Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2021

2017

2019

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Diverse

Energidepartementet

Klima- og miljødepar

Landbruks- og matdep

Landbruks- og fiskerifag

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

UoH-sektor

Instituttsektor

Næringsliv

Helseforetak

Offentlig sektor

Øvrige

Ukjent Sektor

Utlandet

ukjent

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Nettverkstiltak

Programmer

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Marin

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Globale utfordringer

Bioøkonomi

Klimarelevant forskning

Havbruk

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

SCAPE (Scandinavian Association for Pollination Ecology) er en årlig konferanse for forskere og studenter innen pollineringsøkologi. Det forventes deltagere fra særlig Skandinavia og resten av Europa. Men vi forventer også deltagelse fra andre deler av verden som Nord-Amerika og Asia. Konferansen legger særlig vekt på å være en arena for yngre forskere. Årets konferanse er lagt til Lofthus, Hardanger, midt i et viktig fruktdistrikt som er avhengig av pollinering for gode fruktavlinger. En tre-dagers konferanse er planlagt for å samle og utveksle kunnskap innen pollineringsøkologi. Konferansen vil bestå av foredrag, postere og en guidet tur i frukthagene. Vi har invitert to foredragsholdere/"keynotes" til å holde lengre innlegg om henholdsvis plante-pollinator interaksjoner i forhold til bærekraftsmålene og pollinatorer i jordbrukslandskapet og betydningen av forvaltning og ulik praksis.

Det 38. møtet i Skandinavisk forening for pollineringsøkologi

Improving tropical forest conservation in Africa

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives. 
AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals.


Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Genomredigering som endringsfaktor for akvakultur: Betingelser for sosial og moralsk aksept

Midlene fra HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning fordelt på år

Midlene fra HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning fordelt på fylker

Midlene fra HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning fordelt på fagområde

Professor

Fiskeoppdrett er den viktigste bioøkonomiske virksomheten i Norge, men den er etisk og miljømessig kontroversiell. Grunnlaget for denne formen for matproduksjon er laksen, et ikonisk dyr i norsk kultur. Genomredigering, for eksempel CRISPR, gir lovende muligheter for å løse noen av utfordringene i akvakultur, og dermed øke verdiskapningen, gjennom raske og presise endringer i det genetiske grunnlaget for relevante egenskaper hos laks. Men for at løsningene skal kunne utnyttes, må de innføres på sosialt og moralsk akseptable måter, i tråd med prinsippene for bærekraft. Målet med prosjektet er å klargjøre hva som skal til for at genomredigert laks skal kunne godtas, ved å benytte en empirisk etikk-tilnærming som kombinere deskriptive og normative metoder. 
Prosjektet har undersøkt oppfatninger om den moralske verdien til laks, samt hva som fordres for en bærekraftig oppdrettsnæring, slik disse kommer til uttrykk i offentlige dokument, media og forskning. Videre har kvalitative intervjuer og fokusgrupper bidratt til å avklare betingelsene for at denne teknologien skal bli sosialt akseptert i lakseoppdrett. Her er det særlig beskyttelse av villaksen og dyrevelferd for oppdrettslaksen som kan være akseptable grunner. Disse empiriske studiene har vært kombinert med teoretiske studier innen bærekraft, dyreetikk og dydsetikk for å analysere de moralske rammene for bruk av genomredigering i akvakultur. Her er de viktigste resultatene at denne teknologien kan gi et viktig bidrag dersom man framviser en viss ydmykhet overfor vår begrensede kunnskaper og respekt for verdien av natur som noe som skiller seg fra det menneske-skapte. Det forutsetter at det klargjøres hva som er alternative løsninger på problemene, og en refleksjon over konteksten for bruken av teknologien. Prosjektets resultater er relevant for oppdrettsnæringen, for forskning på genomredigering av dyr og for reguleringsformål, spesielt i en tid der det norske genteknologilovverket er under revisjon. Ikke minst har vi bidratt til diskusjonen om hvordan man vurderer genredigering av dyr, slik som laks, ut fra bærekraftskriterier. I tillegg er resultatene relevante for de akademiske diskusjonene om empirisk etikk og dyreetikk. Her har vi særlig gitt et bidrag til diskusjonene i tradisjonen etter Wittgenstein og innen dydsetikk.
I løpet av prosjektetperioden har vi publisert 15 artikler i tidsskrift og antologier, vi har ytterligere én artikkel antatt og under publisering og har tre artikler som er innsendt for fagfellevurdering. Vi har hatt en høy formidlingsaktivitet rettet mot spesielle interessenter, særlig innen akvakultur, så vel som mot allmenheten. I løpet av prosjektets fjerde år er en doktoravhandling innlevert og forsvart, mens den andre er innlevert og under vurdering.

Fish farming is the most important Norwegian bioeconomy industry, but it is also controversial for ethical and environmental reasons. The basis for this production of biomass for food is the salmon, an iconic animal in Norwegian culture. One promising approach to solving some of aquaculture’s production challenges, and to ensure higher value creation in aquaculture is using genome-editing techniques such as the CRISPR system. This emerging technology enables rapid and precise changes to the genetic basis of relevant salmon traits. However, unless it is introduced in a socially and morally acceptable way, promised improvements and solutions cannot be utilised. This project aims to determine the acceptability of genome edited salmon through an empirical ethics approach combining descriptive and normative studies. We have set up a relevant interdisciplinary research team supported by a network of national and international experts and industry representatives.

The project will identify, by literature review and a foresight exercise with invited experts, the spectrum of present and future possibilities in genome editing salmon, as well as relevant ethical issues in this and other breeding approaches. We will study public views on the moral value of salmon and of human-salmon interactions as it is expressed in public documents, media and research. A focus group and interview study of public and stakeholder views on the acceptability of genome editing salmon will be conducted, in order to determine conditions for social acceptability of using the technology in salmon farming. Finally, an analysis of the moral acceptability will be conducted on the basis of the empirical studies and academic texts on animal and virtue ethics. The study will provide important input for the aquaculture sector, for research on genome editing in animal husbandry, and for regulatory purposes. In addition, it will be relevant for academic debates on empirical ethics and animal ethics.

Genome editing - a game-changer in aquaculture: Conditions for social and moral acceptance

Målet med prosjektet er å levere søknad til LC-GD-6-1-2020: Testing and demonstrating systemic innovations in support of the Farm-to-Fork Strategy (subtopic A. [2021] Achieving climate neutral farms by reducing GHG emissions and by increasing farm-based carbon sequestration and storage (IA).) innen fristen 26.01.2021

TAPAS : Transition towards Agricultural Production with Advanced Sustainability

Bergen Marine Forskningsklynge (BMF) og NCE Seafood Innovation Cluster representerer Nord-Europas sterkeste marine forsknings- og næringskonsortium. Gjennom AquaMare ønsker vi å forene og konsolidere våre interesser overfor EU på en effektiv og tydelig måte. Dette vil kunne gi de norske aktørene større innflytelse på relevante programmer og utlysninger samt bidra til en høyere suksessrate. Følgelig vil dette gjøre norske interesser mere relevante for EU og visa versa. 
 
Havet blir stadig viktigere for oss. En voksende befolkning og en rekke ulike type klimaendringer legger et økt trykk på jordas ressursutnyttelse. Å finne bærekraftige løsninger på de voksende utfordringene vi står ovenfor krever et kreativt samarbeid mellom næring og forskning, mellom nasjonale og internasjonale aktører. 

AquaMare søker derfor å etablere en bredere deltagelse i europeiske fora og plattformer som Joint Programming Initiatives (JPI) og Food2030, samt en strategisk satsing mot det nye rammeprogrammet som nå refereres til som 'FP9'. Vi vil utvikle og etablere et tverrfaglig samarbeid som kan bidra til at havbruk blir anerkjent og prioritert som et viktig tiltak for bærekraftig global matproduksjon. Samtidig med dette må vi sikre at våre klynger i større grad blir kontaktpunkt for større europeiske prosjekter, faglige sekretariater og deltakelse i de aktuelle EU-fora. 

AquaMare vil utvikle en felles europeisk innovasjonssatsning med våre solide partnere fra forskning, næring og utdanning for økt kvalitet og derav økt deltagelse og uttelling. BMF og NCE Seafood vil arbeide for å konsolidere nasjonale interesser ved å etablere en nasjonal ekspertgruppe samt etablere et sterkt europeisk nettverk gjennom våre allierte fora som allerede eksisterer i EU. AquaMare vil med dette bidra til å øke deltagelsen og uttellingen i programmer og utlysninger ved hjelp av den tverrfaglige kompetansen i norsk fiskeri- og havbrukssektor, inkludert tilhørende aktører for å løse EUs utfordringer.

AquaMare ønsker en bred deltagelse i europeiske fora og plattformer som Joint Programming Initiatives (JPI) og Food2030, men også en strategisk satsing på å påvirke det som nå refereres til som FP9. 

Dette er alle fora som har en strategisk betydning for norsk havbruksnæring, hvor Norge helt klart kan bidra for å løse de store samfunnsutfordringer innenfor matsikkerhet, ernæring, human helse og mer bærekraftig matproduksjon. 

Med AquaMare vil vi utvikle og etablere et tydelig tverrfaglig programsamarbeid som kan bidra til at havbruk blir anerkjent og prioritert som et viktig tiltak som kan skape mer bærekraftig global matproduksjon. Vårt mål er å tydeliggjøre innspill til relevante FoU plattformer. Dette kan f. eks være rettet mot enkeltstående JPIer, eller også på tvers av de(tverrsektorielle). Det vil være overlappende innspill til Food2030 som i effekt definerer konkrete utfordringer og bidrar til å styrke kunnskapsgrunnlaget for tiltak i det planlagte nye rammeprogrammet FP9. 

Prosjektet skal bidra til at våre klynger blir kontaktpunkt for større europeiske prosjekter,faglige sekretariater og deltakelse i de aktuelle EU-fora.  

Vårt mål er å få utløst større forskningsprosjekter av høy kvalitet, som  gjør det mulig for Norge som sentral eksportør av laks og andre sjømatprodukter, og som leverandør av kunnskap, utstyr og teknologi å nå de ambisiøse vekstmålene. De europeiske forskningsprogrammene er sådan en viktig mekanisme til å svare på regionale, nasjonale og global utfordringer innen global matproduksjon, klima, miljø og ressurser, teknologi og helse.

Samlet sett skal prosjektet bidra til å motvirke fragmentering og styrke nasjonal konkurransekraft for å løse Norges og EUs utfordringer knyttet til bærekraftig matproduksjon.

0 projects

PES2020-Prosj.etabl.støtte H2020

TAPAS : Transition towards Agricultural Production with Advanced Sustainability

Awarded: NOK 99,999

Project Period: 2021-2021

Location: Vestland

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

AquaMare

Awarded: NOK 0.39 mill.

Project Period: 2016-2020

Location: Vestland