2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

2008

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Diverse

Helse- og omsorgsdep

Klima- og miljødepar

Kultur- og likestill

Ukjent

Matematikk og naturvitenskap

Medisin og helsefag

Troms - Romsa - Tromssa

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Global utvikling, ulikhet, og demokratibygging

UoH-sektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Demokrati og global utvikling

Programmer

Frittstående prosjekter

India

Forskerprosjekt

Internasjonalisering

Helse

Bioteknologi

Grunnforskning

Politikk- og forvaltningsområder

Utviklingsforskning

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Reality-Connected Machine Simulation of Heavy Machinery

The RealSim project proposal aims to connect machine simulation to reality in the framework of heavy machinery, which is an interdisciplinary application. The results of this project are expected to optimize machine performance, accurately and reliably predict machine failure, and reduce overall development and operation costs, thus, serving the Europe’s priority of green transformation and the United Nation’s sustainable development goal 9. The RealSim project will close the gaps of: (1) Onboard estimations of force and pressure components of heavy machinery; (2) Estimating deformability, cylinder friction, leakage, and valve dynamics of heavy machinery using independent nonlinear Kalman filters; (3) Employing dependent nonlinear Kalman filters in state estimators of heavy machinery; (4) Tuning algorithms for the covariance matrix of plant noise in the state estimation of heavy machinery. 

I will consolidate and leverage my research career and position as a leading researcher in the field through integration in Assoc. Prof. Mohammad Poursina’s group at the Department of Engineering Sciences of the University of Agder (UiA), Norway. Here, I will acquire hands-on experience of working with actual mechatronic systems and develop efficient control algorithms. I will improve my knowledge of fluid power designing, control theory, instrumentation, and develop efficient coding skills. I will also develop entrepreneurial skills. The skills, knowledge, and international network that I will develop during this fellowship will put me in an excellent position to achieve my long-term goal of becoming a professor with my own independent research group at an esteemed university in EU. This fellowship will help me to prepare a strong ERC Starting Grant application in the future. It will also cater my additional goal of setting-up a research-related start-up in the future.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Midlene fra FORSKSKOLE-Forskerskoler fordelt på år

Midlene fra FORSKSKOLE-Forskerskoler fordelt på fylker

Midlene fra FORSKSKOLE-Forskerskoler fordelt på fagområde

Professor

Nano-Network ble etablert høsten 2009 med utgangspunkt i Forskningsrådets første utlysning av Program for nasjonale forskerskoler - med formål å heve kvaliteten og gjennomføringskraften i norsk forskerutdanning. Vår forskerskole ble initielt (fase I) finansiert gjennom Forskningsrådets program for nanoteknologi og nye materialer (NANOMAT) og deretter videreført for en periode på 6 år med støtte fra Program for nasjonale forskerskoler (fase II).

De institusjonelle partnerne i forskerskolen har vært:

NTNU
Universitetet i Oslo
Universitetet i Sørøst-Norge (Campus Vestfold)
Universitetet i Bergen (fra 2011)
Universitetet i Tromsø (fra 2018)
SINTEF Digital 

Nano-Network har gjennom prosjektperioden understøttet doktorgradsutdanningen i Norge på områdene nanovitenskap og «engineering» av nano- og mikrosystemer gjennom tettere kontakt mellom partnerinstitusjonene og lettere tilgang for kandidatene til state-of-the-art forskningsinfrastruktur (nasjonalt og internasjonalt). Prosjektet har videre bidratt til å styrke tilgangen på høyt kvalifiserte kandidater til norsk mikrosystemindustri og sette fokus på nanovitenskap og mikro-/nanoteknologi innen akademia, instituttsektor og forvaltning i Norge. 
 
Fra oppstarten av Nano-Network - fase II (januar 2014) har 85 medlemmer av forskerskolen disputert for doktorgraden, flere av disse innmeldt i nettverket under fase I (2009-2013). 150 nye PhD-kandidater er kommet til siden oppstart av fase II, hvorav 123 fortsatt var registrert som medlemmer ved utgangen av 2019. Disse var pr 1.1.2020 kommet ulike langt i doktorgradsløpet, men disputerer nå ut gjennom inneværende år. Kandidatenes forskningsprosjekt varierer fra vekst og karakterisering av nye materialer for mikrosystemanvendelser til design, karakterisering og pakking av mikro- og nanosystem, herunder design av ASICs for slike system.

Vi anser at forskerskolens virke har bidratt til økt vitenskapelig kvalitet på doktorgrads-arbeidene innen dette fagområdet, primært i kraft av økonomisk støtte for tilgang til moderne forskningsinfrastruktur - herunder gjensidig bruk av laboratoriefasiliteter tilhørende de enkelte partnerne i nettverket, støtte til bruk av NorFab-laboratoriene og for tilgang til store internasjonale forskningsfasiliteter - som diverse synkrotronkilder i Europa, Amerika og Asia. Forskerskolen har også bidratt med støtte til «prototyping» av integrerte kretser i internasjonale industrilaboratorier (Fabs).

Med økonomiske insentiv fra Nano-Network har partnerinstitusjonene etablert flere PhD-kurs innen mikro- og nanosystemteknologi. Disse er gjort tilgjengelig for medlemmer av forskerskolen uavhengig av eget studiested gjennom intensiv undervisning over en periode på 2-3 uker, der forskerskolen har dekket reise og opphold for tilreisende kandidater. Vi har også gitt reisestøtte til medlemmer av forskerskolen for gjennomføring av lab-kurs i regi av NorFab-laboratoriene.

Et viktig samlingspunkt for forskerskolens medlemmer har vært vår årlige Workshop, med rundt 100 deltakere, nå seinest i Tromsø 2019. Disse konferansene har fungert som en viktig treningsarena for kandidatene til å presentere sine prosjekt og til å legge fram resultatene av egen forskning. Gjennom forsker-skolens løpetid (2010 ? 2019) har vi registrert en betydelig kvalitetsheving på kandidatenes presentasjoner i form av foredrag og «posters». 

Forskerskolen har videre gitt økonomisk støtte til deltakelse på internasjonale konferanser til medlemmer for presentasjon av egne forskningsresultat. Vi har også støttet kortere forskningsopphold for PhD-kandidater ved utenlandske universitet/forskningsinstitutt, deltakelse på internasjonale vitenskapelige sommer- og vinterskoler, samt arrangement av seminar og konferanser med internasjonal deltakelse ved våre partnerinstitusjoner.

Utover spesialiserte kurs og tiltak for nettverksbygging og formidling av kandidatenes forskning, har forskerskolen også støttet mindre utstyrsanskaffelser og nødvendig forbruksmateriell som bidrag til gjennomføring av PhD-prosjekt med svak finansiering, 

Forskerskolens nytteverdi som ledd i PhD-utdanningen består primært i det akademiske nettverk som er etablert gjennom prosjektet for kontakt, erfaringsutveksling og samarbeid innen nano- og mikrosystemteknologi i Norge. Vi mener videre å ha bidratt til en heving av den vitenskapelige kvaliteten på PhD-avhandlingene gjennom forskerskolens ulike støtte-ordninger, herunder gjensidig bruk av laboratorieinfrastruktur, lettere tilgang til internasjonale forskningsfasiliteter og bistand til kortere utenlandsopphold for kandidatene i samarbeidende forskningsgrupper. Våre støtteordninger har også bidratt til bedre utnyttelse av de omfattende investeringer i moderne laboratorieinfrastruktur for nanovitenskapelig og -teknologisk forskning som har funnet sted ved partnerinstitusjonene siden årtusenskiftet.

This proposal supports a national network on graduate training in applied physics/physical electronics directed at the development of novel nanotechnology devices and microsystems with improved performance and functionality upon down-scaling to nanosize d imensions. The portfolio of PhD research projects includes design, modelling, fabrication, and packaging of microsystems, as well as growth, manipulation, processing, and fundamental studies of the physical properties of mesoscopic structures for a variet y of nano- and microsystems applications, developed to deal with challenges in health and environment, safety, renewable energy technologies (incl. microenergy harvesting), telecommunications, and transportation. The partners of the Nano-Network consortium are NTNU w/research groups at Dept. of Physics and Dept. of Electronics and Telecommunications, Univ. of Oslo w/research groups at Dept. of Physics and Dept. of Informatics, Univ. of Bergen w/research groups at Dept. of Physics and Technology, Buskerud and Vestfold University College w/research groups at Dept. of Microsystems Technology, and Sintef IKT Microsystems and Nanotechnology. The national center of expertise NCE Microsystems in Vestfold is affiliated as associate partner. The Nano-Network thus includes all  academic institutions in Norway offering graduate training in this field of science and engineering, and serves to provide a strong link between academic research and the Norwegian microsystems industry.

NanoNetwork - Norwegian PhD Network on Nanotechnology for Microsystems - Phase 2

Noen bakterier gir infeksjoner hos mennesker for bakteriene er human patogene, og oftere og oftere blir det vanskeligere å behandle disse. Bakteriene er rett og slett resistente mot de antibiotika klassene vi bruker i dag, og nye antibiotika ser ikke ut til å komme på markedet.
Den mest vanlige klassen av antibiotika som brukes er beta-laktamer, og herunder kommer penicillin og karbapenemer. Den vanligste resistens mekanismen mot beta-laktamer er enzymer som bryter ned antibiotika og gjør det inaktivt. Vi skal studere disse enzymene og finne en hemmer/inhibitor som gjør enzymene inaktive. 

Fokuset i dette prosjektet er å lage et interdisiplinært team med Indiske og Norske eksperter for å utvikle nye inhibitorer (hemmere) mot enzymene. Inhibitorene kan da gis til en pasient sammen med antibiotikumet i en kombinasjons behandling og dette vi gjøre oss i strand til å forlenge bruks tiden til dagens beta-laktam antibiotikum. Dette er også en måte å behandle det voksende antall antibiotika resistente bakterier. 

I India har de screenet mange stoffer med celle baserte assay og funnet en hemmer som er blitt syntetisert i større mengder i Norge. Denne hemmeren skal nå testes i flere celle baserte assay (i India) og biokjemiske assay (i Norge) for å bekrefte effekten og for å bestemme effekt på andre enzymer. Docking har identifisert mulig bindings lomme. 

Vi har kjøpt et lite bibliotek (1814 molekyler), og med celle baserte assay (i India) identifisert 2 hits som karakteriseres videre. De de siste kommersielt tilgengelige inhibitorene (Avibactam, Relebactam og Zidebactam) er med i karakteriseringen for sammenligning og som positive kontroller.

Why: Carbapenemase producing Gram-negative pathogens are associated with significant mortality and morbidity due to few options for diagnosis and treatment. The serine- based carbapenemases OXA-48 and KPC-2 are emerging in several clinical relevant pathogens.

What: We will focus on the development of inhibitors towards carbapenemases OXA-48 and KPC-2 harboring pathogens. By the establishment of a highly interdisciplinary team of Indian and Norwegian experts, we will develop novel inhibitors based on small molecules that can be used as adjuvants to re-potentiate carbapenem antibiotics. This combination therapy will prolong the lifetime of our currently used beta-lactam drugs. 

How:	This project will provide novel carbapenemase selective inhibitors by screening small molecule library towards pure OXA-48 and KPC-2; and synthesis of improved inhibitors.  All binders will be subjected for their inhibitory potential in cell based (in India) and biochemical assays (in Norway). Binders with inhibitory activities will be subjected to crystallographic studies to understand their binding at the atomic level. The structural data will be used in a structure-guided drug design, and especially the structure-guided inhibitor design will be a very high importance aspect of the project. Developed inhibitors will be analysed by pharmacodynamics time-kill assays, toxicity and efficacy in mice models.

Our interdisciplinary team will be highly suited for the described project with expertise in synthetic biology, chemical genetics, cell biology, organic synthesis and structural biology.

Inhibition of clinically relevant carbapenemases (ICARBA)

Når man har en bakterie infeksjon og tar antibiotika, håper man alltid at antibiotika skal hemme infeksjonen eller ødelegge mikrobene som forårsaker sykdom. Men når bakteriene er resistent mot virkningen av antibiotika blir behandling vanskelig. Utvikling og spredning av antibiotikaresistens er en alvorlig trussel mot all behandling av ofte helt vanlig infeksjonssykdommer. Dette prosjektet heter «High Throughput Pipeline for Structure Based Drug Design and for the Antibiotic Resistance metallo-beta-lactamases (MBL) in particular» og fokuserer på enzymene som gjør bakteriene resistente mot antibiotika, dvs laktamasene som inaktivere penicillin lignende antibiotika. Vi bruker protein krystallografi, Surface Plasmon Resonance (SPR), mikrobiologi, enzym assay og protein inhibitor studier. På denne delen av prosjektet jobber en forsker tett sammen med et annet FRIMEDBIO prosjekt og andre forskere på UiT Norges arktiske universitet og Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN). 
Ved bruk av Surface Plasmon Resonance (SPR) har forskeren målt binding styrke av nesten 500 fragmenter og deres evne til å binde til 3 ulike laktamase enzymer. Dette har generert masse data og ca 20 fragmenter er identifisert med høyere bindings affinitet for en lakatamse klasse og ca 40 andre til en annen laktamase klasse. Disse hitene er fulgt opp og vi har ervervet oss 7 krystall strukturer med protein og disse fragmentene. For å oppnå disse resultatene har vi samlet > 100 datasett for det er vanskelig å få slike detaljerte strukturer.

Vi har utviklet en ny metode for å få inhibitorer til å binde proteiner under krystallisering. Denne metoden er publisert og brukt på mange nye spennende inhibitorer som har gitt verdifulle resultater.  

Prosjektleder og forskeren var begge delaktig i å organisere Norsk Biokjemisk Selskap (NBS) sitt vintermøte i Tromsø 21.24.1.2016 som leder i organisasjons komitéen (Leiros) og som kontakt person for utstilleren (Christopeit). Dette møte er viktig arena for forskning innen bioteknologi og to firma som benytter seg av bioteknologi hadde interessante presentasjoner på møtet. 

Forskeren på prosjektet jobbet 6 uker på elektron akseleratoren i Grenoble i Frankrike, og fikk lært mer krystallografi og gjort forsøk på protein i løsning med «Small angle X-ray scattering (SAXS)». Vi har også bidratt med skole besøk på NorStruct laben, hatt populær vitenskapelig seminar for elever i 2. klasse i videregående skole, og hatt foredrag på NBS sin seminarserie på Ås og i Oslo.

De viktigste resultatene fra dette prosjektet har vært: i) bruk av Surface Plasmon Resonance (SPR) for teste et fragment bibliotek der analager til fragmentene nå blir laget på organisk kjemi i Tromsø, og ii) den nye metoden med ko-krystallisering av protein og inhibitor etter avdamping av løsningsmidlet. De nye protein-inhibitor kompleksene bli nå brukt vider i en struktur basert drug design tilnærming for å finne bedre og mer potente inhibitorer.

Det store prosjektet LacZymes som dette har vært en del av er presentert på Youtube 
(https://www.youtube.com/watch?v=NT1ksFkPOHs&feature=youtu.be), 
og også en film av mitt yrke som kjemiker:
https://www.youtube.com/watch?v=19rmBVU_v_4&t=17s&index=4&list=PL77367A2AADC6EB4A.

High-resolution crystal structures of proteins reveal insights into function and enable rational drug and inhibitor design. Complex structures are even more valuable as specific interaction details, hydrogen binding donors and acceptors, residue determina nts and binding pockets are explored. But, to obtain a complex by soaking or co-crystalizing of drug/inhibitor result in many crystals soaked for different time, concentrations or solvent, thus each crystal is unique and must be tested preferable in a Hig h Throughput Pipeline.

	To obtain this we seek: i) >20 general cryo conditions optimized for drug/inhibitor solubility and ii) an efficient use of MX beam lines in order to rapidly detect binding. We will use the clinical relevant metallo-beta-lactamases  VIM-2, VIM-7, AIM-1, GIM-1 and NDM-1 involved in antibiotic resistance against the most commonly used antibiotic beta-lactams. For these proteins the crystallization conditions are known, inhibitors are from new synthetized inhibitors, from marine extrac ts, or an in-house compound library that will be extended, and the drugs are commercially available. 

A High Throughput Pipeline for crystal structure evaluation is crucial for the scientific success, obtaining a complex with drug or inhibitor that will  elucidate the pharmacophore with the beta-lactam drug, that will prolong the therapeutic lifetime of the drug, since the drug resistance caused by metallo-beta-lactamases are inactivated by the inhibitor. The ultimate goal is an inhibitor co-administered  with the beta-lactam drug, which will prolong the life time of the drug, since the drug resistance caused by the metallo-beta-lactamases are inactivated by the inhibitor.

High Throughput Pipeline for Structure Based Drug Design, and Antibiotic Resistance Enzymes in particular

Når vi har en bakterie infeksjons og tar antibiotika, håper man alltid at antibiotika skal hemme infeksjonen eller ødelegge mikrobene som forårsaker sykdom. Men når bakteriene er resistent mot virkningen av antibiotika blir behandling vanskelig. Utvikling og spredning av antibiotika resistens er en alvorlig trussel mot all behandling av ofte helt vanlig infeksjonssykdommer. Dette prosjektet heter «Bekjempelse av antibiotika resistens» og fokuserer på enzymene som gjør bakteriene resistente mot antibiotika, dvs laktamasene som inaktivere penicillin lignende antibiotika. Vi bruker protein krystallografi, mikrobiologi, enzym assay og protein inhibitor studier. Denne delen av prosjektet har flest ansatte med en PhD student, en teknikker og 50% av en forsker som er prosjektleder på prosjektet. Vi har sammen med andre gjort mye spennende det siste årene. 

I år har 14 000 ulike forbindelser blitt testet for deres inhiberings evne mot VIM-2, et klinisk viktig enzym som bryter ned beta-laktamer. Screeningen har blitt gjort i Umeå, Sverige med flere interessant hits. 

Vi har ferdig stilt et stort arbeid på åtte punkt mutasjoner av et enzym som et enzym som en av årsakene til antibiotika resistens, og studert disse på atom nivå ved å bestemme de tre dimensjonale strukturene, vi gjort forsøk i løsninger og i bakterier i Escherichia coli stammer mot 12 ulike beta-laktam antibiotika. Protein uttrykk i bakterien har vi også studert. Dette er publisert. 
 
PhD kandidaten gjort mange inhibitor studier av rent enzym mot nye syntetisert potensielle inhibitorer. Resultatene viser at noen av inhibitorene er effektive og inhiberer enzymene, noen av inhibitorene har dårlig løselighet og andre ingen virkning. De beste er testet mot kliniske isolater på mikrobiologi laben på Universitetssykehuset Nord-Norge, UNN Tromsø. Igjen er noen inhibitorer effektive og andre har mindre effekt. For de beste inhibitorene skal vi bygge videre på de strukturene, de funksjonelle gruppene vi mener er viktige. Inhibitorene er laget spesifikt for dette prosjektet, av organisk kjemikere i Tromsø eller på Universitet i Oslo.

Vi prøver å utrykke ett av enzymene med isotop merking for NMR studier, men positive resultater har uteblitt så langt.  

Vi har hatt poster og foredrag på Norsk Biokjemisk selskap sitt kontaktmøte (Svalbard, Februar 2015 og Tromsø, Januar 2016). PhD studenten og teknikeren har vært på den årlige BioStruct konferansen (Aug 2015 og Aus 2016) med fokus på molekylær og struktur biologi. BioStruct er den nasjonal PhD skolen i molekylær og struktur biologi. På Tromsø museum var det en stor poster (3.5*1 meter) i en glass monter som promoterte røntgen krystallografi og leting etter inhibitorer av enzymer involvert i antibiotika resistens. 

PhD studenten har vært på stand på forskings toget og snakket om kjemien i maten og det var en suksess.

This research proposal describes the complementary and synergistic activities of three research groups with national functions: NorStruct and MabCent at the University of Tromsø (UiT), and the National Reference Centre for Detection of Antimicrobial Resis tance at the University Hospital of North Norway/Research Group for Host-Microbe Interactions, UiT to meet a global clinical need. Herein, we outline a systematic and unique approach for discovering and fully characterizing inhibitors against two key grou ps of bacterial enzymes responsible for antibiotic resistance in clinically important bacterial pathogens; namely, metallo-beta-lactamases and Nim-reductases. 

This multi-disciplinary collaboration involves structural biologists, medicinal chemists, medi cal microbiologists and experts on therapeutics. The project has a clear vision of developing lead compounds attractive for biotechnology and pharmaceutical enterprises to bring forward towards the market and thereby create additional growth in these emer ging businesses.

0 projects

BEDREHELSE-Bedre helse og livskvalitet

Inhibition of clinically relevant carbapenemases (ICARBA)

Awarded: NOK 5.0 mill.

Project Period: 2018-2021

Location: Troms - Romsa - Tromssa

SYNKNØYT-Progr.f.synkrotron- og nøytron

High Throughput Pipeline for Structure Based Drug Design, and Antibiotic Resistance Enzymes in particular

Awarded: NOK 3.3 mill.

Project Period: 2013-2017

Location: Troms - Romsa - Tromssa

FRIMEDBIO-Fri prosj.st. med.,helse,biol

Combating Antibiotic Resistance - Development of Inhibitors against Antibiotic Resistance Enzymes

Awarded: NOK 3.6 mill.

Project Period: 2012-2017

Location: Troms - Romsa - Tromssa