2020

2019

2018

2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2011

2012

2013

2014

2015

2016

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Samfunnsvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

Næringsliv

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Helse

Portefølje Innovasjon

Portefølje Velferd og utdanning

Frittstående prosjekter

Innovasjonsprosjekt

Politikk- og forvaltningsområder

Helse

Internasjonalisering

Velferd, arbeidsliv og utdanning

Anvendt forskning

Grunnforskning

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Tenk på universet som en enorm ballong som alltid utvider seg. Jo lenger unna et punkt er på ballongen, jo raskere beveger det seg bort fra deg. Dette ligner på hvordan universet utvider seg, jo lenger unna en galakse er, jo raskere beveger den seg bort fra oss på jorden.

I mange år trodde forskerne at universets ekspansjon ble bremset. Begrunnelsen deres var at gravitasjonskraften fra all materie i universet virket mot denne utvidelsen. Imidlertid gjorde kosmologer i 1998 en overraskende oppdagelse gjennom studiet av fjerne supernovaer: utvidelsen av universet akselererer faktisk!

Dette betyr at avstanden mellom galaksene blir større og større i stadig økende hastighet. Det er som om ballongen blåses opp raskere og raskere.

Forskere vet ikke nøyaktig hva som får universet til å akselerere. De kaller den ukjente kraften som får dette til å skje "mørk energi". Mørk energi er overalt i universet, men den mørke energien vekselvirker ikke med materie i de formene som vi kan observere direkte.

NEVO-prosjektet er et nytt forsøk på å forstå egenskapene til mørk energi. NEVO vil bruke kraftige datamaskiner for å simulere universet og studere effekten av kandidater til den mørke energien på en måte som aldri har vært gjort før. Ved å studere disse simuleringene og utnytte høypresisjons-observasjonene fra Euclid-teleskopet som nylig er skutt opp i rommet, vil kosmologene være i stand til å bedre betydelig vår forståelse av den mørke energiens gåtefulle natur.

The Universe has entered an accelerating expansion phase in the last few billion years of its evolution, a phenomenon that is caused by the mysterious entity known as dark energy. Through the NEVO proposal, I aim to provide key insights about the properties of dark energy, which includes its time evolution and spatial distribution in the Universe. This objective will be achieved by utilizing cutting-edge cosmological N-body simulations and novel techniques to study cosmic EVOlution accurately.

A comprehensive understanding of the nature of dark energy requires a thorough investigation of viable candidates and their impact on different stages of the Universe. However, the consistent and accurate modeling of dark energy candidates has been largely neglected so far. To address this gap, I propose the development of a novel, integrated framework that utilizes state-of-the-art relativistic N-body simulations along with the hi_class code, to accurately model dark energy candidates in both linear and non-linear scales.

NEVO: illuminating the dark cosmos

Global natur- og miljøforvaltning er en av vår tids mest sentralt og vanskellige mål. Mange av utfordringene skyldes motsetningene mellom vår fragmenterte politiske verden og økosystemer som ikke forholder seg til landegrenser eller politiske skillelinjer.
Ulike biologiske samfunn (biomer) som ligger i én stat, kan ikke løsrives fra et større økosystem. Derfor er flere «lokale» naturområder blitt del av den globale miljøforvaltningen.
Prosjektet RESOLVING skal se på politiske løsninger for en naturforvaltning som både er:
(i) lokal: som del av en stats territorium og hjem til ulike befolkningsgrupper
(ii) global: som kritiske deler av planetens økosystem
Hva betyr denne forvaltningen på flere nivåer for staters suverenitet?
Vi vet allerede mye om utfordringene nasjonalt oppdelt myndighet utgjør for effektiv forvaltning av jordens økosystemer. Vi vet derimot langt mindre om hvordan forsøkene på å styre jordens komplekse og grenseløse økosystemer faktisk kan endre selve systemet som forsinker den globale forvaltningen: statlig suverenitet.
RESOLVING vil prøve å forstå denne dynamikken ved å undersøke gruppene som faktisk utøver internasjonal naturforvaltning på vegne av eller parallelt med statene. Prosjektet vil her se nærmere på styringen av to områder som er viktige for hele verden: Amazonas-regnskogen og Guineabukta.
RESOLVING undersøker hvordan tiltak for å ta vare på disse områdene – laget på både internasjonalt, nasjonalt og lokalt nivå – fungerer sammen. Hvilke aktører får mer makt? Hvem blir inkludert i beslutningsprosessene og hvem blir utelatt?

The RESOLVING project asks: How does global governance of nature transform the exercise of sovereign power? Scientific evidence of the environment as a complex system of planetary dimensions has elevated several natural resources as objects of global governance. Primary forests and maritime biomes particularly capture global attention because of their systemic relevance for our planetary ecosystem. Still, international politics operates within a framework locating authority over nature indivisibly into territorially discrete and independent states. This project investigates the implications for sovereignty stemming from the construction of nature as a global governance object. We build on existing conceptualizations of sovereignty as a combination of de jure sovereign authority and bundles of de facto sovereign competence. In the case of nature, while permanent sovereignty over natural resources is an immutable property of state authority, a wider range of actors can be involved in defining the ways in which these resources are governed or even in governing them. RESOLVING will focus on two parcels of local nature especially entangled in global governance: the Amazon rainforest and the Gulf of Guinea. The project will investigate how networks of actors work across levels of governance to produce sovereign competence and exert sovereign power over nature in these regions. Sovereign power is the capacity to achieve de facto sovereign competence, here identified as the capacity to define and implement the rules of human–nature interaction. We look at multilevel governance from three angles: the global, the state, and the local. The comparative analysis of those networks across levels, regions, and regimes complexes will allow for identifying the mechanisms driving the rebundling of sovereign power with or away from the state, and a better understanding of the consequences of that process.

Rebundling sovereignty over local nature in global governance

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Arbeidsgiveres inkluderingspraksiser overfor personer med nedsatt funksjonsevne

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på år

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på fylker

Midlene fra HELSEVEL-Gode og effektive helse-, omsorgs- og velferdstjenester fordelt på fagområde

Senior Researcher

Formålet med HIRE-prosjektet er å bidra med kunnskap om arbeidsgiveres holdninger og praksiser overfor jobbsøkere med funksjonsnedsettelser. Prosjektet inkluderer fire delstudier og ble gjennomført i nært samarbeid med partnere fra Sverige og USA, og representanter fra NAVs arbeidslivssentre i Akershus og Rogaland, Unge funksjonshemmede, LO, NHO service og handel, og Spekter.
 
Det første delstudiet har bidratt med ny kunnskap om diskriminering av jobbsøkere med funksjonsnedsettelser. Det ble gjennomført tre felteksperimenter, to i Norge og ett i Sverige, hvor det ble sendt parvise fiktive jobbsøknader til utlyste stillinger innen privat sektor. Resultater fra felteksperimentene viser at personer som signaliserer funksjonsnedsettelse i jobbsøknaden blir diskriminert. Jobbsøkere som oppgir å være rullestolbrukere må søke på om lag dobbelt så mange jobber, mens jobbsøkere som signaliserer psykiske helseproblemer må søke 1,4 ganger så mange jobber før de blir innkalt til intervju. Felteksperimentet om psykisk helse ble gjennomført før og under koronapandemien, resultatene tyder ikke på at pandemien påvirket diskrimineringsnivået. Med utgangspunkt i de norske felteksperimentene er det en tendens til at bedrifter med mer enn 100 ansatte diskriminerer mindre. Foreløpige resultater fra Sverige viser at rullestolbrukere blir diskriminert, men nivået er lavere sammenliknet med Norge. 

Det andre delstudiet har gitt ny kunnskap om arbeidsgiveres seleksjonspreferanser. Det ble gjennomført kvalitative intervjuer med arbeidsgivere som var med i de norske felteksperimentene. Totalt ble det gjennomført 38 intervjuer med arbeidsgivere som diskriminerte, likebehandlet eller kun innkalte jobbsøkere med funksjonsnedsettelse i jobbsøknaden. De mest fremtredende forklaringene for diskriminerende adferd var relatert til produktivitet og sosiale forhold. Arbeidsgivere med ekskluderende betraktninger knyttet til produktivitet var usikre på om personer med funksjonsnedsettelser var effektive nok, om de hadde høyere risiko for sykefravær og mindre mental tilstedeværelse på jobb. Sosiale ekskluderende betraktninger var ofte relatert til vanskeligheter med å inkludere rullestolbrukere i sosiale sammenkomster utenfor kontoret, eller at arbeidstakere med psykiske helseproblemer var sensitive og mentalt ustabile som kunne være belastende for arbeidsmiljøet. De inkluderende arbeidsgiverne fokuserte på kompetansen og fremhevet at personer med funksjonsnedsettelser kan bidra til mangfold på arbeidsplassen. Samtidig var de mer interessert i å gå inn i dialog om tilrettelegging og anerkjente hvordan arbeidsgiver møter personen har innvirkning på hvordan man fungerer i jobben. 

Det tredje delstudiet har bidratt med ny kunnskap om sammenhengen mellom arbeidsgiveres erfaring eller forpliktelser (gjennom IA-avtalen og inkluderingsdugnaden) for inkludering av personer med funksjonsnedsettelser. Det ble benyttet to spørreundersøkelser (den første under IA-avtalen, den andre under inkluderingsdugnaden og koronapandemien) og kvalitative intervjuer med arbeidsgivere fra felteksperimentene og med 10 statlige arbeidsgivere. Resultater fra den første spørreundersøkelsen viser en tendens til at flere arbeidsgivere i IA-bedrifter svarer at de er opptatte av å inkludere unge med psykiske helseproblemer og hull i CV-en, samtidig er det liten eller ingen forskjell i om de ville innkalt til intervju. Andelen som er opptatte av inkludering er generelt lav som kan tyde på at inkludering av denne gruppen arbeidstakere ikke er en sentral del av virksomhetenes inkluderingspolitikk. Intervjuene med statlige arbeidsgivere tematiserte inkluderingsdugnaden og innføringen av kvoteringen. Funnene viser at arbeidsgiverne lente seg på passive tiltak, og var i noen grad avvisende til inkluderingsdugnaden. De fremste hindrene som ble avdekket var en konflikt mellom målene i inkluderingsdugnaden og innsparingstiltak og produktivitetsstandarder som styrer offentlig sektor. Det er også en sammenheng mellom positive erfaringer og positive holdninger og adferd, sammenliknet med arbeidsgivere med negative erfaringer. 

Det fjerde delstudiet har bidratt med ny kunnskap om arbeidsgiveres ansettelsesbeslutninger i praksis. Dette delstudiet har en komparativ del basert på intervjuer med arbeidsgivere i Norge og USA. Et viktig funn er at amerikanske arbeidsgivere er mer beviste på diskriminering i intervjufasen og handler mer i tråd med diskrimineringsloven sammenliknet med norske statlige arbeidsgivere. Det har også blitt gjennomført observasjoner av jobbintervjuer til en statlig traineestilling for å få innblikk i dialogen mellom arbeidsgiver og jobbsøker og hvordan arbeidsgiver forholder seg til retningslinjer og til spørsmål rundt tilretteleggingsbehov. Foreløpige funn tyder på at lover og formelle krav og en forståelse av funksjonshemming som en individuell egenskap og begrensning, bidrar til annengjøring av funksjonshemmede jobbsøkere i intervjusituasjonen.

Employers' understandings of disability and their competencies are likely to influence their risk assessments and hiring practices. Nonetheless, current knowledge about these issues remains insufficient. This project aims to fill this knowledge gap. HIRE covers the main steps in the hiring processes, from assessments of job applications to hiring decisions. Step 1 reveals the screening of job applicants through field experiments among employers in Sweden and Norway, gauging how institutional differences, variations within industries, and the type of disability (psychosocial or physical) affect the outcome. Step 2 provides insights into the factors behind the selection preferences from interviews with employers participating in the experiment in both Sweden and Norway and in the selected industries. Step 3 measures the impacts of information on knowledge, attitudes, and hiring preferences through a nudging experiment (nudge: information on support from the public employment services, NAV) among IA (inclusive working life) companies. Step 4 provides insights into how legislation influences employers' hiring decisions through observations of job interviews in the US and Norway, with candidates with and without disabilities (both male and female) and subsequent interviews with employers and applicants. HIRE responds to the key requirements of HELSEVEL's major goals by i) targeting young adults with psychosocial disabilities, ii) conducting comparative studies, iii) engaging in collaboration between institutions and the research group, and iv) including an interdisciplinary research team of experts from Norway, Sweden, and the US. The research team members have professional backgrounds in sociology, economics, anthropology, psychology, and law. Finally, the project aims to complement prior research by developing and implementing new methods in the field of disability research and beginning to fill a critical gap in the evidence base that hampers effective policy change.

HIRE? A mixed-method examination of disability and employers inclusive working life practices

Fullføring av videregående skole er viktig for fremtidig helse og arbeidsdeltakelse. I løpet av det siste tiåret har det vært en markant økning av unge uføre, spesielt blant dem som ikke fullfører videregående skole Dette er en stor folkehelseutfordring og en trussel mot den nordiske velferdsmodellen, som avhenger av høy sysselsetting. Unge voksne som er avhengig av offentlige ytelser store deler av livet sitt får store konsekvenser for den enkelte så vel som for samfunnet. Å stå utenfor arbeidslivet har betydelige levetids konsekvenser når det gjelder helse, velvære, sosial og økonomisk marginalisering. Det er også en stor sosioøkonomisk utfordring for samfunnet med store kostnader og utilstrekkelig arbeidskraft, noe som igjen gir store utfordringer for en bærekraftig økonomi. At en økende mengde unge voksne forlater arbeidsstyrken i ung voksen alder vil medføre et samfunn med store helse- og sosioøkonomiske forskjeller. Å frembringe ny kunnskap om gode tilnærmingsmetoder for å sikre at flest mulig gjennomfører videregående skole og integreres i arbeidslivet, er viktig for kontinuiteten av velferdsstaten samt for helse og velvære hos den enkelte. Flere populasjonsstudier har vist at familiebakgrunn og bosted har stor innvirkning på både skolefrafall og tidlig uførepensjon. Forøvrig er det mye som tyder på at det er store individuelle variasjoner i enkeltpersoners følsomhet for miljø- og samfunnsmessige påvirkninger. Personlige egenskaper og funksjoner i det sosiale miljøet synes å fungere som moderatorer.  Dette PhD-prosjektet undersøker sosiale og helse ulikheter i overgangen fra utdanning til arbeid blant unge voksne. Basert på et livsløpsperspektiv, undersøker studien, sammen med individuelle faktorer, betydningen av familiekonteksten og bosted for gjennomføring av videregående skole og risikoen for uførepensjon i ung voksen alder.  En viktig målsetting er å undersøke hvorvidt disse kontekstuelle faktorene påvirker ulike undergrupper av befolkningen forskjellig.

Studiene i dette prosjektet bygger på et 30% randomisert og stratifisert utvalg av Norges befolkning i alderen 18-40 år i 2010 (N=395,514) i den norske befolkningen. Data er hentet fra Statistikk Norges populasjonsregistre. Det ble benyttet informasjon om sosio-demografi og bosted i perioden 1992 til 2010 for både individ og foreldre. I ett av delstudiene har det i tillegg blitt benyttet data fra en gruppe unge vokse i alderen 18-40 år som deltok på Friskgårdens program i arbeidsrettet rehabilitering i perioden 2003-2009. Alle studiene har en kvantitativ tilnærming og benytter,  i tillegg til konvensjonelle regresjonsanalyser, flere-nivåmodeller med forklaringsfaktorer både på individ, familie og bostedsnivå. 

Funnene i denne studien underbygger viktigheten av å fullføre videregående skole som kvalifisering til dagens moderne arbeidsliv. Det er klare indikasjoner på at familiekonteksten og barne- og ungdoms fasen er særskilt viktig for å fremme utdanning, helse og velvære hos unge voksne. Det er tydelige sammenhenger mellom frafall fra videregående skole og risiko for uførepensjon i ung voksen alder. Lokale sosioøkonomiske forhold har for øvrig en markant innvirkning på dette forholdet. Den potensielle marginaliseringen og barrierene inn i arbeidslivet blant unge med begrenset utdanning, øker når flere tar høyere utdanning. Mange unge med familiebakgrunn med lav utdanning og svak tilknytting til arbeidslivet, mangler i stor grad både formell utdanning, ferdigheter og sosiale/faglige nettverk som er nødvendige for å komme inn i dagens arbeidsmarked. Det er derfor viktig at fremtidige tiltak tilfredsstiller behovene til sårbare grupper i befolkningen og bistår bestemte grupper med å oppnå nødvendige ferdigheter. For å sikre en sunn utvikling som inkluderer både utdanning og sysselsetting bør det legges større vekt på barnas familier og barndomsforhold.

Bakgrunn og formål: Det er et stort behov for mer kunnskap om den økende drop-out problematikken i skole og arbeidsliv blant unge voksne. Gode tiltak som fremmer integrering i arbeidslivet krever en inngående biopsykososial forståelse der biologiske, psyk ologiske og sosiale aspekter sees i sammenheng. Basert på en salutogen tilnærming med fokus på motstandsressurser og faktorer som støtter menneskelig helse, har vi som formål i denne studien å øke kunnskapen om hva som kjennetegner den vellykkede prosesse n der unge voksne blir aktive deltakere på sentrale områder i samfunnet og å bidra til bedre og mer effektive rehabiliterings- og behandlingsregimer for denne målgruppen. 
Metode: Det er planlagt fire delprosjekter i PhD-arbeidet hvor de tre første delpro sjektene er retrospektive kvantitativ studier basert på helsedata hentet fra FD trygd, Folkeregistret, Reseptregistret, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Friskgårdsdatabasen.  Det siste delprosjektet er en prospektiv kvantitativ og kvalitativ  studie basert på helsedata hentet fra Friskgårdens program Ungdom på alvor. 
Prosjektorganisering: Det inngås samarbeid mellom NTNU, Arnhild Myhr (stipendiat) og Friskgården. Kandidaten følger doktorgradsutdanningen ved NTNU og det er planlagt å fullføre  doktorgraden i løpet av fire år med 25% pliktarbeid i bedriften.
Friskgården i Stod ble etablert i 1994 og er i dag en av flere aktører i et nettverk av friskgårder og fagteam i Norge. Frisknett, et nettverk med fellestjenester for friskgårdene, sørger fo r felles utdanning for fagpersoner, felles adminstrative og økonomiske systemer, felles kvalitetssikring og internkontroll og felles FoU-arbeid. Friskgårdene bygger på en helsefremmende (salutogen) tilnærming rettet mot mennesker og miljøer med tanke på å  fremme robusthet både hos friske mennesker og miljøer samt mennesker som er i risiko for eller sliter med sammensatte problemstillinger. Å styrke menneskers robusthet til å mestre et arbeidsliv er sentralt.

0 projects

NAERINGSPH-Nærings-phd

Individual and environmental resources in young adults as determinants for integration in working life

Awarded: NOK 1.7 mill.

Project Period: 2011-2017

Location: Trøndelag - Trööndelage