2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Nærings- og fiskerid

Diverse

Landbruks- og matdep

Matematikk og naturvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Muliggjørende teknologier

Programmer

Frittstående prosjekter

Frankrike

Sverige

Forskerprosjekt

Marin

Bioteknologi

Havbruk

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Co-Funded/ERA-NET

Bioøkonomi

Responsible Research & Innovation

Grunnforskning

Klimarelevant forskning

Anvendt forskning

Globale utfordringer

Bruk/drift av forskningsinfrastruktur

From the SEA to the SOLution. An integrative assessment of marine pollution in a changing Arctic

Marine chemical pollution poses known threats to human health and to biodiversity, ecosystem and societal services. The Arctic is a major sink of global mercury (Hg) pollution. Arctic sediments, sea and glacial ice constitute vast Hg reservoirs. Recent studies raise concerns about their increasing role as local Hg sources. In a rapidly warming Arctic, the consequences of potentially increased environmental Hg on marine biota remain unknown. The objective of SEASOL is to identify the pathway(s) of Hg bioaccumulation in marine food webs of the High Arctic Kongsfjorden (Svalbard). This changing glacial fjord is recognised as a ‘natural laboratory’ of climate change in the Arctic. The fellow’s earlier research has shown the sole measurement of Hg levels as insufficient to connect biotic Hg dynamics to environmental change, whereas the analysis of Hg stable isotopes proved to be a promising tool for source discrimination and biotic transfer. SEASOL will build on the novel application of stable isotope analysis to identify the sources of Hg within the fjord system and the pathways to Hg accumulation within sentinel marine species. On the short-term, the study will provide fundamental knowledge to help understand how emerging sources of Hg from rapid environmental change will impact Arctic marine predators. On the long-term, SEASOL will contribute to the development of early-warning, adaptive management strategies, including modelling, for mitigating the cumulative impact of pollutants and climate change on Arctic marine species. This multidisciplinary approach and the central position of the host institution (Norwegian Polar Institute) in the field of Polar Research will equip the Fellow with a broad set of new skills and lay the foundation for building her specific niche as a future leader in marine pollution science.

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Sjøisen i Arktis har minket drastisk de siste tiårene, og Polhavet forventes å være isfritt om sommeren mot slutten av århundret. Denne nedgangen har utsatt store havområder for vind, noe som har resultert i at det oftere dannes store bølger i Polhavet. Disse bølgene kan forplante seg over flere titalls til hundrevis av kilometer i sjøisen, knekke den og akselerere smeltingen. Disse fysiske prosessene – bølger som knekker sjøis og effekten dette har på sjøissmelting og vekst – mangler i modellene vi bruker for å forutsi klimautviklingen. Dette bidrar til store usikkerheter i klimamodeller. Effekten av bølger på sjøisen er heller ikke tatt med i prognoser for havets og sjøisens forhold, som brukes av skip som opererer i islagte farvann. I ForWArd ønsker vi å vurdere bølgenes innvirkning på sjøisens utvikling i det stadig røffere Polhavet. I dette arbeidet brukes en svært avansert modell som inkluderer sjøis, hav, bølger og deres interaksjoner. Vi skal først vurdere hvor godt den representerer forholdene i Polhavet sammenlignet med de få tilgjengelige observasjonene. Vi vil så bruke modellen til å undersøke hvordan bølgehøyden og arealet av ødelagt sjøis har utviklet seg de siste tre tiårene. Deretter vil vi kombinere modellen vår med forholdene i det fremtidige Polhavet gitt av klimafremskrivninger, for å undersøke hvordan betydningen av interaksjoner mellom bølger og is vil utvikle seg ettersom sjøis avtar i det 21. århundre. Vår modells estimering av "bølgepåvirkningen" vil tillate polarvitenskapsmiljøet å vurdere hvor usikre deres klimaspådommer uten bølger er. Til syvende og sist vil våre modellresultater og utviklinger legge grunnlaget for å legge til bølgeeffekter i hav- og sjøisvarsler i Arktis. Dette vil gjøre varslene mer nøyaktige og bidra til sikkerheten for menneskelig aktivitet i denne regionen.

Arctic sea ice decline under climate change has allowed waves to form and grow more easily in the Arctic Ocean. These waves propagate into the sea ice over tens to hundreds of kilometres, fragmenting it into small floes. This area of broken ice, known as the Marginal Ice Zone (MIZ), is a highly complex region where many interactions occur between the ocean, sea ice, and atmosphere. The action of waves strongly affects these interactions, with rapid feedbacks on the sea ice. However, climate models do not account for these wave-ice interaction processes, which likely contributes to the strong biases in their estimation of modelled sea ice extent and volume and their inability to capture short-term sea ice extent variability. Given the lack of observations available, numerical models remain the best way to estimate how wave-ice interaction processes can impact Arctic sea ice, but most wave-ice coupled models are still prototypes. In ForWArd, we will use one of the most advanced of these models to assess this impact in the context of climate change. To this aim, we will use the latest observations to calibrate the modelled wave-affected area and produce a 30-year-long hindcast of the MIZ extent evolution to analyse how it responded to larger wave height, delayed refreezing, and thinner ice. Then, we will assess the relative importance of the wave-ice interactions suspected to affect sea ice in the MIZ using well-documented events. Finally, we will estimate how waves will contribute to sea ice extent and volume variability in the coming decades, as large areas of open water will remain open until late in the autumn. The flexibility of our setup will allow us to test the sensitivity of our results to model resolution and assumptions, giving invaluable insights into the biases induced by misrepresenting wave-ice interactions. ForWArd will also pave the way for the integration of wave effects in sea ice forecasts, a requirement for safer operations in ice-infested waters.

Forecasting Wave impact as Arctic sea ice declines

Sustainable cultivation of polychaetes as feed in aquaculture

Inline measurement of PVT and thermophysical properties of drilling fluids

I Norge har det vært en økende trend til å benytte regnbueørret (Oncorhynchus mykiss) i oppdrett på grunn av dens raske vekst og toleranse for et bredt spekter av miljøforhold. I dag utgjør regnbueørret 5 % av den årlige produksjon av laksefisk i Norge. Produksjonen har økt med 14 % det siste tiåret, dvs. fra 14453 til 85233 tonn, noe som gjør regnbueørret til den nest mest produserte arten etter atlantisk laks. Til tross for den store interessen er oppdrett av regnbueørret begrenset på grunn av ulike produksjonsutfordringer. Næringen er bl.a avhengig av sesongbasert rognproduksjon. En utfordring er redusert tilgang på rogn i perioden fra juni til oktober, hvilket resulterer i en 5-måneders periode uten tilgang på stor settefisk, fra mars til juni året etter. Videre er forståelsen av hvordan ulike miljøfaktorer initierer og påvirker utviklingen av sjøvannstoleranse dårlig dokumentert. Bl.a. er overføring til sjøvann basert på kroppsstørrelse i stedet for osmoregulatorisk kapasitet. Av den grunn kan settefisken møte ulike helse og velferds utfordringer etter overføring til sjøvann, noe som kan forklare økende dødelighet (rundt 10 %) og høy forekomst av taper fisk (rundt 10 %) i sjøanleggene. Denne utfordringen påfører oppdrettere betydelige økonomiske tap og representerer et velferdsproblem.
I Sande-prosjektet har vi som mål å utvikle nye produksjonsprotokoller for regnbueørret, fra rogn til stor settefisk, basert på optimalisert temperatur, lysrytme og vannkvalitet. En kritisk faktor i prosjektet vil være testing og validering av nye oppdrettsprosedyrer for å kontrollere fiskevekst og utviklingshastighet for å forlenge eller forkorte smoltproduksjonsperioden og tidspunkt for utsetting til sjø. I tillegg vil vi utvikle nye verktøy og analyser for å vurdere smoltkvalitet og tidspunkt for smoltvindu. Denne kunnskapen vil utgjøre en ny biologisk protokoll som tar sikte på å forbedre produksjonen av settefisk av regnbueørret, og som kan leveres til sjøanlegg hele året.

Idéen bak dette prosjektet er å utvikle en sesong uavhengig protokoll (Best Management Practice, BMP) for regnbueørret, fra befruktet rogn til leveringsklar smolt (settefisk), basert på optimalisert temperatur, lysrytme kontroll og styrt vannkvalitet (CO2 nivå), herunder kartlegge konsekvenser på fiskens ytelse, fysiologi, helse og produksjonstid. 
Prosjektet vil innbefatte tre feltforsøk som gjennomføres hos Sande Settefisk. I første forsøk vil effekt av temperatur på tilvekst, helse og kvalitetsutvikling hos regnbueørret i RAS bli kartlagt. Ett sentralt spørsmål vil være; Hvor mye kan vi endre produksjonstiden til ørret i settefiskfasen i vekstintervallet 20 til 400 gr gitt at snitt-temperaturen endres fra 12 til 8?C.  Dette spørsmålet er viktig da en forsinkelse kan benyttes til å dekke perioder hvor oppdretter står uten settefisk som følge av underskudd på egg om våren. Videre vil vi kartlegge hva som er optimalt lysregime under styrt smoltutvikling, herunder gir best smoltkvalitet. Avslutningsvis vil vi undersøke sammenheng mellom variasjon i vannkvalitet (CO2 nivå) på velferd, tilvekst, helse og kvalitet hos regnbueørret. En viktig del av utviklingsarbeidet vil være teste og validere en nyutviklet analyse for vurdering av smoltkvalitet hos regnbueørret (1. Innovasjon). Basert på positive funn og en integrert tolkning av samspillet mellom biologi, drift og vannmiljø, vil vi foreslå analysemetoder og strategier som bedrer fiskens kvalitet og tilvekstpotensial. Kunnskapen vil sammenfattes i en ny biologisk protokoll (BMP, 2. Innovasjon) for optimal sesonguavhengig produksjon av høykvalitets regnbueørret.  I sum vil prosjektet bidra til å sikre en jevn tilgang på settefisk som kan overføres til sjø hele året, og derav styrke oppdrett av regnbueørret i ett bærekraftig fremtidsrettet perspektiv.

Sesonguavhengig produksjon av regnbueørret

Flytende hydrogen (LH2) er en energibærer som i fremtiden kan bli et lav-karbon alternativ til flytende naturgass (LNG) for global transport av energi. Et nytt tank konsept for storskala transport av flytende hydrogen ombord på skip har blitt utviklet av Moss Maritime i samarbeid med SINTEF Energy og SINTEF Industri. Hydrogenmarkedet er i rask utvikling og for å kunne tilby et kommersielt attraktivt konsept for storskala transport og lagring av flytende hydrogen er det ansett som nødvendig å bygge en prototyp  tank for å demonstrere teknologien og konseptet.

I dette prosjektet vil Moss Maritime, i samarbeid med SINTEF Energy, videreutvikle konseptet for lagring og transport av flytende hydrogen til å bli et fleksibelt konsept som også kan skaleres ned til medium og små tanker. Ambisjonen er å utvikle en prototyp tank som er designet for lagring av flytende hydrogen under atmosfærisk trykk, men som også tåler driftstrykk opp mot 8 bar. Dette gjøres for å kunne tilby et fleksibelt konsept som kan benyttes innenfor flere bruksområder, eksempelvis som en drivstoff-tank for skip med fremdriftssystem som bruker hydrogen som drivstoff.

Både tankstrukturen og isolasjonsmaterialer vil bli verifisert og analysert ved omfattende bruk av avanserte numeriske modeller og beregningsverktøy. Likevel vil det være et behov for å kunne demonstrere at teknologien fungerer som den skal ved å bygge en test tank. Derfor er en viktig del av prosjektet også å utvikle et testprogram og testprosedyrer som er tenkt brukt for å demonstrere teknologien i praksis. Det inneværende prosjektet omfatter ikke bygging og testing av prototype tanken, men det skal etableres et budsjett og planer for bygging, transport og testing av en slik tank, som da vil være basis for neste fase av prosjektet som vil ha fokus på bygging og testing av en hydrogentank.

Liquefied hydrogen (LH2) is a promising low-carbon alternative to liquefied natural gas (LNG) for global transport of energy with high energy density and a large degree of flexibility. Ship transport is necessary to realise large-scale LH2 value chains, but no full-scale LH2 carrier ships currently exist. 

Today, about 20% of the global LNG fleet relies on the spherical LNG tank concept from the Norwegian technology company Moss Maritime (MOSS). This tank design has an excellent track record of failure-free operation and has proven to maintain full integrity over their lifetime. MOSS seeks to adapt this concept to transport of LH2 and use its unique position in the LNG market to provide designs for large-scale LH2 carrier ships.

A novel tank concept for large-scale ship transport (~160,000 m3) has successfully been developed to TRL 4 by MOSS, SINTEF Energy Research and SINTEF Industry in the IPN project HyLaSST (RCN grant agreement no: 321591). The FLH2YT project will pave the way for a system prototype demonstration tank (TRL 6). Structural and thermal assessment of the demonstration tank will be conducted, along with the development of a testing scope for the demonstration tank. Preparations for construction of the demonstration tank, including detailed design documentation and cost analysis will be made. The demonstration-scale tank will be designed to hold up to 8 bar pressure and may form the basis for a new product: A flexible, multi-purpose, medium-scale LH2 storage solution.

Flexible Liquid HYdrogen Tank

Maritim- og offshoreindustrien har etterlyst en mer strukturert metode, som utnytter dagens teknologiske potensial, for å registrere og få tilgang til informasjon om fartøyets skrogtilstand. Utviklingen av en digital tvilling for vurdering av fartøyets skrogtilstand er et svar på dette som har flere fordeler.

Tidligere forskningsresultater har vist at droner tillater trygge,  automatiserte og fleksible fjerninspeksjoner. For å gi droneinspeksjoner en ekstra fordel, bør teknologi for å utføre droneinspeksjon mens fartøyet seiler, og muligheten til å automatisk gjøre tykkelsesmålinger, utvikles. Registrering av inspeksjonsdata fra droner til en digital tvilling er et naturlig neste steg. Gitt tilstrekkelig kvalitet på drone-innsamlede data, i tillegg til effektiv registrering av menneskelig innsamlede data, kan både menneskelige og dronebaserte inspeksjoner gi data til en digital tvilling og komplementere hverandre. Dette kan muliggjøre en mer effektiv overvåkning av skrogtilstand og redusere antall ganger mennesker utsettes for farene ved inspeksjon av trange/innestengte rom.

Ved å samle inn relevante skrogdata er det et potensial for å utnytte historisk informasjon fra en mengde fartøyer til å lage en statistisk modell for å forutsi skrogtilstanden. Dette kan tillate estimering av skrogets tilstand basert på operasjonelle forhold et fartøy har vært utsatt for. I kombinasjon med konstruksjonsmodeller kan dette også brukes til å automatisk lage skroginspeksjonsplaner som prioriterer områder med økt risiko for å ha feil.

Prosjektet ledes av DNV, et ledende klassifikasjonsselskap, i samarbeid med rederiene Altera Infrastructure og Klaveness, som er henholdsvis oljetanker- og lasteskipsoperatører i dette prosjektet, ScoutDI, en inspeksjonsdrone-leverandør, og NTNU gjennom Autonomous Robots Lab ved avdeling for kybernetikk.

The project will develop the concept of a digital twin of the hull condition for assessing the structural integrity and compliance of the physical hull. The digital twin is kept up to date with the physical hull over its lifetime by frequently collecting large amounts of data, in non-intrusive ways that do not interrupt business operations. This enables continuous monitoring and compliance assessment. Autonomous drones collect the data instead of humans to improve personnel safety. Automated damage detection and coating breakdown assessment assists the human expert, leading to improved quality of the structural integrity assessment. The project will enable digital twin-based surveys as industrial standard and realize economic and safety benefits as well as reducing environmental footprint due to reduced need for travels. 

The innovation will lead to improved quality and safety of vessel inspection services, in particular: 
1. Hull condition assessment and continuous compliance decision in a 3D digital twin, a multi-data digital representation of the physical hull based on data such as high-precision point clouds, videos, AIS and weather data. The digital twin also holds location-tagged thickness measurements, history of damages and repairs, and data of sister vessels. 
2. High coverage, high-quality, location-tagged data of the hull compartment, collected frequently by autonomous/automated drones with semantic knowledge of the physical structure. Automated data collection ensures standardized data which improves comparison with historical data. Drone-based collection during sailing or between discharge and loading of cargo causes minimal interruption of business operations. 
3. Automated damage detection in point clouds and videos, automated damage probability predictions based on data in the digital twin, and an automatically generated targeted inspection plan for the drones as well when physical inspections are deemed necessary.

Assessment of ship hull Integrity based on a Digital Twin

Trådløs kommunikasjonsrevolusjon i maritim industri

Scandinavian Reach Technologies leder et banebrytende prosjekt for trådløs kommunikasjon i stålkonstruksjoner, som skip. ScanReach fokuserer på å forbedre sitt produkt for trådløs tilkobling om bord (OWC) for å møte de økende kravene fra den maritime industrien, offshore og havvindindustrien, som raskt går over til digitale og IoT-baserte operasjoner for forbedret effektivitet, sikkerhet og motstandsdyktighet.

Innovativ teknologi: Teknologien er designet for å muliggjøre trådløs kommunikasjon i stål-dominerte miljøer, en kjent utfordring i den maritime sektoren. Denne teknologien baserer seg på lavenergi-radio meshnettverksnoder som muilggjør trådløs datatransport gjennom skip, og baner vei for diverse IoT-applikasjoner som sporing av personell og eiendeler, og integrering av miljøsensorer. Med en industri som beveger seg mot digitale tvillinger, maskinlæring og overvåking av energiforbruk i sanntid, utvikler selskapet neste generasjon av avanserte kommunikasjonsnoder. Disse nodene er ment å håndtere større mengder trådløse data, noe som gjør dem passende for de høyteknologiske kravene til moderne skipsfart.

Fordeler over tradisjonelle systemer: Denne innovasjonen skiller seg ut fra tradisjonelle trådløse løsninger som ofte sliter i tette stålrike skipmiljøer og bruk av kabler. Den fjerner behovet for omfattende og kostbar kabling, noe som fører til en forenklet infrastruktur, enklere installasjon og lavere vedlikeholdskostnader.

Fokus på forskning og utvikling: F&U-arbeidet er fokusert på å utvikle et effektivt og pålitelig trådløst system for maritime industrier. Dette inkluderer å identifisere brukbare frekvenser og protokoller for robust kommunikasjon i ståltunge miljøer, og designe kompakt, energieffektivt utstyr. Prosjektet innebærer en kombinasjon av litteraturgjennomgang, datamodellering, eksperimentell prototyping og felttesting.

This project strives to advance wireless communication in large steel structures, such as ships, improving our existing Onboard Wireless Connectivity (OWC) product. This enhancement will bolster Scandinavian Reach Technologies AS market presence and relevance in the competitive shipping industry. The primary need for this innovation arises from the maritime, offshore, and sea wind industries. These industries are transitioning towards digital and IoT-based operational models for efficiency, safety, and resilience. 

Scandinavian Reach Technologies is at the forefront of addressing this need. Its revolutionary technology enables efficient wireless communication within confined steel environments. It eliminates the need for costly and complex cabling based on an innovative, low-power radio mesh networking node that allows wireless data transport to the gateway/edge computer throughout the mesh network. This technology paves the way for various IoT applications, such as tracking personnel and assets, collecting environmental sensor readings, and integrating other third-party sensors.
 
While the company's current mesh nodes are designed for simple sensor data and limited data volumes, the emerging ambitions for Digital Twins, Machine Learning models, and Real-time Energy Consumption monitoring in the industry have created a demand for high-volume wireless data transport to an internet endpoint. To meet this demand, Scandinavian Reach Technologies AS is dedicated to developing next-generation communication nodes capable of handling large amounts of wireless data in complex steel environments to replace signal cabling entirely.

SteelWave High Volume Wireless Communication Platform for Steel Environments (HWC-SE)

Utslipp av miljøgifter i Arktis er lave, men høye konsentrasjoner av persistente organiske miljøgifter (POP) og kvikksølv (Hg) er registrert i arktiske sjøfugler i hekkesesongen. Miljøgifter transporteres over store avstander fra mer sørlige områder til Arktis med elver, hav- og luftstrømmer hvor de avsettes på havis og isbreer i arktiske habitater. Smelting av havis og isbreer har økt over tid med klimaendringer, som også frigjør miljøgifter i Arktis.
Sjøfugler er utsatt for miljøgifter i hekkesesongen i Arktis, med negative effekter på reproduksjon og atferd. Sjøfugler er også trekkende arter som overvintrer i sørlige havområder, hvor de blir mer utsatt for miljøgifter enn om sommeren. Langtidseffektene av både sommer- og vinterforurensning på sjøfuglenes overlevelse og reproduksjon er fortsatt lite studert. Vi tar sikte på å fylle dette kunnskapshullet for å bedre håndtere risikoen for langsiktige og akutte effekter av miljøgifter på sårbare arktiske fuglearter. Vårt arbeid vil være viktig for bevaring av sjøfugler.
Vi vil studere tre sjøfuglarter som hekker i Kongsfjorden på Svalbard, men lever av ulike typer byttedyr og overvintrer i ulike regioner som påvirker deres eksponering for miljøgifter. De tre studieartene er ærfugl (Somateria mollissima), tyvjo (Stercorarius parasiticus) og storjo (S. skua). Disse artene har vært overvåket for miljøgifter i 14-16 år i Kongsfjorden, og vi planlegger ytterligere feltarbeid. For analyser av miljøgifter vil vi samarbeide med eksperter fra laboratoriet LIENSs ved Universitetet i La Rochelle (Frankrike), ARCTOX-nettverket og NILU. Vinterområdene vil bli studert i samarbeid med SEATRACK-programmet. ACCUMULATION skal kombinere moderne verktøy innen sporing av fugletrekk, økotoksikologi (miljøgifter og økologi) og demografi (reproduksjon og overlevelse).

The Arctic has become a sink for pollutants like Persistent Organic Pollutants (POPs) and mercury (Hg), exacerbated by climate change. As POPs and Hg increase in individuals (i.e., bioaccumulation) and into marine food chains (i.e. biomagnification), top-predators like seabirds present some of the highest wildlife concentrations, making them particularly sensitive to the pollutants toxicity. The long-term effects of contaminants on Arctic seabird population dynamics are still scarcely explored but the few studies found that those pollutants had deleterious effects on adult survival or breeding success for the most contaminated species. However, those studied focused on breeding period contamination only, that just represent a part of their annual cycle. With this project, we aim to study the influence of seasonal (i.e., breeding and non-breeding period) and spatial variations in distribution and contamination by POPs and Hg on population dynamics of Arctic seabirds. More specifically, we will study the influence on the population survival of 1/ long-term contaminant exposure during breeding periods and the relationship with climate change, 2/ non-breeding distribution and long-term contaminant exposure. To do so, we will study common eiders (Somateria mollissima), Arctic- (Stercorarius parasiticus) and great skuas (S. skua) breeding sympatrically at Kongsfjorden (Svalbard), where they have been monitored for ~17 years. Ultimately, this research will be essential to better acknowledge the risk of long-term and acute contamination to pollutants on already sensitive Arctic seabird species. Dr Albert will 1/ lead two additional field seasons to collect blood and feathers samples, and deploy geotracking devices 2/ do the laboratory analyses and 3/ perform population dynamics analyses. We will work with an interdisciplinarity team to investigate for the first time spatial ecology, ecotoxicology, climate change and population dynamics.

Long-term effects of environmental changes on ArctiC seabirds: effeCts of seasonal distribUtion and contaMination on popULATION dynamics

Digitalisering og mangfold 
- muligheter og utfordringer for mangfoldet i kultur- og mediesektoren

Midlene fra KULMEDIA-Kultur- og mediesektoren fordelt på år

Midlene fra KULMEDIA-Kultur- og mediesektoren fordelt på fylker

Midlene fra KULMEDIA-Kultur- og mediesektoren fordelt på fagområde

Professor

Konsekvensene av digitaliseringen for mangfold er ambivalente og sammensatte; nye tjenester og plattformer øker og reduserer mangfoldet samtidig. 
Det teknokulturelle mangfoldet har definitivt økt siden digitaliseringens start; nye formater og en stadig rikere digital infrastruktur har muliggjort flere nye forretningsmodeller for kulturelle tjenester og plattformer, som igjen har økt antall distribusjonskanaler (nytt distribusjonsmangfold) og tilbudet av kulturprodukter (innholdsmangfold). Digitalt forbruk foregår hjemme eller hvor som helst, og det er ofte billigere og enklere enn å besøke fysiske arenaer, noe som igjen kan demokratisere forbruket og øke både kulturell identitet, forbruker- og bruksmangfold (kulturelt og demografisk mangfold), noe som flere av våre hovedfunn har vist. 

Når man graver dypere i mangfoldets dimensjoner, oppstår nye dilemmaer. Kommersielle digitale tjenester (som Amazon, Spotify etc.) distribuerer et enormt utvidet tilbud av kulturprodukter, og dette innebærer en overdose av valgmuligheter (overchoice). Algoritmer hjelper forbrukere med å navigere i det nye landskapet (og å selge annonser), noe som fører til tilpassede anbefalinger, som igjen kan redusere innholdsmangfoldet dramatisk. Når vi undersøkte kjennskap til en rekke algoritmiske funksjoner, viste resultatene at flertallet av den digitaliserte norske befolkningen har ingen eller lav kjennskap til algoritmer og hvordan de fungerer, og de har dermed liten eller ingen mulighet til bevisst å påvirke anbefalinger og innholdet i feedene . 

Offentlige tjenester / plattformer (for biblioteker og museer), som ikke har muligheten til å samle inn forbrukerdata av personvernhensyn, har heller ingen evne til å konkurrere med de personlige anbefalingene fra de kommersielle tjenestene, som forbrukere i økende grad forventer å bli servert. Dette skaper en risiko for redusert bruk av disse tjenestene. På den annen side er offentlige tjenesters styrke at de tilbyr et mangfold av nasjonalt innhold, som ikke nødvendigvis eksisterer andre steder, og derfor er de viktige som tilbydere av nasjonal kulturarv. Nasjonale digitale plattformer som «bokhylla» og digitaltmuseum.no, når betydelig færre brukere enn globale plattformer, men flere av våre brukerundersøkelser viser også at det demografiske mangfoldet øker (hvem som bruker tjenestene) og bruksmangfoldet styrkes (hva de bruker tjenestene til). En kvalitativ medieestetisk studie av kunstverk på digitaltmuseum.no peker på at plattformen kan tilrettelegge for estetisk deltakelse på måter som kan sammenlignes med tradisjonelle utstillingsrom, men plattformen er dog ikke tilstrekkelig tilrettelagt for dette formålet i dag. I tillegg er disse tjenestene nye distribusjonskanaler med egenskaper som har mye til felles med universell utforming, fordelaktig for mennesker som ikke har anledning til å besøke institusjonene. Den digitale distribusjonen gir også en geografisk gevinst i et langstrakt land med ulik avstand til offentlige institusjonene. Distribusjonsmessig bidrar disse digitale tjenestene til større mangfold. 

Digitalisering av hele kinoinfrastrukturen (fra filmrull til fil) muliggjorde en mer fleksibel programmering og bedre utnyttelse av kinobyggene med blant annet flere visninger på dagtid. Dette har resulterte i økning i forbruk av både amerikanske og norske blockbustere, og en økning i antall filmtitler fra minoritetskulturer i befolkningen, som ble mulig med digitale filer (innhold- og demografisk mangfold) - en utilsiktet konsekvens av den nye digitale infrastrukturen på kinoer.

Lokalaviser har langt på vei lykkes med å transformere papirabonnenter til digitale abonnenter uten at papiravisen har blitt kannibalisert. Interessen for lokale nyheter er stor, og en av tre bruker den digitale utgaven av sin lokalavis til å holde seg oppdatert på det som skjer der de bor, mens halvparten bruker Facebook til samme formål, selv om de har lav tillitt til sistnevnte. Mange er derimot negativt innstilt til å betale for nettnyheter, noe som også har medført at færre leser lokale nyheter på nett, spesielt yngre mennesker, mennesker med lavere inntekt og de med lavere interesse for lokale nyheter. Det gir mindre demografisk mangfold på forbrukersiden.

I den pågående raske digitaliseringsprosessen i kultur- og mediesektoren har både jussen og kultur- og mediepolitikken hengt noe etter den teknologiske utviklingen, for eksempel i spørsmål om copyright og piratkopiering, noe som kan ha reduserte betalingsviljen og truet innholdsmangfoldet. En juridisk analyse viser at digitaliseringen har gitt norske rettighetshavere tøffere rammevilkår enn svenske, og spesielt danske, grunnet måten internasjonal opphavsrett er implementert i norsk lovverk på. Både implementering og rettspraksis gjør at norsk håndhevelse blir kostbar, og dermed blir vernet mer formelt enn reelt for mange norske rettighetshavere.

This project unites researchers from BI (the Norwegian Business School), Norwegian University of Science and Technology (NTNU), the National Library of Norway and the University of Copenhagen to explore how public and private digitization initiatives have challenged various forms of diversity affecting the infrastructure of the public sphere. 

The interrogations are carried out through four work packages covering four different but related areas within the culture and media sector: 1) libraries and the book industry, 2) museums and e-collections, 3) the film industry, 4) journalism and the newspaper industry. Comparisons to international players will be important as examples of how private and public initiatives as well as national and international initiatives become entangled. Social media will be analyzed as a player in the digitization circulation in these industries. Exploring four different culture and media industries and their users also gives us a unique opportunity to trace similarities and differences between them. 

Digitization is understood as both new technological opportunities, such as converting physical products into files, algorithms and big data, and as social change in everyday life, institutions and policy conditions. Diversity is applied within five distinct and, at times, overlapping dimensions: 1) An aesthetic-expression dimension (form and content), 2) a cultural identity dimension (national, regional, multicultural), 3) a user, participation and consumer dimension, 4) a dimension of dissemination channels and 5) a techno-cultural dimension (digital formats, programs and tools). 

The opportunities and challenges involved in digitization are explored through a variety of theoretical and methodological approaches: Media studies, economics and business studies, sociology and cultural policy research.

Digitization and Diversity - Potentials and challenges for diversity in the culture and media sector

I motsetning til de svært bevarte kjønnsbestemmelsessystemene hos pattedyr og fugler, viser fiskearter generelt mye mer variasjon når det gjelder kjønnskromosomer og kjønnsbestemmelsessystemer. Vi har nylig vist at kveite har fått et evolusjonært sett nytt system for genetisk kjønnsbestemmelse. Vi observerte også at genetiske rekombinasjoner under dannelse av kjønnsceller var veldig forskjellige mellom hann- og hunnkjønn, et fenomen kjent som heterochiasmy som får alle kromosomer til å oppføre seg som kjønnskromosomer. De evolusjonære og mekanistiske driverne bak heterochiasmy og koblingen til kjønns -kromosomutvikling er ennå ikke fullt ut forstått og krever ytterligere studier. Våre tidlige resultater fremhever flatfisk som lovende modellarter for studiet av heterochiasmy siden begge rekombinasjonstyper er representert i denne familien.
I dette prosjektet vil vi bruke genredigeringsteknologi og DNA/RNA sekvensering eksperimenter ved bruk av kveite og europeisk rødspette som modellart. Vi ønsker å utvide den nåværende forståelsen av mekanismer bak dannelsen av kjønnskromosomer og med et ambisiøst mål om å gi mer innsikt i de molekylære årsakene til heterochiasmy.

In contrast to the highly conserved mammalian and avian sex determination systems, fish generally display much more plasticity and turnover when it comes to sex chromosomes and sex determination systems. We have shown that Atlantic halibut recently aquired a new genetic sex determining system, due to a transposable element insertion triggering male development. We also observed that chromosome crossovers during germ cell formation differed greatly between males and females, a phenomenon known as heterochiasmy which makes all chromosomes behave as sex chromosomes in meiotic recombination. The evolutionary and mechanistic drivers behind heterochiasmy and its potential link to sex chromosome evolution are not yet fully understood and require further study, although lack of relevant model organisms have made such studies difficult. Our early results highlight flatfishes as promising model species for the study of heterochiasmy since both types of recombination are represented in this family.
In this project we will use gene editing technology and DNA/RNA sequencing experiments using Atlantic halibut and European plaice as model species. Furthermore, we will conduct large-scale bioinformatics screens on genomes and other genetic datasets from many flatfish species. Planned experiments include direct inference of recombination hot-spots in sperm and eggs as well as development of gene editing protocols for flatfishes, both requiring considerable R&D efforts.
In this project we aim to extend the current understanding of mechanisms behind sex chromosome turn-over with an ambitious goal to provide more insight into the molecular causes of heterochiasmy. Heterochiasmy could be a major driving force behind sex chromosome evolution in flatfish, but may also extend to other fish species or beyond.

Sex determination in a heterochiasmy setting - functional studies in Atlantic halibut and European plaice

En ytterligere utvidelse av lakseoppdrett i Norge er avhengig av bærekraftige løsninger på aktuelle problemer som sykdom, rømming, smoltkvalitet og bærekraftig fôr. Vi og andre har avslørt at små forskjeller i gener i laksen kan forklare viktige egenskaper som kjønnsmodning og sykdomsresistens. Ytterligere studier er nødvendig for å forstå hvordan slik små forandringer kan endre viktige egenskaper, som stress og sykdomsresistens, og hvordan dette kan brukes i akvakultur. Metoder for finjustert genredigering er ennå ikke fullt utviklet for oppdrettsdyr inkludert laks. I dette prosjektet foreslår vi derfor å videreutvikle genredigering hos laks med det endelige målet å øke robustheten til laks i havbruk. Så langt har vi utviklet en måte å slå ut gener ved genredigering og nylig har vi også vært i stand til å sette inn DNA biter i laksens genom. Vi ønsker å videreutvikle denne teknologien for å øke ekspresjonen av enkelte gener, noe som kan påvirke fysiologien til fisken positivt som for eksempel økt sykdomsresistens. Vi også lykkes med å bruke nye CRISPR-verktøy som Cas12 og Base editing i laks. Resultater fra dette prosjektet vil øke mulighetene for å forstå hvordan genetiske egenskaper er regulert i laks og hvordan disse egenskapene kan brukes i lakseoppdrett for å sikre en mer bærekraftig produksjon. Vi vil også kritisk evaluere teknologien og dens samfunnsmessige bærekraft i et ansvarlig forskning og innovasjon (RRI) perspektiv.

A further expansion of the Norwegian salmon aquaculture production of Atlantic salmon is depending on sustainable solutions to current problems with disease, escapees, smolt quality and sustainable feed supply. We and others have revealed that single SNPs in the genomes of salmonids can explain important traits such as time of maturity and disease resistance. Further studies need to aim at elucidating how small nucleotide changes can alter key traits, such as stress and disease resistance and in this context, be used in aquaculture. Currently such fine tuned genome editing has not been developed for farmed animals including salmon. In this proposal we therefore suggest to further develop gene editing in salmon with an ultimate aim to increase the robustness of salmon in aquaculture. So far, we have developed knock out by gene editing and recently we have been able to perform knock-in technology in salmon. We also want to explore whether we can use this technology to increase expression of genes, which in turn affects the physiology of the fish positively such as for example increased disease resistance. The project will focus on viral defense associated with Mx genes which are important proteins in virus defense, also in salmon. We will use Mx genes as target for gene editing and with an aim to test for function against viral disease. Also we will edit a gene related to CMS-resistance to demonstrate for the first time that gene editing can alter the susceptibility to disease in salmon, and a  parvb1 gene in trout as proof of principle. Results from this proposed project will significantly increase the possibilities to understand how genetic traits are regulated in the salmon genome and how these traits can be used in salmon farming to ensure a more sustainable production of fish we will critically evaluate the technology and anticipate resulting aquaculture innovations and their societal sustainability in a Responsible Research and Innovation (RRI) framework.

FP: Robust Atlantic salmon through fine-tuned genome editing

Hovedmålet med prosjektet er å optimalisere CRISPR/Cas9 knock-in teknologien og etablere protokollen for laks og ørret. Det sekundære målet er å utnytte disse verktøyene for å forklare mekanismene bak noen viktige biologiske funksjoner i fisk som alder ved kjønnsmodning, pigmentering, immunfunksjoner, kjønnsbestemmelse, reproduksjon og eggkvalitet. De viktigste målene for å oppnå målet vil være 1.) Forbedring av knock-in-protokollen i sebrafisk (primært) og Medaka ved å teste ulike utførelser av donor DNA-konstruksjoner og Cas9 proteiner 2.) Implementering av beste praksis for knock-in fra sebrafisk og medaka til laks og ørret 3.) knock-in av mulige viktige genetiske varianter i laks og ørret. Vår hypotese er at den forbedrede CRISPR metodikk vil være omsettelige fra modellarter til oppdrettsarter, slik at funksjonelle studier av viktige livshistorietrekk, som til slutt vil føre til genetisk forbedret oppdrettsfisk. Våre resultater viser at det er fullt mulig å oppnå effektiv knock-in i laks ved bruk av protokoller basert på arbeid i sebrafisk og medaka. Vi oppnår høyere effektivitet enn noen andre har vist i fisk og våre analyser gir informasjon om hvordan CRISPR knock-in forsøk kan optimaliseres også i andre arter.  Resultater fra dette vil generere en større kunnskapsbase for akvakultur og også undersøke om noen av disse trekkene kan være overførbar til oppdrett av laksefisk.

Recent biotechnological innovations currently allow the development of new approaches to apply genetic engineering to non-model organisms, including economically important salmonid species. This has been mediated by the introduction of the highly efficient and specific CRISPR-Cas9 methodology. In recent years several studies have revealed that single SNPs in the genomes of salmonids can explain important traits such as time of maturity and disease resistance. Based on these findings further studies need to aim at elucidating how single nucleotide exchanges can alter important traits for aquaculture such as growth, reproduction and disease resistance. Hence, there is a need to develop technologies that can precisely alter single nucleotides in the genome. This can be obtained by knock in- by a combination of gene editing and homology-directed repair as previously done in zebrafish. So far knock out by gene editing has been established in both rainbow trout and Atlantic salmon. Both species of fish have a long generation time, therefore it will be necessary to perform double allelic knock in by homologous recombination already in the F0. We have successfully established a methodology using pigmentation as a tracer for double allelic mutations in Atlantic salmon, this methodology can be further explored for knocking in traits. The project will therefore focus on establishing an efficient knock in technology in salmon and rainbow trout. This will be done in combination with exploring the technology further in zebrafish and medaka since testing out technologies is much faster in these model fish species. By doing so, we will focus our technology development on genes essential for, sex determination, reproduction and egg quality since our groups have been exploring these fields for a long time and results produced can in addition to providing technological improvements explain mechanisms behind some key biological features in fish and other species.

0 projects

FRIPRO-Fri prosjektstøtte

Sex determination in a heterochiasmy setting - functional studies in Atlantic halibut and European plaice

Awarded: NOK 12.0 mill.

Project Period: 2021-2026

Location: Vestland

BIOTEK2021-Bioteknologi for verdiskaping

FP: Robust Atlantic salmon through fine-tuned genome editing

Awarded: NOK 12.0 mill.

Project Period: 2020-2024

Location: Vestland

HAVBRUK2-Stort program for havbruksforskning

Optimization of the CRISPR/Cas9 knock-in technology and application in salmon and trout

Awarded: NOK 4.4 mill.

Project Period: 2017-2020

Location: Vestland