2011

2010

2009

2008

2007

2006

2005

2004

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2014

2016

2017

2015

2018

2020

2021

2022

2023

2024

Kunnskapsdepartement

Diverse

Landbruks- og matdep

Klima- og miljødepar

Nærings- og fiskerid

Ukjent

Landbruks- og fiskerifag

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

Øvrige

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Innovasjon

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Sverige

Innovasjonsprosjekt

Bransjer og næringer

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Bioøkonomi

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Bioteknologi

Landbruk

Reiseliv

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

Skatt og skattevilje i Tanzania: Betydningen av tillit og normer

Midlene fra NORGLOBAL2-Norge - global partner fordelt på år

Midlene fra NORGLOBAL2-Norge - global partner fordelt på fylker

Midlene fra NORGLOBAL2-Norge - global partner fordelt på fagområde

Research professor

Mobilisering av nasjonale inntekter er avgjørende for oppnåelse av bærekraftsmålene, men skatteunndragelse er stor utfordring i mange land. Tidligere forskning viser at lover og reguleringer ikke er nok for øke skatteinntekter – det er også behov tilnærminger som øker skattebetalernes frivillige etterlevelse («voluntary compliance»). Dette er særlig viktig i land der myndighetenes kapasitet til å håndheve lover og reguleringer er svak. Målet for dette prosjektet er å framskaffe kunnskap som kan bidra til å løse utfordringene med å generere høyere nasjonale inntekter gjennom skatt i Tanzania (på fastlandet og på Zanzibar). Prosjektet fokuserer på bedrifter fordi bedriftsbeskatning står for størsteparten av skatteinntektene i lav- og mellom-inntektsland, men som det likevel er forsket lite på. Vi vil studere to faktorer som potensielt er viktige for frivillig etterlevelse: (i) normer som påvirker viljen og evnen til å betale skatt, og (ii) tillit til skattemyndighetene. Vi vil studere sosiale og personlige normer for både formelle og ‘uformelle’ skatter (for eksempel betaling til lokalsamfunn og familie), og hvordan slike normer påvirker hverandre. I prosjektet kombinerer vi kvalitative intervjuer, spørreundersøkelser med skattebetalere, administrative data og to felt-eksperimenter som har som mål å styrke sosiale normer for etterlevelse og øke tilliten til skattemyndighetene.

Mobilizing domestic revenues is crucial for developing countries to achieve the UN’s Sustainable Development Goals (SDGs). However, tax evasion is a major challenge in many countries. Research shows that laws and regulations do not sufficiently address tax evasion, and that there is a need for approaches that address ‘voluntary compliance’. Voluntary compliance is likely to be particularly important in countries where enforcement capacity is weak. The overall objective of the proposed study is to generate knowledge and research capacity to address the societal challenge of mobilizing more domestic revenue in mainland Tanzania and Zanzibar. We focus on businesses, which have received little attention in research on voluntary compliance, even though companies typically account for most of the tax revenue in many developing countries. We investigate two factors that are potentially important to voluntary compliance but have received little attention in the research literature, norms that influence willingness and ability to pay tax, and trust in the tax administration. We investigate personal and social norms for both formal and ‘informal’ taxes (e.g., payments to community and kin) and how these norms interact. The project combines qualitative interviews, taxpayer surveys, administrative tax data and two field experiments targeted at enhancing social norms for compliance and trust in the tax administration. This approach allows identification of norms for compliance and trust in the tax administration, as well as their causal effects on voluntary compliance. The study advances the academic literature on tax compliance and provides stakeholders working to improve tax collection in Tanzania with crucial information. The project is a collaboration between Chr. Michelsen Institute, Institute of Tax Administration, Norwegian Institute of International Affairs, the Norwegian Tax Administration, REPOA, the Royal Norwegian Embassy in Dar es Salaam, and Zanzibar Revenue Board.

Tax Compliance in Tanzania: The Role of Trust and Norms

Dekking med tett plast før vinteren gir mindre isskader på golfgreener. Ved inntil 120 dagers dekkeperiode er det liten fare for at gress på sandbaserte greener skal ta skade av for lite oksygen (O2) eller for mye CO2 under plasten. O2-konsentrasjonen er høyere og CO2-konsentrasjonen lavere med plast mellom gress og is enn med is direkte oppå gresset. Trådløse gass-sensorer kan bli et nyttig verktøy for å avgjøre om det er behov for ventilering under plasten.

Vinterskader på grunn av isdekke, smeltevann og påfølgende problemer med reetablering er vanlig på golfbaner og i landbruket. Målet med prosjektet er å forberede greenkeepere og bønder på et mer ustabilt vinterklima. Norges Golfforbund har i samarbeid med forskingsstiftelsen STERF, 7Sense Technologies og fire golfklubber engasjert NIBIO og partnere fra USA og Sverige til å gjennomføre prosjektet. 

ICE-BREAKER består av seks delprosjekt (DP) med følgende delmål: 1) Utvikle laboratoriemetode og teste gressorters evne til å tåle endret grassammenseting under isdekke;  2)Vurdere om plastdekking av greener eller fjerning av snø gjennom hele eller deler av vinteren kan forebygge is- og vannskader eller om plast fører til skade på grunn for lite O2 eller for mye CO2; 3)Prøve ut om sensorer i greenoverflaten kan bli et verktøy for å avgjøre om isdekke bør fjernes eller om det skal luftes under plasten; 4)Undersøke faren for at oksygenradikaler skal hemme fotosyntesen når nysådd gress eller gress som har vært dekket av is utsettes for normal O2-konsentrasjon, ofte sammen med lav temperatur og sterkt lys, og om slik skade kan unngås ved bruk av skyggeduk om våren; 5)Analysere veksthemmende forbindelser som dannes når gress utsettes for langvarig isdekke og undersøke tiltak for å bli kvitt disse stoffene før resåing; 6) Undersøke hvilke krypkveinsorter, vekstduker og biostimulanter som gir raskest reetablering etter isskade. 

Vinteren 2020-21/våren 2021 var første forsøkssesong: 
 
DP1: Den 1.des. 2020 ble 1 cm dype sylinderprøver av 35 sorter fra en green på NIBIO Landvik vakuumpakket og oppbevart ved 0,5 °C i mørke i 5-11 uker (rødsvingel) og 7-13 uker (kvein). Ved uttak ble prøvene delt opp i enkeltplanter a 2-3 skudd og pottet i pluggbrett for å bestemme overlevelse. Rødsvingelsorter uten utløpere hadde jamt over bedre toleranse for lite O2/mye CO2 enn sorter med korte utløpere. Beste rødsvingelsort var 'Lykke'. Av kvein hadde bare hundekvein 'Nordlys' over 50% overlevelse etter 7 uker. Vinteren 2021-22 vil forsøket bli gjentatt med 5-11 ukers eksponeringstid i alle arter. 
 
DP2 og 3: En ny forsøksgreen med krypkvein, rødsvingel og tunrapp ble etablert på Apelsvoll i 2020. Vinteren 2020-21 ble det utført ulike behandlinger som (kunstig etablert) isdekke direkte oppå gresset, isdekke med plast+underduk mellom is og gress, og snø- og isfjerning til ulik tid gjennom vinteren. Plastdekking gav minst vinterskade i alle tre arter. Dette ble bekreftet av storskalaforsøk på fire golfbaner som også viste at ventilering under duken var unødvendig ved 120 dagers dekkeperiode. 

DP4: Våren 2021 ble parallelle forsøk med fire krypkveinsorter gjennomført i Minneapolis (45°N), Grimstad (58°N) og Tromsø (70°N). Tre uker gamle frøplanter ble flyttet utendørs og dekket med duker som reduserte innstrålinga 50 eller 90% i tillegg til udekt kontroll. Lysinnstråling, temperatur og klorofyll fluorescens (fotosyntetisk effektivitet) ble målt kontinuerlig og gressets tilvekst og farge registrert. Uavhengig av sort og sted var det lav fotosyntetisk effektivitet (dvs. lysstress), hos frøplanter som ble eksponert for fullt sollys ved lav temperatur om våren. Tilveksten var best ved 50% skygge. I 2022 vil resultatene bli etterprøvd hos gress som har vært dekket av is. 

DP5: Krypkvein- og rødsvingelgreener med mye filt ble islagt gjennom vinteren på Apelsvoll. Nesten all krypkvein døde, men rødsvingel overlevde 45%. Like etter issmelting ble 3 cm dype sylinderprøver av dødt gress sentrifugert. Ekstraktet ble frosset for spireanalyser og analyser av veksthemmende forbindelser (ikke ferdig pr 1.des. 2021). I feltforsøket ble rutene som hadde vært dekket med is enten luftet til 5 cm dybde eller vannet med 60 mm vann tre ganger før resåing. Begge behandlinger gav raskere vekst hos rødsvingel som hadde overlevd, men for reetablering fra frø var jordtemperaturen viktigere enn eventuelle veksthemmende forbindelser. 

DP6: I parallelle feltforsøk i Massachusetts og på Landvik ble vekstduker og biostimulanter prøvd ved etablering av krypkvein ved lav jordtemperatur om våren. Forsøket på Landvik viste raskere etablering ved dekking med 'Evergreen' enn med hvite duker. Gibberellinsyre forsinket etableringa i begge felt, mens Primo Maxx (trinexapac-etyl) viste tegn til raskere etablering på Landvik. I et forsøk med resåing av krypkveinsorter på en død tunrappgreen i Sverige etablerte 'Luminary' og 'Pure Select' seg litt raskere enn 'Independence'. Forsøka skal gjentas i 2022.

Winter damage due to Ice Encasement (IE), melting water and subsequent problems with reestablishment is a recurring problem on Norwegian golf courses and agricultural grasslands. In 2018 the average revenue loss due to IE amounted to 420 kNOK om 18-hole golf courses in SE Norway. Climate change with fluctuating winter temperatures seems to exacerbate these problems in regions that previously had stable winters. In this project we will prepare greenkeepers and other grassland managers for unstable winters through increased knowledge about the impact of ice and melting water and improved strategies for winter management and reestablishment of winter-damaged grasslands in spring. NIBIO researchers will, together with experts from 2 US universities and one Swedish expert on sowing machines for reestablishment, address these challenges through 6 interrelated work-packages: (1) Development of a laboratory method to screen grass cultivars for LDIE50 (Lethal Duration of IE for 50% of plants) including a first ranking of 30 grass cultivars commonly used on golf courses; (2&3) Field trials at NIBIO and on golf courses in which wireless temperature and CO2/O2 sensors and/or impermeable plastic sheets are installed before ice formation, and snow and ice are removed at various times during winter; (4) Lab. and field trials using advanced equipment to determine the risk for photoinhibition due to the formation of Reactive Oxygen Species after ice melt/removal; (5) Field and lab. trials in which toxic substances developing in grasses of various species and of various ages under ice are quantified, implications for reestablishment assessed and methods to get rid of the substances tested; and (6) pot and on-course field trials with bentgrass cultivars,  seed treatments and sowing machines for faster reestablishment at low soil temperature after ice damage. The project will emphasize technology transfer through demonstrations, videos, fact sheets and popular and scientific articles.

ICE BREAKER Reducing the agronomic and economic impact of 
ice damage on golf courses and other grasslands

Vinterskader på gress gir store kostnader for fôrdyrkere og i park og idrettsanlegg med naturgress. Skadene kan ha mange årsaker, men grovt sett er der snømuggsopp og isbrann (anaerobe forhold under isdekke) som gir de største problemene. 
Dette prosjektet har vist at høstgjødsling med nitrogen påvirker vekstavslutningen og herdingen av gressplantene. Sterkere gjødsling gir mindre frosttoleranse og større angrep av snømugg. Den negative effekten av skygge om høsten er betydelig. Dette bør få konsekvenser for skjøtsel av åkerkanter der det dyrkes gress og høstsådd korn. 
Forsøkene har pågått på kortklippet gress på NIBIOs anlegg på Apelsvoll (Gjøvik) og Landvik (Grimstad) vintrene 2014-2016. De to gressartene tunrapp (Poa annua) og krypkvein (Agrostis stolonifera) fikk fire ulike nivå (0 /2.8 / 5.6 / 8.5 g/m2) nitrogen om høsten. Gjødsel ble tilført ukentlig i fallende mengder fra temperaturen var 12 til null grader. Plantene med midlere nitrogendose fikk også lav eller høy dose med sulfat, fordi dette er påstått å kunne redusere angrep av snømugg (Microdochium nivale). På Apelsvoll ble halve gressarealet plassert i skygge (ca 70% av fullt dagslys) under en duk. På Landvik ble dreneringsvann samlet opp og analysert for nitrogeninnhold. 
Planter fra forsøksfeltene ble tatt inn tidlig i desember og i slutten av februar og testet for frosttoleranse, evne til å overleve uten luft og smittet med snømugg. I tillegg ble det gjort observasjoner av farge, sykdom og vinteroverlevelse i felt. 
Høye sulfatdoser reduserte ikke angrepene av Microdochium nivale, og det var i noen forsøk tendenser til redusert gjenvekst om våren ved bruk av mye sulfat om høsten. 
Gjødsling med nitrogen om høsten på lett jord gir fare for utlekking av nitrat, men gjennom to høstsesonger er nitratkonsentrasjonen bare i en to-ukersperiode tangert grensen for drikkevannskvalitet etter WHO sin anbefaling på 50 mg/l.  Vi fant at nitrogentap fra de tre gjødselmengdene var henholdsvis 5, 20 og 44 % av tilført gjødsel. 
Det er en interessant sammenheng mellom nitrogengjødsling og plantenes frost-toleranse. De to gressartene som ble testet, responderer ulikt. Tunrapp, som generelt er lite vintertolerant, viser ingen signifikant sammenheng mellom nitrogengjødsling og frosttoleranse. Hos krypkvein er det derimot en klar og neste lineær sammenheng. Minste gjødselmengde, som var ingen gjødsling etter første september, overlevde de laveste temperaturene. 
Forsøket på Apelsvoll viste tydelig hvor viktig godt lys om høsten er for vinteroverlevelsen. Angrep av snømugg økte i begge arter, frosttoleransen ble redusert og gjenveksten om våren var dårligere for planter som hadde vokst i bare 70% dagslys om høsten. Overraskende var det ikke tilsvarende effekt knyttet til overlevelse under anaerobe forhold. Vi simulerte isdekke ved å vakuumpakke og oppbevare planter et antall uker. Skygge reduserte kvalitet og gjenvekst, men påvirket ikke overlevelsen under anaerobe forhold. Det ser ut til at skuddtettheten i skygge blir mye mindre. På den måten samler plantene lysenergi til færre skudd. 
Gressvekst om våren er påvirket av gjødsling om høsten. Det optimale nivået varierer. Det utvikles nå en gjødselmodell der riktig nitrogennivå kalkuleres ut fra gressart, klima og risiko for vinterskader lokalt. 
Denne modellen bygger også på erfaringer fra fullskala demonstrasjonsforsøk som ble gjennomført vinteren 2016/17 ved fem golfbaner som lå nær de nordiske hovedstedene.
Som et sluttprodukt fra dette prosjektet ble skrivet en håndbok for vinterskjøtsel av gress. Den ble presentert på et internasjonalt seminar om Winter Stress Management for Golf Courses i Oslo/Gardermoen 9-10 november 2017.

Genetisk sterke planter og god herding (styrt av lys og temperatur) om høsten er en forutsetning for vinteroverlevelse av flerårige grasarter. Nye norske forsøk har vist at høstgjødsling med nitrogen gir mindre vinterskader, men optimale tidspunkt og meng der er ikke bestemt. Fra andre vekster er det kjent at gjødsel med svovel kan gi mindre soppskader, men vi vet lite om hvordan dette påvirker snømugg.  Det vil bli anlagt to feltforsøk på golfgreener der ulike mengder nitrogen og svovel tilføres  artene k rypkvein og tunrapp om høsten. Gjødsel tilføres ukentlig i perioden da forventet dagtemperatur synker fra 12 til 1 °C. Et av forsøkene legges til lysimeteranlegget på Bioforsk Landvik for å måle utlekking av nitrogen. Det andre forsøket, på Bioforsk Apels voll, skal også sammenligne gras i sol og skygge. Fra feltforsøkene tas inn prøver til laboratorietester for å måle spesifikk resistens mot frost, kvelning (isbrann) og rosa snømugg (under kunstig snødekke). Det er ventet å finne et optimalt nitrogennivå  som kan knyttes til gressart, sted og lysforhold. Svovel forventes å være viktig for plantenes sykdomsresistens. Et høyt kompetent kanadisk institutt vil analysere innholdet av ulike karbohydrater og se etter en sammenheng mellom høstgjødsling, overvintri ng og fruktaner. 
Resultatene vil bli brakt til næringen gjennom storskalaforsøk på golfbaner i Norge og de andre nordiske land der de viktigste effektene fra småskalaforsøkene vil bli demonstrert. På disse banene skal det også arrangeres feltdager som og så skal gi bildemateriale til populærvitenskaplige artikler og videosnutter. I tillegg til 3-4 vitenskaplige artikler vil det bli skrevet en håndbok i vinterskjøtsel av gras til grøntanlegg. Denne vil bli presentert på et nordisk seminar om vinteroverleve lse høsten 2017. Prosjektet eies av Norges Golfforbund, andre organisasjoner som arbeider med golfbaner og deres fellesnordiske forskningsstiftelse STERF. Faglig ledelse har Bioforsk Turfgrass Research Group.

0 projects

BIONÆR-Bionæringsprogram

ICE BREAKER Reducing the agronomic and economic impact of ice damage on golf courses and other grasslands

Awarded: NOK 4.6 mill.

Project Period: 2020-2024

Location: Oslo

BIONÆR-Bionæringsprogram

Riktig tilførsel av nitrogen og svovel om høsten for bedre vinteroverlevelse av flerårig gras, med vekt på gras til grøntanlegg

Awarded: NOK 2.5 mill.

Project Period: 2014-2018

Location: Oslo