2012

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2013

2014

2015

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Teknologi

Telemark

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Miljøvennlig energi og lavutslippsløsninger

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Næringsliv

Portefølje Energi og transport

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Energi

Miljøteknologi

Nanoteknologi/avanserte materialer

Naturmangfold og miljø

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts.  The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas.  Two specific Os are set to complement the primary O, namely: O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law.  O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area. A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations.  The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.   

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

SCAPE (Scandinavian Association for Pollination Ecology) er en årlig konferanse for forskere og studenter innen pollineringsøkologi. Det forventes deltagere fra særlig Skandinavia og resten av Europa. Men vi forventer også deltagelse fra andre deler av verden som Nord-Amerika og Asia. Konferansen legger særlig vekt på å være en arena for yngre forskere. Årets konferanse er lagt til Lofthus, Hardanger, midt i et viktig fruktdistrikt som er avhengig av pollinering for gode fruktavlinger. En tre-dagers konferanse er planlagt for å samle og utveksle kunnskap innen pollineringsøkologi. Konferansen vil bestå av foredrag, postere og en guidet tur i frukthagene. Vi har invitert to foredragsholdere/"keynotes" til å holde lengre innlegg om henholdsvis plante-pollinator interaksjoner i forhold til bærekraftsmålene og pollinatorer i jordbrukslandskapet og betydningen av forvaltning og ulik praksis.

Det 38. møtet i Skandinavisk forening for pollineringsøkologi

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives.  AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals. 

Improving tropical forest conservation in Africa

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Climate change impacts biodiversity and ecosystem functioning by altering plant, animal and microbial distributions, composition, and food webs, as well as affecting complex interactions and feedback between organisms and functional groups. Most climate change studies to date explore single focus on the response of single or few species, functional groups, trophic levels, or ecosystem characteristics and do not capture the interplay between the key trophic levels and functional groups in the plant-soil food web. This knowledge gap limits our ability to both scale up to a general understanding of climate effects on entire ecosystems, and to predict future responses of climate change. MultiFun exploit a unique opportunity by harnessing and combining, for the first time, data from fifteen years of observational and experimental research on climate change impacts on plant, microbial, and mesofauna performance, populations, communities, biodiversity, and ecosystem functioning using an ecosystem multifunctionality approach, a novel analytical framework that explicitly enables assessing multiple ecosystem functions and services simultaneously.

Synthesizing fifteen years of research on climate change impacts on biodiversity and ecosystem functioning across a boreal landscape

SASCHA har som mål å utvikle praktiske verktøy og metoder for å vurdere og håndtere kulturminner når klimaendringer utgjør en risikofaktor. Prosjektet ledes av University College London (UCL), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Arizona State University (USA), NHAZCA (Italia) og North Carolina State University (USA) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), English Heritage Trust (Storbritannia) og Ventotene kommune (Italia) deltar i prosjektet som samarbeidspartnere. 

 Hovedmål for prosjektet:  
- Utvikling av indikatorer og målemetoder for måling av klimaendringers virkning på kulturarv. 
- Etablere metoder for å involvere relevante aktører i identifiseringen og målingen av disse virkningene. Metodene skal kunne tilpasses lokale forhold og kulturell kontekst. 
- Utvikle verktøy for å hjelpe beslutningstakere til å vurdere og anvende målinger på ulike nivåer. 
- Utforske utfordringer og muligheter knyttet til bruk av nye metoder for vurdering klimarelaterte risikofaktorer for kulturminner. 

Ved å oppnå disse målene skal SASCHA ruste lokalsamfunn og kulturminneforvaltningen til å bedre forstå og håndtere klimarisiko. I tillegg, gjennom samarbeid med organisasjoner som UNESCO og ICCROM, skal SASCHA bidra til globale diskusjoner om hvordan klimaproblematikken kan integreres i kulturminneforvaltningens praksis. Alt i alt vil SASCHA legge til rette for politikkutvikling og styrke kulturminneforvaltningen ved å tilby verktøy og metoder for å effektivt vurdere, tolke og formidle klimarisiko for kulturarvsteder over hele verden.

SASCHA proposes operationalisation for transferable risk assessment and a value-based decision support tool. Supported by this approach, the overarching aim of SASCHA is therefore to develop innovative methods for understanding risks of climate change for heritage that allow for multiscale analysis and scalable approaches, bridging the gaps between local knowledge and global data, and from local vulnerability to global risks. To this end, SASCHA will: a) develop a set of operationalised indicators/metrics for relevant determinants of climate change; b) develop a locally adaptable protocol for stakeholders' engagement in the identification of relevant determinants of climate impacts that acknowledge and celebrate diversity in cultural contexts; c) develop a climate adaptation decision support tool to evaluate relevance of assessment approaches for different spatial scales; d) explore the challenges and opportunities of an operationalisation approach to climate change--heritage risk. Addressing a complex, wide and research-intensive subject, SASCHA unfolds several organisational, scientific, technical, technological and cultural heritage-oriented elements. SASCHA includes four research partners, together bringing significant experience in climate change and heritage and requisite expertise in physical sciences (UCL), social sciences and humanities (NIKU, NCSU/ASU) and technology (NHAZCA). The consortium can significantly contribute to safeguarding and protecting their region's coastal heritage but also to the global discussion of the integration of climate impacts assessment on cultural heritage through the close collaboration with UNESCO's Advisory body, ICCROM and case study stakeholders. SASCHA will develop methods for assessing, interpreting, and communicating climate change risks for heritage, while also supporting effective policy development and heritage management.

Multiscale approaches and scalability within climate change-heritage risk assessments

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på år

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fylker

Midlene fra IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon fordelt på fagområde

Professor

Digital oil (Doil) studerer fangst, lagring, analyse og visualering av informasjon knyttet til olje og gass industrien. Vi ser spesielt på informasjonsbehandling av brønner. Brønner - letebrønner, produksjonsbrønner, injeksjonsbrønner - er sentrale i svær t mange situasjoner. Særlig interessant for Doil er rutiner, heuristikker og taktikker undergrunnsmiljøene (dvs. geologer, geofysikere, reservoir-, produksjons- og prosessingeniører) benytter for å lete fram relevant historisk informasjon om brønnene. Enkelte brønner er en mannsalder gamle slik det å sirkle inn gammel informasjon som er aktuell/kritisk idag er ikke-trivielt; informasjonsmengden, ikke minst sensorbasert informasjon, er svært omfattende og raskt voksende.

Oil and gas operations are increasingly dependent on an extensive network of sensors for measurement and logging of relevant parameters (e.g. pressure, temperature, water and sand detection). The strong trend also on the Norwegian Continental Shelf towards unmanned subsea installations distributed in a network on the seabed makes senor-based information not only useful but absolutely necessary; subsea installations are run entirely at arm's length. Daily operations generate vast amounts of data in differe nt formats, time-scales and granularity throughout the lifecycle of an oil and gas well. 

The Digital oil (Doil) project proposal addresses the challenging research issue and pressing practical and economic concern of how to exploit the potential of ICT  to obtain a sufficient overview of the subsea well to operate them in an efficient and safe manner. Doil targets the sub-surface community of geosciences (geologists, reservoir engineers, production engineers and geophysicists) and identifies (i) tactics  for trusting sensor-based information, (ii) user-driven heuristics for generating overviews of the well lifecycle and (iii) a demonstrator for situated search of the full well lifecycle. 

Doil is organised around a mature research network with extensive  experience with interactive modes of research with the full array of external partners (oil and gas companies, oil service companies and ICT vendors). A comprehensive international network covering relevant areas of Doil is involved in Doil.

Digital oil

Vinylklorid monomer (VCM) er byggestein for polyvinylklorid (PVC) og produseres fra etan/ propan og salt. Kjemiske reaksjoner i denne sammenheng er ikke fullt ut forstått, og prosjektet er rettet mot å bedre forståelsen av grunnleggende kjemi i prosessen. Dette vil kunne gjøre det mulig å produsere VCM med lavere energiforbruk, redusert dannelse av biprodukter og mindre utslipp. 

Prosjektet omfatter 1) Kvantekjemiske beregninger av crackingreaksjoner, 2) Eksperimentelle studier av kloreringsreaksjoner, og 3) Undersøkelser ifm. beleggdannelse i prosessen. 

1) Kvantekjemiske beregninger handler om energiberegninger for reaksjoner ved termisk spalting av mellomproduktet 1,2-dikloretan (EDC) til VCM. Beregningsmetoder er evaluert, og nøyaktige og kostnadseffektive metoder er funnet. Termodynamiske egenskaper er beregnet for 175 reaksjoner. Dataene vil bl.a. bli benyttet i en crackermodell. Arbeidet er utført av SINTEF. 

Noen forbindelser i EDC (s.k. initiatorer) gjør at crackingen kan gjennomføres ved lavere temperatur og med lavere energiforbruk for en gitt EDC-omsetning. Andre forbindelser (s.k. inhibitorer) har motsatte effekter.  Basert på termodynamiske data fra SINTEF har INEOS utført beregninger som gir en første rangering av komponenter i EDC mhp. deres effekt på crackingen. Ved å raffinere beregningene forventes at man kan bli istand til å estimere forskjell i reaktivitet for ulike EDC-kvaliteter på grunnlag av analysedata. Dette kan bidra til prosessoptimalisering. Det er ønskelig med et høyt innhold av initiatorer i EDC, men samtidig er det viktig å unngå brå endringer i kvaliteten. Dette skjer av og til, bl.a. ved omlegging fra egenprodusert til importert EDC og kan gi betydelige driftsforstyrrelser. Ved å kunne forutsi relativ reaktivitet for ulike EDC-kvaliteter kan man ta forholdsregler for å unngå slike utilsiktede hendelser.

SINTEFs resultater inngår også som del av et "crackingkjemi leksikon" som utarbeides av INEOS. Dette er en del av arbeidet med å øke kunnskaper om crackingkjemi i INEOS drift- og driftsstøttemiljø. SINTEFs resultater sammenholdes med industriell erfaring, INEOS egne forsøksresultater og litteraturdata. Effekter av forurensninger i crackerføde diskuteres og reaksjoner som gir uønskede biprodukter og koks under crackingen blir belyst.  Dette gir underlag for å identifisere prosessoptimaliserende tiltak.

2) Klorering anvendes to steder i VCM-prosessen: Klorering av eten til EDC og klorering av biprodukter i uomsatt EDC fra crackingen. Biprodukter i EDC kloreres for å kunne separeres lettere fra EDC før denne crackes på nytt. En ulempe ved kloreringen er at EDC også kloreres. Dette øker forbruk av råstoff og energi, og det er et mål å minimere dette.

Spektroskopiske undersøkelser (Elektron spinn resonans; ESR) av kloreringsreaksjoner er gjennomført for å identifisere radikaler (spesielt reaktive molekyler eller atomer) og kartlegge reaksjonsveier. Arbeidet er utført av Universitet i Oslo og SINTEF. Kvantemekaniske beregninger av spektra er utført for å forenkle tolkning. ESR-studiene viste seg imidlertid å være svært utfordrende både med hensyn til eksperimentell gjennomføring og tolkning av resultater. Av denne grunn ble arbeidet fokusert på klorering av EDC, og i mindre grad på eten som opprinnelig planlagt. Ulike radikaltyper er delvis identifisert, men fullstendig identifisering og avklaring av reaksjonsmekanismer kunne ikke gjennomføres innenfor prosjektets tidsramme og budsjett. 

Eksperimentell undersøkelse av reaksjonshastigheter for klorering av EDC og EDC-forurensningene trikloreten og benzen er utført av INEOS. Det er bekreftet at hastighet for uønsket klorering av EDC kan reduseres ved bobling med luft eller ved tilsetting av jernklorid eller aluminiumklorid. Hastighet for klorering av benzen kan økes med jernklorid. Trikloreten er vanskeligere å klorere. Alt i alt er man kommet nærmere en forståelse av reaksjonsmekanismer, men dette er komplisert kjemi og det er fortsatt uavklarte spørsmål. 

To fullskala klorering fabrikkforsøk er gjennomført. Forsøkene har gitt innsikt i betydning av temperatur, mengdeforhold klor/ EDC og dispergering av klorbobler i EDC væskefase. Basert på bl.a. erfaringer fra prosjektet er en reaktor for klorering av benzen og trikloreten i uomsatt EDC fra crackingen designet og satt i drift i en av INEOS VCM-fabrikker.

3) Beleggdannelse i prosessen bidrar til økt energiforbruk og driftsmessige forstyrrelser. Mulige årsaker er identifisert, bl.a. emulsjonsdannelse og ufullstendig separasjon ved vasking av EDC før destillasjon, og uønskede reaksjoner med ammoniakk som tilsettes som hjelpestoff i prosessen.  Et program for analyse av belegg og EDC-strømmer i en av INEOS VCM-fabrikker er gjennomført. Det gjenstår å tolke og sette resultatene sammen til et helhetlig bilde for å forstå hvilke forbindelser som gir belegg, og mekanismer for dette.

Vinylklorid monomer (VCM, kloreten) er byggesteinen for polyvinylklorid, PVC, som er en av de kommersielt viktigste polymerene i verden. I Norge produserer INEOS VCM fra NGL (Natural Gas liquids; etan og propan) gjennom flere prosesstrinn. I det omsøkte p rosjektet vil vi konsentrere oss om to av trinnene: Termisk cracking av 1,2-dikloretan (EDC) til kloreten (VCM) og væskefase klorering av biprodukter i uomsatt EDC etter crackingen. Uomsatt EDC kloreres for å omdanne biprodukter til forbindelser med høyer e kokepunkt, som lettere kan fjernes ved destillasjon. Små prosentuelle forbedringer i omsetning og selektivitet vil få stor økonomisk betydning siden prosessene kjøres i stor skala. Prosesstrinnene er blitt forbedret empirisk gjennom mange år. Prosjektet s bærende ide er å forbedre energi- og råstoffutnyttelse gjennom grunnleggende forståelse av kjemien. Felles for EDC cracking og klorering av uomsatt EDCer at radikalreaksjoner er viktige både mht. ønskede og uønskede reaksjoner. Gjennom grunnleggende stu dier av radikalreaksjoner vil man kunne oppnå kunnskap som gjør det mulig å øke utbytter og  redusere energiforbruk ved å modifisere utforming av utstyr, bruke kjemiske additiver eller forbedre kontroll av fødesammensetning. En kombinasjon av avansert eks perimentell karakterisering (elektron paramagnetisk resonans spektroskopi, EPR) og avanserte kvantekjemiske beregninger vil kunne gi innsikt som ikke ville være tilgjengelig ved bruk av metodene enkeltvis. Resultater fra kvantekjemi og EPR vil bli verifis ert ved laboratorieforsøk i noe større skala (autoklav) og fullskala fabrikkforsøk. Vi vil gjennomføre prosjektet som et samarbeid mellom INEOS (søknadsinstitusjon), SINTEF  og Universitetet i Oslo. Resultater fra kloreringsforsøk vil inngå som grunnlag f or bedre styring av eksisterende prosesser, og for en konseptstudie av en ny og forbedret prosess for klorering av benzen og trikloretylen i uomsatt EDC.

0 projects

GASSMAKS-Økt verdiskaping fra naturgass

Prosessforbedring i verdikjeden fra NGL til vinylklorid

Awarded: NOK 5.7 mill.

Project Period: 2012-2015

Location: Telemark