2024

2023

2022

2021

2018

2017

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2014

2015

2019

2016

Kunnskapsdepartement

Diverse

Nærings- og fiskerid

Landbruks- og matdep

Klima- og miljødepar

Energidepartementet

Olje- og energidepar

Landbruks- og fiskerifag

Vestland

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Hav og kyst

LTP3 Marine bioressurser og havforvaltning

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 Nano-, bioteknologi og teknologikonvergens

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Mat og bioressurser

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Innovasjon

Programmer

Nederland

Irland

Spania

Storbritannia

Belgia

Danmark

Finland

Sverige

Forskerprosjekt

Annen støtte (t.o.m. 2019)

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Politikk- og forvaltningsområder

Globale utfordringer

Bioteknologi

Bioøkonomi

Klimarelevant forskning

Marin

Anvendt forskning

Grunnforskning

Utviklingsarbeid

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Enhanced X(cross)-disciplinary Community-driven Imaging Technologies for Earth and Environmental material research

The EXCITE² Network is revolutionizing Earth and environmental material science research by consolidating a critical mass of 18 research facilities in 12 European and associated partner countries into a unified infrastructure and providing transnational access to advanced imaging technologies. This enables scientists to decipher complex processes within Earth materials at scales from nanometres to hundreds of centimetres, gaining unparalleled insight into the chemical and physical processes that govern, among others, environmental toxicity and its impact on human health, critical metal extraction for renewable energies, and the utilisation of Earth materials as long-term storage for climate-altering gases. The consortium fosters knowledge-sharing and talent attraction, bolstering the problem-solving capacity of the European Research Area. Moreover, EXCITE² is driving interdisciplinary collaboration and cross-fertilisation across academic institutions, scientific disciplines, and industry, propelling Europe towards a sustainable future. The initiative offers dedicated training programmes to a new generation of researchers within the European open science landscape, paired with access to world-class imaging facilities and expertise for problem-solving research and innovation. EXCITE² is introducing innovative service developments, such as artificial intelligence and leading-edge imaging experiments, to increase the user's problem-solving capacity. In addition, the consortium is implementing customised project valorisation strategies to maximize the impact of research outcomes in academia, society, and the economy. Citizen science projects allow the public to participate directly within the EXCITE² Network, contributing to solving EU challenges. As such, EXCITE² is paving the way towards a sustainable future, driving scientific excellence, and creating positive societal impact.

Advance Marine Research Infrastructures Together

The European Ocean Observing System (EOOS) is the foundation of European ocean knowledge. The core Marine Research Infrastructures (MRIs) focused on ocean observing (EMSO, EURO-ARGO and ICOS ERICs; EuroFleets+, EuroGoShip, GROOM RI, JERICO RI and MINKE as INFRA projects) are the main providers of in situ ocean data for the EOOS and Copernicus, and the primary managers of instrumental capacity supporting fundamental research.
These MRIs are aware that the lack of effective cross coordination prevents them from fully supporting frontier research, while the lack of integration makes it difficult to reach a critical mass for EOOS and results in significant cost duplication. Accordingly, AMRIT gathers these MRIs together with OceanOPS/WMO international coordination experience with the objective to:
- ensure seamless operation of marine observation platforms ;
- ensure the full nominal use of sensors and accelerate their evolution ;
- exploit the complementarity of the various observation platforms ;
- ensure the overall coherence of the ocean data value chain.
To achieve these objectives, AMRIT will design and implement an EOOS Technical Support Center (EOOS TSC) for
- a fully integrated information service across the data value chain from early planning stages to final delivery to users;
- a cross-platform fully standardised data acquisition methodology for Essential Ocean Variables;
- a collaborative federal structure to operate these services, relying on the ERIs and their members.
The EOOS TSC will be the cornerstone in establishing and maintaining the EOOS, upon which European ocean observing can be strengthened in the coming decades. AMRIT will provide a catalyst for the development and consolidation of MRIs throughout Europe, providing a benchmark for operational coordination and collaboration. AMRIT will advance EOOS in line with its 2023-2027 Strategy and beyond, and the European Commission's ambitions for sharing responsibility in ocean observing across Europe.

Research Infrastructure Services for Renewable Energy

The European Green Deal aims to transform the EU into a modern, resource-efficient and competitive economy with zero net greenhouse gas emissions by 2050. To achieve more efficient, competitive and cost-effective energy systems and devices, RISEnergy fosters a European ecosystem of industry, research organizations and funding agencies aimed at developing novel energy technologies and concepts. RISEnergy brings together a consortium of 69 beneficiaries from 23 countries: ERIC institutions, technology institutes, universities and industrial partners, to jointly improve the economic performance of technologies. Members of the European Energy Research Alliance are establishing the core European ecosystem. The main objectives of RISEnergy are: 1.) enable research and innovation to increase energy efficiency and reduce the cost of energy technologies to foster wider use of renewables into energy systems through proactive innovation management having single entry point with tailor-made access roads for academics, industry, and SMEs, and advising RI providers, all acces Users, and policy makers on LCA, ICT development and networking issues; 2.) provide efficient transnational access (TNA) to facilities to support renewable energy technologies and systems: Provide more than 2,500 days of access to major European and international world-leading analytical facilities; 3.) reach out to all stakeholders performing research along the value chain, from materials and technology development to applications in the eight most relevant fields of PV, CSP/STE , hydrogen, biofuels, offshore wind, ocean energy, integrated grids, and energy storage, research infrastructure providers and policy makers; 4.) provide comprehensive services of unprecedented quality: new cross-RI services, a single entry point, tailor-made access roads for academia industry, and SMEs with a particular focus on scientists from research fields in which the use of research infrastructures is not yet established.


Cooperation and AgReements enhancing Global interOperability for Aerosol, Cloud and Trace gas research infrastructures

The goal of CARGO-ACT is to deliver a clear roadmap for sustainable global cooperation between key
ground-based aerosol, cloud and trace gas research infrastructures, each having invested in infrastructure and services to support their observing networks with a long-term perspective, with a view to consolidating into a sustainable global research infrastructure in the future. There is a strong desire for global integration from the research community, including weather, climate, and air quality monitoring and modelling, 
and in particular from space agencies, since global networks of ground-based observations are an essential component complementing Earth Observation from space, providing calibration and validation of the remote sensing information collected by current and future satellite missions. The integration of the current ground-based networks, which may have different interests and priorities, requires cooperation and agreements at the global level, including engagement with relevant stakeholders. Their service provision is not limited to data services, but includes access to the measurement facilities, reference instruments, reference standards and laboratories, all of which are topics to be assessed in CARGO-ACT.  

The specific objectives of CARGO-ACT are to, develop sustainable partnerships and decision making processes with relevant partners, demonstrate the benefits of converging interoperability and standards to stakeholders and the global research community, establish the mechanisms for providing  international access to distributed research infrastructures and develop a roadmap for upscaling towards an integrated global research infrastructure for aerosol, cloud and trace gases.


Improve offshore infrastructure resilience against geohazards towards a changing climate

POSEIDON brings together an interdisciplinary and intersectoral team to deliver a professionally trained next-generation network of Doctoral Candidates to develop a step change in our capacity to identify, map, assess and predict offshore geohazards and in turn produce ground-breaking methods to prevent, mitigate and boost the resilience of current offshore infrastructure under a changing climate. The consortium is formed by experts across EU countries with universities, research institutions, industry partners and a government body to cover a full training programme on scientific and transferable skills. 

The programme will undertake critical research across scales (from micro to macro) for seeking the inner links and differences, with an eventual aim to ascertain the pathways and grow our capacity for the enhancement of the existing and the robust development of new offshore infrastructure in the frame of safety and resiliency. In addition to the informed design and implementation of the novel physical/numerical modelling and lab studies, our approach is unique in the solid integration and utilisation of state-of-the-art data science technologies (e.g., data mining, machine learning, etc.) to their full potential. Only through this systematic approach, we can achieve the objectives of understanding the impact of offshore geohazards on our offshore critical infrastructures (OCIs) and developing novel models, tools and designs for future OCIs, such as, wind turbines, pipelines and cables. 

The Doctoral Candidates will enjoy a highly integrated, interdisciplinary and intersector training environment, enriched through secondments with the network of non-academics. POSEIDON enables critical learning across all training aspects to ensure that comprehensive, robust and implementable solutions are obtained and validated to face the OCIs climate-resilient building.

Material Science Innovation for Accelerated, Sustainable and Safe Implementation of Carbon Capture and Storage

MISSION-CCS presents a timely and unique doctoral network designed to deliver the next generation of highly trained researchers and entrepreneurs in the field of material science, specifically focused towards accelerating implementation of carbon capture and storage CCS technologies worldwide and ensuring the sustainable and safe operation of existing and future CCS systems.

The training network combines unique experimental system design and modelling approaches, state-of-the-art analytical technologies and techno-economic analysis to deliver a new generation of researchers and entrepreneurs. The programme of research training centres of delivering Doctoral Candidate Researchers (DCRs) with world-leading technical expertise in material science and engineering relevant to the entire CCS process. MISSION-CCS ensures that the subject-specific technical knowledge of each DCRs is under-pinned by inter-sectorial knowledge whilst also promoting wider innovation skills and relevant training on the techno-economics of CCS, developing experts with breadth of knowledge.

A central aim of the network is to forge a strong cohort culture, by ensuring that peer-to-peer learning and mutual support become the norm, in order to enhance experience. Research-led training activities are strengthened through a dynamic and interactive education based programme delivered by an internationally renowned consortium of academics and industrialists with complementary skills. As part of the training programme, subsequent to an introduction to CCS systems and the specific material science challenges, DCRs will gain knowledge of system design and optimisation, state-of-the-art analytical methods, theoretical modelling, techno-economics, and understand the challenges of exploiting their research. They will also acquire proficiency in project management, communication, entrepreneurship, and innovation; all essential attributes for any modern technical professional.

As carbon taxes are set to extend in depth and scope it will be critical to follow them from policymaking to implementation. Just Carbon Transitions (JUSTCARBON) spotlights the role of legal expertise in translating carbon taxation ideals into action. Tax systems and national legal jurisdictions present significant challenges for policy makers intent on tackling both environmental concerns and redistributive goals through taxation. There is an urgent need to investigate the role of legal tax professional structure, authority, and expertise to draw out how competition and cooperation among experts shapes the effectiveness of taxes in bringing about just transitions. These experts are crucial to study because the justness of (carbon) tax policies extend beyond ‘the letter of the law’, to the enforcement and control systems that make them effective - systems designed and populated by tax professionals. 

The study draws on an interdisciplinary research agenda shared between scholars of public administration and the sociology of professions and expertise. Through a comparative study of tax professionals and policy processes in three European countries – Denmark, Norway, and France – the study will give new insights into the implementation and operation of these systems, and how they are part of changing national legal orders on tax. Overall, the project will tell us where tax professionals are positioned in national policy advisory systems, what ‘legal expertise’ means in practice to these experts and which norms guide their work. The project is designed to expand this interdisciplinary agenda by bridging sociological and political science communities. During the project I will train with leading scholars in international comparative research on expertise and public administration, from sociological and political science perspectives. My goals are to develop a more complete research profile and my potential to be a future research leader in these fields.

Just Carbon Transitions

Midlene fra JORDBRUK-Jord, planter og husdyr fordelt på år

Midlene fra JORDBRUK-Jord, planter og husdyr fordelt på fylker

Midlene fra JORDBRUK-Jord, planter og husdyr fordelt på fagområde

Research professor

Produksjon av søtkirsebær for både heimemarknaden og eksport har vore og er framleis eit satsingsområde innan norsk hagebruksproduksjon. Det er difor sett i gang investeringar i nye søtkirsebærplantingar i både etablerte og nye dyrkingsområde som vil gje  monaleg volumauke av søtkirsebær dei nærmaste åra. Intensive dyrkingsopplegg med høge etableringskostnader krev høg stabil produksjon gjennom heile omløpet på 15-20 år for å gje tilfredsstillande lønsemd. Med omlegginga i produksjons-systemet har ein fåt teit aukande problem med tilfeldig treutgang (tredaude) når plantinga er i 5 til 8 års alder. Tredauden har i enkelte felt vore så omfattande at heile feltet har vorte øydelagt og rydda etter mindre enn 10 år. 
I dette prosjektet skal ein: 1. Undersøkja v ekst og utvikling av søtkirsebærtre i ulike kulturjord og kombinasjonar av sort og grunnstamme og skjeringsmåtar. 2. Undersøkja vekst og utvikling av trea der avlingsnivået vert regulert tidleg i sesongen. 3. Undersøkja vasstransporten gjennom leidningsba nane i podeområdet og den fysiske styrken i podeområdet av ulike kombinasjonar av grunnstammer og sortar, og prøva ut vertikal stripebarking som tiltak mot tredaude. 4. Kartleggja utbreiinga av phytoplasma i søtkirsebærtre som mogleg årsak til tredaude. M ed basis i vekstforsøk i småskala og storskala i Hardanger og Sogn, skal resultata implementerast til søtkirsebærdyrkarane.

Tredaude i søtkirsebær (Prunus avium L.) - årsaker og tiltak.

Konseptet “Mobilitet som en tjeneste” (forkortet til “MaaS” på engelsk) har vært et buzzword i transportbransjen i mange år nå. MaaS skulle løse samfunnets behov for fleksibelt tilbud av mobilitet til befolkningen og samtidig redusere utslipp, redusere kostnader til drift av transportsystemer, øke fortjenesten for de deltakende mobilitetstilbyderne, og redusere arealbehov til veiinfrastruktur.

For publikum skulle MaaS gi lavere reisekostnader totalt, fjerne behov for å ha egen privatbil, og rett og slett gi spesielt byborgere en langt enklere reisehverdag.

Entusiasmen er og har vært stor, men mange vil si MaaS ikke har levert som forespeilet. Den opprinnelige optimismen er til en viss grad snudd til skepsis og en realisasjon av at dette ikke går så raskt som man først hadde antakelser om.

Prosjektet MaaSeKOPP skal ta tak i de grunnleggende og praktiske problemene rundt implementasjon av MaaS-konseptet. Prosjektgruppen mener at MaaS absolutt kan bli en suksess, men at man er nødt til å ha en holistisk tilnærming uten å “hoppe bukk” momenter som er lett å ikke ha i tankene ved implementasjon, men som er essensielle å ivareta.

Disse problemstillingene inkluderer for eksempel tillit, f.eks. relatert til deling av data som posisjoner, kunder og prising, noe som mange mobilitetsaktører med rette mener er forretningshemmeligheter.

I tillegg har reelle MaaS-implementasjoner hatt begrensede muligheter til å teste ut forretningsmodeller (f.eks. deling av inntekter og kostnader basert på forskjellige parametre) på forhånd eller som en del av driften. Dette har i seg selv medført skepsis til å delta i MaaS-løsninger. Med hjelp fra SINTEF og ITS Norway vil prosjektet levere en unik forretningsmodellsimulator som kan være med å etablere en initiell tillit til MaaS blant aktørene.

Prosjektet vil rulle ut store og små MaaS-piloter hos aktører som Skyss (i Vestland fylke), og Unibuss Ekspress og Norgestaxi (i Trondheimsområdet). FourC vil være teknisk leverandør av løsningen.

Det er få, om noen, som har fått til en fungerende, langsiktig løsning for MaaS (Mobility as a Service) hvor private transportaktører tjener penger og offentlige transportaktører får innfridd sine mål. MaaSeKOPP prosjektet adresser derfor følgende utfordringer:
 
- En fungerende MaaS-løsning: Dagens MaaS-løsninger gjør vanligvis ikke reisene billigere, og det er ikke enklere å betale i en reise i MaaS.

- Bærekraftige forretningsmodeller: Dersom mobilitetsaktører skal samarbeide, så må alle aktører føle at de er tjent med samarbeidet. Dagens MaaS-løsninger har ikke forretningsmodeller som tilfredsstiller krav som hverken private eller offentlige transportaktører har.

- Deling av data: Deling av data i MaaS-nettverket helt nødvendig for at tjenesten skal fungere. Slike data inneholder ofte forretningssensitiv informasjon og slik informasjon kan misbrukes av andre aktører i MaaS nettverket. Mange potensielle aktører vil derfor ikke delta i MaaS.

- Tillit: Transporttilbydere vil ikke inngå i MaaS løsninger hvis de ikke har tillit til MaaS operatøren og softwareløsningene forvalter data og har rettferdige algoritmer for oppdrag og fordeling av inntekter.
 
MaaSeKOPP skal levere løsninger og kunnskap som kan fremme realisering av MaaS med velfungerende forretningsmodeller. Disse skal være bærekraftige for de involverte aktørene ut fra økonomiske, miljømessige og samfunnsmessige kriterier. Dette skal gjøres ved å utvikle ny modell og simulator for vurdering av MaaS forretningsmodeller og utarbeide forretningsmodeller ved hjelp av simuleringer. Prosjektet skal også utvikle ny programvare og teste dette ut 2 piloter hos offentlige og private transportaktører. Dokumentere krav og kunnskap som fremmer bærekraftig implementasjon av MaaS er en viktig oppgave i prosjektet.
Pilotene skal gjennomføres i Bergensområdet med bl.a. Skyss og i Trondheimsområdet med Unibuss Express og Norgestaxi.
 
Trondheimselskapet FourC er prosjektansvarlig og SINTEF Digital er FoU-leverandør.

Mobility as a Service - gjennom Kombinert Offentlig Privat Partnerskap

Forprosjektet skal gjennomføres i løpet av to og en halv måneder og skal legge et godt grunnlag for å starte skriving av søknaden om hovedprosjekt. Hovedaktivitetene blir å videreføre diskusjoner og samtaler som søker og noen nøkkelpartnere har hatt med private og offentlige transportaktører i Bergensområdet og andre steder, og med flere kompetansemiljøer. 

Hovedmålet er å kunne sette sammen et godt og velfungerende konsortium. Dette innebærer blant annet å diskutere med flere potensielle aktører med ulike roller og komplementær kompetanse. Identifisering og beskrivelse av FoU-utfordringer er et annet område som skal gjennomføres i forprosjektet samt å velge de beste FoU-leverandørene som kan bidra til å løse disse utfordringene. Det er flere pågående prosjekter innenfor MaaS-området med ulikt fokus (MUST, ODIN, NOMAD, Positive CityxChange, etc), og forprosjektet skal avdekke hvilke av disse hovedprosjektet skal samarbeide med og hva som skal være fokus for samarbeide

Mobility As A SErvice - gjennom Kombinert Offentlig Privat Partnerskap

Forskerpool-prosjektet skal inngående og detaljert måle, evaluere og dokumentere hvordan randomiseringsalgoritmene for MAC-adresser på nyere Apple og Android oppfører seg, i den hensikt å oppnå bedre forståelse på hvordan utfordringer med deteksjon av telefoner kan løses bedre for nyere modeller.

Aktiviteten innbefatter å teste ut 3 eller flere nye mobiltelefonmodeller og så dokumentere utsending av wifi-pakker; f.eks. hvor ofte de sendes og hvordan/hvor ofte MAC-adresser endres, hvilke randomiserte adressaranges som brukes, osv.

Forskerpool FourC AS

For å kunne tilby et godt kollektivtilbud og dermed bidra til bedre fremkommelighet og reduserte utslipp er det viktig å ha god statistikk over reisemønsteret til innbyggerne i en by. De statistiske dataene kan benyttes av kollektivselskap til å effektivisere rutenettet og disponere kjøretøyene på en optimal måte. Statistiske data over reisemønster kan via åpne API også gi grunnlag for innovative tjenester rettet mot passasjerer og offentlige myndigheter, samt gi grunnlag for nye former for Transport-as-a-service (Taas) tjenester der for eksempel buss, drosje og ride-sharing kombineres. Hovedprosjektet har som målsetning å prosessere store datamengder fra sanntidssystemer, passasjertellingssystemer og så videre innhentet fra åpne APIer og APIer gjort tilgjengelig av transportselskaper, samt fra egne systemer installert i busser basert på monitorering av Wi-Fi trafikk, for å utvikle slike tjenester. For å kunne realisere målsetningen til prosjektet kreves tre steg. Først må rådataene fra de ulike kildene pre-prosesseres og valideres før de lagres på en egnet plattform og gjøres tilgjengelig på et format som er tilpasset den videre prosesseringen. All privat informasjon vil også fjernes fra dataene. Prinsipper fra stordata (Big data) vil bli benyttet. Deretter vil statistikk over reisemønster utarbeides ved bruk av statistisk signalprosessering, der prinsipper fra maskinlæring vil benyttes. Siste steg vil være utvikling av tjenester basert på de statistiske dataene. Disse vil bli utviklet i samarbeid med brukere. Slike tjenester kan også utvikles av andre bedrifter, ved at de statistiske dataene blir gjort tilgjengelig via åpne APIer.

Målsetningen med forprosjektet er å ta kontakt med ekspertmiljøer og med brukere for å diskutere de ulike forskningsutfordringene vi ser for oss i hovedprosjektet. Når det gjelder systemarkitektur som skalerer bra vil det tas kontakt med ekspertmiljøer på Big Data. Aktuell kandidat for dette er deltagere i SINTEFs konsernsatsing SmartLearn. Når det gjelder problemstillinger knyttet til maskinlæring og utarbeidelse av statistiske modeller for passasjerflyt er aktuell kandidat AI lab'en ved NTNU. Når det gjelder problemstillinger knyttet til personvern, vil det være aktuelt å konsultere andre løsninger som baserer seg på innsamling av data som kan inneholde persondata (Wi-Fi trafikk, Bluetooth, nummerskilt m.fl.) og gjennomgang av regelverket. Når det gjelder diskusjoner knyttet til tjenester og applikasjoner basert på statistikk fra systemet, er det mange potensielle aktører som er aktuelle, inkludert busselskaper, fylkeskommuner, NSB m.fl.  Basert på den innsamlede informasjonen og kunnskapen fra disse diskusjonene, vil en mer detaljert plan for hovedprosjektet utarbeides. Det vil da også dannes en prosjektgruppe slik at den dekker hele verdikjeden fra det som trengs av FoU kompetanse til brukere. 

Forprosjektet vil inneholde følgende aktiviteter: 
-Gjennomføre møte med relevant miljø innen Big Data for å diskutere utfordringer og løsninger knyttet til systemarkitekturer som dekker prosjektets behov for skalering. 
-Gjennomføre møte med relevant miljø innen maskinlæring og statistisk modellering for å diskutere utfordringer og aktuelle metoder innen prosessering av dataene. 
-Gjennomføre møter med aktuelle brukere av systemet for å diskutere deres behov for tjenester og applikasjoner. 
-Sammenfatte konklusjonene fra diskusjonene og utforme hovedelementene i IPN prosjektet. 
-Knytte til seg aktører med ulike roller og komplementær kompetanse for å danne et konsortium.

Forbedring av effektiviteten i kollektivtrafikk ved bruk av big data og maskinlæring (IMPUTRA)

I byer og større tettsteder er det mange steder installert holdeplasskjermer som viser ruteinformasjon og sanntidsinformasjon. Disse gjør det enklere for passasjerene å forholde seg til buss-systemet, og gjør det mindre problematisk å bruke offentlig transport. Anslagsvis koster oppsett av slike løsninger rundt 25.000 kr per holdeplass i IT-utstyr i tillegg til kostnader for infrastruktur som strøm og nett. 

Det finnes anslagsvis 70.000 holdeplasser i Norge, hvor minst 50-60% av disse ikke har strøm, og dermed heller ingen elektronisk informasjon for de reisende som benytter holdeplassen. Det er anses heller ikke som hensiktsmessig å trekke fram 230V strøm til holdeplassene, da dette er uforholdsmessig dyrt, spesielt i avsidesliggende strøk.

I sentrale bystrøk koster det fra 10.000 til 1 mill kroner å få trukket strøm til en holdeplass, blant annet avhengig av hva som finnes av strøm i nærheten allerede. I distriktene varierer prisen vesentlig mer avhengig av lokale forhold. 

IoT-Stop-forprosjektet skal legge grunnlaget for et større prosjekt (enten som hovedproblemstilling eller som arbeidspakke i) der man løser problemet med manglende reiseinformasjon på en kostnadseffektiv og praktisk gjennomførbar måte ved hjelp av nye strømgjerrige teknologier og mulige løsninger for “on site” strømgenerering som f.eks. sol- og/eller vindenergi.

Forprosjektet vil undersøke markedet for løsningen, analysere kundebehov og utføre en enkel teoretisk og teknisk verifikasjon (proof-of-concept) av tenkt løsning i den hensikt å bygge et hovedprosjekt som også inkluderer brukere. Løsningen skal også kunne være tilpasset norsk vinterklima som f.eks. snø, is, kondens og vind.

I byer og større tettsteder er det ofte installert infoskjermer for rute- og sanntidsinformasjon på holdeplasser som gjør det enklere å bruke offentlig transport. Disse koster typisk 25000 kr pr holdeplass i IT-utstyr, pluss infrastruktur som strøm og nett. 

En av de viktigste årsakene til at minst 35000 holdeplasser i Norge mangler infoskjermer er høye kostnader som følger av strøm må trekkes. Ved å bruke foreslått løsning vil denne kostnaden kunne elimineres.

I bystrøk koster det fra 10000 til 1 mill kr å få strøm til en holdeplass, bla. avhengig av hva som finnes av strøm i nærheten. I distriktene varierer prisen vesentlig mer. Med basis i dette er samfunnets potensiale til innsparing med en løsning som ikke trenger strøm stort.

Dagens piloter på løsninger basert på e-paper krever enten strøm (for oppvarming og evnt. til vanlig drift), eller virker kun i plussgrader. De er således ikke egnet der det ikke finnes strøm fra før, og der temperatur kan være negativ.

Med følgende nye teknologier antar man at problemstillingen kan løses, men det finnes flere FoU-utfordringer.

* E-paper: Forbruker energi kun når skjerminfo endres. Fungerer ikke/dårlig i kuldegrader. Må fungere i nordisk klima
* NB-IoT: Under utbygging, med lavt strømforbruk, lav båndbredde og lang rekkevidde
* Batteriteknologi: Nye batterier med mindre interntap kan antakelig virke godt i kuldegrader?
* Energigenerering: Kan solceller (eller vind) utnyttes i nordiske forhold til å redusere batteribehovet?
* Intelligente oppdateringer: Det eksisterer FoU-arbeid som higer etter en videre reduksjon av strømforbruk

Vi antar hovedkundene vil være offentlige transportselskaper og andre offentlige og private aktører innenfor dette segmentet, både nasjonalt og internasjonalt. I forprosjektet søker man også å vurdere andre brukerscenarier for løsningen. 

NTNU deltar i forprosjektet med kompetanse på teknologi, spesielt mot kommunikasjon. I tillegg vil NTNU tilby en masteroppgave relatert til utfordringene.

IoT Bus Stops - informasjon til reisende uten tilkobling til strømnettet

Formålet med prosjektet er å knytte kontakter mot akademia og utnytte kontaktene på en mest mulig hensiktsmessig måte til bedriftens beste.

0 projects

TRANSPORT-Transport 2025

Mobility as a Service - gjennom Kombinert Offentlig Privat Partnerskap

Awarded: NOK 6.9 mill.

Project Period: 2022-2025

Location: Trøndelag - Trööndelage

TRANSPORT-Transport 2025

Mobility As A SErvice - gjennom Kombinert Offentlig Privat Partnerskap

Awarded: NOK 0.31 mill.

Project Period: 2021-2021

Location: Trøndelag - Trööndelage

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Forskerpool FourC AS

Awarded: NOK 90,208

Project Period: 2019-2021

Location: Trøndelag - Trööndelage

TRANSPORT-Transport 2025

Forbedring av effektiviteten i kollektivtrafikk ved bruk av big data og maskinlæring (IMPUTRA)

Awarded: NOK 0.25 mill.

Project Period: 2018-2018

Location: Trøndelag - Trööndelage

TRANSPORT-Transport 2025

IoT Bus Stops - informasjon til reisende uten tilkobling til strømnettet

Awarded: NOK 0.25 mill.

Project Period: 2018-2018

Location: Trøndelag - Trööndelage

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

Forskerpool - FourC AS

Awarded: NOK 79,749

Project Period: 2017-2017

Location: Trøndelag - Trööndelage