2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Diverse

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Matematikk og naturvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Sveits

Koordinerings- og støtteaktivitet

Naturmangfold og miljø

Politikk- og forvaltningsområder

Marin

Anvendt forskning

Forurensning

Grunnforskning

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Blue Bio Boost tar sikte på å bidra til bærekraftig økonomisk utvikling av makroalgeindustrien ved å forbedre effektiviteten av formering og utvalg av egnede genotyper (mål 1), ved utnytte genetisk variasjon samtidig som potensialet for genetisk forurensning av naturlige populasjoner minimeres (mål 2), og ved aktivt å involvere interessenter i arbeidet med en plan for fremtidig makroalgeavl i Europa (mål 3).

Blue Bio Boost vil undersøke to alternativer for å unngå påvirkning på naturlige bestander på grunn av kryssing av dyrkede og naturlige bestander; (1) en "mix-to-match"-tilnærming der vi dyrker blandinger av genotyper som egner seg for dyrking og som har allelfrekvenser som ligner på allelfrekvensene i de lokale naturlige populasjonene, og (2) teknikker som kan bidra til avl av forbedrede genotyper og produksjon av sterile alger for dyrking i fremtiden.  En bred og representativ gruppe av interessenter vil bli etablert og delta både i utformingen av en strategi for fremtidig europeisk avl av makroalger med fokus på økonomiske og økologiske mål, og som en formidlingskanal.

Macroalgal biomass has multiple uses and is recognized as a target for increased production in Europe. In order to boost the growing seaweed industry, it is necessary to better utilise the genetic variation to increase yield, quality and stability of the cultivated crop. The current macroalgae cultivation practice in Europe starts every year from new seeding material, obtained directly from local natural populations. There is no selection of the most suitable genotypes, and no storage of seeding material. Hence, no genetic progress in terms of yield and quality is obtained in the cultivated material over time. This is in sharp contrast to virtually all land-based crop production, animal husbandry and fish aquaculture, where domestication has led to selection of genetic material with cumulative improvement of desired traits. There is, however, concern about the potential spread and mixing of domesticated macroalgae with natural populations (introgression), and the ecological consequences this may have, including erosion of the present natural genetic diversity. Blue Bio Boost will investigate two options to avoid impact on natural populations; (1) a “mix-to-match" approach where we cultivate mixtures of superior material with allele frequencies similar to those of the local natural populations, thus attempting to circumvent the problem of introgression, and (2) techniques that could facilitate breeding of improved genotypes and production of sterile sporophytes in the future. A broad and representative Stakeholder Engagement Group (SEG) will be established and function both in co-design of a strategy for the future European breeding of macroalgae focusing on economic and ecological objectives, and as a channel for dissemination activities.

SBEP - Boosting seaweed farming through better utilisation of genetic resources

Dagens matsystemer står overfor mange utfordringer, der klimaendringer er en av de største. Sjømat spiller en nøkkelrolle i overgangen til bærekraftige og næringsrike matsystemer. Sjømatforedlingsindustrien fører med seg betydelige sidestrømmer, som ofte kastes eller er underutnyttet, og som er rike på bioaktive forbindelser for høyverdige markeder som nutraceuticals og funksjonelle matvarer. Prosjektet har som mål å øke effektiviteten og ressursutnyttelsen av eksisterende sjømatsystemer (remove the - that was in this word) og fiskerier gjennom verdiskaping av sidestrømmer til næringsrike matvarer med høy verdi ved hjelp av grønn teknologi. Verdiskaping av biprodukter fra prosessering og en overgang til sirkulær økonomi bidrar til den fysiske og økonomiske motstandsdyktigheten til EUs sjømatforedlingsverdikjeder, samt til miljømessig og økologisk bærekraft i sjømatindustrien. FOODIMAR har som mål å utvikle innovative, kostnadseffektive og klimavennlige metoder for å produsere høykvalitets marint kollagen, gelatin og GAGs (glycosaminoglycan) for å imøtekomme behovene til industrien og forbrukerne. Dette vil oppnås gjennom utforskning av tre EU-piloter: Hvitfisk fra Nordsjøen, maneter fra Østersjøen og havabbor fra Middelhavet. I tillegg fokuserer FOODIMAR på utviklingen av verktøy og retningslinjer for å vise det økonomiske potensialet til disse ressursene i en klimasikker sektor.

The project aims to increase the efficiency and resource optimisation of existing seafood systems and fisheries through seafood side-streams valorisation into high-value-added nutritious food using green technologies. The valorisation of processing by-products and a shift towards a circular economy contribute to the physical and economic resilience of EU seafood processing value chains, as well as to the environmental and ecological sustainability of the seafood industry. This will be achieved through the exploration and characterization of bioactive compounds sourced through 3 EU pilots: North sea whitefish, Baltic sea jellyfish and Mediterranean seabream. Additionally, FOODIMAR focuses on the development of tools and guidelines to showcase the economic potential of these resources in the context of a climate-proof sector. The FOODIMAR concept centers around three main pillars: (1) maximizing the utilization of seafood side-streams and by-catch to reduce food loss; SINTEF Ocean will be responsible of the value chain mapping from the 3 seafood pilots as well as the complete chemical and quality characterization in order to identify the most relevant raw material for each pilot (2) raising the value of seafood side-streams by transforming them into high-value products, rather than low-value applications or waste; Laboratory gelatin and collagen peptide extraction from the most relevant raw material will be conducted by SINTEF Ocean by following yield of the process as well as quality of the final product (3) promoting capacity building and the development of business models to foster the growth and reinforcement of the seafood side-stream valorization sector;

SBEP - FOODIMAR, sustainable climate-Friendly quality fOOD Ingredients from Marine side-stReams

I 2017 fikk EU-kommisjonen gode råd fra en gruppe vitenskapelige rådgivere om hvordan høste mat og biomasse fra havet uten å skade fremtidige generasjoner. Rapporten fremhever bærekraftig høsting og dyrking fra lavere trofiske nivåer som en viktig del av løsningen. EU mener sirkulær mat- og fôrproduksjon er avgjørende for å kunne nå bærekraftsmål, ressurseffektivitet, klimatiltak, en biobasert økonomi og matsikkerhet.
Norsk havbruksnæring har som mål å ha en årlig vekst på 4,4 %, og anslår 5 millioner tonn laks pr år innen 2050. Dette fører til et betydelig fôrunderskudd. I dag utgjør fôret 75 % av norsk laks sitt klimaavtrykk, og over 90 % av ingrediensene importeres. Geopolitiske hensyn nødvendiggjør kortere og sikrere matforsyningskjeder. Den norske regjeringen understreker behovet for økt produksjon av fôr for å styrke matsikkerheten, øke bærekraften og utvikle en mer klimavennlig matproduksjon. Utvikling av nye metoder for masseproduksjon av organismer fra lavere trofisk nivå er viktig for å møte behovene i oppdrettsnæringen.
Krepsdyret Gammarus er en av disse lavtrofiske organismene. Dette lille krepsdyret har en unik evne til å konvertere råvarer av lav kvalitet til høyverdig protein og omega-3 med en riktig ernæringsmessig sammensetning og er godt tilpasset som fôrråstoff; fosfolipider, proteiner med gunstige aminosyreprofiler, karotenoider og andre antioksidanter, vitaminer og mineraler. Forskningen ved SINTEF Ocean har vist at Gammaridaes kan dyrkes på ulike sidestrømmer fra biobaserte næringer som restråstoff fra landbruk og havbruk. SINTEF-teamet har utviklet kunnskap om pilotproduksjon av Gammaridae biomasse. 
Basert på lovende forskningsresultater er det kommersielle målet å industrialisere produksjonen, og dermed skape en ny og levedyktig kilde til fôrråstoff i store mengder for at havbruksnæringen skal kunne vokse på en bærekraftig måte.

Industrial production of Gammaridaes as fishfeed

Dyrking av skjell har mange miljømessige, økonomiske og sosiale fordeler som gjør at det blir en stadig viktigere komponent i den globale blå bioøkonomien. Lav-trofisk akvakultur er mer bærekraftig og miljøvennlig enn annen akvakultur, siden den har lavt karbonavtrykk og positive effekter på økosystemer. Allerede nå opplever skalldyrnæringen store utfordringer knyttet til direkte og indirekte effekter av klimaendringer, og disse er ventet å øke i framtida. 
Hovedmålet til Shellfishboost er å utvikle og optimalisere avanserte verktøy for selektiv avl og for å estimere genetiske parametre for nøkkelegenskaper (tilvekst, varmetoleranse, salt-toleranse, sommerdødelighet og algetoksiner).
Shellfishboost fokuserer på blåskjell (Mytilus edulis og Mytilus galloprovincialis), muslinger (Ruditapes philippinarum og Ruditapes decussatus) og østers (Ostrea edulis og Crassostrea gigas) i Norge, Italia, Portugal og Spania.
De norske aktivitene i prosjektet inkluderer genetikk og algetoksiner på blåskjell i Norge, og gjennomføres av Nofima i samarbeid med Norgeskjell. Nofima deltar også i arbeidet med å utarbeide et genetisk verktøy for slektskapskontroll.

Bivalve aquaculture has become increasingly important sector of global blue bioeconomy in recent years due to its numerous environmental, economic, and social benefits. Shellfish farming is considered sustainable and environmentally friendly compared with other aquaculture species as it is low trophic, has a very limited carbon footprint, and it provides  multiple ecosystem services. Shellfish production is already facing major challenges due to direct and indirect effects of climate change and such challenges will become even more serious in the future. The long-term goal of ShellFishBoost is to mitigate the effects of climate change on the bivalve production with the ultimate impact of protecting and developing a vital blue bioeconomic sector in Europe.The main objectives are the development/optimisation of advanced tools for genetic selection and the estimation of genetic parameters for key traits (growth, resistance to heat-waves, salinity stress, summer mortalities, and presence of harmful algal toxins). A third major objective is the co-creation of best practices for selective breeding in each target species, together with industrial partners of ShellFishBoost and other relevant stakeholders(producer associations and other bivalve hatcheries). WP1: develop and optimize advanced tools for genetic selection. WP2: estimate genetic parameters and identify QTLs for disease resistance in oysters and clams. WP3: estimate genetic parameters and identify QTLs for resilience to climate-related challenges in oysters and clams. WP4: estimate genetic parameters and identify QTLs for reduced  toxin accumulation in mussels. WP5: co-create best practices and strengthen the capacities for selective breeding in bivalves. ShellFishBoost embraces the approach based on the "Theory of Change”.

Boosting the resilience of European shellfish production against climate change related challenges through genetic selection

Målet med dette prosjektet er å optimalisere avlsprogrammet for Norsk Rødt Fe (NRF) gjennom integrering av NrfTwin. NrfTwin er en digital tvilling av avlsprogrammet for NRF. NrfTwin gjør det mulig å simulere ulike endringer i avlsprogrammet, for å oppnå betydelige og bærekraftige fremskritt for genetisk fremgang, uten at endringene utgjør risiko for endring av genetikken i NRF-populasjonen. Hovedfokuset er å gjøre NRF enda mer bærekraftig, ved å øke effektiviteten og redusere klimagassutslipp. Det første målet er genetisk forbedring av fôreffektivitet og metanutslipp ved bruk av informasjon fra infrarød spektroskopi på melk, som er tilgjengelige for hver ku i Norge. Det andre målet er å optimalisere reproduksjons- og genomiske teknologier i det nåværende avlsprogrammet. Det tredje målet er å analysere potensialet for å heve det nåværende avlsprogrammet, gjennom en effektiv fusjon av informasjon fra både renrasede og krysninger. Resultatene fra prosjektet har nytteverdi også utenfor vår organisasjon. Vi bidrar til økt ressursutnyttelse, redusert klimaavtrykk, forbedret lønnsomhet for bønder og spredning av kunnskap. Prosjektets resultater skal gi en høyere avkastning på investeringen i avlsprogrammet for NRF, og styrker Geno som en mer effektiv og konkurransedyktig aktør i storfeavlsindustrien.

The project aims to improve the Norwegian Red Dairy Cattle (NR) breeding program through the integration of digital twin of Geno's breeding program (NrfTwin) and advanced breeding techniques. By utilizing NrfTwin simulations and data-driven approaches, the project seeks to optimize the breeding program for increased genetic progress in feed efficiency, methane emission reduction, fertility rates, and overall sustainability. The implementation of NrfTwin will enable rapid evaluation of different breeding scenarios and selection criteria without risking the genetics of the national herd. Through multidisciplinary collaboration and advanced data management systems, the project aims to foster innovation, collaboration, and continuous learning within the organization. The innovation addresses the need to improve the environmental impact of dairy cattle breeding by prioritizing traits that promote productivity, efficiency, and sustainability. By incorporating advanced breeding techniques and leveraging genetic advancements, the project aims to enhance the competitiveness of NR genetics in national and international markets. The research also focuses on optimizing the phenotyping, genotyping, and genetic evaluation methodology to maximize selection accuracy and genetic gain. The use of milk infra-red spectra and advanced prediction machinery will further contribute to the optimization of the breeding program. The project has significant positive impacts on society, including increased resource efficiency, reduction of environmental footprint, improved profitability for farmers, self-sufficiency in food production, and dissemination of knowledge. Overall, the project's outcomes will enhance the return on investment in the NR breeding program, positioning Geno as a more efficient and competitive organization in the dairy cattle breeding industry.

NrfTwin: Advancing Sustainable Breeding of Norwegian Red Dairy Cattle through Digital Twin

Dette prosjektet er et samarbeid mellom tre institusjoner: Universidad Católica del Norte (UCN) i Chile, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) i Norge og Bursa Uludag University (BUU) i Tyrkia for å nå tre FNs bærekraftsmål (SDG). : null sult (2), ansvarlig produksjon og forbruk (12) og samarbeid om å nå målene (17). Målene fokuserer på å spre kunnskap om bærekraftig landbruk og akvakultur, utnytte teknologi for vannforvaltning, forbedre matproduksjonseffektiviteten og fremme samfunnsengasjement og entreprenørskap i små og mellomstore bedrifter. UCN fokuserer på vannforvaltning i halvtørre regioner, og kombinerer akvakultur med fornybar energi og resirkulering, og fremmer bærekraftige systemer innen utdanning og næringsliv. BUU har som mål å anvende sirkulærøkonomiske prinsipper og slamgjenvinning i akvakultur, og utnytte deres kompetanse innen avfallshåndtering og fornybar energi for bygdeutvikling.
Bidraget fra NMBU vil være overføring av kunnskap om utvikling av høykvalitets bærekraftige fôrressurser basert på resirkulering av naturressurser og sidestrømmer fra skogbruk og landbruk med bioraffineriforedling fra pågående forskning ved Foods of Norway og dets spin-off-prosjekter (BIOFEED, RESILIENT SALMON , NordicFeed, ForestFeed). Dette skal gjøres ved å organisere kurs og workshops innen bærekraftig akvakultur, sirkulær økonomi og fôr- og matsikkerhet overfor akademia, industri, beslutningstakere og sosiale medier. Det globale fôrselskapet Biomar vil også samarbeide. Dette prosjektet er finansiert gjennom den internasjonale utlysningen SDG Pilot Call, et samarbeid mellom 11 finansieringsbyråer fra Europa, Afrika, Asia og Latin-Amerika. Målet med oppfordringen er å fremskynde oppnåelsen av bærekraftsmålene, gjennom implementering av resultater fra pågående eller nylig avsluttede forsknings- og innovasjonsprosjekter for å fremme kunnskapsbasert oppnåelse av SDG, fra lokal til regional skala.

This project aligns with the UN 2030 agenda for Sustainable Development Goals (SDGs), focusing on interdisciplinary research to ensure the availability of quality water and food. It promotes entrepreneurship and sustainable management of biointegrated agro-aqua-culture systems across micro, medium, and small scales. Through a collaboration among Universidad Católica del Norte (Chile), Norwegian University of Life Sciences (NMBU, Norway), and Uludag University (Turkey), the project addresses three key UN-SDGs: zero hunger (SDG 2), responsible production and consumption (SDG 12), and partnership for the goals (SDG 17).
NMBU's contribution aims on developing and implementing training and short courses in sustainable aquaculture. These courses are designed to transfer knowledge from innovative research projects like Foods of Norway and its spin-off projects  (BIOFEED, RESILIENT SALMON, NordicFeed, ForestFeed) to a wide audience, including students, researchers, aquaculture industry, and policymakers. The focus is on sustainable feed ingredients, improved fish performance and health, and the environmental benefits of using non-traditional resources like insects, seaweeds, and microbial ingredients for aquafeed. The training / course will be developed and offered over the span of four years. The content will consist of online content and physical, in-person workshops and field trips. This project
is funded through the international call SDG Pilot Call, a collaboration between 11 funding agencies from
Europe, Africa, Asia and Latin-America. The aim of the call is to accelerate the achievement of the SDGs,
through the implementation of results from ongoing or recently finalised research and innovation projects to
advance knowledge-based achievement of the SDGs, from local to regional scale.

GRC pilot: Knowledge Transfer & Entrepreneurship in Sustainable Agro-Aqua Systems

Kan saueavl være viktig får å bekjempe klimaendringer? Svaret er faktisk ja! Grunnen er at sauer produserer metan, en drivhusgass som bidrar til global oppvarming. Hva om vi kunne avle sauer som slipper ut mindre metan? Dette er selve essensen i prosjektet "Sustain Sheep."
I dette internasjonale samarbeidsprosjektet involverer forskere fra ulike land (Irland, Storbritannia, New Zealand, Frankrike, Norge og Uruguay) seg i avansert teknologi kalt Portable Accumulation Chambers (PAC) – mobile klimakamre – for å måle metanutslipp fra sauer. Gjennom disse målingene skal man dykke ned i genetikken bak metanutslipp og fôreffektivitet. Resultatet blir anbefalinger for nye avlsmål for sau for å redusere klimafotavtrykket. Potensialet og kostnadene knyttet til implementering av disse avlsmålene vil også bli grundig vurdert.

I Norge vil data fra Sauekontrollen og en genomisk referansepopulasjon bli utnyttet for å analysere genetikken bak metanutslipp hos sauer. I tillegg vil maskinlæring bli anvendt for å avdekke sammenhengen mellom sauens vekt, fôrinntak og metanutslipp. Det vil videre undersøkes hvor effektivt det er å selektere sauer med lavere metanutslipp ved å bruke en simuleringsmodell, en såkalt digital tvilling, av det norske avlsprogrammet for sau. Avslutningsvis vil effekten av å avle for redusert metanutslipp fra sau på klimagassutslippene per kilo slakt produsert bli beregnet ved hjelp av en gårdsmodell. Effekten på de nasjonale klimagassutslippene vil også bli vurdert.

Breeding can be a cost-effective way of reducing enteric methane (CH4) emissions from sheep, by direct selection for CH4 emissions or indirectly through improved productivity. Currently there is under-adoption of these measures as benefits are not captured by the market. Sustain Sheep builds on the successful Joint Call ERA-Net project Grass To Gas and will create infrastructure for incorporation of low environmental impact into national breeding schemes that dovetails into the IPCC inventory. Sustain Sheep is unique as all partner countries (Ireland, United Kingdom, New Zealand, France, Norway and Uruguay) have invested in the same CH4 measurement technology (Portable Accumulation Chambers). 
Sustain Sheep will 1) review the current scientific status of the potential to breed sheep for reduced CH4 emissions (WP1), 2) investigate genetics of CH4 emission and feed efficiency and model the mitigation potential from breeding and give recommendations for new breeding goals (WP2), 3)  forecast uptake rates, cost and abatement of breeding for reduced CH4 emissions (WP3) and 4) determine the best mechanism for dissemination and implementation of project result to maximize stakeholder involvement (WP4). 
In Norway, genetic and genomic analyses of data from the Norwegian Sheep Recording System and the genomic reference population recorded for CH4 emission will be done by NSG (WP2.1). Machine learning to investigate  relationships between GHG emission, ewe live weight and feed intake will be applied and validated by NMBU (WP2.2). The expected response to selection for breeding goals including enteric CH4 and/or feed efficiency will be predicted by NMBU using a digital twin of the Norwegian sheep breeding scheme and data from WP2.1, and the effect on emission intensities (kg CO2-equivalents per kg product) will be investigated using a whole-farm model. The impact of alternative breeding goals on GHG emissions at national level will be quantified using IPCC methodology (WP2.3).

Reducing sheep methane emissions: sustainability in practice via new breeding goals

Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change risks

Adaptation to climate change requires in-depth understanding of climate change driven risks, including their determinants (hazards, exposure and vulnerabilities) and impacts to human, production and natural systems. Integrated Research Infrastructure Services for Climate Change Risks (IRISCC) is a consortium of diverse and complementary leading research infrastructures (RIs) covering disciplines from natural sciences to social sciences, across different domains and sectors. IRISCC provides scientific and knowledge services to foster cutting-edge research and evidence-based policymaking to improve Europe's resilience to climate change. IRISCC ensures a “one-stop-shop” for various user communities on climate change risk related RI services by setting up a dedicated Catalogue of services and related access management system both for granting transnational (onsite and remote) and offering virtual access. The Catalogue of services will be built through three consecutive releases, each delivering increasingly integrated services to its user communities. The IRISCC service integration will include Service Design Labs employing co-design and transdisciplinary action, and Service Demonstrators benchmarking the integrated cross-RI services. In addition to services aimed towards the scientific community, IRISCC will offer knowledge services aimed towards policymakers and other stakeholders. This is done together with risk management platforms. The research enabled by IRISCC contributes to future reports on climate change effects (IPCC, IPBES) as well as policy- and decision-making to meet the targets of climate adaptation strategies. IRISCC contributes to training a new generation of scientists to efficiently use RI services and for data stewardship. Data from IRISCC will be open and made available in compliance with FAIR principles and linked to European initiatives such as EOSC. Strong links will be created between IRISCC and current and future efforts under Horizon Europe.

Hvordan former etterretning russisk innenrikspolitikk og utenriks- og sikkerhetspolitikk? Dagens Russland karakteriseres ofte som en «KGB-stat». Nåværende og tidligere etterretningsoffiserer, inkludert president Putin, dominerer i økende grad politikk og økonomi, og bringer med seg kultur, verdensbilde, nettverk og metoder som er typiske for russisk etterretning. Dette er godt kjent, men det er lite systematisk og teoretisk basert kunnskap om hvordan etterretning faktisk påvirker russisk politikk. For å endre på dette har RUSINTELSTATE samlet et team av håndplukkede, internasjonale Russland-eksperter innen etterretningsstudier, kulturstudier, samtidshistorie og internasjonale relasjoner. Anglo-amerikanske etterretningsstudier (for ikke å snakke om statsvitenskap og internasjonale relasjoner) ser gjerne på politikk og etterretning som atskilt. Etterretning forstås snevert, som en spesifikk form for kunnskap som skal gi politisk nøytral beslutningsstøtte. Denne normative tilnærmingen er imidlertid dårlig tilpasset Russland, en autoritær, personalistisk stat med en distinkt historie. RUSINTELSTATE, derimot, a) analyserer etterretning i videre forstand, som aktører, aktiviteter og kultur; og b) anerkjenner at etterretning og politikk ikke kan forstås atskilt. Etterretningsaktører (organisasjoner/nettverk) kjemper for innflytelse ved å posisjonere seg politisk. Etterretningsaktiviteter (kunnskapsproduksjon) både påvirker og blir påvirket av politiske vurderinger. Etterretningskultur – hele spekteret fra propaganda-narrativer til dyptfølt ideologi – både former og blir formet av oppfatningene til aktørene. Vi framholder at verken den russiske staten eller dens etterretning kan forstås atskilt. Vårt begrep ‘hybrid etterretningsstat’, som understreker den gjensidige innflytelsen mellom russisk politikk og etterretning, er et bedre redskap til å forstå russisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og gjør oss bedre i stand til å håndtere dens utfordringer mot vår sikkerhet.

How does intelligence shape Russian domestic politics and foreign and security policy? Intelligence is ubiquitous in Russia. Current and former intelligence officers, including President Putin, increasingly dominate politics and economy, bringing with them the culture, world-view, networks, and methods of the Russian intelligence community. This is widely acknowledged, yet how it impacts Russia’s foreign and security policy is still poorly understood by academics. Both intelligence as such and its role in IR remain under-theorized, and research on Russian intelligence is highly compartmentalized. To change this, RUSINTELSTATE enlists a team of carefully selected international Russia experts from the complementing fields of intelligence studies, cultural studies, contemporary history, and IR. Moving beyond the models of ‘the KGB state’ on the one hand and ‘intelligence-as-a-tool’ of the state on the other, we advance the novel theoretical perspective of the Russian Hybrid Intelligence State. This allows for a nuanced and culturally and contextually sensitive approach based on the recognition that neither the Russian state nor its intelligence can be understood in isolation from each other. Contrary to the traditional and often normative notion of intelligence as a specific type of knowledge, we employ a wide definition of (state-centered) intelligence as actors, activities, and culture, which allows us to analyze the different ways in which intelligence and politics influence each other: a) actors (services/networks) vying for influence by positioning themselves; b) activities (knowledge production) that may both be heavily influenced by political considerations and influence these considerations; and c) culture, i.e. both narratives created for propaganda and deep-seated beliefs of the intelligence services, as well as everything in between. This makes us better equipped to understand Russian foreign/security policy, and to deal with its challenges to our security.

The Russian Hybrid Intelligence State

Midlene fra H20-ENERGY-Secure, clean and efficient energy fordelt på år

Midlene fra H20-ENERGY-Secure, clean and efficient energy fordelt på fylker

Midlene fra H20-ENERGY-Secure, clean and efficient energy fordelt på fagområde

Power supply and carbon-intensive industries account for a large share of CO2 emissions. Shifting towards a low-carbon economy requires cost-effective carbon capture solutions to be developed, tested and deployed. Current solutions do not offer sufficient performances. Adsorption processes are promising alternatives for capturing CO2 from power plants and other energy intensive industries as cement, steel, or petrochemical industries. In this regard, Metal Organic Frameworks (MOFs) are a widely studied class of porous adsorbents that offer tremendous potential, owing to their large CO2 adsorption capacity and high CO2 affinity. However, the performances of MOF-based carbon capture technologies have not been fully evaluated. MOF4AIR gathers 14 partners from 8 countries to develop and demonstrate the performances of MOF-based CO2 capture technologies in power plants and energy intensive industries. After identifying the best MOFs in WP1 and validating them through tests (e.g. stability and selectivity) in WP2, the most promising will be produced at larger scale and shaped in WP3. WP4 will conduct simulations to study MOFs behaviours in two adsorption processes: VPSA and MBTSA and optimise them. Both solutions will be tested at lab scale in WP5. In WP6, 3 demonstration sites across Europe will prove the cost-efficiency and reliability of MOF-based carbon capture in CO2 intensive sectors: power supply, refineries and waste incineration. To ensure a wide development of the solutions developed, WP7 will focus on techno-economic analysis, LCA and WP8 on social acceptance and replicability. MOF4AIR aims to foster the uptake of CCS technologies by providing a TRL6-reliable solution matching end users' needs, notably by cutting CCS energy penalty by more than 10%. The solutions developed will be highly replicable thanks to the consideration of a wide range of carbon intensive sectors and clusters, notably through the project's Industrial Cluster Board.

Metal Organic Frameworks for carbon dioxide Adsorption processes in power production and energy Intensive industRies

Plast er en viktig del av våre hverdagsliv og finnes i produkter  som matemballasje, medisinsk utstyr og elektronikk. Selv om plast er en integrert del av vår trygge hverdag, inneholder plastprodukter også tusenvis av kjemikalier som frigjøres under og etter bruk av disse produktene. For eksempel kan kjemikalier i matemballasje lekke ut av plasten og over tid   forurense maten vi spiser. Dette er et problem fordi mange kjemikalier som brukes i plast kan ha negative påvirkninger på menneskers  helse og på miljøet. Et annet problem er at plastprodukter er kjemisk veldig kompliserte og sammensatte, og vi kjenner sjeldent til alle stoffene som finnes i dem. Dette gjør det også vanskelig for oss å danne et komplett bilde av hvordan plasten og deres kjemiske tilsetningsstoffer påvirker oss og miljøet.
Regjeringer i Europa og rundt om i verden har blitt enige om å redusere plastens negative påvirkninger på menneskers helse og miljøet. En av løsningene for å oppnå dette er  å skape en sirkulær økonomi der plastmaterialer og produkter gjenbrukes i stedet for å kastes. For å oppnå en trygg sirkulær plastøkonomi, vil fjerning av giftige kjemikalier fra plast være en viktig del av denne strategien.
PlastChem-prosjektet støtter disse tiltakene ved å sammenfatte dagens vitenskapelige kunnskap om kjemikalier i plast. Prosjektet har produsert en rapport som svarer på følgende spørsmål:
Hvilke og hvor mange stoffer brukes i plast?
Prosjektet samlet informasjon om flere enn 16 000 kjemikalier som potensielt brukes i eller er påvist i plast, og har opprettet en stor database som sammenstiller informasjon om disse stoffene. Disse kjemikaliene er stort sett tilsatt for å oppnå flere funksjoner for plastproduktene og de fleste av stoffene brukes som bearbeidingshjelpemidler (hjelpestoffer under produksjon av plast), tilsetningsstoffer (for å skape ønskede egenskaper) og utgangsstoffer (råmaterialer for å lage plast). Mer enn 9 milliarder tonn slike plastkjemikalier produseres hvert år på global skala.
Hvilke grupper av plastkjemikalier er mest problematiske for vår helse og miljøet?
Prosjektet har identifiserte såkalte bekymringsfulle plastkjemikalier. Dette er kjemikalier som har vist å kunne oppnå skadelige effekter hos mennesker eller miljøet fordi de er persistente (brytes ikke ned), bioakkumulerer (bygger seg opp i kroppen), mobile (spre seg over lange avstander) eller giftige (forårsaker skade på dyreliv eller mennesker). Denne informasjonen er kun tilgjengelig for om lag en tredjedel av alle kjente plastkjemikalier, derfor vet  vi ikke om de resterende kjemikaliene i PlastChem-databasen er trygge eller ikke.
Mer enn 4200 plastkjemikalier har en eller flere av disse problematiske egenskapene og kan derfor være skadelige for mennesker eller miljøet. Svært få av disse kjemikaliene er regulert internasjonalt og PlastChem har produsert en liste over de mest bekymringsfulle plastkjemikaliene som bør håndteres og reguleres. Dette inkluderer 15 grupper av plastkjemikalier som er spesielt bekymringsfulle, inkludert bisfenoler, ftalater og PFASs («evighetskjemikalier»).
I hvilke typer plast og plastprodukter brukes disse kjemikaliene?
PlastChem-prosjektet samlet deretter ytterligere bevis på hvilke av disse kjemikaliene som brukes i hvilke plasttyper. Ytterligere bevis viser at over 1300 problematiske kjemikalier enten selges for å bli brukt i plast eller har blitt påvist i plast i vitenskapelige studier. Avhengig av plastmaterialet, kan opptil 2 av 3 plastkjemikalier som brukes være bekymringsfulle. Problematiske kjemikalier kan brukes eller være til stede i alle de største plasttypene (f.eks. polystyren, polyetylen) der det finnes nok data. Dette understreker behovet for å fjerne disse kjemikaliene fra plastprodukter.
Hva kan gjøres for å fjerne dem?
Rapporten foreslår at politikere og andre beslutningstakere tar fire tiltak for å gjøre plast tryggere:
1. Fjerne problematiske kjemikalier fra plast ved å forby dem.
2. Skape mer gjennomsiktighet om hvilke kjemikalier som brukes i hvilken plasttype.
3. Produsere enklere plastmaterialer og -produkter som inneholder færre kjemikalier.
4. Hjelpe land, myndigheter, industrier og forskere med å gjøre plast tryggere og mer bærekraftig.
Politikere og andre beslutningstakere kan bruke informasjonen i denne rapporten til å fatte vitenskapelig baserte beslutninger og håndtere problemet med problematiske kjemikalier for å gjøre plastprodukter tryggere. Dette vil ikke bare fremme vår overgang til en sirkulær økonomi for plast, men også bidra til å forbedre folkehelsen og naturens helse.

Despite plastics being widely used in and highly relevant for societies, the knowledge base on their chemical composition and the impacts of plastic chemicals on humans and the environment is fragmented. Accordingly, an authoritative resource that enables evidence-based policy development to better protect public health and nature is missing. The PlastChem project will produce such resource in form of a high-quality state-of-the-art review that synthesizes the scientific evidence on hazardous substances in plastics and prioritize these chemicals and the polymers they are contained in.
To achieve this, the project will consolidate information on >15000 plastic chemicals from existing databases, polymer mass flows, scientific and market data to systematically compile hazard and exposure information on chemicals and polymers. The resulting PlastChem database will be used to group plastic chemicals according to structure and to prioritize groups of chemicals using a weight-of-evidence approach, considering hazard, exposure, and market data. The priority chemicals will be linked to the polymers they are contained in based on empirical evidence (i.e., detection in plastics). In addition, we will evaluate the whole-migrate-toxicity of all chemicals leaching from plastic products, thus, including unknown chemicals and mixture effects. Both will be used to prioritize polymers widespread in society and nature, and relevant for a circular economy. To ensure policy relevance, we will assess and prioritize regulatory needs in close collaboration with the advisory board and other experts. This interaction will also guide the project implementation and ensure that the state-of-the-art review is tailored to the pertinent policy needs.
The review and the PlastChem database as main project outputs will be authoritative resources for developing policies that promote a non-toxic environment in line with the Chemical Strategy for Sustainability and the global plastic treaty.

0 projects

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

State-of-the-art review on hazardous substances in plastics (PlastChem project)

Awarded: NOK 2.2 mill.

Project Period: 2023-2024

Location: Trøndelag - Trööndelage