2025

2024

2023

2022

2021

2020

2019

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

Forskningssystemet

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Banebrytende forskning

Portefølje Samisk ikon

Samisk samfunn og kultur

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Demokrati og global utvikling

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Velferd og utdanning

Portefølje Helse ikon

Helse

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Klima og miljø

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Mat og bioressurser

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Muliggjørende teknologier

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovasjon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Klima, miljø og energi

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

Samfunnstryggleik og beredskap

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

Velferdstjenester

Forsidebilde

Marin ikon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Hav og kyst

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Mogleggjerande industrielle teknologiar

Tillit og fellesskap

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

Høg kvalitet og tilgjengeleg

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

Sterkare konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Helse

Et innovativt næringsliv ikon

Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Statistikk

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...eller se sammendrag og annen informasjon om prosjektene i utvalget ditt

Forside

Hvordan tildelingene fordeler seg på institusjoner, fylker, fagområder o.l....

Her er noen eksempler på søk du kan gjøre i Prosjektbanken

Alle porteføljestyrer

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Alle langtidsplanmål

Veiledning: Hvordan bruke Prosjektbanken.no

Om Fritekstsøk

Ingen populærvitenskapelig framstilling tilgjengelig


Prosjektet med prosjektnummer {{project number}} ble ikke funnet

Teknisk beskrivelse

Oisann, her gikk noe galt. Kan du prøve å laste siden på nytt?  Dersom feilen vedvarer, vennligst kontakt oss.         

Se statistikk relatert til dette langtidsplanmålet

Se prosjekter relatert til dette langtidsplanmålet

knyttet til dette LTP-målet har blitt tildelt penger

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til dette LTP-målet

har blitt tildelt til prosjekter knyttet til denne porteføljen

knyttet til denne porteføljen har blitt tildelt penger

Om Prosjektbanken

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet – sektorovergripende

Diverse

Nærings- og fiskeridepartementet

Ukjent

Utdannings- og forskningsdepartementet

Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forsvarsdepartementet

Kommunal-og distriktsdepartementet

Teknologi

Samfunnsvitenskap

Matematikk og naturvitenskap

Medisin og helsefag

Landbruks- og fiskerifag

Språkvitenskapelige fag

Humaniora

Annet

Oslo

Rogaland

Akershus

Troms - Romsa - Tromssa

Innlandet

Agder

Vestland

Møre og Romsdal

Ukjent Fylke

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Tillit og fellesskap

LTP3 Utdanning og livslang læring

LTP3 Utenforskap, inkludering, kulturmøter og migrasjon

UoH-sektor

Offentlig sektor

Ukjent Sektor

Portefølje Velferd og utdanning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Frittstående prosjekter

Programmer

Tilskudd

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Storbritannia

Belgia

Finland

Frankrike

Sverige

Forskerprosjekt

Innovasjonsprosjekt

Ingen søknadstype

Koordinerings- og støtteaktivitet

Diverse personlige stipend (t.o.m. 2018)

Utdanning

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Kultur

Grunnforskning

Anvendt forskning

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Digitalisering og bruk av IKT

Tjenesterettet FoU

Kunstig lys om natten (ALAN) setter naturen ut av balanse. Mange dyr er avhengige av lengden på dagslyset (fotoperioden) som signal for å synkronisere reproduksjon med gunstige forhold. Forstyrrelser i dette naturlige signalet, enten gjennom lysforurensning fra urban belysning eller akvakultur, kan ha alvorlige konsekvenser for dyrs livssyklus og overlevelse. Prosjektet mitt tar sikte på å avdekke de biologiske mekanismene bak sesongmessig reproduksjon for bedre å forutsi og redusere disse påvirkningene. Jeg vil undersøke et nøkkelhormon, thyroidstimulerende hormon (TSH), og dets funksjon i reguleringen av sesongmessig reproduksjon hos dyr ved å bruke medaka (japansk risfisk) som modell.
Denne lille fisken er perfekt for genetiske studier, da det allerede finnes mange verktøy og protokoller for denne arten for å studere i detalj de cellulære og molekylære mekanismene som er involvert i essensielle kroppsfunksjoner, som for eksempel reproduksjon. For å undersøke dette vil jeg bruke avanserte genetiske verktøy og optogenetikk, en metode som bruker lys til å kontrollere celleaktivitet, for å avdekke mekanismen som regulerer det sesongmessige tidspunktet for reproduksjon. Ved å dekode hvordan dyr tilpasser sin sesongmessige reproduksjon til forstyrrelser i lyssignaler, vil dette prosjektet belyse hvordan vi kan ivareta biologisk mangfold og utvikle bærekraftig akvakulturpraksis.

Seasonal reproduction in vertebrates ensures offspring survival by aligning reproductive timing with photoperiod as the primary cue. However, artificial light at night (ALAN) disrupts these cues, posing a threat to species survival. Similarly, continuous light used in aquaculture to inhibit fish reproduction may have unintended physiological effects. OptoSeason seeks to decode the mechanisms underlying seasonal reproduction as a critical step toward predicting and mitigating the impact of these environmental disturbances.
Research in mammals and birds suggests that thyroid-stimulating hormone (TSH) in the pituitary pars tuberalis (PT-TSH) regulates seasonal reproduction. However, the role of PT-TSH remains controversial due to the challenges of knocking out the Tshb gene without affecting essential thyroid functions. Thanks to the teleost-specific whole-genome duplication (WGD), we can now study a TSH gene specifically involved in seasonal reproduction using teleost fish models. Our previous findings indicate that tshbb plays a crucial role in this process.
To unravel these mechanisms, OptoSeason will develop a next-gen optogenetic tool in Japanese medaka, a seasonally breeding teleost suitable for genetic manipulation and knockout studies. Considering its potential, this tool also has broader applications across various biological research areas. We will also employ advanced techniques such as CRISPR/Cas9-mediated knockout/knock-in, receptor assays, laser microdissection, transcriptomics, calcium imaging, and patch clamping to explore the tshbb pathway and its link to reproduction.
Understanding this pathway will help identify markers for out-of-season spawning risks due to ALAN and provide insights into environmental and genetic influences on reproduction. This research will address challenges like early puberty in aquaculture, advance scientific knowledge, and develop tools to tackle key environmental and industrial issues.

OptoSeason: decoding seasonal reproduction in vertebrates using a next-gen optogenetic tool

Mennesker påvirker marine økosystemer på mange måter, som gjennom klimaendringer, forurensning og overfiske. Kumulative effekter refererer til de samlede effektene av slike stressfaktorer. Disse utgjør en av de største truslene mot økosystemer og biologisk mangfold. Likevel vet vi lite om hvordan stressfaktorer virker sammen i komplekse økosystemer. Dette gjør det utfordrende å forvalte våre kyst- og havområder bærekraftig.

CLIMAX-prosjektet har som mål å bedre forstå kumulative påvirkninger gjennom datasimuleringer. Det introduserer innovative modellerings- og dataanalysemetoder som kombinerer dagens datakraft med kunnskapen som økologer har bygget i flere tiår gjennom felt- og laboratoriestudier.

CLIMAX vil vise potensialet til disse nye metodene med en casestudie: menneskelige påvirkninger i Skagerrak og Kattegat. Her tar prosjektet for seg to sentrale miljøspørsmål. For det første vet vi allerede mye om de enkelte stressfaktorenes effekter på individuelle arter – men hvordan samhandler disse stressorene ved å skape økosystemendringer som redusert biologisk mangfold og produktivitet? For det andre, hvordan påvirker langvarig stress økosystemets evne til å motstå og komme seg etter ekstreme hendelser som marine hetebølger?

Marine økosystemer er bemerkelsesverdig stabile, men kumulative påvirkninger kan overvelde deres evne til å motstå og komme seg etter forstyrrelser. Derfor kan CLIMAX sine resultater forbedre bærekraftig bruk og vern av marine økosystemer i Norge og andre steder.

Cumulative impacts refer to the combined effects of multiple stressors on an ecosystem, e.g., climate change, pollution, and fishing. They are one of the biggest threats to ecosystems and biodiversity, but understanding them better remains a grand challenge in marine ecology. Modeling is a crucial component of tackling this challenge. However, current modeling approaches contradict empirical studies, suffer from data limitations, or ignore the statistical possibilities arising when ecosystem simulations are run many times. New modeling and analysis approaches are therefore needed. CLIMAX aims to 1) make a leap in the modeling of cumulative impacts and 2) exploit this methodological progress to understand how cumulative impacts emerge at the ecosystem scale.

CLIMAX’s scientific potential comes from a novel combination of leading-edge computational methods and a strong foundation in the empirical literature. This integration of methods is based on three ideas. First, ecosystem models (here, Ecospace) can simulate how stressor effects identified in empirical studies might ripple through the food web. Second, ecosystem models can generate big data about the simulated ecosystem in computational experiments (running the model many times with changing inputs). Third, such big data allow for unprecedented statistical analyses of how ecosystem-scale changes might emerge in the model system. CLIMAX will develop these methods, make them available in free software, and show their scientific potential by addressing two critical research questions: 1) How might stressor interactions at the ecosystem scale emerge from known effects on individual species? 2) How do chronic stressors affect ecological resilience to short-term, extreme disturbances like marine heatwaves?

By combining the best computational methods and harnessing the unprecedented computing power available today, CLIMAX has the potential to set an ambitious agenda for modeling cumulative impacts for decades to come.

Understanding cumulative human impacts in a marine ecosystem with computational experiments

Chemosensation is a critical signalling process for sea cucumbers which relies on the interaction between their chemosensory receptors and various ligands for foraging and reproduction. Although there is a vast amount of research on the chemistry of secreted specialized metabolites of sea cucumbers, and some behavioural data evidencing chemoreception of these metabolites, the chemosensory receptors of these organisms have not yet been identified and nothing is known about the physiology behind sea cucumber chemosensation. This setback is in large part because the scientific approach behind studying chemosensation requires a vast array of techniques and expertise in ethology, chemistry, molecular biology, and biophysics.  Firstly, a behaviour associated with a chemical cue must be quantifiable, secondly, the precise chemical cue eliciting the behaviour response must be identified and isolated, thirdly, the chemosensory receptor of this specific cue needs to be identified on a tissue, cellular, and molecular level, and finally, the activation of this specific receptor by a specific chemical cue must elicit a measurable response on a molecular, cellular, tissue, and organismal level. Through this project, I will elucidate the physiology of chemical communication between sea cucumber by considering these sequential steps in chemosensation. With my previous experience in sea cucumber ethology and chemistry, SensHolo will enrich my skill base in molecular biology and biophysics so that the mechanisms behind intraspecific chemical communication between sea cucumbers may be determined from both the emitter and receiver perspective; from signal to receptor.  This holistic approach will be ground-breaking in chemosensation and sea cucumber research. It will enable future research to address the evolution of chemosensation in marine invertebrates and the chemical ecology of sea cucumbers both in the context of optimizing aquaculture and in their ecological conservation.

Chemosensation in Holothruoids

Vi ønsker gjennom en serie med arrangement å belyse hvordan nye digitale løsninger, automatisering og standardiserte operasjoner kan skape en tryggere, mer effektiv og mer bærekraftig transportsektor, med vekt på kommunikasjon mellom skip og havn, og havner som knutepunkt i transportkjeden. Arangementserien vil være en unik mulighet til å fremme nye innovasjoner og forskning innen maritim digitalisering og multimodal transport, som har klare gevinster for både miljøet og norsk næringsliv.

Med Maritim ITS som paraplybegrep ønsker vi å vise frem de potensielt store gevinstene ved å samle maritime og multimodale aktører rundt nye digitale løsninger. Kunnskapen er utviklet i en rekke forskningsprosjekter, blant annet finansiert av Forskningsrådet og EU. Nå ønsker vi å formidle dette til et bredt publikum, inkludert industri, myndigheter, studenter, forskningsmiljøer og den interesserte allmennheten.

ITS Norway v/prosjektleder og Ørnulf Rødseth er hovedarrangør. Vi tar utgangspunkt i erfaringer fra tidligere og pågående NFR- og EU-prosjekter knyttet til Maritim ITS, sammen med partnere fra disse prosjektene (blant annet Grieg Star, NAVTOR, SINTEF Ocean og Kystverket). Arrangementene vil presentere foreløpige resultater fra prosjektene. Endelige resultater fra de avsluttede prosjektene blir presentert, med fokus på å vise at arbeidet fortsetter utover prosjektperioden og at de norske aktørene fra prosjektene dominerer internasjonalt i den videre utviklingen av intelligente transportsystemer for skipsfarten.

I tillegg til forsknings- og næringslivsperspektivet fra disse prosjektene, er Klimastiftelsen ZERO med for å få et tydelig og overordnet klimaperspektiv på tematikken. Slik oppnår vi en helhetlig tilnærming til hvordan maritim sektor, logistikksentraler og transportknutepunkt kan bli mer energieffektive, digitalt samkjørte og samtidig ivareta hensynet til klima og miljø.

Maritim ITS: Digitalisering, sikkerhet og effektiv samhandling i transportsektoren

PRV VAX representerer en ny og patenterbar tilnærming for utvikling av en vaksine mot piscine ortoreovirus (PRV), et betydelig patogen i akvakultur og en pågående trussel mot dyrevelferd og industriproduktivitet. PRV er utbredt i oppdrettslaks og forårsaker hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMI), noe som utgjør en betydelig sykdomsutfordring i land med storskala produksjon av atlantisk laks (Wessel et al. 2017). Foreløpig er det ingen PRV-vaksiner på markedet. Vi vil anvende grunnleggende kunnskap og teknikker for å etablere den første vedvarende PRV-infeksjonen i cellekultur og dermed frigjøre potensialet for vaksineutvikling mot den vanligste virussykdommen hos oppdretts-atlantisk laks i Norge. En vaksine for å forhindre HSMI vil redusere sykelighet og dødelighet betydelig og forbedre lønnsomheten i atlantisk lakseakvakultur.
PRV VAX-prosjektet tilbyr en ny tilnærming til å produsere den første PRV-vaksinen, som har betydelig markedspotensial ved å bidra til økt fiskevelferd og redusert produksjonstap. Det potensielle markedet for en vaksine er stort, rettet mot atlantisk lakseakvakultur, spesielt store produserende land som Norge, Chile og Skottland, hvor PRV og tilhørende sykdom er utbredt. All oppdrettslaks blir rutinemessig vaksinert i ferskvannsfasen av produksjonen for å beskytte mot flere forskjellige patogener. En PRV-vaksinekomponent bør implementeres som en del av dette regimet. Spesielt er det ingen selskaper som for tiden tilbyr en PRV-komponent i vaksineporteføljen sin, noe som fremhever en betydelig markedsmulighet for utvikling og bruk av en slik vaksine. En vaksine rettet mot PRV tilbyr betydelig kommersielt potensial, gitt omfanget av atlantisk lakseakvakultur og virkningen av HSMI.

PRV VAX - Cultivation of piscine orthoreovirus (PRV)
Resolving a bottleneck in vaccine development for farmed Atlantic Salmon

SOLUME-prosjektet vil undersøke hvordan endringer i lys påvirker havene våre. Som svar på en utlysning fra JPI Oceans, har dette internasjonale initiativet som mål å forstå konsekvensene av formørkning av kystvannet og kunstig lys om natten (ALAN) for kystøkosystemer.
Prosjektet ledes av Leibniz Institute for Baltic Sea Research Warnemünde (IOW) og inkluderer fagmiljø fra Tyskland, Polen, Norge, Irland, Storbritannia og Malta. De vil  undersøke hvordan lysforholdene under vann langs den europeiske kysten har utviklet seg over tiår og århundrer, ved å bruke historiske data og avanserte modelleringsteknikker for å avdekke drivkrefter, kilder og konsekvenser av disse endringene.
Forskningen vil dekke store europeiske havbassenger og fokuserer på spesifikke regionale casestudier. Den vil utforske land-hav-forbindelser samt affekten av  temperatur- og salinitetsgradienter. ISOLUME er unikt i måten det undersøke fire dimensjoner av marine lysforhold: intensitet, plassering, timing og bølgelengde, med fokus på endringer de siste 25 årene og framskrivninger for 2050.
Prosjektet involverer eksterne partnere fra ulike europeiske land, industri, interessenter og samfunnet. Gjennom et vitenskapelig rådgivnings- og interessentpanel, har ISOLUME som mål å utvikle effektive overvåkings- og forvaltningsstrategier og etablere retningslinjer for å dempe konsekvensene av endrede marine lysforhold. Den vitenskapelige kunnskapen basert på forskningen i ISOLUME vil fremme effektive overvåkings- og forvaltningsstrategier og etablere retningslinjer for å moderere  endringen i marine lysforhold.

The ISOLUME project is a response to the JPI Oceans call on the “Consequences of Changing Marine Lightscapes”. This call identifies the urgent need to understand both the drivers and impacts of changes in marine lightscapes on the marine environment that result from both coastal darkening and marine artificial light at night (ALAN) pollution. Our international consortium, led by the Leibniz Institute for Baltic Sea Research Warnemünde (IOW), includes partners from Germany, Poland, Norway, Ireland, UK and Malta. ISOLUME will assess how marine lightscapes have changed across European sea basins over decadal to centennial timescales, and determine drivers, sources and impacts of these changes at both large and small scales. Our approach combines historical trend analyses of in situ and remotely sensed marine optics with statistical and mechanistic modelling. It covers both large, European sea basin scales and focussed smaller scale regional case studies addressing different aspects of drivers and impacts of changing marine lightscapes. The investigation includes marine, estuarine and freshwater systems, land-ocean connectivity and temperature and salinity gradients. The project uniquely investigates four dimensions of marine lightscapes: intensity, location, timing, and spectra, with a focus on changes in the recent 25 years and projections for 2050. The involvement of external partners from European countries, industry, stakeholders, and society is facilitated through a Science Advisory and Stakeholder Panel supported by a scoping activity and a call for expression of interest. The scientific evidence-based knowledge developed in ISOLUME will advance effective monitoring and management strategies and establish policy frameworks to mitigate changing marine lightscapes.

IndicatorS Of changing Lightscapes in Underwater Marine Ecosystems

I en tid med historisk og fremtidig oppvarming av kloden trenger vi modeller som kan predikere de fremtidige økologiske konsekvensene. For marine system består disse modellene ofte av en global klimamodell knyttet til ulike temperaturdrevne funksjoner som representerer biologiske og fysiologiske effekter. De fleste slike funksjoner er svært generelle og ofte basert på gjennomsnittsverdier på tvers av arter og system. Det er derfor sannsynlig at prediksjonene blir feil for en enkelt art eller region. Dessverre vet vi lite om hvor vanlige slike feil er, ettersom modellene nesten utelukkende brukes til å predikere fremtiden, og så godt som aldri fortiden.
I denne søknaden plukker vi ut sentrale modell-forventninger og skalerer dem ned til det regionale miljøet for ulike fiskebestander i norske farvann. Forventningene testes og analyseres ved hjelp av eksepsjonelt lange tidsserier, fysiologiske eksperiment og mekanistiske modeller for bioenergetikk og livshistorie.
Foreløpige resultater peker mot at flere fiskearter er mer fleksible, både fysiologisk og adferdsmessig, enn generelle modeller klarer å fange opp. Disse og fremtidige prosjektresultater vil bidra til å lage bedre prediksjoner, og forhåpentligvis også utvide forståelsen vår om hvordan temperatur virker og ikke virker på ulike biologiske prosesser.

In the face of global warming, state-of-the-art eco-physiological theories and their implementation in global models make sweeping predictions that high-latitude fish populations are imperilled from unavoidable physical-physiological mechanisms. These are often rooted in reproductive constraints, and at the base we find two main theories: 

1) The theory of thermal tolerance windows, predicting that spawning fish (with narrow tolerance) will encounter unavoidable thermal bottlenecks in a warming ocean. 
2) The theory of temperature-dependent physiological rates, predicting an unfavourable advancement of fish spawning time, causing offspring to fall out of sync with their zooplankton food – known as trophic asynchrony 

These are predictions, often drawn from controlled laboratory experiments, and in turn extrapolated to global models. But just as downscaling to regional specificities and higher resolution was necessary to improve predictive ability of earth system models, so a similar biological downscaling to particular ecosystems and species is required to assess predictions at the scale relevant for population processes and ecosystem dymanics.

In this project we will downscale these predictive theories for two test species - Atlantic cod and herring, among the best documented fish stocks in the world. Our previous publications and preliminary findings suggest that these species have remarkable plasticity in the timing of spawning, often opposite to that dictated by temperature, and in surprising synchrony with each other and with lower trophic levels.

Here, we pick key expectations from the high-profile literature on biological effects of ocean change and attempt to downscale these to local conditions for key high-latitude fish species using particularly long and detailed timeseries of biological data, remote sensing, high-resolution water column processes, individual behavioural observations, and biological models of bioenergetics and life histories.

Regional downscaling of eco-physiological theory. 
Confronting global predictions with local observations.

Mining Impact-prosjektet ble valgt ut som en del av den tredje fasen av den vellykkede JPI Oceans Joint Action om de økologiske aspektene ved dyphavsgruvedrift. Forskningskonsortiet samler eksperter fra Belgia, Danmark, Tyskland, Italia, Nederland, Norge, Polen, Portugal og Storbritannia. Med et totalbudsjett på ca. € 9 millioner (hvorav ca. € 5,7 millioner er finansiert av nasjonale finansiører gjennom JPI Oceans), vil prosjektet fylle kritiske kunnskapshull om dyphavsøkosystemer og den potensielle effekten av gruvedrift på dem. Forskning vil ikke bare fokusere på polymetalliske knutefelt, men også adressere massive sulfidavsetninger, og kombinere eksisterende data med nye ekspedisjoner for å fremme vår forståelse av disse unike miljøene. Dette prosjektet er ment å gi avgjørende vitenskapelig bevis for å støtte informert beslutningstaking om fremtiden for havbunnsmineralutvinning og dens styrende internasjonal og nasjonal lovgivning.

MiningImpact3 har som mål å:
· Vurdere den romlige og tidsmessige variasjonen til dyphavsmiljøet
· Forstå genetiske sammenhenger mellom dyphavspopulasjoner
· Studere effekten av gruve-indusert toksisitet og press på bunn- og pelagiske samfunn.
· Støtte utviklingen av indikatorer for økosystemhelse og terskler for alvorlig skade
· Avanserte styrings- og styringsverktøy, inkludert digital tvillingteknologi
· Sammenligne virkningene av dyphavs- og landbasert gruvedrift

Prosjektet vil dra nytte av tilgang til forskningsfartøyet Sonne levert av det tyske forbundsdepartementet for utdanning og forskning. En ekspedisjon vil undersøke steder av tidligere polymetalliske knutergruveprøver i Clarion-Clipperton-sonen i det nordøstlige ekvatoriale Stillehavet fem år etter nedslaget. Ytterligere ekspedisjoner vil studere økosystemet ved havbunnens massive sulfidforekomster langs den arktiske midthavsryggen, med forskningstokt planlagt til Mohnsryggen i norske farvann i løpet av 2026 og 2027.

MiningImpact is the leading international research project investigating the environmental impacts of
future deep-sea mining (DSM). Since its start in 2015, it has delivered independent scientific research
output and significantly improved our knowledge on polymetallic nodule ecosystems in the Clarion-
Clipperton Zone (CCZ) and the Peru Basin and their responses to anthropogenic disturbances as
documented by >100 peer-reviewed publications (see Section VI). MiningImpact experts have closely
interacted with stakeholder groups (national and international authorities, industry, NGOs, the public),
and in particular the International Seabed Authority (ISA). Noteworthy are contributions to the CCZ
regional environmental management plan (REMP) (ISA, 2021a), draft Guidelines of the Mining Code
(ISA, 2022a, 2022b), and the current Intersessional Expert Group developing binding environmental
threshold values (ISA, 2022c). While the first phase of MiningImpact focussed on decade-old benthic
impact experiments in the CCZ (cruise SO239) and the DISCOL experiment in the Peru Basin (cruise
SO242), during and after the second phase an independent monitoring programme of the first
industrial trials of the pre-prototype nodule collector vehicle Patania II by GSR in the CCZ was delivered
(cruises SO268, IP21, SO295).
In the third project phase (MiningImpact-3), proposed here, we will focus on addressing identified
knowledge gaps (e.g., Boetius & Haeckel, 2018; Amon et al., 2022; Hitchin et al., 2023; Pickens et al.,
2024; Singh, 2021; Weaver et al., 2022) and furthering the understanding of the ecosystems associated
with polymetallic nodules (PMN) and seafloor massive sulphides (SMS) and their vulnerability and
resilience to mining.

Assessing the environmental impacts of deep-sea mining of polymetallic nodules and seafloor massive sulphides

Lys spiller en avgjørende rolle for livet i havet. Lyset driver fotosyntesen, styrer hvordan dyr finner mat, hvordan de unngår rovdyr og hvordan de beveger seg gjennom vannet. Livet i havet er tilpasset naturlige svingninger i lysstyrke, og er derfor følsomt for endringer i både lysstyrke og døgnsykluser. Forurensning og algeoppblomstring hindrer for eksempel sollys i å trenge ned i havet, dette fører til mørkere kystvann (kystformørkning). Kunstig lys om natten (Artificial Light at Night, ALAN) fra byer og skip tilfører derimot lys om natten. Disse endringene kan forstyrre viktige atferdsmønstre, som for eksempel den daglige vertikale forflytningen hos dyreplankton, som søker tilflukt i dypere (mørkere) vann på dagtid og bruker nattemørket som kamuflasje når de svømmer mot overflaten for å spise. Endringer i denne adferdselen kan forstyrre viktige næringskjeder og økosystemer i havet.  I ALANIS-prosjektet vil vi undersøke hvordan kunstig lys om natten og kystformørking påvirker havmiljøet. Dette gjøres gjennom en tverrfaglig og regionalt bred forskningsinnsats som kombinerer avanserte lysmålinger, kontrollerte eksperimenter, feltstudier og økosystemmodellering. Ved å integrere fysiske og biologiske data med satellittobservasjoner og eksperimentelle funn, har ALANIS som mål å lage et risiko- og sårbarhetskart for europeiske farvann, som vil gi beslutningstakere et bedre grunnlag for å forstå og håndtere effektene av lysforurensning på viktige økosystemfunksjoner, som for eksempel karbontransport.

In aquatic environments natural light not only determines the rate of photosynthesis as primordial energy source but also critically influences trophic interactions throughout the entire food web. Light modulates visual predation by many predators as well as predation avoidance strategies by the prey and thus structures the vertical organization of aquatic ecosystems. Alterations of light, a reduction of underwater light intensity due to coastal darkening (CD) or additional light at night from artificial light sources (ALAN) have the potential to strongly effect zooplankton diel migration patterns with consequences to whole marine ecosystems.
In ALANIS, we will investigate the proliferation of ALAN from coastal activities and shipping and its impact on organismic behaviour such as vertical migration and on key ecosystem functions, while also considering counteracting effects of CD. We will apply a cross-basin state-of-the-art research pipeline approach, linking spectrally resolved light measurements, single species lab and in situ mesocosm studies, with community-wide field experiments and ecosystem modelling. Experimental and observational study sites will cover different regions. The expected results will provide the necessary fundamental physical characterization of underwater ALAN and will deliver an assessment of zooplankton photo-responsiveness and -behavioural thresholds. Remote sensing data of ocean brightness at night and long-term observations of ocean colour will be used to establish an atlas of ALAN for European waters. This ALAN risk map together with the biological and physical knowledge leveraged at the study sites will be integrated into a mechanistic modelling approach for producing a sensitivity map of potential impacts of ALAN and CD on key ecosystem functions such as export flux. Collaborative communication, dissemination, and outreach of ALANIS results will efficiently inform decisions and actions of a diverse group of stakeholders.

Lightscapes ALANIS - ALANIS: Impacts of Artificial Light At Night on pelagIc ecosystems in European Seas

Mikrobiomet har en stor betydning for helse hos alle vertsorganismer. Kolonisering av tarm med helsefremmende mikrobiota kan derfor være en god metode for å fremme god helse og velferd hos oppdrettslaks. I dette prosjektet ønsker vi å vise hvordan to spesifikke melkesyrebakterier (LAB) – Lactiplantibacillus plantarum R2 Biocenol TM (CCM 8674) og Limosilactobacillus fermentum R3 Biocenol TM (CCM 8675) – kan forbedre helse, velferd og overlevelse hos oppdrettet atlantisk laks.
For å dokumentere helsefremmende egenskaper skal laks fores LAB, fra tidlige livsstadie  gjennom smoltifisering og videre gjennom påvekst i sjø. Gjennom hele prosjektperioden skal det registreres informasjon om fiskenes vekst, helse og velferd, samt kvaliteten på den ferdige fileten. Vekst vil måles med tradisjonelle indikatorer, mens helse vil vurderes ved å undersøke immunforsvar, styrken til slimhinnene og fiskens motstandskraft mot vanlige utfordringer som lakselus og vinter¬sår. I tillegg vil operasjonelle velferdsindikatorer studeres i prosjektet. 
Resultatene fra prosjektet vil danne grunnlaget for å utvikle et nytt helseprodukt for atlantisk laks – som skal lanseres kommersielt når prosjektet er avsluttet.

Lactobacilli-based feeds for robustness and health of salmon for business  (Prob-Fôr FB)

Midlene fra FOFORMIDLING-FOFORMIDLING fordelt på år

Midlene fra FOFORMIDLING-FOFORMIDLING fordelt på fylker

Midlene fra FOFORMIDLING-FOFORMIDLING fordelt på fagområde

Avdelingsingeniør

Bestill en forsker arrangeres nå for sjette gang og er blitt et populært konsept i regionen. 
NIBIO Tingvoll sender forskere ut til Videregående skoler i nærområdet og tilbyr ulike foredrag basert på vår forskning og årets tema under Forskningsdagene.
Invitasjonsmail med overskriftene på foredragene sendes ut til Videregående skoler, som så kan legge inn bestilling. 
Deretter er det logistikk med å koordinere forskere ut til de ulike interesserte skolene. 
Uke 39 blir en hektisk men fin uke for forskerne som er med, med samkjøring til noen skoler og felles giv.

Bestill en forsker

Utforsking av digitale verktøy for økt læring og utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)

Med økende digitalisering av samfunnet, har de fleste elevene tilgang til en egen digital enhet i skolen. Det er et stort potensial i denne teknologien for å legge til rette for gode læringsprosesser i klasserommet, men lærere har ikke fått tilstrekkelig opplæring og bruken av teknologi i klasserommet viser seg å være ganske tradisjonell. Hvordan skal egentlig læreren gå frem for å bruke denne teknologien hensiktsmessig i klasserommet? Dette er et spørsmål som vi ønsker å finne svar på i dette prosjektet. 

Prosjektets hovedmål er å utvikle kunnskap om hvordan digitale verktøy kan brukes på en god måte i undervisning og læring. Denne kunnskapen er viktig for å utvikle lærernes profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK) i tråd med både nasjonale planer og egen satsing i Agder fylkeskommune. I prosjektet vil en gruppe lærere fra seks videregående skoler i Agder møtes i Undervisningsverkstedet, et teknologirikt klasserom tilknyttet lærerutdanningen ved Universitetet i Agder. Her vil de utforske digitale verktøy i trygge rammer og samarbeide om å utvikle undervisningsopplegg som tar disse i bruk. Lærerne gjennomfører så undervisningsoppleggene i sine klasser, før de møtes igjen for å reflektere rundt både gjennomføring og mulig læringsutbytte for både lærere og elever. På bakgrunn av disse erfaringene, justeres undervisningsoppleggene og nye verktøy prøves ut. Slik brukes aksjonsforskning som metode for å utvikle undervisningsoppleggene og reflektere rundt hvordan disse fungerer.

Lærernes og elevenes erfaringer vil undersøkes gjennom observasjon, spørreundersøkelser og intervjuer. Resultatene vil brukes til å utvikle lærernes PfDK på deltakernes egne skoler, i tillegg til å opprette en verktøykasse i form av en nettressurs som vil ligge åpent på Agder fylkeskommunes nettsider.

Økt digitalisering og hensiktsmessig bruk av digitale verktøy, nasjonale rammeverk og læreplaner krever bred digital kompetanse i klasserommet, og Agder fylkeskommune (Afk) ser et stort behov for systematisk kompetanseheving av lærerens profesjonsfaglige digitale kompetanse (PfDK). Gjennom aksjonsforskning vil prosjektet møte dette behovet, ved at lærere i en prosjektgruppe møtes i Undervisningsverkstedet på Universitetet i Agder (UiA) for å prøve ut digitale verktøy, samarbeide om å utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg, samt reflektere rundt læringsutbyttet. Lærernes og elevens erfaringer vil så undersøkes gjennom observasjon, spørreundersøkelser og intervjuer, og elevenes faglige utvikling kartlegges. Resultatene fra utprøvingen deles av lærerne på egen skole og på Afks nettressurs; i en verktøykasse som fremmer aktiv, utforskende læring ved bruk av digitale verktøy. Bruk av aksjonsforskning vil bidra til erfaring med utprøving, refleksjon, forslag til endringer og deling av resultater. Prosjektet vil også gi erfaring med metoder for implementering av nye verktøy.

Prosjektet ledes av kandidaten, som har bred erfaring med deltakelse i skoleutviklingsprosjekt og har utprøving og veiledningserfaring fra lærerressursstilling ved Undervisningsverkstedet på UiA. Med denne bakgrunnen har kandidaten et stort nettverk i fylket og god kontakt med praksisfeltet, som er viktig for å kunne delta i prosjektgruppen på lik linje med de andre lærerne. Potensielle utfordringer med deltakelse og tilgang på utstyr møtes i form av Afks tilrettelegging for lærere i prosjektgruppen og at UiA stiller Undervisningsverkstedet til disposisjon.

Utforsking av digitale verktøy for økt læring og utvikling av profesjonsfaglig digital kompetanse (PfDK)

Ingen endringer. Prosjektet ser likt ut som planlagt.

I dette prosjektet skal det, i samarbeid mellom kandidaten og lærere ved to til tre ungdomsskoler, utvikles nye arbeidsmetoder for tilrettelegging av leseopplæringen i engelsk for nyankomne minoritetsspråklige elever i det ordinære klasserommet. Disse skal først prøves ut av kandidaten ved egen skole i en utprøvingsfase, før de deltakende lærere prøver ut metodene.  
Dette vil være et kvalitativt, praksisnært prosjekt, der både kandidaten og lærere er delaktige, noe som skal gi overføringsverdi til undervisningspraksis. Det vil brukes en aksjonsbasert tilnærming der datainnsamlingen gjennomføres i flere faser; planlegging, gjennomføring og etterarbeid. 
Den første fasen dreier seg om å samle informasjon ved hjelp av klasseromsobservasjoner, intervjuer av delaktige lærere og elever, samarbeid, planlegging og utprøving av arbeidsmetoder av kandidaten. Gjennomføringsfasen består av å innhente informasjon ved hjelp av intervjuer og samtaler med lærere før og underveis, klasseromsobservasjon av undervisning, samt intervju med elever. I etterkant samles informasjon om arbeidsmetodene inn via intervjuer av deltakerne, både lærere og elever. Arbeidsmetoder oppsummeres og erfaringer og refleksjoner deles. Avhandlingen vil publiseres som tre artikler; (1) erfaringer, kunnskap og ressurser knyttet til undervisning av nyankomne elever og hvordan gjøre nytte av dette i leseopplæring i det heterogene klasserommet (2) læreres erfaringer knyttet til samarbeid med, gjennomføring og evaluering av undervisningsopplegg; erfaringer og kunnskap knyttet til lærerrollen i møte med nyankomne elever (3) de nyankomne elevenes erfaringer knyttet til deltagelse i prosjektet.

Tilrettelegging  i språklig heterogene klasserom for at nyankomne minoritetsspråklige elever kan utvikle gode leseferdigheter i engelsk.

I LANGUAGES søker vi å identifisere likheter og forskjeller i hvordan to av verdens mest talte og underviste språk – engelsk og fransk – undervises i europeiske klasserom. Ved å sammenligne ulike kontekster, gir LANGUAGES et innovativt blikk på språkundervisning. Prosjektet studerer språkundervisning på tvers av land, språk med første-, andre- og tredjespråksstatus, samt elevers alder og ferdighetsnivå. LANGUAGES har et longitudinelt design ved å følge samme elever og lærere over to skoleår (trinn 9–10 i norsk skole og tilsvarende trinn i Frankrike og England, 13–15 år). Klasserommene er strategisk valgt ut for å inkludere ulikt språklig mangfold. Målet er å utvikle kunnskap om hvordan språk læres, undervises og brukes i ulike klasserom i de tre europeiske landene, som har ulike offisielle språk og ulik språkpolitikk. 

Å studere to språkfag i kontekster der disse språkene har ulik status, gir en unik mulighet til å utvikle kunnskap om hva som er effektiv og inkluderende språkundervisning. LANGUAGES’ overordnede mål er å fremme forståelse av hvordan lærere i og på tvers av land kan støtte alle elevers språklæring, uavhengig av elevenes ferdighetsnivå og språkbakgrunn. Dette målet skal nås gjennom systematisk innsamling av ulike typer data: videoopptak av engelsk- og franskundervisning i europeiske klasserom, ferdighetstester i begge språk, spørreskjema og intervjuer med lærere og elever. På denne måten er målet for LANGUAGES å identifisere sammenhenger mellom språkundervisning og elevers språkprestasjoner på den ene siden, og inkluderende undervisningspraksiser, elevers språklige repertoar og flerspråklige identiteter på den andre siden. Å identifisere slike sammenhenger er essensielt for å kunne fremme inkluderende språkopplæring av god kvalitet. Dette vil spille en sentral rolle i utdanningen av fremtidige demokratiske verdensborgere.

LANGUAGES sets out to address the societal challenges of supporting the multilingual capacities needed for democratic global citizenship by researching language use and instruction. LANGUAGES is a longitudinal video-based research project in which we will follow language instruction across three European countries (Norway, France, UK) systematically over two school years. Longitudinal video studies are scarce, and in LANGUAGES we combine video data with language proficiency tests, student and teacher surveys, and video-stimulated recall interviews, to capture various voices and perspectives on language education. Through this innovative research design, LANGUAGES’ bold ambition is to advance our understanding of how language teachers can support all students’ language development, from different proficiency levels, language backgrounds and across national as well as intranational contexts. LANGUAGES aims to gain new knowledge about challenging and promising initiatives to develop students' language proficiency, linguistic repertoires and multilingual identities. This issue is not a trivial concern linked to language education, but at the heart of educating global citizens for the future. The international project collaboration is carefully chosen to examine the use of two of the world's most widely taught languages (English and French), within and across contexts with different language policies, where these languages have very different statuses, and where adolescents’ proficiency in the languages varies extensively. The research design is developed, piloted and validated at the University of Oslo since 2015. LANGUAGES’ mixed methods design is ambitious; replicating and spreading the longitudinal research design across European countries; combining comparable data sources for contextualisation and gaining new knowledge about language instruction and inclusive education.

LANGUAGES: Comparing language use and instruction across contexts

FOFORMIDLING-FOFORMIDLING

Bestill en forsker

Tildelt: kr 40 000

Sammendrag

Budsjettformål:

FOFORMIDLING-FOFORMIDLING

Temaer og emner