«CampySafe» - Treffsikre tiltak for Campylobacter-bekjempelse i fjørfenæringen

Campylobacter er den bakterien i Norge og Europa som gjør flest folk syke via matbåren smitte, og kan være knyttet til fjørfekjøtt. Dagens tiltak i den felles norske «Handlingsplanen mot Campylobacter i fjørfenæringen» er gode, men svært kostbare. Hovedtiltaket er å analysere prøver fra kyllingflokker og fryse ned kjøttet fra smittede flokker i minst 3 uker for å drepe bakteriene, og denne regelen ble bestemt i 2007. Mye tyder på at dagens Campylobacter-nivå hos slaktekylling i Norge er lavere nå enn for 15 år siden, på grunn av bedre slakteprosesser og kjøleteknikker. Det skal undersøkes om innfrysingstiden kan forkortes eller erstattes med kraftigere kjøleteknikker, og oppnå like stor reduksjon av Campylobacter. Nye tilpassede tiltak skal ikke gå på bekostningen av mattrygghet og kjøttkvalitet, og vil kunne bidra til mer bærekraftig kjøttproduksjon med mindre frysekostnader, matsvinn og verditap. Bakterienivå skal kartlegges langs slakte- og kjølelinja, ved skålding i varmt vann, ribbing, tarmuttak, vannspyling og kjøling. Nytt digitalt verktøy "Hygienisk Regnskap" skal testes ut i slakterier for å se om det er samsvar mellom en visuell revisjon av slaktehygienen og bakterienivåer på kyllingslaktene. Et slikt verktøy kan benyttets i forbedring av slaktehygienen og besparelser av mikrobiologiske tester. Kartlegging av smittetidspunkt i flokker vil gi nødvendig info for når prøvetakingen bør skje på gård. Hurtigmetoder for påvisning av Campylobacter skal undersøkes. Økonomiske analyser for kostnadseffektivitet inngår i prosjektet, for utrede hva tiltakene mot Campylobacter koster, og hva man kan spare på omlegging til nye tiltak. Prosjektet skal oppsummeres med risikoanalyse, samt evaluering og anbefaling av tiltak mot Campylobacter i fjørfenæringen.

Campylobacter er den bakterien i Norge og Europa som gjør flest folk syke via matbåren smitte, og kan være knyttet til fjørfekjøtt. Dagens tiltak i den felles norske «Handlingsplanen mot Campylobacter i fjørfenæringen» er gode, men svært kostbare. Hovedtiltaket er å analysere prøver fra kyllingflokker og fryse ned kjøttet fra smittede flokker i minst 3 uker for å drepe bakteriene, og denne regelen ble bestemt i 2007. Mye tyder på at dagens Campylobacter-nivå hos slaktekylling i Norge er lavere nå enn for 15 år siden, på grunn av bedre slakteprosesser og kjøleteknikker. Det skal undersøkes om innfrysingstiden kan forkortes eller erstattes med kraftigere kjøleteknikker, og oppnå like stor reduksjon av Campylobacter. Nye tilpassede tiltak skal ikke gå på bekostningen av mattrygghet og kjøttkvalitet, og vil kunne bidra til mer bærekraftig kjøttproduksjon med mindre frysekostnader, matsvinn og verditap. Bakterienivå skal kartlegges langs slakte- og kjølelinja, ved skålding i varmt vann, ribbing, tarmuttak, vannspyling og kjøling. Nytt digitalt verktøy "Hygienisk Regnskap" skal testes ut i slakterier for å se om det er samsvar mellom en visuell revisjon av slaktehygienen og bakterienivåer på kyllingslaktene. Et slikt verktøy kan benyttets i forbedring av slaktehygienen og besparelser av mikrobiologiske tester. Kartlegging av smittetidspunkt i flokker vil gi nødvendig info for når prøvetakingen bør skje på gård. Hurtigmetoder for påvisning av Campylobacter skal undersøkes. Økonomiske analyser for kostnadseffektivitet inngår i prosjektet, for utrede hva tiltakene mot Campylobacter koster, og hva man kan spare på omlegging til nye tiltak. Prosjektet skal oppsummeres med risikoanalyse, samt evaluering og anbefaling av tiltak mot Campylobacter i fjørfenæringen.