2024

2023

2022

2020

2018

2017

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Forsvarsdepartemente

Justis- og beredskap

Kommunal-og distrikt

Samferdselsdeparteme

Digitaliserings- og 

Kultur- og likestill

Ukjent

Utdannings- og forsk

Utenriksdepartemente

Teknologi

Kriminologi

Samfunnsvitenskap

Matematikk og naturvitenskap

Medisin og helsefag

Landbruks- og fiskerifag

Humaniora

Annet

Oslo

Ukjent Fylke

Vestfold

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Demokrati, styring og forvaltning

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Instituttsektor

Ukjent Sektor

Offentlig sektor

Øvrige

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd og utdanning

Frittstående prosjekter

Programmer

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Storbritannia

Mexico

Tyskland

Danmark

Sverige

Forskerprosjekt

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

FNs Bærekraftsmål

Grunnforskning

Anvendt forskning

Utenriks og internasjonale relasjoner

Utviklingsforskning

Kultur

Kjønnsperspektiver i forskning

Demokrati, makt og styring

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Samfunnssikkerhet

Globale utfordringer

Mye medieoppmerksomhet den siste tiden har blitt rettet mot de negative miljøpåvirkningene av akvakulturnæringen. Det er avgjørende for dagens oppdrettsnæring å finne en løsning på dette for å opprettholde den sosiale lisensen til å drive. Et av de viktigste tiltakene er å skape optimale forhold for fisken og håndtere utslipp på en effektiv måte. Flytende lukkede oppdrettssystemer (FLO) er utviklet med dette formålet. FLO kan redusere miljømessige begrensninger som tidligere har vært en utfordring.

I dette prosjektet FLO - Egget® blir brukt til felttesting. Systemet har evnen til å samle opp partikkelutslipp, et område det finnes lite forskning på. I oppdrettsnæringen finnes det en del usikkerhet om hvor mye utslippsreduksjon som faktisk kan oppnås med slike systemer, og hvilke faktorer som er avgjørende for effektiv oppsamling. Dette gjør det vanskelig å utvikle standarder og sikre at driften overholder utslippskrav.

Da det første Egget® ble lansert i 2022, viste det seg at det samlet opp mer slam enn forventet. Nå er målet å finne ut hva som gjorde dette mulig, slik at resultatene kan gjentas og tilpasses i større skala. Det er også viktig å dokumentere utslippsreduksjonen for å utvikle et bærekraftig regelverk og føre tilsyn med akvakultur på en fornuftig måte.

Prosjektet vil bidra til å definere nøkkelfaktorer for oppsamling av slam og gi grunnlag til videre diskusjon om hvordan man best kan utnytte det innsamlede slammet som en ressurs i stedet for et problem. Dette vil være viktig for å hjelpe oppdrettere med å tilpasse teknologi og utstyr, samt sikre at slammet kan bli en verdifull del av oppdrettsnæringens verdikjede. Resultatene kan også gi viktige innspill til retningslinjer for fremtidens bærekraftige havbruk.

Et viktig område for akvakultur utvikling er å minimere dens miljøpåvirkning. Direkte og indirekte miljøpåvirkning kan dempes ved å gi optimale forhold for fiskens velferd og ved innsamling av utslipp. Det flytende lukkede oppdretts systemet (FLO) Egget® tjener dette formålet.
Egget® er designet for å lokaliseres inne i fjorder og kan åpne opp for oppdrett på lokaliteter der det ellers kan være begrensninger og utslipp kan være en utfordring.
Det er svært få vitenskapelige artikler som omhandler oppsamling av partikkel-utslipp fra merder eller FLO. Det er usikkerhet i bransjen angående graden av utslippsreduksjon som kan oppnås i FLO-systemer og mangel på forståelse for nøkkelparametere som påvirker oppsamlingseffektivitet. Dette kan føre til hindringer i utvikling og drift eller manglende overholdelse av utslippstillatelser.
Det første Egget® ble lansert i 2022 og oppnådde bedre slamoppsamlingsresultater enn forventet. Oppgaven til dette prosjektet er å bryte det ned til nøkkelfaktorene som gjorde det mulig for at resultatene skal være replikerbare og skalerbare, og ikke minst få dokumentert utslippsreduksjon med FLO. 
Dokumentasjon kreves også for utvikling av fornuftig lovverk, gjennomføring av tilsyn eller evaluering av ulike akvakultursformer. Resultatene fra dette forskningsprosjektet kan danne grunnlag og gi anbefalinger for retningslinjer og etablering av en felles definisjon av bærekraftig havbruk. 
Samtidig som vi ser mot en fremtid med økt etterspørsel etter slamoppsamling, er det nødvendig å sikre at det innsamlede slammet blir en ressurs, ikke et problem for oppdretterne, samtidig som at oppdreterne kan bli utrustet med nødvendig informasjon for å tilpasse utstyr for oppsamling og behandling av slam for å levere det inn i verdikjeden.

Vurdering av utslipp og faktorer som påvirker innsamling og bruk av fiskeslam fra flytende lukket akvakulturteknologi

Utviklingen av havvind er et viktig element i det grønne skiftet og det forventes å ekspandere betraktelig, også i områder med sjøis i særdeleshet Østersjøen. Her er relativt grunt vann slik at det i hovedsak planlegges og bygges bunnfaste konstruksjoner. EU har mål om å produsere 60GW fra havvind før 2030, og mye av dette vil komme i Østersjøen. Tekniske løsninger for havvind er viktig ikke bare for EU, men svarer også på minst tre av FNs 13 bærekraftmål ((#7, #9, #13) og vil ha indirekte positiv effekt i forhold til fem andre ( (#3, #8, #9, #11 and #12).
Sjøis og is-krefter fra sjøis på havvindsinstallasjoner representerer en av de største usikkerhetene for design og operasjon av havvindsturbiner. De eksisterende standarder og retningslinjer er hovedsakelig gitt i IEC614000-3-1 and DNV-ST-0437, og disse er stort sett basert på "Arctic Offshore structures for the petroleum industry" i ISO19906. Det er to vesentlige forskjeller mellom installasjoner for havvind og for olje og gass. For det første er oljeplattformer større, stivere responderer mye mer statisk, mens vindturbiner er slankere og mer dynamiske. For det andre kan man vanlig vis i Arktis regne med tilnærmet uendelig store drivende krefter fra tung is, men i Østersjøen (og andre områder hvor det planlegges havvind) er det lettere isforhold (isen er mellom 0.3 m og 1.2 m), og de drivende kreftene (fra særlig vind og strøm) kan begrense is-kreftene. Usikkerhetene ligger både i etablering av fordelinger av, og korrelasjoner mellom de relevante is-parameterne (is-tykkelse, konsentrasjon osv.) og i de deterministiske og probabilistiske modeller for å beregne laster og respons. IceWise kommer til å adresse begge disse.

IceWise addresses sea ice actions on offshore wind turbines. Offshore wind is one of the vital renewable energies for the future and Europe wants to reach at least 60 GW installed in EU waters by 2030. This means more wind turbines in the Baltic sea where sea ice is on the the major uncertainties.

IceWise combines the competence of NTNU in ice mechanics and ice actions on offshore structures with competence within satellite remote sensing of sea ice at UiT to carry out world-leading research needed for Norwegian industry to reduce uncertainty in ice action estimations and to pave the way for improved operational planning and standardization of design method for offshore wind turbines.

WP1 Sea ice statistics, WP2 Ice state definition and WP3 Probabilistic modelling, address respectively the sea ice statistics and ridges statistics from satellite remote sensing data (WP1), defining an ice state based on multi-modal data product and calculate deterministic ice loads (WP2) and probabilistic modelling of ice ridge and level ice action (WP3).
The international  DTU-Space (Skourup) will co-supervise the PhD in WP1 (UiT) and we plan for with two full day scientific workshops per year (at NTNU and at Aalto) with the researchers and the PhDs.

Scientific papers published in high level international journals, high qualified personnel (PhD and master students) available for employment in Norwegian industry and development of better standards and guidelines for estimating ice actions on bottom-fixed wind turbines are three major results from the project.

A steering committee with member from all Norwegian partners will meet 4 times per year and ensure good progress. it will also be two full day physical workshop with all partners annually. The PhD students will meet and be challenged by the industry with their applied perspective.

DNV will be invited as observer to IceWise and Høyland is reviewing the new DNV-RP-C205 about ice actions to ensure that IceWise is complementary.

Ice, Wind and Structures

Konferansen SIG Seaweed har blitt arrangert jevnlig siden 2014, med finansiell støtte fra Forskningsrådet og Innovasjon Norge.
SIG (Special Interest Group) Seaweed består av norske bedrifter som dyrker og bruker makroalger (tang og tare) som råstoff for ulike produkter, samt utstyrs-, teknologi- og FoU-leverandørene innen disse områdene. Den planlagte SIG Seaweed 8 Conference er en temakonferanse med fokus på teknologiutvikling langs hele verdikjeden for makroalger, fra dyrking av biomasse til nye produkter med stor etterspørsel og som forutsetter tilgang på store volumer. Målet med konferansen er at deltagerne skal få formidlet ny kunnskap og erfaringer om dette temaet fra norske og utenlandske eksperter med mye erfaring og kunnskap om temaene, diskutere sine utfordringer knyttet til dem og bli inspirert til videre arbeid, nye forsknings- og innovasjonsprosjekter og ikke minst mer samarbeid. 
Kunnskapsplattformen Norwegian Seaweed Biorefinery Platform er sentral for forskningen på utnyttelse av dyrkede makroalger og har vært medarrangør av SIG Seaweed-konferansene. I år avsluttes Tareplattformen og den vil derfor ha en fremhevet rolle på SIG Seaweed 8 Conference. Infrastrukturprosjektet RI Seaweed (Norsk Taresenter, Norges Forskningsråd 2022 – 2028), bygger opp forskningsinfrastruktur som tareindustrien i Norge og internasjonalt kan bruke i utvikling og uttesting av teknologi langs hele verdikjeden. På årets konferanse skal senteret derfor presenteres bredt, både som eget foredrag og som flere korte pitcher fra nodene. Konferansen vil også ha presentasjoner fra andre norske forskningsprosjekter, samt innlegg fra norske og utenlandske bedrifter. I år har vi invitert foredragsholdere fra ledende fagmiljøer i Danmark, England og Chile, og spesielt sistnevnte får en bred presentasjon i forbindelse med at Norge og Chile planlegger økt forskningssamarbeid på alger. Det forventes ca 120 deltakere, fordelt på forskning, utdanning, industri, forvaltning og organisasjoner.

SIG Seaweed 8 Conference

T-Wax: New additives for oilfield wax management (WAX)

Målet for FUSE er å utvikle kunnskap og metoder for energieffektive og trygge skipsoperasjoner ved å kombinere KI og skips hydrodynamikk som muliggjør raske utslippsreduksjoner fra den globale flåten gjennom neste generasjons ruteoptimalisering.


Hovedideen er å utvikle metoder for mer nøyaktige numeriske modeller for skipsytelse, inkludert både energi- og bevegelsesegenskaper, ved å bruke kunstig intelligens i kombinasjon med klassisk hydrodynamikk. Tradisjonelle hydrodynamiske modeller er basert på grunnprinsipper og reflekterer fysiske lover. Kunstig intelligens kan trenes på operasjonelle data til å finne nye sammenhenger i dataene utover det man vet fra fysikkens lover. Begge tilnærmingene har sine fordeler og ulemper, og vi tar sikte på å kombinere det beste fra begge tilnærmingene og utvikle hybridmodeller. 
Potensielle effekter av de nye skipsmodellene vil evalueres gjennom bruk i ruteplanlegging.

Som utgangspunkt vil vi samle brukerkrav fra industripartnerne med fokus på to utvalgte brukstilfeller; deep sea og fergedrift. Forskningsaktivitetene vil dekke dataanalyse, KI og skipshydrodynamikk og reiseoptimalisering og beslutningsstøtte. Relevante forskningstemaer innebærer å sammenligne de ulike tilnærmingene for å estimere skipsytelse, vurdere nøyaktighet og gyldig bruk av modellene og evaluering av modellenes sensitivitet og anvendelighet. Til slutt vil den potensielle effekten av å bruke hybridmodeller i reiseoptimalisering bli undersøkt og demonstrert. En ph.d.-kandidat vil bli utdannet fra NTNU med fokus på å fusjonere KI med skipshydrodynamikk. 

Prosjektpartnerne er SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, NTNU, Torghatten, Vard Electro, NAVTOR og G2 Ocean.

The FUSE vision is to rapidly reduce emissions from the global fleet by unlocking the full potential of operational data through fusing AI and ship hydrodynamics for next generation voyage optimization. The main idea is to develop theoretical approaches and methodology utilizing the potential of using AI in combination with classical hydrodynamics to develop more accurate numerical models for ship performance, including both energy and motion characteristics. Traditional hydrodynamic models are based on first-principle, reflecting physical laws. AI-based models which uses operational data are used to establish a statistical relationship between inputs and outputs. Both approaches have their pros and cons, and we aim to fuse the best of both approaches and develop hybrid models as input to voyage planning and onboard decision support systems.  As a starting point, we will gather user requirements from the industrial partners focusing on two selected use cases; deepsea and ferry operations. The industry partners will be involved during the whole project period ensuring that the competence and results can be exploited into their product and services. The industry partners will contribute with operational data from their ships as research data. 

The research activities will cover data analytics, AI and ship hydrodynamics and voyage optimization and decision support. Research partners are SINTEF Ocean, SINTEF Ålesund, and NTNU. A PhD candidate will be educated from the NTNU with supervisors from Marine Technology and Engineering Cybernetics with focus on fusing AI with ship hydrodynamics. Relevant research topics involve comparing the different approaches for estimating ship performance, considering accuracies and valid usage of the models and evaluation of sensitivity and applicability of the models. Finally, the potential impact of using hybrid models in voyage optimization will be investigated and demonstrated.

Fusing AI and Ship Hydrodynamics for Next-Gen Voyage Optimization

Prosjektet SocialFeed bygger på premisset om at eksisterende sosiale bærekraftsstandarder, sertifiseringsordninger og verktøy er fraværende i en nasjonal kontekst. Det er derfor nødvendig å utforme dette for å lokalisere de faktiske sosiale konsekvensene av en kompleks verdikjede, slik som fôrindustrien i Norge er i dag, med både lokal produksjon og stor andel import. Når det gjelder denne internasjonale verdikjeden, vil det være viktig å analysere hvordan norsk forbruk av høykvalitetsingredienser påvirker matsikkerhet i andre deler av verden. Samtidig har Norge spilt en viktig rolle i å øke bærekraft i den globale sør. 
I prosjektet vil det være tre case: storfe, kylling og laks. Dagens konvensjonelle fôringredienser, samt nye lovende fôringredienser vil evalueres via bruk av metodene Social Life Cycle Assesment, Power Mapping og Product Chain Organization. Dette vil utforme en samling av sosialindikatorer som vil brukes for å måle både positiv og negativ påvirkning, som igjen vil være grunnlag for å vurdere hvorvidt den norske fôrverdikjeden har et «netto positivt sosialt fotavtrykk». For å oppnå prosjektmålsetningene og frembringe en dybdeanalyse av sosial påvirkning, vil SocialFeed-prosjektet jobbe tett med relevante interessenter for å sikre riktig data og info i sammenstilling av indikatorer. Fôringrediensprodusenter, fôrprodusenter, oppdrettere, NGOs og bransjeorganisasjoner vil være aktivt påkoblet via workshops, intervjuer og piloter for å oppnå et proof of concept. I tillegg til dette vil det gjøres en analyse av det institusjonelle politiske rammeverket som foreligger for norsk produksjon og handel av fôr, for å utforske potensielle politiske endringer (muligheter) som kan bidra til mer bærekraftige løsninger i fremtiden.

The project SocialFeed starts from the premise that existing standards have a narrow /limited (and misleading) take on social sustainability and do not capture pertinent 'matters of concern' well enough. This shortcoming may neglect the importance of the social part of sustainability for feed production whether Norwegian or imported. To explore this, three main cases i.e. cattle, chicken and salmon and their current feed ingredients along with the most promising novel feed ingredients of the future will be included. Methods like Social Life Cycle Assessment, Power mapping and Product chain organization will be applied to assess the sustainability performance of the feed system in Norway, that includes both local production and significantly large import. 
An improved set of social indicators will be developed to capture both the positive and negative social impacts and can be further used to assess if Norwegian feed system has a 'Net Positive Social Footprint'. To meet this challenging goal and provide a more comprehensive assessment of the social impacts, SocialFeed will work with the stakeholders closely to acquire the necessary data to implement the adequate set of indicators. Key stakeholders like feed ingredient suppliers, feed producers, farmers, NGOs and branch organizations will be actively involved through workshops, interviews and pilot testing to provide proof of concept.  Furthermore, an analysis of the institutional policy framework surrounding domestic Norwegian feed production and imports will be conducted to explore policy options that result in more sustainable feed solutions.  Lastly, the project will act as a communication platform for bringing both the green and blue sector together to co-create a common understanding of social sustainability of the Norwegian feed system.

Developing social science methods for evaluating sustainability in Norwegian feed system for livestock and aquaculture

I Nordsjøen finnes det organisk rike leirlag som har blitt begravd til flere kilometers dyp. Når slike leirlag blir begravd til flere kilometers dyp, blir de så varme at de begynner å generere olje og gass. Av all oljen og gassen som har blitt generert i Nordsjøen, har hele 98% lekket ut til havet over geologisk tid. Men hvor skjer dette? Hvor mye lekker ut? Hvilke miljøkonsekvenser har det? Hvordan påvirker det planer for CO2-lagring at væsker kan sive ut naturlig noen steder? Og kan det gi ny innsikt i hvor man bør lete etter olje og gass? Dette er spørsmål som InFluSe-prosjektet skal svare på.

InFluSe står for "Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage". På grunn av de viktige konsekvensene hydrokarbonlekkasje i Nordsjøen har, er det mange som er interessert i dette prosjektet. Prosjektet ledes av Universitetet i Bergen, og har partnere fra industri, akademia og statsadminstrasjon, og disse partnerene inkluderer UiT, Equnior, AkerBP, Aarhus Universitet, Geomar Kiel, Havforskningsinstituttet og Sokkeldirektoratet.

I løpet av det første av fire år, skal vi ansette fire PhD-kandidater og gjennomføre et tokt på 20 dager med forskningsskipet G.O. Sars. Den første av PhD-stipendiatene skal bruke satellittdata til å undersøke hvor, når og hvorfor olje lekker i Nordsjøen. Den andre PhDen skal undersøke eksisterende brønn-, kjerne- og seismikk-data fra Nordsjøen for å finne ut hvilke veier hydrokarbonene migrerer under bakken. Den tredje skal samle inn og prosessere nye høy-oppløselige 3D-seismiske data over områder med mye lekkasje for å undersøke hvordan hydrokarbonene kommer seg gjennom takbergartene. Den siste skal undersøke geokjemiske og biologiske prøver fra hydrokarbonoppkommene for å finne ut hvor de kommer fra, hvor lenge de har vert aktive, og hvilke påvirkninger de har på miljøet.

In the Southern Norwegian North Sea (SNNS), analysis of satellite radar data supported by recent scientific cruise activity reveals a previously unknown pattern of natural oil seepage. This seepage pattern indicates the presence of a widespread and previously unknown hydrocarbon migration system. Combined with the extreme availability of subsurface data in the study area and our ability to conduct scientific cruises with state-of-the-art research vessels, the observed seepage pattern makes it possible to characterize and understand migration of fluids in sedimentary basins from source to seep, at a hitherto unparalleled level of detail. Through an integrated and cross-disciplinary research program, the InFluSe project partners will create a complete understanding of hydrocarbon migration and seepage in the SNNS through two scientific cruises, a comprehensive analysis and modelling program, and education of 4 PhDs and >10 MScs in the disciplines of geomatics, subsurface geology, geophysics and geochemistry. Firstly, we will determine the hydrocarbon migration pathways in the SNNS area and develop a baseline of natural hydrocarbon seepage in terms of distribution and rates that past and potential future well-related emissions can be evaluated against. Secondly, improved knowledge about distribution and rates of hydrocarbon seeps in the Norwegian North Sea will make it possible to assess the geological contribution of hydrocarbons, carbon and methane (the most important greenhouse gas after CO2) to the environment and atmosphere, something that is poorly understood from both a conceptual and regional perspective, and may be exacerbated by the shallow depth of seepage here. Thirdly, several CO2 storage licenses are in place in the SNNS and the impact of the observed seepage on the CO2 storage integrity in these areas will be addressed by InFluSe. Finally, understanding of pathways of hydrocarbon migration will help improve play models and de-risk exploration prospects.

Integrated study of Fluid Migration and Seepage in the Southern Norwegian North Sea - Impact on Hydrocarbons, Environment, and CO2 storage

Utforskning og utvinning av dyphavsmineraler vokser frem som en industri på norsk kontinentalsokkel. Kunnskapen og tilgjengelige data om geologien i de øvre lag av havbunnen i dyphavet, den geologiske sammenhengen hvor mineralforekomster finnes, er imidlertid svært begrenset. Hovedmålet med dette prosjektet er å utvikle en maskinlæringsmodell for å predikere geologi i dyphavsmiljøer. Mens kunnskapen og vitenskapelige datasett om marine mineralsystemer på norsk sokkel fortsatt er begrenset, er store mengder data for analoge geologiske miljø tilgjengelig. Ved å utvikle og trene maskinlæringsalgoritmer på eksisterende analoge data, vil den geologiske forståelsen av dyphavsgeologi, og dermed også mineralsystemer, forbedres.

Mineralforekomster på norsk sokkel er imidlertid gjenstand for betydelig ressurs- og miljøusikkerhet. Dette ph.d.-prosjektet tar sikte på å tette kunnskapshull, og å redusere usikkerheten som i dag påvirker både næringen og den offentlige debatten om temaet.

Historisk sett har geologisk datainnsamling på kontinentalsokkelen vært drevet frem av olje- og gassindustrien i Norge. Men ettersom fokus nå skifter mot bærekraft, er det et kritisk behov å prioritere data for initiativer innen grønnere alternativer. Forskningen vil spesifikt rette seg mot den geologiske sonen mellom havbunnen og 200 meter nedover, med overgang fra tradisjonelle dype petroleums ressurser til mineralogiske overflate- og overflatenære avsetninger.
Kunnskapen fra Ph.D. prosjektet vil muliggjøre raskere og mer informerte beslutningsprosesser. Som sådan, har dette prosjektet som mål å forbedre utnyttelsen og analysen av en rekke datatyper for å bedre beslutningstaking i overgangen fra olje- og gassindustrien til en grønnere økonomi. Dette vil være av verdi for den fremvoksende norske dyphavsmineralindustrien, en industri som potensielt vil ha nasjonal og global innvirkning.

Deep sea minerals exploration on the Norwegian Continental Shelf (NCS) is gaining traction, with the first licensing round expected to award licenses in Q1 2025. This emerging industry faces significant scientific, resource, and environmental uncertainties. This project aims to address these knowledge gaps and reduce uncertainties affecting the industry and public debate. The primary goal is to develop a prediction model for shallow lithology in deep-sea environments using machine learning. Although datasets on marine mineral systems on the NCS are limited, extensive analogous geological data exist. Training machine learning algorithms on this data will enhance the geological understanding of deep-sea lithology and mineral systems. As new data from NCS exploration emerges, the model will be refined and validated.
The project will leverage various geospatial datasets, including surface data, structural elements, raster data, geophysical datasets, and well data. The research will focus on the shallow lithological zone down to 200 meters below the seabed.

A secondary objective is to establish robust data protocols to ensure transparency, integrity, and reliability. As deep-sea mining is an emerging industry, inconsistent data standards hinder effective cross-industry data utilisation. The project will develop methods for combining geomorphological, geological, and geophysical data, promoting innovative data recycling to minimise environmental impact and reduce costs.

The PhD candidate will work with Adepth and have access to their data and networks, and data from sources like the Norwegian Offshore Directorate and Geological Survey of Norway. The research aims to publish three peer-reviewed articles on data representation methods, a cross-disciplinary study on machine learning for surface data, and a model for sub-surface data. Overall, the project aims to advance the understanding of deep-sea minerals, improving exploration efficiency and sustainability.

Predicting Lithology in Mineral Systems

Utbygging av vindkraft kan bidra til nødvendig reduksjon av karbonutslipp fra kraftsystemet for å oppnå internasjonale nullutslippsmål. Samtidig er bærekraftig utvikling av vindkraftproduksjon avhengig av løsninger for å begrense negative miljøkonsekvenser. Hovedmålet med SKARV er å minimere negativ påvirkning fra vindkraftanlegg på fuglepopulasjoner.  

Prosjektet vil utvikle en driftsstrategi som kan redusere antall kollisjoner mellom fugl og vindturbiner. Dette skal oppnås ved å aktivt tilpasse rotasjonshastigheten på en vindturbin til den forventede bevegelsesbanen for fugler som nærmer seg vindturbinbladene. Dermed kan fuglekollisjoner unngås uten å stoppe vindturbiner når fugler beveger seg inn i en vindpark. For å minimere sannsynligheten for kollisjon med en fugl som nærmer seg en vindturbin, er det nødvendig å detektere fuglens bevegelsesbane samt å estimere den fremtidige posisjonen i forhold til vindturbinbladene. Samtidig må vindturbinens rotasjonshastighet reguleres for å unngå kollisjon uten å medføre unødvendige strukturelle belastninger. 

SKARV vil etablere det vitenskapelige grunnlaget for teknologi som kan unngå fuglekollisjoner ved aktiv regulering av vindturbiner og presentere en simulerings-basert demonstrasjon. En tverrfaglig framgangsmåte er nødvendig for å utvikle algoritmer for å forutsi fuglers bevegelsesbane og regulere turbinhastigheten. Resultatene fra prosjektet vil gi innsikt i hvilke fuglearter som har høyest risiko for kollisjon med turbinblader og hvorvidt deres bevegelsesbaner kan estimeres med tilstrekkelig nøyaktighet til å unngå kollisjoner.  Koordinert utnyttelse av kunnskap innen reguleringsteknologi, ingeniørvitenskap og fugleøkologi vil være nødvendig for å gjennomføre prosjektet. På lang sikt kan SKARV-konseptet bidra til å muliggjøre storskala utvikling av vindkraftproduksjon med redusert økologisk påvirkning, og dermed støtte energiomstillingen som er nødvendig for å oppnå internasjonale klimamål.

SKARV aims to reduce collisions between birds and wind turbine blades by actively controlling the rotational speed of the turbine. This is a novel concept for minimising the negative impact of wind turbines on bird populations. Current post-construction minimisation measures to reduce bird collisions with wind turbines involve deterrents such as sounds and lights, and turbine curtailment. SKARV will be entirely imperceptible. The proposed solution minimises power production losses as well as disturbances to birds and biodiversity around wind farms.

To enable this, several R&D challenges have to be addressed. For instance, the key challenge is how to derive a practical optimal control algorithm, which implements the collision-avoidance strategy in real-time, while limiting dynamic loads on the turbine structure and considering physical constraints of the system. The collision-avoidance strategy also requires the ability to predict the probability distribution of the bird's flight path ahead of time, based on current information about the bird altitude, position and velocity. 

Functional mitigation measures should be tailored to as many bird species as possible. However, this is a challenge, as bird species present different behaviour and morphology. Thus, it is important to understand the bird species that are at most risk from a collision with turbine blades, and to verify the control system behaviour for different flight patterns. This project will adopt an interdisciplinary approach to develop and evaluate the feasibility of the proposed control system, and conduct a dedicated study to reveal bird species that could be positively impacted by the control concept.

SKARV: Active wind turbine control for bird strike prevention

I løpet av de neste tiårene skal det bygges og driftes mange havvindmøller, noe som er viktig for å få til det grønne skiftet. Dette gir mange muligheter for norske verft. Norge er kjent for å være best i verden på design og produksjon av maritimt utstyr, og vi har gode forutsetninger for å lykkes med havvind. Men for å lykkes må verftene bli mer effektive.

Norske verft har tidligere blitt kritisert for å være for dyre og lite produktive. Selv om det går bedre, må de bli enda mer effektive. De må redusere kostnadene med 10-15% for å kunne vinne nye kontrakter og bidra til at havvindindustrien blir lønnsom. Derfor trenger vi mer kunnskap om hvordan verftene kan jobbe smartere.

Digitale tvillinger og kunstig intelligens har vist seg å fungere godt i andre industrier for å redusere kostnader og øke effektiviteten. I verftsindustrien har man hittil mest brukt digitale modeller til produktutvikling. Vi vet lite om hvordan de kan hjelpe med å planlegge arbeidskraft, utstyr og infrastruktur bedre. Med digitale tvillinger og kunstig intelligens kan verftene få bedre data og analyser, som gir mer detaljerte og nøyaktige planer. Dette kan redusere tid brukt på oppgaver som ikke skaper verdi.

Målet med TWinYards-prosjektet er å finne ut hvordan vi kan gjøre norske verft mer effektive ved å bruke digitale tvillinger og kunstig intelligens. Da kan verftene redusere kostnader og bidra til bærekraftig drift og en bærekraftig satsing på havvind.

A high number of offshore wind turbines is expected to be built, installed, operated, and decommissioned over the next decades, constituting a critical element in the green shift. This offers numerous opportunities for the Norwegian yard industry. Norway leads globally in maritime equipment design and production, with unique expertise and infrastructure, providing a solid foundation for success in offshore wind. However, the success relies on more efficient yard operations. The Norwegian yard industry's lack of cost competitiveness and productivity has been stressed previously, and even though there are signs of improvement, their effectiveness should have been much higher. They need to reduce costs by 10-15% to win newbuild orders in the long run and be able to contribute to the cost efficiency improvements required for a profitable offshore wind industry. There is, therefore, an urgent need for increased knowledge on efficient operations of the yards. 

Digital twins and artificial intelligence have been successfully used in manufacturing to reduce costs and improve efficiency. In the yard industry, the use of digital models has primarily been from a product perspective. There is a lack of knowledge on how they can support efficient planning of the people, equipment, and infrastructure at yards. With digital twins and artificial intelligence, yards gain access to robust data and analytical capabilities that provide more detailed and accurate plans and schedules that minimize non-value adding activities, promising a significant reduction in non-value adding time.

The overall objective of TWinYards is to develop knowledge on how to achieve resource efficiency and flow in the Norwegian yard industry by exploiting digital twins and artificial intelligence. The yards will thereby be able to reduce costs and contribute to green yard operations and a sustainable shift towards offshore wind.

TWinYards – Scaling up for offshore wind at Norwegian yards: Efficient operations through digital twins and artificial intelligence

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på år

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fylker

Midlene fra PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa fordelt på fagområde

Senior Machine Learning Engineer

Maritime Robotics will contribute to the proposal's successful completion by creating datasets for the AI-application and exploring the mitigation of disturbances from complex maritime operations.

URUC-AI (Unkindness Resilience in Uncertain Computation & AI)

Personer med kognitive funksjonsnedsettelser kan oppleve problemer med å forstå og bli forstått når de kommer i kontakt med politi og rettsvesen. En rekke empiriske studier bekrefter at mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser er "sårbare" i den forstand at de sammenlignet med ikke-funksjonshemmede i mindre grad forstår informasjon og juridiske rettigheter, og at det er mer sannsynlig at de tar avgjørelser som ikke beskytter deres rettigheter. Forskningen viser også at kommunikasjonsvansker kan øke risikoen for å avgi feilinformasjon i avhør, og feilaktig tilstå straffbare forhold. Faren for at de siktes og dømmes på feil grunnlag er dermed til stede. Denne delen av befolkningen utgjør hele 30% av innsatte i norske fengsler. 

FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) skal bidra til å motvirke diskriminering, og sikre respekt for sivile, politiske, økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. CRPD art. 13 stiller krav om at funksjonshemmede skal ha effektiv tilgang til rettssystemet, herunder ved etterforskingen, hvor de skal ha mulighet til å delta både indirekte og direkte. Personer med status som mistenkt omfattes av bestemmelsen.

Vi vet lite fra nasjonal og internasjonal forskning om hvordan mistenkte opplever møtet med politiet. Vi vet også lite om hvordan norske politiansatte handler i møte med personer med kognitive funksjonsnedsettelser, og om de fanger opp mistenktes behov for tilrettelegging.

Dette forskningsprosjektet vil gjennom intervjuer med personer som er mistenkte, intervjuer med politiansatte og fokusgruppeintervjuer av politiansatte gi økt kunnskap om disse forholdene. Prosjektet vil følgelig bidra til kunnskap om hvordan menneskerettigheter for mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser innfris i praksis, hvilke utfordringer som må løses, hvordan behov for tilpasninger kan fanges opp, og hvordan behov for tilpasninger kan tas hensyn til i straffesaker.

De siste årene har nasjonale og internasjonale straffesaker rettet oppmerksomheten vår mot behandlingen av mistenkte i strafferettssystemet. Søkelyset på rettssikkerhet og politiets metoder henger ofte sammen med avdekking av justisfeil. Det har skjedd mye når det gjelder metodeutvikling av avhør, og det er flere år siden tilrettelagte avhør for fornærmede med utviklingshemming ble rettighetsfestet. En tilsvarende tilpasning for mistenkte har latt vente på seg. Anerkjennelsen av de behovene som personer med "kognitive funksjonsnedsettelser" kan ha i møte med strafferettspleien som utsatte for lovbrudd, anvendes dermed ikke når de er mistenkte. I denne sammenhengen defineres "kognitive funksjonsnedsettelser" som en fellesbetegnelse for diagnoser, tilstander og grader av funksjonstap knyttet til hjernens funksjoner. Utviklingshemming, hjerneskade, demens og følger av alvorlige psykiske lidelser er tilstander som hører inn under definisjonen.

CRPD art. 13 stiller krav om at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha effektiv tilgang til rettssystemet, herunder ved etterforskingen. Personer med status som mistenkt omfattes av bestemmelsen. Skillet vi finner i dagens praksis utgjør en betydelig forskjellsbehandling for funksjonshemmede, og vi vet lite om hvordan mistenkte opplever møtet med politiet. Vi vet også lite om hvordan behov for tilpasninger kan fanges opp av politiet. 

Prosjektet vil bidra til å identifisere utfordringer som kan oppstå under etterforskningen. Materialet som skal analyseres vil bestå av intervjuer med personer som er mistenkte i straffesaker, intervjuer med ansatte i politiet, fokusgruppeintervjuer med ansatte i politiet samt litteraturstudie.  Doktorgradsprosjektet vil bidra til kunnskap om hvordan menneskerettigheter for mistenkte med kognitive funksjonsnedsettelser innfris i praksis, hvilke utfordringer som må løses, hvordan behov for tilpasninger kan fanges opp, og hvordan behov for tilpasninger kan tas hensyn til i strafferettspleien.

Funksjonshemmede som mistenkte i straffesaker: Fokus på menneskerettigheter.

Hatkriminalitet blir i økende grad ansett som en demokratisk utfordring i den offentlige og politiske debatten. En rekke lovbrudd begått med et hatmotiv mot minoritetsgrupper kan bli straffeforfulgt som hatkriminalitet i Norge og internasjonalt.
Prosjektet "The life cycle of hate crimes: Patterns, responses and consequences" (HATECYCLE) undersøker livssyklusen til hatkriminalitet i Norge. Målet er å styrke vår forståelse av mønstrene, samfunnets reaksjoner og konsekvenser av hatkriminalitet. Denne innsikten kan brukes målrettet for å styrke forebygging og intervensjon av hatkriminalitet.
Med «livssyklusen til hatkriminalitet» mener vi prosessen som starter med at en hendelse oppleves som hatkriminalitet, den potensielle rapporteringen av hendelsen, den eventuelle påfølgende politiregistreringen og etterforskningen av hendelsen, mulig straffeforfølgelse (eller henleggelse) og straff. Vår analytiske tilnærming undersøker denne livssyklusen, men inkluderer også reaksjoner utenfor strafferetten, som støtte til offer, i tillegg til forebyggende intervensjoner.
HATECYCLE vil supplere den konvensjonelle strafferettslige reaksjonen på hatkriminalitet ved å innføre en mer helhetlig tilnærming til forebygging av hatkriminalitet. Dette skal prosjektet gjøre ved å bidra til økt kunnskap om forekomst, risikofaktorer og konsekvenser av hatkriminalitet, og hva som kjennetegner tilstrekkelige reaksjoner og effekter av reaksjoner i og utenfor strafferettssystemet.
For å identifisere de mest relevante problemstillingene, få innsikt og kunnskap fra berørte parter og formidle forskningsresultatene til de som trenger det mest, jobber forskergruppen i prosjektet tett med to partnere: Politiets nasjonale kompetansemiljø innen hatkriminalitet, og Hatkrimnettverket (koordinert av Likestillings- og diskrimineringsombudet) som består av sivilsamfunnsorganisasjoner som representerer grupper berørt av hatkriminalitet.

The HATECYCLE project will investigate the life cycle of hate crimes in Norway to improve our understanding of its patterns, the societal responses to hate crime and their consequences, using these insights to guide more targeted prevention and intervention. It will also supplement the conventional punitive criminal justice response to hate crime by introducing a more holistic approach to the prevention of hate crimes. 
The notion of “the life cycle of a hate crime” starts with an incident experienced as a possible hate crime offense, the potential reporting of that incident, and the subsequent process involving police registration and investigation of the incident, possible prosecution and court sentencing. We will expand this analytical approach to also include responses outside criminal justice, like victim support and a wide range of preventive interventions. We also seek insights into the consequences of both responses and lack of responses for victims and perpetrators, and into the degree to which victims’ needs are met by existing responses.
This research project involves close collaboration with police practitioners and groups affected by and working against hate crime to ensure knowledge production that both can enhance our understanding of hate crime and assist the development of more effective responses. Our main project partners are the National Police Competence Group on Hate Crime and the Hate Crime Network of stakeholder organisations.

The life cycle of hate crimes: Patterns, responses and consequences

Justisfeltet i Norge har de siste årene gjennomgått omfattende restrukturerings- og digitaliseringsprosesser. Kunnskapsgrunnlaget bak reformene og de digitale verktøy som inngår som en del av dem, blir i stor og økende grad produsert av konsulentselskaper og interesseorganisasjoner, som dermed blir en viktig premissleverandør for justispolitikken. Hvilken betydning har det at kriminalpolitikkens kunnskapsgrunnlag i stadig økende grad leveres av private aktører?

Mens privatisering av kriminalitetskontroll og sikkerhet har fått mye politisk og akademisk oppmerksomhet, vet vi tilsvarende lite om hvilke konsekvenser privatisering av kunnskap og ekspertise har. CRIMKNOW har som mål å fylle dette kunnskapshullet. Prosjektet er i ferd med å ferdigstille en systematisk oversikt over private kunnskapsaktører på justisfeltet, og sette særlig fokus på forholdet mellom digitalisering og privatisering av kunnskap og ekspertise. Gjennom empiriske undersøkelser av blant annet politireformer og domstolsreformen i Norge, skal prosjektet undersøke hvordan justissektoren påvirkes av private aktører, hvilke konsekvenser dette har for sektoren og for befolkningens mulighet til å føre demokratisk kontroll gjennom innsyn i beslutningsgrunnlaget bak politiske reformer og sektorens virksomhet. Heidi Mork Lomell og Katja Franko holder på med en empirisk undersøkelse av konsulentselskaper og deres kunnskapsproduksjon, mens Birgitte Ellefsen og Lomell har utført en studie av polisiær etterretning i et historisk perspektiv, publisert i Etterretningsanalyse i politiet (Universitetsforlaget 2024). De er nå i gang med en arkivstudie av innføringen av digital teknologi i politiet på 1950- og 60-tallet. Stipendiat C. L. Langeland ser på utviklingen av kunnskapsbaserte arbeidsmetoder i politiet og følger utviklingen og spredningen av kunnskapsbaserte praksiser fra dens opprinnelse i USA (evidence-based policing), til en global mal for dagens kriminalpolitikk. Stipendiat T. Myrvang ser på hvordan domstolenes rolle og funksjon blir omdefinert i møte med digitale omstruktureringsprosesser, og hvordan nye kunnskapsformer, praksiser og maktforhold blir etablert.

What happens to matters of public interest, when their knowledge foundations are shaped by private actors? How do commercial interests or advocacy shape the nature of expertise and the political decisions it gives rise to? 

CRIMKNOW addresses a fundamental issue of modern science: the boundaries between public and private knowledge. Criminal justice agencies have in recent years undergone an intense process of digitalization as well as restructuring and reform. Digital technologies, often promoted by management- and IT-consultancies, are redefining the meaning of knowledge and expertise, thereby, redefining and shaping the nature of criminal justice and crime policy. 
Privatization of crime control and security has been one of the most salient and intensely debated issues within criminological and criminal justice scholarship in the last three decades. However, despite the considerable breadth of scholarship on the topic, one important part of the development has been missing from the discussion: the privatization of knowledge production. CRIMKNOW fills this gap. It is the first systematic attempt to develop an understanding of the role of private expertise in contemporary criminal justice policy development and implementation. It brings focus on the connections between digitalization and privatization. 
Through its interdisciplinary design, combining criminological and socio-legal perspectives with the sociology and history of knowledge, and science and technology studies (STS), the project examines how commercial and private knowledge regimes become encoded into state practices, affecting the understanding of expertise, as well as the nature and quality of decision-making, particularly its transparency and public nature.

Private knowledge, public issues: Digitalization and private economies of knowledge in criminal justice

Kampen mot grenseoverskridende organisert kriminalitet, spesielt i land med konflikt og ustabilitet i det globale sør, har kommet høyt opp på den internasjonale dagsorden. 'Bekjempelse av alle former for organisert kriminalitet' er nå også nedfelt som FNs bærekraftsmål 16.4, som Norge og andre europeiske land jobber utenrikspolitisk for å oppnå. Den underliggende antagelsen er at bekjempelse av kriminalitet vil føre til mer sikkerhet og fred. Dette er imidlertid en antagelse som Criminalized Peace-prosjeket setter spørsmålstegn ved og har undersøkt empirisk. Forskningsfunnene viser at det ofte er motsatt: kriminalitetskontroll kan i seg selv føre til økt vold, usikkerhet og væpnet konflikt, mens illegale økonomier kan også ha stabiliserende, pasifiserende og utviklingsmessige effekter. Spesielt har prosjektet sett på hvordan, hvorfor og når internasjonal kriminalitetskontroll noen ganger understøtter og andre ganger undergraver fredsprosesser. 

Gjennom lange og dybdrgående feltarbeider i to land med væpnede konflikter, Colombia og Mali, har prosjektet utforsket hvordan, når og hvorfor transnasjonal kriminalitetskontroll noen ganger saboterer fredsprosesser, mens det andre ganger tilbyr en mulighet og press for fredsforhandlinger. Et prosjektresultat er at nivåer av vold og konflikt rundt illegale økonomier varierer i forhold til om det finnes formelle eller uformelle fredsavtaler mellom væpnede grupper, stater og internasjonale aktører. Illegale økonomier og organisert kriminalitet har derfor vært temaer som har blitt direkte forhandlet i fredsprosesser.

The Sustainable Development Goal 16.4. to ‘combat all forms of organized crime’ throughout the Global South is based on the key assumption that crime control responses are necessary, effective and adequate in bringing forth peace and security. However, this is an assumption that the project aims to challenge and further explore because the opposite seems often to be the case: control responses to fight transnational crime may themselves lead to more violence and instability. For example, police crackdowns and illicit crop destruction in places like Colombia, Mexico and Afghanistan have led to more violence, insecurity and mass incarceration instead of more peace and security. In particular, wars on crime can undermine peace processes.

Therefore, the project will explore how and under what conditions the internationally-driven fight against transnational organized crime promotes or disrupts peace processes. As criminologists have not tended to research peace process contexts in the Global South while Peace & Conflict scholars have rarely studied crime and crime control responses, the project sets out to bridge this disciplinary gap which is crucial for fully understanding and conceptualising how transnational crime control influences peace processes. Theory, literature and methods from these disciplines will be combined to disentangle the empirical complexity whereby the fight against crime may influence peace: exploring through in-depth fieldwork the cases of Colombia and Mali – two countries where a) organized crime has been important for conflict dynamics and was included as a topic in the peace agreements between the governments and rebel groups; and b) international actors are highly involved in both shaping crime control responses and implementing peace agreements. Ultimately, the aim of project is to create the starting point of a broader research agenda that investigates the peace-furthering potential of transnational crime control.

Criminalized Peace: Are Transnational Crime-Fighting and Peace Processes Compatible?

De skandinaviske statene eksporterer kriminalpolitikk og straff – kunnskap, praksiser, personell og lover tilknyttet straffesakskjeden – gjennom sin utenrikspolitikk på spørsmål som spenner fra fengsel og rettslig reform til kvinners rettigheter. Likevel har kriminalpolitiske eksporter og hva de sier om skandinavisk straffekraft, utenrikspolitikk og posisjon/ering i det internasjonale samfunnet aldri blitt forsket på. Kriminologi utforsker sjelden skandinavisk kriminalpolitikk og straff utenfor den skandinaviske velferdsstatens kontekst; internasjonale relasjoner gir lite oppmerksomhet til kriminalitet og straff i utenrikspolitikk; og innenfor folkerettens sosiologi er det et presserende behov for å vurdere motstandskraften til den liberale verdensordenen – inkludert hvilken rolle kriminalpolitiske eksporter og internasjonal rettsstatsbygging spiller i å verne om denne. 

For å utvikle teori om hvordan makten til å straffe beveger seg utover nasjonsstaten, kombineres kriminologi, internasjonale relasjoner og internasjonal rett i en empirisk studie av skandinaviske kriminalpolitiske eksporter. Dette utforskes gjennom tre underspørsmål (1) Hvordan «reiser» kriminalpolitiske eksporter?; (2) Hva er likheter og forskjeller i skandinaviske staters utenrikspolitiske bruk av kriminalpolitiske eksporter; og (3) Hvordan former geopolitiske endringer bruken av kriminalpolitiske eksporter i skandinaviske staters utenrikspolitikk og internasjonale bistand? Disse spørsmålene analyseres i arbeidspakker som utforsker ulike eksportfelt: WP #1 gir en diskursiv oversikt over hvordan skandinavisk kriminalpolitikk eksporteres; WP #2 fordyper seg i et tilfelle av kriminalpolitisk eksport til nasjonalt nivå, som for eksempel rettstatsutvikling i Ukraina; og WP #3 utforsker et tilfelle av kriminalpolitisk eksport til internasjonalt nivå, som for eksempel til internasjonal strafferett.
JustExports vil skape en kunnskapsbase for å vurdere utenrikspolitikk og utfordringene i den liberale verdensordenen ved å gi økt kunnskap om hvordan politikk produseres, reiser og med hvilke effekter. Prosjektet legger vekt på samhandling med relevante interessenter og bidrar til SDG 16.

The Scandinavian states export criminal justice through their foreign policy and international aid on issues ranging from prison and judicial reform to women’s rights, and in locations as vast as Afghanistan, Colombia, Kosovo, Myanmar, and Uganda. Yet, the role of ‘penal exports’ and what it says about Scandinavian penal power, foreign policy, and position(ing) in the international order has never been explored. Research in criminology rarely considers Scandinavian criminal justice outside the context of the Scandinavian welfare state; international relations give scant attention to penal power in foreign policy; and within the sociology of international law, there is an urgent need to consider the resilience of the liberal international order in a time of friction – including the role of justice promotion therein. 

With aim to develop criminological theory on how penal power travels beyond the nation state, JustExports combines moral authority and status theory in international relations with Pierre Bourdieu’s ‘methodological toolbox’ in the study of transnational legal fields in the study of Scandinavian penal exports. It explores the overall research question ‘How do Scandinavian states engage in penal exports?’ through three sub-questions (1) How do penal exports travel?; (2) What are similarities and differences in Scandinavian states’ foreign policy use of penal exports; and (3) How do geopolitical changes shape the use of penal exports in Scandinavian states’ foreign policy and international aid?  These questions are all analyzed in WPs exploring three different fields of Scandinavian exports: WP #1 provides a discursive overview of how Scandinavian penal exports travel; WP #2 delves into a case of penal exports directed towards the national level; and WP #3 explores a case of penal exports directed at the international level. By combining key empirical insights from WP #1-3, WP #4 develops theory on how penal power travels and manages the project.

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

URUC-AI (Unkindness Resilience in Uncertain Computation & AI)

Tildelt: kr 74 999

Sammendrag

Budsjettformål:

PES-HORISONT-EU-PES Horisont Europa

Finansieringskilder

Temaer og emner