2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Diverse

Kunnskapsdepartement

Samfunnsvitenskap

Ukjent Fylke

Utlandet

Programmer

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Særskilte forvaltningsoppdrag

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Ukjent

Storbritannia

Ingen søknadstype

Tørkeperioder kan gjøre bakken hardere og frastøte seg vann, dette fører til økt fare for flom og jorderosjon hvis det skulle komme styrtregn. Sammenfallende hendelser hvor en tørkeperiode ender i styrtregn kan derfor forårsake større skader på infrastruktur og avlinger enn enkelthendelser med kun tørke eller styrtregn. Global oppvarming har forårsaket at både tørkeperioder og styrtregn intensiveres og skjer oftere, som også kan føre til at sammenfallende hendelser med tørke etterfulgt av styrtregn også kan intensiveres og skje oftere. 
Selv om det er funnet en økning i tørkeperioder og ekstremnedbør med global oppvarming også i klimamodellene, er det også en stor spredning mellom modellene på hvor mye og i hvilke områder som opplever mer tørke og nedbør. Prosjektet vil undersøke faktiske historiske hendelser hvor tørkeperioder endte i styrtregn i værobservasjoner og værmodelldata for å finne passende indekser som kan brukes til å analysere hvordan de forekommer i klimamodellene. Modeller på finere skala gjør en bedre jobb med å modellere nedbør, prosjektet vil derfor bruke finskala høytoppløselige klimamodeller og globale klimamodeller for å se hvordan tørkeperioder avsluttet med styrtregn forekommer i disse. De modellene som gjør det godt opp mot observasjoner vil bli identifisert.  Videre vil prosjektet studere endringene i hyppighet og intensitet av sammenfallende hendelser med tørke og styrtregn med global oppvarming.
En av grunnene man vet til hvorfor det er stor usikkerhet knyttet til hvordan klimamodellene gjenskaper nedbørsmønstre er hvordan fordamping varierer over skog- og andre arealer. I prosjektet vil vi se på effekten av avskoging og økt skogbruk i globale modeller, og gjøre egne beregninger over mindre areal på finskala for å for å se hvordan fordamping blir påvirket. Resultatene av prosjektet er viktig får å unngå eller minimere skadene slike sammenfallende med tørke etterfulgt av styrtregn kan forårsake.

Global warming intensifies drought and extreme precipitation. Compound events with droughts ending in intensified precipitation - DRIP can cause large damages but are extremely understudied. This project aims to estimate the change in frequency and intensity of DRIP events with global warming due to changes in the water-cycle. We will identify actual historical compound DRIP events and find indices that are suitable to identify these events in model data. As global climate models show a large spread in precipitation for both historical and the different future climate projections, there is expected to be a spread in model projections of DRIP events as well. We will constrain this spread by identifying global climate models that do a good statistical representation of historical DRIP events and by analyzing large ensembles to evaluate the natural variability. As higher resolution modelling shows a better representation of the water cycle, the project will analyze regional downscaled global models in identified regions of interest.  We will also perform in-house regional simulations of identified global models down to convection permitting scale to study the change in DRIP events with model resolution. The project will also target a highlighted uncertainty connected to the water-cycle by exploring how evapotranspiration and the occurrence of DRIP events found in climate models respond to land use change. For this analysis we will extend the regional downscaling to include sensitivity studies which contain deforestation and forestation. Results gained from DRIP will make a large contribution to the knowledge needed on future mitigation measures due to the increase in compound events.

DRIP - DRought ending in Intensified Precipitation

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts.  The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas.  Two specific Os are set to complement the primary O, namely: O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law.  O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area. A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations.  The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.   

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

Vi vil arrangere Havforskarmøte 2024 i Tromsø. Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. Det er eit ope arrangement, med påmelding via nettsidene til NHF. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online), "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar" (2021), «Bruk eller vern – arealbruk til havs» (2022) og «Mat frå havet» (2023) - sjekk https://www.havforsk.no/nb/arkiv/ 
I 2024 blir temaet “Effektar av klimaendringar og klimatiltak på marin natur”, kor vi ønskjer ein diskusjon både om direkte effektar av klimaendringane på enkeltartar og marine økosystem, men og korleis dei tiltaka vi iverksett for å motverke klimaendringane kan påverke marin natur. Eksempel på slike tiltak være naturbaserte løysingar i sjø, bygging av havvindmølleparkar for grøn energiproduksjon, eller gruvedrift i fjord og hav for å sikre mineral nødvendig for ei grøn omstilling. Vi ønskjer å ha ei tverrfagleg vinkling til forskingsspørsmåla, og vil gjere møtet til ein møteplass mellom akademia, forvaltning og industriaktørar. Dei største effektane av klimaendringane ser vi i nordlege havområde, som i Barentshavet der forskarar har observert eit skifte frå eit arktisk til eit meir atlantisk klima og økosystem dei siste tiåra. Samtidig er det i dette området fleire initiativ både knytt til gruvedrift og havvind (til dømes GoliatVind-prosjektet). Vi fant det derfor naturlig å legge årets møte til Tromsø.

Havforskermøte 2024

Prosjektet går ut på å invitere forskere fra norske eller utenlandske universiteter til å presentere sin forskning om økonomi og klima ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger (HHUiS).

Dette skjer i form av et seminar som vanligvis finner sted en gang i uken. En kjent forsker fra et annet universitet kommer til Stavanger og holder et 60-minutters seminar og har en rekke møter med forskere i Stavanger. Vi prøver å ha minst 6-8 møter per gjest. I tillegg spiser gjesten lunsj og middag med UiS-ansatte.

Disse seminarene er en del av en eksisterende seminarserie som også tar for seg andre klimaspørsmål. En stor del av seminarene er imidlertid fokusert på klimaendringer og økonomi, og det er kun til disse seminarene vi søker midler.

En aktiv seminarrekke er hjertet i et forskningsuniversitet, og svært viktig for at forskerne ved universitetet skal kunne utvikle seg og være en aktiv del av det globale forskningsmiljøet. Dessverre må vi av budsjettmessige årsaker kutte ned på denne aktiviteten i år og fremover, og derfor sender vi denne søknaden for å be om midler til denne aktiviteten.

UiS har et meget energisk forskerteam innen økonomi og klima. For eksempel ble Dora Simons forskning nylig nevnt i The Economist, Anders Åkermans forskning ble denne uken nevnt av Det hvite hus i den amerikanske presidentens årlige økonomiske rapport, og Torfinn Harding skriver jevnlig artikler i Dagens Næringsliv og opptrer på norsk TV. For at denne gruppen skal overleve, er det svært viktig å kunne arrangere seminarer om klimaendringer på høyeste internasjonale nivå.

Seminarer med internasjonale forskere om økonomi og klima ved Universitetet i Stavanger

SCAPE (Scandinavian Association for Pollination Ecology) er en årlig konferanse for forskere og studenter innen pollineringsøkologi. Det forventes deltagere fra særlig Skandinavia og resten av Europa. Men vi forventer også deltagelse fra andre deler av verden som Nord-Amerika og Asia. Konferansen legger særlig vekt på å være en arena for yngre forskere. Årets konferanse er lagt til Lofthus, Hardanger, midt i et viktig fruktdistrikt som er avhengig av pollinering for gode fruktavlinger. En tre-dagers konferanse er planlagt for å samle og utveksle kunnskap innen pollineringsøkologi. Konferansen vil bestå av foredrag, postere og en guidet tur i frukthagene. Vi har invitert to foredragsholdere/"keynotes" til å holde lengre innlegg om henholdsvis plante-pollinator interaksjoner i forhold til bærekraftsmålene og pollinatorer i jordbrukslandskapet og betydningen av forvaltning og ulik praksis.

Det 38. møtet i Skandinavisk forening for pollineringsøkologi

The importance of non-timber forest products (NTFPs) for better balancing tropical forest conservation and poverty alleviation goals is increasingly recognised. Yet, in Africa, poor understanding of the impact of harvesting on species’ populations and forest carbon stocks, together with little information on the traditional institutions which have informally regulated NTFPs extraction in the past -and could continue to do so in the future-, hamper the use of NTFPs in both forest conservation and development initiatives.  AFRI-FOR will gather the knowledge needed to determine (1) the key enablers of sustainable harvesting for groups of plant or wild meat species, (2) which types of NTFP harvesting can have synergies with carbon storage, and (3) how traditional institutions can be integrated into formal conservation. To achieve these objectives, AFRI-FOR provide new methods, including (i) a new interdisciplinary approach for investigating NTFPs harvesting impacts, combining traditional ecological knowledge (TEK, from local communities), surveys of plants and wildlife, market surveys and modelling techniques; and (ii) a novel standardised protocol for gathering information about traditional institutions and compliance towards them. AFRI-FOR will gather data and knowledge from 20 socio-ecological forest contexts in five countries (Sierra Leone, Cameroon, DR Congo, Uganda and Kenya), which will allow insights to transcend single sites and provide a much-needed general understanding. This high-risk and high-gain project will provide a step-change in our ability to inform forest conservation in Africa, by identifying synergies between biodiversity conservation, carbon storage and poverty alleviation goals. 

Improving tropical forest conservation in Africa

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

RETRACE-prosjektet, som strekker seg over tre år, tar for seg den økende trusselen fra naturkatastrofer, som har rammet over 2,3 milliarder mennesker siden 2000-tallet. RETRACE fokuserer på lokalsamfunn i Arktis og Stillehavsområdet, som marquisene i Fransk Polynesia, samene og kvenene i Norge og ahtnaene i Alaska, og har som mål å styrke motstandskraften mot klimarisiko. Disse lokalsamfunnene, som er dypt sammenvevd med omgivelsene sine, gir uvurderlig innsikt i hvordan man overlever og trives i en krevende miljøsituasjon.

RETRACE tar utgangspunkt i hypotesen om at urfolks- og lokalkunnskapssystemer, særlig fra lokalsamfunn i polar- og stillehavsområdene, er uunnværlige for å utvikle effektive strategier for motstandskraft. Prosjektets metode innebærer å samle inn et rikt datasett som omfatter vitnesbyrd, kulturelle praksiser og levde erfaringer, i tillegg til kvantitative analyser. Målet er å skape et omfattende rammeverk som tar hensyn til lokale kontekster og fremmer tilpasningsdyktige og inkluderende resilienspraksiser.

Et internasjonalt forskerteam fra Frankrike, Norge og USA samler en rekke ulike ferdigheter for å bygge bro mellom vitenskapelig forskning og virkeligheten i lokalsamfunnene. Målet er å utvikle et romlig beslutningsstøttesystem som både bidrar til å visualisere resiliensdata og fungerer som et verktøy for samfunnsbasert beslutningstaking, noe som forbedrer evnen til å håndtere risiko og utnytte tradisjonell kunnskap på en effektiv måte.

Ved å kombinere lokal innsikt med vitenskapelig innovasjon skal RETRACE bane vei for resiliensstrategier som både er bærekraftige og tar hensyn til de unike behovene til sårbare lokalsamfunn. Dette prosjektet setter ikke bare søkelyset på urfolks- og lokalkunnskapens avgjørende rolle når det gjelder å håndtere klimaendringene, men har også som mål å sette lokalsamfunn over hele verden i stand til å håndtere de utfordringene som et klima i endring fører med seg.

The three-year RETRACE project responds to the increasing impact of natural disasters on over 2.3 billion people since the beginning of the millennium. It has a particular focus on Arctic and Pacific communities vulnerable to climate risks, specifically, the Marquesan community in French Polynesia, the Sámi and Kven communities in Norway, and the Ahtna people in Alaska. The project aims to address the resilience(s) of communities, in order to develop more inclusive and equitable approaches to developing and implementing resilience strategies.

Five hypotheses guide the research, based on the assumption that indigenous communities such as the ones living in Polar zones and Pacific islands, developed resilience knowledge and strategies to cope with climate-related events. The project aims to co-develop a spatial decision-support system for producing and visualizing qualitative and quantitative data on the different forms of local, community, intrinsic and traditional resiliences in those communities.

Utilizing a narrative approach, the consortium collects testimonials, cultures, memories, experiences, sensitivities and expertise from both Arctic and Pacific communities on forms of resilience and their visions of climate risks, alongside quantitative open-source data from traditional assessments. This data will be cross-referenced to build an interdisciplinary framework for a nuanced understanding of local needs, suitable to assess resilience in local contexts. 

Comprising researchers from France, Norway and the USA with diverse expertise, the consortium aims to contribute in developing risk management and resilience strategies by integrating local and indigenous knowledge into an adaptable and sustainable spatial decision-making tool. The tool aims to bridge the gap between international scientific research and local community realities, potentially informing strategies in other vulnerable territories in the future.

ResilienceS to climate risks: lessons from Arctic and Pacific communities

Midlene fra SUPNKOMP-SUP-NHD Andre nasjonalt viktige kompetansefelt fordelt på år

Midlene fra SUPNKOMP-SUP-NHD Andre nasjonalt viktige kompetansefelt fordelt på fylker

Midlene fra SUPNKOMP-SUP-NHD Andre nasjonalt viktige kompetansefelt fordelt på fagområde

Professor

NTNU/SINTEF/RiT har spesielle forutsetninger for forskning innen medisinsk teknologi. NTNU har flere studieløp for anvendelse av ulike teknologiske fag mot medisin og en doktorgradsutdanning innen medisinsk teknologi med et omfang på ca. 10 nye doktorgrad er per år. SINTEF har, særlig gjennom SINTEF Unimed, både en sterk forskningsinnsats innen medisinsk teknologi, og en rekke nasjonale oppgaver som styrker basisen for dette fagområdet. RiT er nasjonalt kompetansesenter for flere medisinsk teknologiske fun ksjoner, særlig knyttet til bruk av ultralyd.  Det strategiske universitetsprogrammet i medisinsk teknologi legger opp til satsing på områder der fagmiljøet i Trondheim har spesielt gode forutsetninger for å lykkes. I tillegg til fortsatt sterk innsats på allerede godt etablerte forskningsområder base rt på bruk av magnetisk resonans, ultralyd og biokompatible materialer, representerer programmet en satsing på medisinske anvendelser av fotonikk, optikk og mikroteknologi. Denne aktiviteten vil forsterkes ved synergieffekter med den nasjonale satsingen i nnen mikroteknologi og et parallelt strategisk universitetsprogram ved NTNU angående fiberoptiske komponenter og deres bruk i medisinske sensorer.  Programminndelingen er gjort ut i fra den basisteknologi som anvendes. Den medisinske nytteverdi ligger i ytterligere forbedring av bildediagnostiske metoder og utvikling av bedre behandlingstilbud basert på nye implantater og videreutvikling av minimalt invasive prosedyrer.

Medisinsk teknologi

NCS C+ skal gjennomføre en grundig analyse av fire klimapositive løsninger som vil kunne brukes sammen med permanent CO2-lagring på norsk sokkel, i kampen mot klimaendringene. 

I flere tiår har sokkelen bidratt til å styrke norsk økonomi gjennom olje- og gassutvinning. I fremtiden vil denne rollen endre seg, og sokkelen vil bli et nøkkelområde i omstillingen til et klimapositivt Norge. Ved å fjerne skadelige CO2-utslipp fra industrielle prosesser og fra atmosfæren, og lagre dem permanent dypt under havbunnen, har Norge en enestående mulighet til å både bidra til kampen mot klimaendringer og skape en helt ny industri.
Det finnes mange veier til en grønnere sokkel, men per nå har alle disse veiene flere antagelser og ukjente faktorer. De fire veiene som NCS C+ skal analysere er 1) direkte fangst av CO2 fra luften, 2) direkte fangst av CO2 fra havet, 3) fjerning av CO2 via sjøgress og annet biomassebasert materiale med produksjon av varme og hydrogen, 4) og direkte fangst av ikke-CO2 klimagasser fra luften.

NCS C+ vil ta en grundig vurdering av disse fire veiene, både fra et sosioøkonomisk perspektiv, og fra et miljøperspektiv for å sikre at naturen ikke kommer til skade. Om de er gjennomførbare i storskala, kan disse klimapositive løsningene levere sårt tiltrengte negative utslipp som er nødvendige for å nå ambisjonene om karbonnøytralitet i Norge og Europa.

Massive Carbon Capture and Storage (CCS) deployment is instrumental in all realistic future scenarios to reach the 1.5°C target, and for nearly all of them Carbon Dioxide Removial (CDR) pathways will be needed. NCS C+ targets the green transformation by developing and maturing promising technologies that remove CO2 or methane from the atmosphere thus generating so-called negative emissions. These technologies are referred as climate-positive technologies or, if they focus on CO2 removal, CDR. 
The NCS C+ project is the first initiative to develop a methodology and consistently benchmark different CDR technologies. The ambition of NCS C+ is to bring CDR deployment a step closer to deployment at unprecedented scale for a climate-positive transition.
The goal of NCS C+ is to advance the development of four key climate-positive paths to achieve Norway's and Europe's climate-neutrality ambitions and, in doing so, leverage NCS assets to support safe and cost-efficient transport and storage of the CO2 removed.   These four climate-positive paths are: Direct CO2 capture from air, Direct CO2 capture from seawater, Algae and other bio-enhanced removal of CO2 with production of heat or hydrogen, and Direct non-CO2 greenhouse gases removal from air.
NCS C+ will assess the techno-economic performances of these concepts, as well as their environmental impact throughout their complete life cycle to ensure that no significant harm to the other green taxonomy principles derives from the proposed solutions and synergies. If feasible at a relevant scale, these climate-positive solution solutions can deliver the much-needed negative emissions that are required to achieve the carbon-neutrality ambitions of Norway and Europe.

NCS C+ - The Norwegian Continental Shelf: A Driver for Climate Positive Norway

Som en effektiv transportmetode har sjøfart vært ryggraden i verdensøkonomien, og utgjør over 75% av den globale handelen per volum. Internasjonal skipsfart er derfor ansvarlig for 2% av de globale klimagassutslippene. For å oppnå målet i Paris-avtalen er det avgjørende å redusere utslipp av drivhusgasser betydelig. Dette vil ha stor innvirkning på marin industri og Norge som det 5. største skipseierlandet.

Flere teknologier kan brukes til å redusere disse utslippene betydelig, for eksempel bruk av drivstoff uten karbon som hydrogen og ammoniakk, elektrifisering og karbonfangst og -lagring (CCS). Implementering av drivstoff uten karbon vil være nødvendig for avkarbonisering av sjøtransport, men lav modenheten av teknologien og støtteinfrastruktur gjør at dette hovedsakelig er relevant i et mer langsiktig perspektiv. På grunn av den allerede høye modenheten for applikasjoner på land, kan innebygde CCS-systemer spille en viktig rolle i å oppfylle utslippsmålene før karbonfritt drivstoff blir levedyktig. Med tanke på den lange levetiden til eksisterende og planlagte hydrokarbondrevne skip, vil trolig også skipsbasert CCS bli et langsiktig tiltak.

Hovedmålet med CCShip-prosjektet er å utvikle kostnadseffektive løsninger for CCS ombord i skip, samt å forstå når CCS kan være en mer attraktiv teknologi enn alternative løsninger for å redusere CO2-utslipp fra skip. Med absorbsjonsbasert CO2-fangst som base case, vil forskjellige CO2-fangstløsninger undersøkes for å identifisere potensialet (når det gjelder vekt, kompakthet, integrering, effektivitet og kostnad) for forskjellige skipstyper og transportapplikasjoner (størrelse, drivstofftype, reiseavstand), med tanke på både nye skip og ettermontering på eksisterende fartøy.

I 2021 har prosjektet fokusert på å definere case studiene som vil bli vurdert i prosjektet, samt å starte screeningen av nye CO2-fangstteknologier for maritim anvendelse. En doktorgradsstudent ved NTNU, som jobber med løsemiddelbasert fangst for maritim bruk, har også kommet i gang med sine studier.

Maritime shipping is an integral part of the world economy, accounting for over 75 % of the global trade by volume. Today, international shipping accounts for 2 % of global greenhouse gas (GHG) emissions and these are predicted to grow by 50-250 % by 2050 compared to 2008. In 2018, the International Maritime Organization adopted a strategy for reduction of GHG emissions from ships in line with international climate agreements by 50 % in 2050 compared with 2008 levels. This poses a challenge to the maritime industry and Norway as the 5th largest ship owning country.
CCShip will be a key contribution in developing new knowledge and technologies for climate-friendly solutions for maritime transport through cost-effective CO2 capture and storage applications for ships. CCShip will develop in-depth knowledge on key factors influencing the potential of onboard CCS such as different engine systems, voyage distance, ship type, size and CO2 capture rate. To develop solutions for both near- and long-term deployment, CO2 capture from ships based on mature solvent-based technology and the potential of next generation technologies will be investigated with the goal to significantly reduce the cost of implementation. This is done through comprehensive case studies to identify when CCS can be cost-competitive with alternative solutions for CO2 emission reductions from ships such as ammonia, hydrogen and batteries. Building on the other activities of the project, CCShip will identify and lay a roadmap on key aspects (technical, economic, incentives to facilitate implementation, legal and regulatory) to enable deployment of cost-effective CCS on ships.
CCShip comprises a strong industry consortium, with several important companies in the field of maritime industry and its network. The project will function as an arena for networking and cooperation between these partners to share experiences and collectively advancing the research frontiers in this field.
In 2021, the project has focused on defining the case studies that will be considered in the project as well as starting the screening of novel CO2 capture technologies for maritime application. A PhD student at NTNU, working on solvent based-capture for maritime application, has also join the CCShip.

0 projects

GRØNNPLATTFORM-Grønn plattform

NCS C+ - The Norwegian Continental Shelf: A Driver for Climate Positive Norway

Awarded: NOK 36.7 mill.

Project Period: 2022-2025

Location: Trøndelag - Trööndelage

MAROFF-2-Maritim virksomhet og offsh-2

CCShip - Deploying Carbon Capture and Storage for ships to enable maritime CO2 emission mitigation

Awarded: NOK 11.2 mill.

Project Period: 2021-2026

Location: Trøndelag - Trööndelage