2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2023

2020

2021

2022

2024

Diverse

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Landbruks- og fiskerifag

Troms - Romsa - Tromssa

Vestfold

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Innovasjonsprosjekt

FNs Bærekraftsmål

Landbruk

Bioteknologi

Bioøkonomi

Bransjer og næringer

Klima

Politikk- og forvaltningsområder

Reiseliv

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Nordområdene

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Algebraic Theory of Information Quantities

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.  Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.  One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

The project will mainly host the IEEE flagship conference IEEE SmartGridComm 2024 in Oslo, Norway. The support from RCN is very important for the success of the event. The cost in organizing conferences in Norway is normally very high and Norwegian kroner is weak in recent years. With such reason, we have been declined few times before by IEEE when we applied to host conferences in Oslo, Norway.
The RCN’s support will be mainly used to cover the conference venue and the keynote speakers’ travel cost. The conference venue in Oslo city center has high cost. We have received an offer from a conference hotel and the renting cost is quite high. It is very challenging to only use conference registration fee to cover the cost.

The 15th IEEE International Conference on Smart Grid Communications (IEEE SmartGridComm 2024)

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

EU Readiness self-assessment tool

Midlene fra SIP-Strategiske instituttprogram fordelt på år

Midlene fra SIP-Strategiske instituttprogram fordelt på fylker

Midlene fra SIP-Strategiske instituttprogram fordelt på fagområde

Dekan

I dette prosjektet ønsker vi å bidra til å utvikle og formalisere evalueringsmetodikken overfor samferdselspolitiske tiltak, forsøk og reformer på ulike områder og for ulike formål. Ett av de sentrale virkemidlene vi tar i bruk for å realisere denne inten sjonen er å evaluere evalueringene - dvs. søke systematisk kunnskap om evalueringer har vært effektive i den forstand at de har fremskaffet kunnskap som har vært oppfattet som relevant av oppdragsgiver - og som har fått konsekvenser i form av endring av t iltak og forsøk. Prosjektet inkluderer en gjennomgang av evalueringsteori og evalueringer på andre sektorer, men er fundert på en empirisk analyse av evalueringsvirksomhet i samferdselssektoren. Denne analysen skjer i to trinn: Først en sammenfattende ove rsikt over ulike evalueringer og evalueringstradisjoner innen sektoren, deretter en grundigere analyse av et utvalg evalueringer.  Dette metodiske grepet, der evalueringer underlegges evalueringsmetodikk antas å  medvirke til klarere spesifiseringer av fa ktiske og adekvate kriterier for evaluering, så vel som styrker og svakheter ved ulike former for formalisert metodikk. 





Kvalitetskriterier for evaluering av samferdselstiltak

Kålrot er en sentral grønnsak i den norske matkulturen, både til hverdags og fest. Dyrking av den er velegnet for våre relativt kjølige vekstforhold, men dette er blitt mer utfordrende i et varmere klima i Norge. I de siste årene har det vært oftere varme- og tørkeperioder om sommeren, med et økende problem med blant annet harde og trevlede kålrøtter. Dette har ført til flere forbrukerklager på dårlig spisekvalitet for Norsk kålrot, og er en utfordring for salg og konsum av norske kålrøtter. Prosjektet «Kålrot med stabil indre kvalitet» har derfor som hovedmålsetning å redusere forekomst av Norsk kålrot med trevlet konsistens, ved å identifisere utløsende faktorer under dyrkingen og utvikle varslingsmodeller for risikofaktorer i vær- og dyrkningsmessige forhold.
Prosjektpartnere i prosjektet er kålrotprodusenter fra de viktigste produksjonsområdene for kålrot i landet, såvareleverandørene NORGRO og LOG, teknologibedrifter for klimasensorer og droner Easy Growth og Biodrone, samt grøntgrossisten Gartnerhallen. FoU-leverandøren i prosjektet er Norsk Institutt for Bioøkonomi, med lokalt samarbeid med regionale enheter i Norsk landbruksrådgivning.
	For å avdekke sammenheng mellom ulike dyrkingsrelaterte faktorer og vekst og kvalitet i kålrot, skal prosjektgruppen gjennomføre dyrkingsforsøk i produksjonsfelt hos kålrotprodusentene. Samt, feltforsøk og forsøk i klimavekstkammer ved NIBIO. Det skal undersøkes hvordan vanntilgang, perioder med tørkestress, næringstilgang, etableringsmetode (såing/planting) og sortsvalg påvirker kålrotkvaliteten. Logging av klimadata (jord-temperatur, -fuktighet) vil bli gjort med sensorprodukter fra Easy Growth, for utvikling av varsling om tørkestress. Biodrone vil bidra med utvikling av remote-sensing metodologi for planteindekser tilpasset vekst/stress og utvikling i norske kålrotåkere. Prosjektet skal gi produksjonsråd for dyrkere med tilpassede vannings- og gjødslingstiltak for best mulig kålrotkvalitet.

Innovasjonsidéen i prosjektet "Kålrot med stabil indre kvalitet" kombinerer og videreutvikler eksisterende sensorteknologi og digital kamerateknologi for presisjonsjordbruk, med biologiske forsøk for få en bedre plantefysiologisk forståelse av hvordan avlingsplanten kålrot responderer til dyrkningsrelaterte tiltak og klimafaktorer for å oppnå best mulig avlingskvalitet. Dette imøtekommer et alvorlig behov hos norske kålrotprodusenter, som i dag opplever et økende problem med forekomst av treene eller harde kålrøtter (med dårlige smaksegenskaper) relatert til tørke og varmere vekstforhold i Norge under global oppvarming.
	Kålrotprodusenter har derfor gått sammen med NIBIO, teknologibedriftene Easygrowth AS og Biodrone AS og andre aktører i verdikjeden, for å tette nødvendige kunnskapshull for å kunne ta i bruk klimasensorer og remote-sensing som hjelpemiddel i norsk kålrotproduksjon. Et vanlig tiltak mot langvarig tørke og treenhet i produksjonen i dag er vanning, men dette medfører andre problemer som vekstsprekker. Det knytter seg også mange uavklarte spørsmål til plantenes utviklingen av treene/harde kålrøtter, ved f.eks. såingsmetode, rotutvikling, sortsvariasjon, næringsbehov og toleranse for korte perioder med svært høy temperatur. Prosjektet vil derfor gjennomføre kontrollerte produksjonsforsøk med nevnte faktorer, og bruk av sensorteknologi fra teknologibedriftene. Analysene av prosjektfunnene for avling/kvalitets-, klimasensorer- og spektraldata, vil brukes til å utvikle for metoder for varsling om tørkestress og tilpassede vannings- og gjødslingstiltak for norske kålrotfelt under klimaendringer.

Kålrot med stabil indre kvalitet

Verdens nordligste kommersielle potet-, grønnsaks- og bærproduksjon finnes i Norges nordligste fylke(r) Troms og Finnmark. Her er det enda snø i fjellet når dyrkerne sår om våren, og ofte snø i fjellet når de høster i september. På tross av det kjølige klima nord for Polarsirkelen, bidrar midnattssolen med fotosyntese døgnet rundt til at det er mulig å høste en avling i løpet av en kort og hektisk vekstsesong. De siste årene har nye produksjonsmetoder blitt tatt i bruk nordpå, med utbredt omfang av fiberduk, samt dyrking under plast og i tunnel. Alle disse har en klimaforbedrende effekt på plantene, for å bedre nyttiggjøre midnattssolen om våren der lav temperatur gir sakte vekst. I tillegg gir dekke beskyttelse mot enkelte skadegjørere. Disse tiltakene fører til god vekst, men i noen tilfeller til så rask vekst at skader oppstår. Det kan være vekstsprekker i kålrot, sterk stengelstrekning i potet og jordbær, med henholdsvis legde og stengelknekk. Denne type skade bidrar til lavere salgsavling. I tillegg filtrer fiberduk bort ca. 1/3 del av sollyset som trengs for fotosyntesen. Når solen er på sitt høyeste midtsommers er dette ikke et problem, men det kan raskt bli problematisk utover sensommeren. ARKTISK LYS ville derfor se spesielt på samspill mellom næringstilgang til plantene og varighet i bruk av fiberdukdekke, og utvikle nye gjødselnormer for klimaforbedring under nordnorske lysforhold. Prosjektet ARKTISK LYS søker også å lære mer om hvordan samspillet mellom arktisk lys og temperatur påvirker vekst og utvikling i potet, kålrot og jordbær. Man ønsker videre å utvikle nye vekstmodeller basert på kombinert temperatur- og lys-sum (såkalte heliotermale vekstmodeller). På sikt er målsetningen at disse modellene kan bli til god hjelp i fremtida når bonden skal ta beslutninger om gjødslingsmengder og gjødslingstidspunkt.  ARKTISK LYS ønsker også å se på om nye gjødslingsanbefalinger kan gi mindre vekst-relaterte skader ved bruk av nye produksjonsmetoder som dekking med fiberduk og dyrking i tunnel. 
Prosjektgruppen har i samarbeid med produsenter gjennomført forsøk i felt i 2020-2022. Feltforsøk i potet har gitt nye gjødselnormer for Mandel og Gulløye ved bruk av fiberduk. Lange, svake stengler i potet kommer av høy temperatur under fiberduk, og dette kan reduseres ved tidlig dukavtaking. Resultater fra kålrotforsøkene kan tyde på at vekstsprekker har sammenheng med lavt boropptak og høy luftfuktighet under fiberduk ved mye nedbør. Problemet med for lange blomsterstengler og stengelknekk i jordbær er derimot et resultat av kombinasjonen lav temperatur og mer mørkerødt lys i nord. Her er tilpasset støttebånd og valg av robuste sorter viktige tiltak. Temperatur- og lysresponsen er også kartlagt for utvalgte sorter ved Biologisk klimalaboratorium på Holt, ved NIBIO Tromsø. Resultatene har gitt nye lys- og temperaturbaserte døgngradermodeller for kålrot og potet. Det går et skille mellom bladvekstfasen, med et høyere temperaturoptimum, og knoll/rotvekstfasen med et lavere optimum. Dette har betydning for når fiberduken bør tas av i sesongen. Hos jordbær er temperaturen den viktigste faktoren for bærmodning, der lyset først blir viktig i siste fase av bærmodningen. Valg av sort har betydning, og gjødslinga må optimaliseres for å komme så tidlig i gang med modninga som mulig, før høstens lavere temperaturer. Prosjektresultater er blitt formidlet til dyrkere fortløpende på markdager og fagsamlinger, samt ved møter med dyrkere tilknyttet NLR og ved to nordiske FOU-møter.

Grøntsektoren i Nord-Norge opplever en oppsving i interesse og produksjon. Tromspotet AS har etablert seg som en ledende bedrift for omsetting av potet, kålrot og Målselvnepe. Når myndighetene åpnet opp for import av produksjonsklare jordbærplanter i 2015 gav dette nye muligheter også for bærproduksjon i den nordlige landsdelen. Dyrkning i av planter i nord med lave temperaturer og unike lysforhold kan gi en rekke positive produktkvaliteter.  Med en vekstsesong som temperaturvis er i marginal ende for fullmodne produkter, er klimaforbedrende tiltak (lysgroing, fiberduk og plasttuneller) helt nødvendig for en stabil produksjon. Disse tiltakene i kombinasjon med de arktiske lysforhold med 24 t daglengde og fotosyntese ¾ av døgnet, gir en høyintensiv vekst i den korte sesongen. Per i dag erfarer flere produsenter at det oppstår utfordringer.  Tidligere etablerte standarder for normgjødsling (uten klimaforbedring) i Nord-Norge gir dermed ikke fullt utnyttet avlingspotensiale i dagens produksjoner, og redusert konkurransekraft for nordnorsk grøntproduksjoner. ARKTISKLYS søker derfor å utvikle nye gjødselnormer og agrometeorologiske modeller som er spesielt tilpasset grøntproduksjoner under de unike lysforholdene nord for Polarsirkelen.

0 projects

BIONÆR-Bionæringsprogram

Kålrot med stabil indre kvalitet

Awarded: NOK 2.3 mill.

Project Period: 2022-2026

Location: Vestfold

BIONÆR-Bionæringsprogram

ARKTISK LYS og varme i nordnorske grøntproduksjoner

Awarded: NOK 2.6 mill.

Project Period: 2020-2023

Location: Troms - Romsa - Tromssa