2023

2021

2020

2019

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Diverse

Landbruks- og fiskerifag

Møre og Romsdal

Oslo

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Næringsliv

Øvrige

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Klima og miljø

Programmer

Frankrike

Mexico

Portugal

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Koordinerings- og støtteaktivitet

Marin

Havbruk

Politikk- og forvaltningsområder

Internasjonalisering

Bransjer og næringer

Naturmangfold og miljø

Co-Funded/ERA-NET

Joint Programming Initiative (JPI) (ny fra 2014)

Klimarelevant forskning

Miljøteknologi

Anvendt forskning

Bioøkonomi

Utviklingsarbeid

FNs Bærekraftsmål

Globale utfordringer

Naturmangfold

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Prosjektet «Wheelchair Activity Monitoring» (WHAM) sikter både på å øke fysisk aktivitet blant rullestolbrukere, og på å bidra til bredere mål om mangfold og inkludering av personer med nedsatt mobilitet, ved å fremme større tilgjengelighet og deltakelse gjennom innovativ teknologi og forskning.

Rullestolbrukere er tre til fem ganger mindre aktive enn den generelle befolkningen, noe som øker risikoen for å utvikle forebyggbare sykdommer. Selv om det finnes retningslinjer for fysisk aktivitet som er tilpasset rullestolbrukere, trenger vi fortsatt effektive måter å implementere disse på samt nøyaktig teknologi for å spore mulige endringer i fysisk aktivitet. WHAM har som mål å bidra til økt fysisk aktivitet blant rullestolbrukere ved å lage digitale verktøy for å monitorere og gi tilbakemelding på rullestolbrukerens aktivitet. WHAM består av tre faser: to år ved University of British Columbia (UBC), som inkluderer et samarbeid med eksperter innen atferdsendrings-intervensjoner for rullestolbrukere; ett år ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og et halvt år ved Maastricht Instruments - de to siste fasene er viet til å utvikle de digitale teknologiene. 

WHAMs mål er:
1)	Å teste effekten av et treningsprogram på fysisk aktivitetsnivå og fitness blant rullestolbrukere,
2)	Å utvikle nøyaktige algoritmer for monitorering av fysisk aktivitet blant rullestolbrukere,
3)	Å lage et system som både monitorerer og gir tilbakemelding på fysisk aktivitet blant rullestolbrukere.

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioral intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create
a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Topfinancing - WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Information theory is a discipline at the intersection of statistics, engineering and computer science. As the study of information quantities, such as compression or communication capacities, information content or measures of statistical dependency, it is one of the theoretical underpinnings of data science.

Computational problems in information theory are highly non-linear. The goal of this project is to transfer state-of-the-art methods of computational non-linear algebra to information theory, to study the inherent algebraic complexity of information-theoretical problems and to provide tools for solving them in practice. The algebraic point of view has proven to be fruitful in seemingly unrelated areas, as witnessed by a surge of recent work in algebraic statistics, in particular on likelihood geometry. However, maximizing the likelihood function is the same as minimizing relative entropy — a specific information quantity. Hence, this project also aims at generalizing the techniques developed in likelihood geometry.

One focus is on the practical computation of information quantities using numerical and differential algebraic geometry. Such quantities are defined via non-linear optimization problems and we aim to pinpoint the algebraic complexity of these problems in instances of general interest, such as common information measures. The final objective is finding fundamental laws and limits of data science imposed by non-linear inequalities constraining the entropic region. These inequalities provide, by duality, universal bounds for many of the optimization problems studied in information theory.

Algebraic Theory of Information Quantities

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Sink er et essensielt mikronæringsstoff som kreves for funksjonen til hundrevis av proteiner involvert i et bredt spekter av biologiske prosesser. Etter inntak av sink fra kosten reguleres nivåene i kroppen nøye gjennom absorpsjon, sekresjon og ekskresjon via spesialiserte proteiner, såkalte sinktransportører, i tarmen. Enhver ubalanse er skadelig for menneskers helse, spesielt er tarmen følsom for sinkfluktuasjoner, hvilket påvirker tarmbarrieren og kan føre til inflammatoriske sykdommer og kreft i tarmen. 
På molekylært nivå er de presise mekanismene som styrer funksjonen til de ulike sinktransportørene fortsatt uklare. Hos mennesker finnes det over tjue slike proteiner, og de fleste inneholder områder rike på aminosyren histidin. Disse histidinene mistenkes å spille en avgjørende rolle i å binde sink. Nylig oppdaget vi et enzym som modifiserer disse områdene ved å sette metylgrupper på histidin, og viste at metylerte histidiner har en lavere affinitet for sink. Dette prosjektet har som mål å identifisere nye mekanismer som regulerer sinknivåer gjennom histidinmetylering av sinktransportører, å utvikle forskningsverktøy for effektiv studie av histidinmetylering, og å legge grunnlaget for nye behandlinger av tarmsykdommer.

The delicate balance of zinc levels in the body is essential for human health. Zinc is absorbed and excreted via intestinal zinc transporter proteins, and perturbations of this process are associated with pathologies, including inflammatory diseases and cancers of the bowel. The precise molecular mechanisms regulating zinc transport, however, remain a major knowledge gap. Based on the recent discovery of an enzyme methylating histidine residues in zinc transporters, and drawing on preliminary findings which demonstrate reduced affinity of methylated histidines to zinc, this project aims to identify novel mechanisms regulating zinc homeostasis through histidine methylation. We will examine the regulation and effect of histidine methylation on zinc transport in intestinal cell culture and organoids, and examine how knockout of the methylhistidine-generating enzyme affects the integrity and pathology of the intestinal tract in mouse models. In addition, we will identify reader proteins specifically recognizing methylhistidines and develop anti-methylhistidine antibodies and inhibitors to use as tools for detection, enrichment, and inhibition of histidine methylation. Such tools are urgently needed by the international research community, as none are currently available commercially. Overall, this project will lead to great advances in the field of protein regulation, and may uncover novel mechanisms in intestinal zinc transport and pathology.

Zinc transport regulation through histidine methylation

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Potetskrell, et biprodukt fra industriproduksjon av potet (pommes frites, flak, chips mm.) er en råstoff ressurs som kan bli bedre utnyttet til nye formål. Skrellet er nemlig en rik kilde på antioksidanter, stoffer som planter naturlig har i seg for å beskytte mot skadelige UV-stråler og reaktive forbindelser som oksygen radikaler. Antioksidanter behøver vi også å tilsette i matvarer for å beskytte og ta vare på umettet fett så det ikke blir harskt og vondt i kontakt med luft. I dag brukes flere ulike syntetiske stoffer i matvarer for å hindre oksidasjon av fett og oljer. Men det er reist bekymring rundt sikkerheten for bruken av dem. Matvareindustrien, myndigheter og forbruker ønsker derfor å fjerne flere syntetiske antioksidanter og erstatte dem med naturlig alternativer. Det er imidlertid svært få slike produkter som er godkjent og tilgjengelig på markedet. Prosjektet Peel Preserve, som har et klart bærekraft mål, skal vise om et uttrekk av antioksidanter laget på industrielt potetskrell råstoff kan fungere som konserveringsmiddel og erstatte noen av de stoffene som brukes i dag. Tre næringsmiddelbedrifter skal teste potetskrell-ekstraktet i noen av sine produkter og utføre både interne og eksterne analyser på effekten. Men en viktig forutsetning for at potetantioksidant kan tas i bruk som nytt tilsetningsstoff i mat er at det blir godkjent av den Europeiske matsikkerhets myndigheten (EFSA) og gitt et E-nummer. Prosjektet skal igangsette denne lengre flertrinns godkjennings prosessen. Parallelt skal det utvikles en forretningsmodell og nødvendig beskyttelse rundt teknologien. Dersom industrien etter testingen av potetantioksidanten, vurderer denne som er god erstatning til konkurransedyktig pris, og en EFSA-godkjenning kan oppnås på sikt, åpner det for å kommersialisere et naturlig plante-basert produkt til beste for forbruker og for miljøet. Bak prosjektet Peel Preserve står Høgskolen i Innlandet i samarbeid med Nofima og Klosser Innovasjon.

Preserving foods with potato peels: Industry-relevant validation and first regulatory assessment of a new natural antioxidant

InART is recognized as one of the main conference series in the field of Heritage Science and since its first edition in 2013 (Evora, Portugal) it mainly focused on the contribution of natural sciences to the field. A major change occurred after the COVID-19 pandemic, when a greater number of researchers from different branches of heritage science participated in InART 2022 (Paris, France). 
InART is an open platform for knowledge-sharing among professionals in the field of Heritage Science, including conservation.
These aspects are covered by the main conference topics:
•	Development of new tools (devices, technology, software, etc.), advanced data analysis and FAIR data management
•	Development and/or implementation of new methods and routines (diagnostic and conservation) for the understanding of heritage materials, techniques, and degradation processes (chemical, physical and biological)
•	Development, testing (includes mechanical testing), and characterization of new materials for conservation (special attention to green conservation treatments)
•	Application of non-invasive/non-destructive techniques
•	Preventive conservation: environmental monitoring techniques and climate/microclimate effects on the conservation of heritage sites and exposed objects.

Heritage science is a highly multidisciplinary research field. Consequently, topics covered during the InArt2024 conference can be approached from different points of view and the conference aims to merge natural sciences and conservation, providing a dynamic space for active interaction, scientific exchange, and debates on the central issues of heritage science research. InART2024 welcomes contributors from diverse fields to join and create an interdisciplinary discussion about cultural heritage conservation within the fields of archaeological objects, artworks, built heritage, etc.

6th International Conference on Innovation in Art Research and Technology

Midlene fra GRUNNLOV-Grunnlovsjubileet 2014 fordelt på år

Midlene fra GRUNNLOV-Grunnlovsjubileet 2014 fordelt på fylker

Midlene fra GRUNNLOV-Grunnlovsjubileet 2014 fordelt på fagområde

Professor

Den norske Grunnloven av 1814 innebar et brudd med fortidens politikk, med det dansk-norske eneveldet. Norge ble en forfatningsstat. Å gi en forfatning i 1814 betød å etablere Norge som stat og å bestemme hva som skulle være statens innhold. I noen intense tiår etter den franske revolusjonen i 1789 hadde det rundt om i verden foregått diskusjoner om hvilke politiske verdier som skulle og burde forme stater. Dette skjedde også i Norge. 

Den norske Grunnloven var skapt i og av et internasjonalt samfunn. Grunnloven skulle komme til å bli det mest nasjonale av alle norske dokumenter. Men dette forhindrer oss ikke i å se at det også var et utpreget internasjonalt dokument. I dagens globaliserte verden er det all grunn til å løfte frem og forskere videre på de internasjonale dimensjonene ved Grunnloven. 

Riksforsamlingen på Eidsvoll som vedtok Grunnloven 17. mai 1814 kom ut av disse nasjonale og internasjonale diskusjonene med klare valg for disse grunnleggende verdiene: at folket skulle ha en avgjørende formell rolle i statens styre; at folket bestod av statsborgere med rettigheter overfor staten; og - at en ny maktfordeling i staten skulle skape mer frihet i samfunnet. To andre grunnleggende verdier stod også i sentrum: Prinsippet om sosial likhet ble fremhevet og fastslått - tydeligst i forbudet mot ny adel. En annen sentral verdi var at Grunnloven også krevde en ny offentlighet, en politisk offentlighet, som eneveldet ikke hadde kjent til. Nå måtte staten åpne seg for sine borgere. Uten dette nye offentlige rommet kunne ikke borgere utøve sine nye statsborgerlige rettigheter og friheter.

Men hvordan skal man i 2014 forske på denne lange og sammensatte historie? Som en rettsvitenskapelig og rettshistorisk forskergruppe var det sentralt å løfte frem de mange rettslige spørsmål som grunnlovens nasjonale og intensjonale historie innebar. Grunnlov og statens form var og er spørsmål om juss. Men dessuten var det viktig å se at jussen ikke lever sitt eget liv - den finnes i relasjon til mange andre deler av samfunnet som andre profesjoner studerer. Derfor måtte vårt prosjekt også bli tverrfaglig. Og endelig: Fordi Grunnloven slett ikke bare kan forståes som del av en nasjonal historie, men like mye som en internasjonal historie, måtte forskningen preges av betydelige internasjonale perspektiver, Det nye i vår forskningen var derfor dette: For det første å se grunnlovens bakgrunn rundt 1814 og dens historie frem til 2014 som en rettslig historie i nær sammenheng med samfunnshistorien i vid forstand. Og det andre var å se grunnlovshistorien som en internasjonal historie. Dette grepet krevde nye forskningsspørsmål og det krevde nye samarbeidsformer med andre fagdisipliner og det krevde at vi måtte forstå mye nytt historisk og aktuelt empirisk material.  Etter 2014 er vi litt klokere om hvorfor og hvordan Grunnloven av 1814 kom til og hvorfor og hvordan den ennå er gjeldende grunnlov nå i 2016.

Prosjektet er et bredt forskningssamarbeid mellom historikere og jurister fra hele Norge, og av rundt 40 involverte forskere er 12 fra utlandet. Hovedmålet er å produsere en serie på 6 antologier med nye perspektiver på Grunnloven. 

De seks perspektivene  er: Grunnloven mellom tolkning og grunnlovsendring (redaktør Eirik Holmøyvik, UiB), Konstitusjon og kodifikasjon (Hilde Sandvik, UiO), Grunnloven, europeisk konstitusjonalisme og middelalderrett (Jørn Øyrehagen Sunde, UiB), Grunnloven og politisk kompeta nse (Nils Rune Langeland, UiS), Forfatning og unntakstilstand (Dag Michalsen, UiO), og Johan Frederik Wilhelm Schlegel, kantianisme og Grunnloven (Ola Mestad, UiO).

Antologiene vil utgis som en egen underserie i forlaget Akademisk publiserings serie "Osl o Studies in Legal History". 

Hvert av de 6 temaene vil også være gjenstand for offentlige seminarer og annen formidling, jf tidsplanen og prosjektbeskrivelsen.

Vi vil også søke GRUNNLOV om arrangementsstøtte til et større felles avslutningsseminar for  prosjektet i 2014. Normalt ville vi søkt om dette som en del av denne søknaden, men tidsrammen på maksimalt 2 år per prosjekt gjør dette umulig, og vi forstår det også slik at GRUNNLOV foretrekker en slik oppsplitting.

Det vil også bli søkt om publikasjo nsstøtte på kr 420 000 for denne antologiserien fra NFR-GRUNNLOV. Vi har fått opplyst fra NFR at slik støtte skal søkes på et senere tidspunkt og i samarbeid med det aktuelle forlaget (i dette tilfellet har vi avtale med Akademisk Publisering). Vi gjør op merksom på at slik publiseringsstøtte er helt sentralt for dette prosjektet, og vi vil være avhengige av en viss forhåndsforpliktelse fra NFR på dette punktet. Vi inngår gjerne i en dialog med NFR om dette.

Søknaden "Historisk kommentarutgave til grunnlo ven" (som også sendes inn til GRUNNLOV 13.10.2010) utgjør sammen med dette prosjektet 2014-satningen til forskningsmiljøet i stats- og forfatningsrettshistorie ved Det juridiske fakultet i Oslo.

----------------------------------------------------------- --------------------------------------------------------

Nytt prosjektsammendrag i forbindelse med tilleggssøknad 223029/F10:

Vi viser til innvilget søknad 208403/F10 og løpende dialog med seniorrådgiver Rune Rambæk Schjølberg om publiseringsstøtte, sam t til prosjektbeskrivelsen fra den invilgede søknaden. 

Hovedmålet er å produsere en serie på 6 antologier med nye perspektiver på Grunnloven.
De seks perspektivene er: Grunnloven mellom tolkning og grunnlovsendring (redaktør Eirik Holmøyvik, UiB), Konst itusjon og kodifikasjon (Hilde Sandvik, UiO), Grunnloven, europeisk konstitusjonalisme og middelalderrett (Jørn Øyrehagen Sunde, UiB), Grunnloven og politisk kompetanse (Nils Rune Langeland, UiS), Forfatning og unntakstilstand (Dag Michalsen, UiO), og
Joh an Frederik Wilhelm Schlegel, kantianisme og Grunnloven (Ola Mestad, UiO).

Hvert av de 6 temaene vil også være gjenstand for offentlige seminarer og annen formidling, jf tidsplanen og prosjektbeskrivelsen.

----------------------------------------------- -------------------------------------------------------------------------------

Nytt prosjektsammendrag i forbindelse med tilleggssøknad 231785/F10:

Prosjektet er et bredt forskningssamarbeid mellom historikere og jurister fra hele Norge, og av rundt 40  involverte forskere er 12 fra utlandet. Hovedmålet er å produsere en serie på 6 antologier med nye perspektiver på Grunnloven. 

De seks perspektivene er: Grunnloven mellom tolkning og grunnlovsendring (redaktør Eirik Holmøyvik, UiB), Konstitusjon og kod ifikasjon (Hilde Sandvik, UiO), Grunnloven, europeisk konstitusjonalisme og middelalderrett (Jørn Øyrehagen Sunde, UiB), Grunnloven og politisk kompetanse (Nils Rune Langeland, UiS), Forfatning og unntakstilstand (Dag Michalsen, UiO), og Johan Frederik Wi lhelm Schlegel, kantianisme og Grunnloven (Ola Mestad, UiO). Overskt over titlene på antologiene er vedlagt.

Antologiene utgis som en egen serie av Pax, med første lansering 7. juni 2013 og de resterende seminarere spredt utover høsten 2013. Vi håper at  forlaget makter å holde de krevende tidsplanen. 

Vi tar for øvrig sikte på å søke GRUNNLOV på et senere tidspunkt om arrangementsstøtte for aktiviteter også i 2014, bl.a. knyttet til utgivelse av "Historisk kommentarutgave til grunnloven" på Universitets forlaget høsten 2014 (muligens i forbindelse med 'det andre' grunnlovsjubileet 4. november). Arbeidet med denne boken er tett integrert med arbeidet med antologiserien, men ferdigstillingen må av hensyn til den totale arbeidsmengden skje i 2014.

Nye perspektiver på grunnlovshistorien

Norsk havforsking står sterkt internasjonalt, men det er få nasjonale arenaar der havforskarar i Noreg kan samlast for å dele forsking og bygge nettverk. Havforskarmøtet er derfor ein viktig møteplass. Dei ca. 40 - 100 deltakarane kjem frå ulike sektorar og representerer marine fagmiljø frå heile landet. 
Havforskarmøtet blir arrangert årleg, og kvart år er fokus på eit spesifikt tema. Eksempel på tema frå dei seinaste åra har vore: «Hvordan få mer mat fra havet» (2017), "Hvordan kan forskere gjøre økologi mer politisk relevant?" (2019), "Klimaendring i havet" (2020, online) og "Nye metodar for å møte morgondagens utfordringar". I år er temaet «Bruk eller vern – arealbruk til havs». I invitasjonen til møtet legg vi fram aktuelle og utfordrande problemstillingar som: Kva betyr vern – eigentleg? Kan vi fortsatt drive oppdrett, fiske og anna kommersiell aktivitet i eit verna havområde? Vil marine verneområde gi større marin produktivitet eller er det berre tapt inntekt? Kan ny industri som dyrking av tang og tare eller vindkraft til havs ha positive effektar for livet i havet? Og kan restaurering av havområde gi oss tilbake tapte naturtypar, flora og fauna? 
Vi har booka to fulle dagar på Holmen Fjordhotell i Oslo. Dagane vil bli fylt med diskusjonar, foredrag, poster-sesjonar og sosialt samvær. Vi har invitert ekspertar innanfor møtet sitt hovudtema til å delta i to paneldebattar, leia av ein moderator, der vi håpar på ein livleg diskusjon som involverer publikum.  
Det er eit viktig mål for møtet at deltakarane blir kjent på tvers av institusjonar, fagdisiplin og geografi. Det er også viktig for oss å invitere studentar og unge forskarar i fagfellesskapet. Ønsket om å inkludere folk av ulik bakgrunn, alder og nasjonalitet låg bak at vi førre året bytte namn frå «Norske havforskeres forening» til «Norsk Havforskerforening». Ved å bygge opp og sterke det marinfaglege nettverket i Noreg kan vi stimulere til meir samarbeid og nye forskingsprosjekt.

Havforskarmøtet 2022

Motivasjonen bak prosjektet Integrated Technologies Longterm Deployment of Robotic Underwater platforms (INTENDU) var at ein treng kostnadseffektive metodar for å overvake havbruket sin påverknad på miljøet over lang tid. Det internasjonale prosjektet hadde som overordna mål å utvikle tekniske løysingar for å kunne overvake fisk og botnorganismar rundt oppdrettsmerdar med hjelp av autonome undervassfarkostar (Autonomous Underwater Vehicles, AUV). 

Målet for Runde Miljøsenter sitt delprosjekt var å legge til rette for testing av utstyr for miljøovervaking knytt til havbruk med fokus på to spesifikke bruksområde. Det første var overvaking av villfisk, som ofte blir tiltrekka av oppdrettsmerden og oppheld seg i nærleika, med risiko for miljøet og helsa til både den ville fisken og oppdrettsfisken. Det andre var overvaking av botnorganismar under ein oppdrettsmerd, som kan verte påverka av organisk avfall (overskotsfôr og gjødsel) frå merden.

Vi utførde feltobservasjonar av villfisk i området rundt eit oppdrettsanlegg for å verifisere video-observasjonar som samtidleg vart gjorde med fjernstyrt undervassfarkost. Vi førebudde undervassfilming ved å undersøke behov og mogelegheiter og spesifisere krava til ulike tekniske løysingar når det gjaldt kamera, kamerahus, batteri, kablar og lyssystem, og utførte nokre preliminære test. Eit kamera er no permanent installert i tareskogen utanfor miljøsenteret og sender video til ei nettside og til skjermar på besøkssenteret vårt. 

Gjennom heile prosjektet har vi samarbeida tett med NTNU i Ålesund. I tillegg til feltobservasjonane og den tekniske uttestinga som er nemnt over har vi også bl.a. formidla botnvideomateriale med dei for bruk i utviklinga av programvare for automatisk gjenkjenning av botnorganismar og deira spor i botnsedimentet. Arbeidet vårt har bidratt til forsking som har resultert i fleire vitskapelege artiklar og ein doktorgradsavhandling ved NTNU. Vi har lært ein god del om undervasskamerateknologi, korleis ein kan bruke det til å studere villfisk og botnorganismar, og til å overvake miljøeffektane av havbruk.

A number of different tasks are nowadays already successfully performed with unmanned robotic platforms. Operations like ocean monitoring and exploration, bathymetric tasks or even inspection of underwater structures, are all good examples of tasks that be performed in an efficient and cost-effective way by AUVs. While the versatility of such platforms brings added benefits, its long term use is still very limited by the energetic autonomy of the vehicles. Therefore, deployment and recovery operations of the vehicle are always necessary, requiring non-negligible amounts of both time and personnel, but also of a support vessel. This leads to a significant impact in the operations costs.
Enabling long-term unattended operations, without the need of a support vessel, would dramatically decrease the cost of operating such vehicles, making them more affordable. Persistent and/or long-term deployment of AUVs, for exploration and monitoring tasks, has been foreseen as a future development,
The main drive for this project arises from concrete and specific needs for long term monitoring of fish-farm infrastructures. In specific, the the use of an AUV for those purposes would, on one side, allow the study of wild fish aggregations in such structures, and on the other allow a more continuous monitoring of the benthos under the fish farms.
The development of a new era of technologies that enable the aforementioned tasks are the core of this project, in particular for both contactless underwater power transmission and wireless communications. On top of that, the development of the navigation and control strategies that enable the vehicle to perform its inspection and monitoring activities will complement the key technological challenges of the project.

0 projects

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

Havforskarmøtet 2022

Awarded: NOK 99,999

Project Period: 2022-2023

Location: Oslo

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

MarTERA:Integrated Technologies Longterm Deployment of Robotic Underwater platforms (INTENDU)

Awarded: NOK 0.59 mill.

Project Period: 2018-2021

Location: Møre og Romsdal