner der befolkningen er mer spredt, antallet ansatte i helse- og omsorgstjenestene er begrenset og andelen eldre er høyere sammenlignet med den arbeidende befolkningen. Ansatte i disse kommunene skal løse de samme oppgavene som ansatte i større kommuner som har større fagmiljøer og mer spesialisert kompetanse. Små kommuner har derfor et stort behov for å styrke digital helsekompetanse blant medarbeidere og ledere i helse- og omsorgstjenestene. For å realisere potensialet som ligger i VFT og digitale tjenester, er det avgjørende å først kartlegge de ansattes digitale helsekompetanse. En slik kartlegging vil gi kommunene verdifull innsikt i hvilke faktorer som bygger tilliten til teknologien, og hvilke som skaper motstand. Samtidig bør det utvikles og prøves ut effektive læringsmodeller. På denne måten kan kommunene raskere identifisere prioriterte områder og legge til rette for målrettet opplæring internt i organisasjonen, noe som vil bidra til å styrke tjenestene og tilliten til teknologiske løsninger. Overordnet mål for prosjektet «Tillit og kompetanse for bærekraftig digitalisering av helse- og omsorgstjenester i små kommuner» er å øke digital helsekompetanse og tillit til VFT, digital hjemmeoppfølging og e-helseløsninger i helse- og omsorgstjenester, blant ledere og medarbeidere ved tolv små distriktskommuner i to ulike regioner i Sør-Norge.
"Tillit og kompetanse" prosjektet er initiert fra de 12 små distriktskommunene som utgjør Hallingdal (Flå, Nesbyen, Gol, Hemsedal, Ål og Hol) og Vest-Telemark (Fyresdal, Kviteseid, Nissedal, Seljord, Tokke og Vinje), basert på deres behov for å skalere velferdsteknologi til flere brukere, implementere digital hjemmeoppfølging (DHO) og å lykkes med parallelle e-helsesatsinger som velferdsteknologisk knutepunkt, kjernejournal og nytt elektronisk pasientjournalsystem. Gjennom prosjektet vil kommunene styrke medarbeideres og lederes digitale helsekompetanse og utvikle en felles forståelse for og tillit til helse- og omsorgstjenestene. Prosjektet vil bidra til å styrke medarbeideres forutsetninger for endrende roller, og både kommunene og samarbeidspartnerne vil få kunnskap og kompetanse som kan legges til grunn for mer effektive og målrettede kompetansetiltak. På sikt vil dette styrke kvalitet, effektivitet og sikkerhet knyttet til bruk av velferdsteknologi, DHO og e-helsebaserte tjenester i Hallingdal og Vest-Telemark, med stor overføringsverdi til andre små distriktskommuner. Det skal tilsettes en doktorgradsstipendiat i prosjektet, i Hallinghelse som Ål kommune er vertskap for. Forskere fra Senter for helse og teknologi ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) vil veilede stipendiaten og lede forskningen, som omfatter en kartlegging av digitale helsekompetanse og opplæringstiltak for alle medarbeidere i helse- og omsorgstjenestene i de 12 kommunene, og en kvalitativ undersøkelse av tillit til og motstand mot velferdsteknologi, DHO og e-helse blant ledere og medarbeidere med ansvar for tjenestetildeling. Prosjektet er designet slik at kommunene får status for digital helsekompetanse blant egne tilsatte og ellers vil få speilet resultater underveis i prosjektet. I en egen arbeidspakke vil USHT i henholdsvis Buskerud og Telemark, samt DigiViken og DigiTV bidra i kartlegging av tilgjengelige opplæringstilbud, samt vurdere egnethet av disse for små distriktskommuner,
