2024

2023

2022

2021

2020

2019

2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

Kunnskapsdepartement

Justis- og beredskap

Nærings- og fiskerid

Diverse

Forsvarsdepartemente

Kommunal-og distrikt

Samferdselsdeparteme

Digitaliserings- og 

Matematikk og naturvitenskap

Akershus

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Innovasjon i stat og kommune

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Fagmiljøer og talenter

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

LTP3 Muliggjørende og industrielle teknologier

LTP3 IKT og digital transformasjon

LTP3 Samfunnssikkerhet og beredskap

LTP3 Samfunnsikkerhet, sårbarhet og konflikt

Instituttsektor

Portefølje Demokrati og global utvikling

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Muliggjørende teknologier

Portefølje Banebrytende forskning

Portefølje Energi og transport

Portefølje Innovasjon

Programmer

Nettverkstiltak

Spania

Kompetanse- og samarbeidsprosjekt

Koordinerings- og støtteaktivitet

IKT forskningsområde

Politikk- og forvaltningsområder

Bransjer og næringer

Internasjonalisering

Digitalisering og bruk av IKT

Fornyelse og innovasjon i offentlig sektor

Reiseliv

Responsible Research & Innovation

Samfunnssikkerhet

Anvendt forskning

Grunnforskning

Implications of digital transformation for migrant labour

Accelerated by the Covid-19 pandemic, rapid digitalisation has fundamentally transformed European working conditions. While its positive consequences are well recognised, digital transformation also puts a sorely needed part of the European workforce at risk of unemployment, poverty and social exclusion. IDILAB (Implications of digital transformation for migrant labour) investigates the impacts that technological progress and subsequent structural changes have on the labour market integration of migrant workers. By developing a new methodological approach, IDILAB shall provide novel evidence on migrants’ exposure to the process of digitalisation, and formulate evidence-based and innovative policy options for the EU and national governments to improve on the scope and adequacy of national and European policy directed at encouraging a fair digital transition for all, including migrants. The proposed project will contribute with new knowledge on migrants’ own perspectives on barriers and enablers for a sustainable integration in a fast-changing labour market. I, the experienced researcher (Dr Olga Gheorghiev, the Czech Republic), will work with a European centre of excellence (the Research Centre for Digitalisation of Public Services and Citizenship (CEDIC, OsloMet, Norway), and the European Trade Union Institute (ETUI, Belgium) for intersectoral knowledge transfer, career development, and European added value.

Locating Intergenerational Ties, rematriating late-19th-century unpublished photographs of Sámi Women and Children

Employing a decolonial approach inspired by critical museology and Indigenous studies, LIT aims to initiate a visual restitution/rematriation process fostering attention to Sámi people’s experiences during colonial encounters, and to illuminate individual life-stories of women and children photographed by Italian anthropologists Mantegazza and Sommier between 1879 and 1886. It wishes to generate dialogical knowledge of unpublished visual/written materials, enabling Sámi communities of interest to gain access to these scholars’ photographs. In complex socio-historical Indigenous/settler contexts such as Sápmi (the Sámi homeland), Sámi people’s control over their own heritage has proved essential to processes of cultural and ethnopolitical self-determination. Part of the Sámi visual heritage consists of photographs taken - often through mild violence and coercion - by academics engaged in physical anthropological practices involving Sámi individuals of all ages and genders. The resulting academic and divulgative publications circulated in Europe for decades, shaping and reinforcing stereotypes of Sámi peoples and cultures. Photos taken in colonial encounters by late-19th/early-20th century scholars to visualize Sámi people’s supposed biological-cultural inferiority (until a few decades ago inaccessible to the Sámi) have become important means of decolonization and empowerment through art and activism. The visual restitution of such photographs is of the utmost importance not only from a cultural heritage perspective but is also considered by Sámi institutions and individuals as an urgent necessity. LIT proposes an innovative approach based on the co-construction of knowledge and with a gender dimension. I shall reconstruct life stories of women and children photographed by Italian ethnologists, locating their descendants and returning their photographs to their communities. LIT would benefit my career, making me a leading researcher in Sami Studies and museology.

AGREE tar for seg klimaendringers innvirkning på kulturarv gjennom tverrfaglige metoder og samarbeid mellom ulike samfunnsaktører. Prosjektet tar særlig for seg urbane områder som påvirkes av flom. Målet er å forstå det komplekse forholdet mellom forvaltning av kulturarv, klimatilpasning og samfunnets sårbarhet, og å se på tiltak for å minimere risiko for tap og ødeleggelse som følge av klimaendringer. Sentrale delmål inkluderer integrering av strategier for bevaring av kulturarv med strategier for klimatilpasning, spesielt gjennom konseptet Historisk Urban Landskap (HUL). 

AGREE vil utvikle en beslutningsmodell forankret i HUL-konseptet som sammenligner dagens forvaltningspraksis med historiske data for å belyse sårbarhet og klimatilpasning i en urban kontekst. AGREE vil fremme transformative strategier for klimatilpasning ved å evaluere beslutningstakernes forståelse av disse samspillene. 

Prosjektet ledes av University of Leeds (Storbritannia), og har Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Politecnico di Torino (Italia) med som partnere. ICCROM (International Centre for the Study of the Preservation and Restoration of Cultural Property), British Council (Storbritannia), UK’s Department for Culture, Media and Sport (Storbritannia), Hull City Council (Storbritannia) og Innlandet fylke (Norge) deltar som samarbeidspartnere. Gjennom dette samarbeidet skal prosjektet bidra til å forme politikk og klimastrategier, både lokalt og globalt.  AGREE vil også engasjere publikum for å øke bevisstheten om klimatilpasning og mobilisere til felles handling.  Gjennom bred involvering skal AGREE bidra til å sikre at kulturarven forblir beskyttet og motstandsdyktig i møte med klimaendringer.

Alt i alt vil AGREE utforske klimaendringers påvirkning på kulturarv med en praksisorientert tilnærming, og med fokus på samarbeid, databasert beslutningstaking og samfunnsengasjement for å sikre vår felles kulturarv for fremtidige generasjoner.

AGREE champions transformative sustainability in response, emphasizing interdisciplinary methodologies and societal shifts. It explores the intricate link between cultural heritage governance, climate adaptation, and community resilience, rooted in responses to flooding in urban contexts. AGREE promotes the Historic Urban Landscape concept for integrative decision-making in climate adaptation, considering community resilience amidst environmental changes. An interactive Geographic Information System platform will illuminate this interplay over time. An innovative AGREE's contribution is a decision-making model grounded in the HUL paradigm. This model juxtaposes current national and local policies enabling cultural heritage integration in climate adaptation with historical data sources revealing urban resilience lessons and changes in the built environment over time. AGREE employs transformative governance concepts to evaluate decision-makers comprehension of these synergies and their perspectives. It advances transformative climate adaptation by uncovering potentials and barriers within heritage governance in case studies from the UK, Norway, and Italy. Beyond research, AGREE will shape policies with multi-scalar and cross-sectorial governance, interpreting climate intricacies through cultural heritage. It will strengthen global, national, and local heritage-focused climate strategies through partnerships with the British Council, ICCROM, and the UK's Department for Culture, Media, and Sport and local stakeholders, such as Hull City Council (UK) and Innlandet Region (Norway). AGREE also engages the public, raising climate adaptation awareness and mobilizing collective action, benefiting governmental climate efforts.

Advancing Cultural Heritage Governance for Resilient Climate Adaptation

Kulturlandskap leverer viktige økosystemtjenester, blant annet erfaringsbasert, lokal kunnskap om hvordan man kan tilpasse seg og begrense negative effekter av klimaendringer. Landskapene er sårbare for klimaendringer og andre påvirkninger. Derfor blir kunnskapen kontinuerlig oppdatert og overført mellom generasjoner. Ved å studere seterlandskap i Norge og lignende beitebetingete kulturlandskap i Frankrike og Spania vil vi dokumentere klimaendringer og andre trusler mot immateriell kulturarv. Vi vil beskrive landskapenes egenskaper og hvilke faktorer som muliggjør tilpasninger og avbøtende tiltak, både politiske virkemidler og tiltak i samfunnet ellers. Prosjektet har tre målsetninger:
1. Utvikle en verktøykasse som skal hjelpe lokalsamfunn og beslutningstakere med å vurdere kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor negative endringer ("resiliens").
2. Utvikle formidlingsmateriale om verdien av å bevare erfaringsbasert kunnskap som en levende kulturarv og hvordan den kan bidra til at samfunnet gjør tilpasninger og tiltak mot negative effekter av klimaendringer.
3. Bidra til den vitenskapelige litteraturen om kulturlandskapets sårbarhet og motstandsdyktighet overfor klimaendringer, og til å utvikle strategier for tilpasninger basert på den immaterielle kulturarven.
Prosjektgruppen er internasjonal og tverrfaglig: Amerikanske, franske, norske og spanske forskere skal samarbeide om å dokumentere og modellere endringer i landskapet. Interesseorganisasjoner vil bidra i prosjektstyringen og i sammenstillingen av resultater. Seterbrukere vil bidra med erfaringsbasert kunnskap, og til å analysere og tolke data. I tillegg til verktøy for klimatilpasninger og for forvaltning av den immaterielle kulturarven skal det lages veiledere for journalister, og det skal produseres filmer. Prosjektet skal øke samfunnets bevissthet om immateriell kulturarv og støtte arbeidet med å ivareta erfaringsbasert kunnskap om beitebetingete kulturlandskap.

Cultural landscapes provide essential ecological and sociocultural services and contain insights needed to combat climate change, but they are vulnerable to climate change and other stressors. By examining the cultural landscapes of transhumant pastoralism in France, Norway, and Spain, we will detail climate and other threats to this intangible cultural heritage (ICH), the characteristics and factors that create adaptive capacity in these
systems, and methods for sustaining ICH through community action and policy. The research supports three goals established with societal partners:
1. Develop a toolkit that helps communities and decision-makers assess the vulnerability and resilience of cultural landscapes. 
2. Develop communication resources for the public and policy makers illustrating why threatened cultural heritage matters and how cultural heritage can contribute to climate change mitigation and adaptation. 
3. Contribute to scientific literature on the vulnerability and resilience of cultural landscapes and culturally informed strategies for climate mitigation and adaptation. 
Our team builds on multiple collaborations and deep expertise. The most significant involves French, Spanish, and U.S. partners modeling future changes in the French Basque pastoral system. The Basque Centre for Climate Change specializes in Spanish transhumant pastoralism and ecological modeling; Swiss partners designed tools for measuring livelihood resilience, and partners in Norway have expertise in agricultural landscape change, cultural heritage, and public participation. Societal partners (Syndicate of Soule and Concejo de la Mesta) will contribute to project management and synthesis, and farmers are fully engaged in collecting and analyzing data. In addition to adaptation and management tools, the project supports guides for professional journalists and farmer-made films to spread awareness and increase public support for cultural heritage protection.

Mitigation and Adaptation in Cultural Heritage Landscapes: Lessons from Transhumant Pastoral Systems for Managing
Novel Climate Risks

Kunstig intelligens (KI) er på full fart inn i skolen, og har med seg en rekke muligheter, men også problemer. Human Reading Assessment (HUMAN) har som mål å undersøke hvordan teknologien kan tas i bruk i skolen på en måte som setter eleven i sentrum. 

Prosjektet tar utgangspunkt i leseprøvene som elevene må ta på skolen, og svarer på utfordringene KI bringer med seg på flere nivå: 

På det mest grunnleggende nivået vil HUMAN utvikle og undersøke selve algoritmene, og finne ut hvordan de kan brukes i en menneskesentrert leseprøve. 

Neste nivå dreier seg om å undersøke innholdet i læringsteknologien, i dette tilfellet tekstene som skal leses og oppgavene som skal løses. Her legger vi særlig vekt på at Vurderingsforskrifta sier at prøvene ikke bare skal undersøke hva elevene kan, men også fremme læring og bidra til lærelyst. HUMAN vil undersøke hvordan læringsteknologi kan bidra til å utforme tekster og oppgaver slik at de både er engasjerende og støtter læring. I tillegg har vi et mål om å undersøke hvordan prøveresultater bør fremstilles for at lærere skal kunne bruke dem til å tilpasse opplæringen.

På det mest overordnede nivået undersøker vi hva AI i læringsteknologi har å si for barns opplevelse av og handlingsrom i verden, og hva den har å si for barns rettigheter. Hvordan AI implementeres og presenteres i skolen har store konsekvenser for individets evne til å handle med selvstendighet senere i livet. HUMAN handler derfor også om å undersøke utdanningssystemets rolle for individet og i samfunn og arbeidsliv. 

Kunnskapen som frembringes i prosjektet vil gi viktige innspill til fremtidig politikkutforming. Samtidig vil den også være direkte anvendbar for forvaltningen, for lærere og andre aktører i utdanningssektoren.

HUMAN vil foregå i nært samarbeid med norske skoler. Det er et tverrfaglig prosjekt, med forskere innen litteraturvitenskap, lesevitenskap, datavitenskap og juss.

Goal: identify how we can develop a HUMAN digital reading assessment that presents students with tasks adapted to their interests and level of reading skill.

Objectives:
1. New knowledge on the design of engaging texts, tasks and teacher interfaces that can be used to assess reading comprehension
2. A ground-breaking new methodology for adaptive reading assessment, combining IRT with machine learning techniques such as recommender systems and natural language processing
3. Analytical tools for analysing philosophical and legal implications that are specific to the use of AI in assessment
4. A validated and reusable framework harnessing results from objectives 1 to 3 to enable an engaging, precise, and usable assessment

Research questions:
1. What characterizes texts and items that are motivating for children to read and are suitable for valid and efficient assessment of their reading skills?
2. What kind of information do teachers need about their students’ reading skills in order to adapt their instruction?
3. Which methods (from e.g., machine learning, multidimensional scaling and natural language processing) are best suited to match the right text to the right student, with respect to their skills and interest?
4. How can we analyse students’ experience of AI-based digital reading assessment?
5. What are the legal implications of AI-based digital reading assessments?
6. Does the framework established in the project provide a more engaging and precise assessment of reading skills than currently existing assessments?
7. Does the framework established in the project provide the teacher with more actionable information than currently existing assessments?

The project is interdisciplinary. It is anchored in educational assessment, reading science, and computer science. In addition, methods from literature, law and philosophy are employed locally.

Human Reading Assessment

Forbrukersamfunnets vareproduserende industri har antatt slik en massiv skala og rekkevidde at det er åpenbart at design som aktivitet og profesjon har betydelig innvirkning på økologiske systemer både lokalt og globalt. Å designe innebærer viktige beslutninger om hvilke og hvor mye materialer som skal utvinnes fra naturen. Dette prosjektet undersøker hvordan disse avgjørelsene regulerer forbruk, og hvordan dette lite påaktede aspektet ved designprosessen har endret seg fra den andre industrielle revolusjon til i dag. Design sies ofte å ha en forbruks-drivende effekt, både om dette formuleres som kritikk eller løfte. Samtidig har design lenge blitt ansett å være et viktig element i forsøk på å styre forbruket i ønskelige retninger. I alle disse sammenhenger er design knyttet til forbruk gjennom dets manifestasjon som produkter. Men designs kulturelle betydning og økologiske konsekvenser kan ikke fullt ut begripes gjennom produkters ideologiske og sosioøkonomiske funksjoner og sirkulasjoner. For bedre å forstå hvordan design påvirker forbruk må vi åpne opp «den sorte boksen» som produktet fremstår som, og grave under dets forførende overflater. Vi må studere de økologiske egenskapene til de materialer som produktet består av, og hvilke sammenhenger disse inngår i. På denne måten gjør prosjektet det mulig å se hvordan design regulerer forbruk, ikke ved salgspunktet, men ved opprinnelsespunktet: i gruvene, dagbruddene og brønnene som forsyner designere og produsenter med materialene som utgjør den industrialiserte verden med alle dens moderne bekvemmeligheter og begjærlige objekter.

This project examines how design regulates the consumption of extractive materials, and how this practice has changed over time in response to ideological shifts in the understanding of nature. Designing entails crucial decisions on which and how much materials to mine, blast, drill, excavate, or fell. This project will examine how these decisions regulate consumption, and how this under-appreciated aspect of the design process has changed from the second industrial revolution to the present. Given the scale to which the manufacturing industry has grown in order to satisfy our seemingly endless needs and desires, designing as an activity and a profession has decisive impact on ecological systems both locally and globally. Design is habitually cast as a catalyst of consumption, whether formulated as criticism or as promise. At the same time, design has long been seen as key in efforts to steer consumption in more desirable directions. In all these contexts, however, design is related to consumption through its manifestation as consumer products. But now that everything from genes to jeans is understood to be designed, the cultural significance and ecological impact of design can no longer adequately be gauged from the ideological and socio-economic functions and circulations of commodities. To better understand how design influences consumption, we need to open the black box that is the consumer product, dig beyond its shiny surfaces and mesmerizing interfaces and examine its constituent parts; the ecological properties and entanglements of the materials of which it is made. By doing so, this project will allow us to examine how design regulates consumption, not at the point of purchase, but at the point of origin: in the mines, quarries, and wells supplying designers and manufacturers with the extractive materials making up the industrialised world with all its modern conveniences and objects of desire.

Designing with/out Extractive Materials

CULTUral heritage in RurAL remote areas for creative tourism and sustainabilITY

The main objective of the project is to contribute to the promotion of cultural and creative tourism activities, considering the different capacities, resources, and specificities (material, creative, human...) of the territories, as a mean to help with the sustainable development of peripheral rural areas, favoring job creation and population settlement. For this, the potential of its cultural heritage will be researched, taking into account both the artisan material culture (techniques, materials, patterns and decorative elements), as well as the intangible culture (music, oral knowledge and culinary traditions) as a resource.
 
To promote non-seasonal tourism as a form of sustainable development with a stable population settlement we are going to research the crafts linked to the territory and their implications, but we will also carry out a documentation of the productive processes. First and foremost, we are going to cater to the necessities of the local communities and pay attention to aspects related to societal groups at risk of exclusion, such as women, the elderly and the youth.

All this will be developed from a multidisciplinary perspective, for which we will count on the various teams —most of them linked to different countries— that will be part of the consortium. Each of these partners will contribute to the development, as well as to the final result of the project through input directly related to their area of ??expertise: for example, among the collaborators we have intellectual teams specialized in the digitalization of heritage, research, or communication and dissemination, as well as as various institutions that will act as a testing ground for the more practical parts of the proposal. However, if something will characterize our work, it will be the constant collaboration between all parties, as well as the exchange of advice and experiences that will help to enrich collective knowledge and guarantee optimal results.

Selv i Norge, et av de mer egalitære samfunnene i Europa, begrenser sosiale ulikheter i tidlig språkutvikling hos barn sterkt deres potensiale for senere suksess i utdanning og arbeidsliv. Derfor er det nødvendig med gode diagnostiske kartleggingsprøver for å oppdage og adressere disse ulikhetene tidlig. Progressive tester for tidlige språkferdigheter er det typiske måleinstrumentet som brukes til akkurat dette kartleggingsformålet. Dagens praksis for utforming av progressive tester er ikke god nok; Hvis vi vurderer at beslutninger tatt ved hjelp av disse testene kan ha en viss innvirkning på livet til medlemmer av ofte sårbare populasjoner (f.eks. små barn i faresonen), er det i verste fall direkte bekymringsfullt.

I dette prosjektet tar vi sikte på å gi et solid metodisk verktøysett som gjør det mulig å mer systematisk designe og validere progressive tester med formål om å legge til rette for det viktige arbeidet til utøvere innen utdanning, skolepsykologi og ortopedagogikk (PPT: pedagogisk-psykologisk tjeneste) som utfører diagnostiske kartlegging for utviklingsforsinkelser hos barn.

Even in Norway, one of the more egalitarian societies in Europe, social inequalities in the early language development of children heavily constrain their potential for later success in education and work life.  Hence, good diagnostic screening tests are needed to detect and address these inequalities early on. Progressive tests for early language skills are the typical measurement instrument used for this exact screening purpose. Current practice in design of progressive tests can be regarded as suboptimal at best and, if we consider that decisions made using these tests can have quite some impact on the life of members of often vulnerable populations (e.g., young kids at risk), outright worrying at worst. 

In this project, we aim to provide a solid toolkit that allows to more systematically design and validate progressive tests with the bigger goal of facilitating the important work of practitioners in the field of education, school psychology, and orthopedagogics that conduct the diagnostic screenings for developmental delays with children.

Screening Early and Adaptively for Language Skills

I det globale nord fremstilles ofte ressursutvinning som "grønne" og klimavennlige prosjekter, mens de faktisk opprettholder de koloniale forhold mellom stater og urfolk. Et eksempel er "grønn gruvedrift" i Sápmi, der metaller for litium-ion-batterier utvinnes. Industriinteressene bruker klimaendring som argument og posisjonerer seg selv som forkjempere for det grønne skiftet. Dette er bakgrunnen for forskningsprosjektet GREENGROWTH, som skal analysere betydningen av "grønne" prosjekter for samisk politikk og handlingsrom. De samiske områdene står overfor to store utfordringer: et økende behov for mineraler og energi for å opprettholde livsstil og industriell vekst, og et stadig økende behov for å håndtere klimaendringer. Vi skal belyse hvordan samiske aktører og interesser kommer til orde og får innflytelse i debatten om miljøvern, "grønn" industri og urfolkspolitikk, historisk og i dag. Vi undersøker hvordan nærings- og økonomiske og samiske interessenter (stakeholders) plasserer seg i debatten om grønn vekst. Prosjektet tar for seg politikk og kommersialisering av naturen, og ser på hvordan klimaendringer påvirker samiske aktører og interesser i det offentlige rommet. Den offentlige debatten om samiske spørsmål er fragmentert, og en av prosjektets arbeidspakker utforsker hvordan samiske interessenter representeres gjennom nyhets- og sosiale medier. Prosjektet belyser samisk motstand mot fornybare prosjekter og utfordrer stereotypier ved å se på samenes dobbeltrolle som både ofre for arealbeslag og økologisk bevisste aktører. GREENGROWTH undersøker gruveindustriens historie, styring og rolle i opprettholdelsen av koloniale diskurser og strukturer, og tar for seg både historiske og samtidige aspekter ved samiske medier og debatten om det grønne skiftet. Prosjektet søker å forstå de komplekse virkningene på urfolkssamfunn og bidrar til en dypere analyse av spenningsforholdene mellom samiske interesser, grønn industri og miljøvernere.

GREENGROWTH will study and compare the positions the Sámi actors and stakeholders occupy and are attributed in the public debate on the Green transition and Green mining. How are the stakeholder groups formed and how are the Sámi stakes and interests weighted by other actors in the debate? The debate studied is concerned with growth-driven Green projects, of which the Green transition is the most recent example. The Sámi actors are analysed as interest-, rights- and stakeholders by utilizing stakeholder theory, settler colonial theorizing, discourse analysis and frame analysis. GREENGROWTH focuses on Sámi framings and responses in this debate. The interdisciplinary, international, multicultural and multilingual research group consists of senior and mid-career scholars with expertise on Sámi and Indigenous issues representing communication sciences, economic history and environmental history. The project will contribute to a deeper understanding of the Sámi political space under swift transformation in conditions of Green transition and the encroachments of resource extraction. Work package 1 is project administration; Work Package 2 will study the key Sámi organizations, the Sámi Parliaments in Finland and Norway, the frames articulated in their social media accounts, and the Sámi news media’s role and framings in the public debate on Green growth. WP3 will analyse the longer history of cooperation between the Sámi and the environmentalist movement, and the effects on the Sámi of being immersed in environmental discourses, with a special focus on the ideologies and projects of Green growth and nature conservation in Finland and in Norway. WP4will study the conduct of mining companies and financial imperialism in the Nordic north by charting the history of the transformation in mining adopting an environmental ideological foundation. WP5 draws together and concludes on the central findings of GREENGROWTH.

GREENGROWTH - Green growth and Sami Stakeholders. Public debate on Green resource extraction in Sápmi

Norske kvinner har den høyeste sykefraværsraten av alle OECD-landene, til tross for god befolkningshelse. Kjønnsforskjellen i sykefravær er relativt høyere i Norge (ca. 70% høyere hos kvinner enn hos menn) enn i andre OECD-land (cirka 50% høyere). 

Denne kjønnsforskjellen i sykefravær er en stor utfordring når det gjelder kvinnehelse, livskvalitet og likestilling mellom kjønnene. Årsakene til kjønnsforskjellene er i stor grad uforklarlig i forskningslitteraturen. Det finnes ingen evidensbasert klinisk intervensjon som kan redusere eller forhindre kjønnsforskjellen i sykefravær.

Vi vil bruke data fra to store multisenter randomisert kontrollerte prosjekt fra HelseIArbeid-klinikkene i Nord-Norge. Pasienters bakgrunn og videre forløp vil hentes i registerdata for sykefravær, sysselsetting, langsiktige fordeler, bruk av helsetjenester over en periode på 20 år. 

I arbeidspakke 1 (WP1) vil vi utforske seks hypoteser for høyere sykefraværsrater hos kvinner enn menn. Disse inkluderer kjønnsforskjeller i: 
1. spesifikke helseproblemer, inkludert symptomer og diagnoser, 
2. tanker om årsaker til helseproblem og konsekvenser for sykefravær, 
3. overbevisninger om helsebringende eller forebyggende effektene av sykefravær, 
4. opplevd arbeidsmiljø og utfordringer i mulige konflikter mellom arbeidsliv og privatliv, 
5. opplevde barrierer retur til arbeid fra sykmelding, 
6. ønsker, prioriteringer og forventninger til karriere og andre livsprioriteringer. 

Psykiske lidelser som angst og depresjon, samt muskel- og skjelettplager, er vanlige diagnoser for sykmelding, og vanligere blant kvinner enn menn, og et flertall av HelseIArbeid-pasientene er kvinner. I WP2 vil vi teste om en klinisk intervensjon for å forebygge sykefravær, og øke retur til arbeid blant sykmeldte, kan redusere kjønnsforskjellen i sykefravær. 

Vi vil gjennomføre systematiske litteraturoppsummeringer for begge arbeidspakkene i tidlig prosjektperiode.

Norwegian women have the highest sickness absence rate of all countries in the OECD, despite a good population health. The gender difference in sickness absence is relatively higher in Norway (70%) than in other OECD countries (50%), but the gender difference is observed in all economies where female labour force participation is high.

This gender difference represents a major concern in terms of health, wellbeing, and gender equality and is largely unexplained in the research literature. No intervention has yet proven to be efficacious in reducing this gender gap in sickness absence.

We will use data from two large multi-center RCTs on occupational health and return to work. To the best of our knowledge, these two RCTs constitute the largest within the field of work and health service delivery. The first RCT (n=1144) has successfully completed recruitment, and the second RCT (n=2500) will conclude recruitment during 2024. Patient data will be linked with high quality longitudinal register data from three different sources, containing data on employment, benefits, sickness absence and healthcare service utilisation covering a time span of 20 years.

In WP1, we will go beyond the state-of-the-art and explore three existing hypotheses with a novel angle, in addition to two original hypotheses for the relatively higher sickness absence rates in women compared to men. WP1 is based on secondary analyses of uniquely rich data from the RCTs. This level of detailed data have previously not been available for research on the gender difference in sickness absence.

In WP2, we will test the efficacy of a clinical intervention tailored to prevent sickness absence and promote return to work. Preliminary data indicates that there is high demand for this service in women, with a 70/30 split. This is as expected as the intervention targets those reporting symptoms of common mental disorders and/or musculoskeletal problems, conditions that are more prevalent in women than in men.

Explaining the gender difference in sickness absence and testing the efficacy of a clinical intervention to promote return to work in women

Midlene fra GASSMAKS-Økt verdiskaping fra naturgass fordelt på år

Midlene fra GASSMAKS-Økt verdiskaping fra naturgass fordelt på fylker

Midlene fra GASSMAKS-Økt verdiskaping fra naturgass fordelt på fagområde

Professor

Non-metallocene rare-earth metal (or lanthanide, Ln) alkyl complexes have emerged as versatile catalysts for the (stereoregular) homo- and copolymerization of industrially relevant monomers including ethylene, butadiene, styrene, and methyl methacrylate, with the polymerization performance being highly dependent on the Ln metal size, stabilizing ancillary ligand, type of co-catalyst, and additives.  The long-term goal of the project is to develop efficient synthesis procedures for lanthanide bis(alkyl) co mplexes bearing tailor-made cyclopentadienyl, amido, and alkoxo ligands.  The application of tailor-made stabilizing ligand backbones is crucial for (i) facilitating stereospecific polymerization, (ii) facilitating copolymerization, and (iii) understandin g the action of co-catalysts (e.g., borate reagents) as well as additives (e.g., organoaluminum compounds).  Main emphasis will be put on studying the polymerization performance of the bis(alkyl) complexes in order to compile a postlanthanidocene library categorizing stereospecificity and copolymerization behavior.  The successful development of such single-component catalysts will involve comprehensive structural investigations and (predictive) computational studies.  Finally, consideration is given to t he in situ generation of active catalysts (drop-in-catalysts) addressing easy handling and manipulation under industrially relevant conditions.

Non-Metallocene Organolanthanide Polymerization Catalysis

SecuRoPS adresserer utfordringene knyttet til cybersikkerheten til sosiale roboter. Fokuset er på sosiale roboter som opererer i det offentlige rom, der de er mer sårbare for digital og fysisk sabotasje, angrep, hærverk og tyveri enn i et mer kontrollert rom.

SecuRoPS utvikler et brukersentrert sikkerhetsrammeverk for autonome sosiale roboter som kan operere sikkert i det offentlige rom. SecuRoPS fremkaller trussellandskapet eller angrepsoverflaten knyttet til sosiale roboter og identifiserer det siste innen sikkerhetsprinsipper og retningslinjer for sosiale roboter. SecuRoPS utvikler et cybersikkerhetsrammeverk som omfatter en veldefinert prosess, trusselmodeller, designprinsipper og retningslinjer for å administrere sikkerheten til sosiale roboter. Rammeverket tilbyr gjenbrukbare modeller eller komponenter som kan brukes av robotutviklere, roboteiere og andre interessenter for å utvikle sikre roboter og for å overvåke og svare på sikkerhetshendelser. SecuRoPS demonstrerer og implementerer rammeverket og prototyperoboter, gjennom piloter for tilpasning av en sosial robot tenkt plassert på en av byfergene i Fredrikstad kommune.

Trussellandskapet knyttet til sosiale roboter er i konstant endring og ulike trusselaktører kan påvirke robotens sikkerhet på forskjelige måte. Trusselaktører varierer fra "ensom ulv"-hacker til høyt trente team som starter komplekse cyberangrep. Forståelse av trussellandskapet så vel som trusselaktører er således en nøkkel for en effektiv risikoreduksjon. I dette prosjektet (i 2021), initierte vi fremkallingsprosessen om hvordan potensielle trusselaktører kan forårsake et potensielt angrep, samt søke å forstå metodene de sannsynligvis vil bruke.Dette vil igjen bidra til å skissere potensielle cybersikkerhetshendelser eller hendelser som har innvirkning på konfidensialitet, integritet, tilgjengelighet og autorisasjon av informasjon om sosiale roboter.

Selv om sosiale roboter i økende grad trenger inn i våre daglige liv, er det ikke trivielt å introdusere dem for bruk i det offentlige rom. En positiv brukeropplevelse (UX) er avgjørende for at brukere skal akseptere sosiale roboter, og brukeropplevelsen bør betraktes som en sentral del av det brukersentrerte sikkerhetsrammeverket. Derfor har vi som en del av dette prosjektet (i 2021) gjennomført en systematisk litteraturgjennomgang som baserer seg på PRISMA-retningslinjer for å finne ut av utfordringene og fordelene med UX-evaluering ved sosiale roboter for systematisk å identifisere og spesifisere brukerbehovene. Resultatene avdekket at de vanligste metodene for å evaluere UX for sosiale roboter er spørreskjemaer og intervjuer. Dette vil igjen bidra til å utvikle brukersentrert sikkerhetsrammeverk, ved å gi tidlig tilbakemelding på UX-mål, og fange opp behovene til sosiale robotbrukere så vel som robotadministratorer/-eiere.

For å skape en positiv brukeropplevelse og bygge tillit, er det viktig å skreddersy den sosiale roboten for spesifikk bruk. Dette kan oppnås ved å identifisere brukernes behov og kontekstspesifikke sikkerhetskrav. Derfor har vi som en del av dette prosjektet (i 2021) evaluert den sosiale robotformgivningen og vurdert alternativer for hvordan man kan gjøre endringer for å passe den spesifikke bruken og vurdere plassering av roboten på byfergene. Vi laget deretter to tidligfasekonsepter, basert på 3D-filene fra PAL Robotics (robotleverandør) og vår vurdering: i) et statisk konsept basert rundt en større skjerm som erstatter hodet og nakken og går helt ned til overkroppen; ii) et annet statisk konsept som følger formen til det originale designet, men med en annen skjerm som erstatter hodet, som gjenspeiler den nåværende trenden med sosiale roboter på markedet. Videre, i forbindelse med disse konseptene, vil vi i 2022 fortsette med revisjon av innledende konsepter og krav for å bestemme: i) bekvemmeligheten til den valgte robotplattformen; ii) prinsippene for utforming av interaksjon og brukstilfeller; og iii) de viktigste interaksjonsmodalitetene.

For å fremme samarbeid mellom robotutvikler, FoU-institusjoner og universiteter, gjennomførte vi til slutt en organisert en-dags mini-workshop om brukeropplevelse, sosial robotpersepsjon, konseptdesign og datakonsekvensvurdering (som en del av dette prosjektet i 2021). Dette var en miniworkshop som hadde 12 deltakere som representerte 4 prosjektpartnere og PAL-robotikkteam. Miniworkshop ble holdt ved IRI - Institut de Robotica i Informatica Industrial, CSIC-UPC, Barcelona, Spania. Aspekter ved caseutvikling, datakonsekvensvurdering og studie av ARI var hovedfokuset på miniworkshopen. ARI er den sosiale roboten som er sentrum i prosjektet vårt.  Miniworkshopen gir en arena for å dele kunnskap og lærdom og gi innspill til videreutvikling av forskningsaktiviteter.

The SecuRoPS project will develop a user-centred security framework for autonomous social robots that can operate securely in public space. SecuRoPS applies a user-centric approach, where the proposed solution focuses on capturing the needs of social robot users as well as robot administrators/owners. The users are the passers-by that interact with a robot when it is deployed in its intended public space. Developing the security framework requires multidisciplinary expertise. Moreover, a partner with experience in public spaces management needs to participate.  SecuRoPS includes a research institute (IFE), academia (HIØ) working in relevant research fields, a public sector actor (Fredrikstad municipality) providing pilot cases, a private company (SNØ design) that is at forefront of industrial design, and international partner (IRI) renowned for research in robotics.
SecuRoPS will investigate the topic of autonomous social robots from the perspectives of: designing social robots for societal needs; accountability of security and privacy of social robots. SecuRoPS will also address the sustainability perspective; the outcomes of the SecuRoPS, including a prototype social robot, will be directly applied in an environment of sustainable cities and communities. Noteworthy, the field studies to be carried out involves a social robot providing daily assistance to the citizens/passengers taking the city ferry in Fredrikstad. These ferry services are being offered by Fredrikstad municipality as a part of its ambitions to provide sustainable – free and green - transportation to its citizens and visitors. This is a cross-cutting and multidisciplinary project with a close collaboration between our partners and strong involvement of public/citizens in a highly realistic social robot setting. SecuRoPS will lead to the advancement of knowledge, expertise, and capacity in the fields of autonomous robots and cybersecurity.

User-centred Security Framework for Social Robots in Public Space (SecuRoPS)

Digital sikkerhet er av nasjonal betydning, noe som tydeliggjøres gjennom Nasjonal strategi for cybersikkerhet. Norge har foreslått følgende strategiske mål for å styrke cybersikkerheten i samfunnet: (i) forbedre samfunnets kompetanse innen cybersikkerhet, (ii) forbedre samfunnets evne til å oppdage og håndtere cyberangrep. Disse strategiske målene kan oppnås ved å tilby toppmoderne forskningsmiljøer, cybersikkerhetsstudieprogrammer ved universiteter og høyskoler, samt profesjonelle opplæringskurs for å videreutvikle eksisterende cybersikkerhetspersonell. I tillegg vektlegger strategien offentlig-privat partnerskap, samarbeid mellom sivil og militær sektor, samt internasjonalt samarbeid. Med dette for øye foreslår RECYCIN-prosjektet et internasjonalt partnerskap mellom norske og amerikanske institusjoner som er ledende innen forskning og utdanning innen cybersikkerhet og digital samfunn.
RECYCIN etablerer og fremmer et langsiktig strategisk partnerskap for å fremme forskning og utdanning innen cybersikkerhet for kritisk infrastruktur mellom prosjektpartnerne: Institute for Energy Technology (IFE), Østfold University College (HiØ), Norwegian University of Science and Technology (NTNU) og Virginia Polytechnic Institute and State University (Virginia Tech). RECYCIN muliggjør utviklingen av cybersikkerhetskompetanse gjennom tilbud av toppmoderne forskningsmiljøer, studieprogrammer og kurs for industriell opplæring. Dette samarbeidet letter også integreringen av resultater og kunnskap fra toppmoderne forskning i utdanningsprogrammer og fasiliteter, inkludert organisatoriske og menneskelige faktorer knyttet til cybersikkerhet, som tradisjonelt ikke er en del av cybersikkerhetskurs.
Når det gjelder styrking av cybersikkerhetsutdanning, identifiserte en gap-analyse i kontekst av RECYCIN-prosjektet mangel på kurs i Norge som tar for seg cybersikkerheten til operasjonelle teknologisystemer. Som svar bidro RECYCIN til utviklingen av følgende kurs: Cyber Physical Systems Security (PhD-kurs - NTNU), Cybersecurity Risk Management and Incident Response, Cyber Security Governance, og Security in Information Systems and Software Engineering (Masterkurs - HiØ).
I erkjennelse av mangelen på lett tilgjengelige testmiljøer for cybersikkerhet for cyber-fysiske systemer i Norge, adresserte RECYCIN dette gapet ved å utvikle et testmiljø basert på Fischertechnik Industry 4.0 treningssenter i 2021. Dette testmiljøet fungerer som en realistisk simulasjonsplattform, som gjør det mulig å evaluere metoder, modeller og verktøy for cybersikkerhet, samt å gjennomføre opplærings- og bevissthetsprogrammer for fremtidige cybersikkerhetsprofesjonelle. Testmiljøet har blitt benyttet under studentbesøk til IFE som en del av Master Course on Cybersecurity Risk Management and Incident Response fra HiØ i 2023.
For å adressere begrensningene ved en one-size-fits-all tilnærming i cybersikkerhetsopplæring, foreslo RECYCIN en innovativ metode i 2021. Denne tilnærmingen innebærer å hente inn brukerpreferanser gjennom spørreundersøkelser og organisatoriske behov gjennom intervjuer, med mål om å utvikle personlig tilpasset og effektiv cybersikkerhetsopplæring i fremtiden. I tillegg foreslo prosjektet en rammeverk i perioden 2022–2023 for å bestemme individuelle kompetansenivåer innen cybersikkerhet på ulike områder, for å hjelpe ledelsen med å velge passende og effektiv opplæring for ulike grupper av personell.
I løpet av perioden fra 2021 til 2023 fokuserte RECYCIN på å fremme samarbeid mellom institusjoner og utvikle et nettverk innen cybersikkerhet. I 2023 organiserte prosjektet et forskningsbesøk fra Virginia Tech til IFE, NTNU og HiØ, gjengjeldt av et besøk fra NTNU til Virginia Tech. I tillegg organiserte RECYCIN eller co-organiserte fire workshops og én spesiell sesjon, inkludert: (i) Halden HTO Cybersecurity Workshop om "Trusselsituasjonen for kritiske infrastrukturer (KI)", (ii) 3. internasjonale workshop om ingeniør- og cybersikkerhet for kritiske systemer (EnCyCriS - 2022) arrangert i samarbeid med den 44. internasjonale konferansen om programvareteknikk (ICSE - 2022), (iii) 4. internasjonale workshop om ingeniør- og cybersikkerhet for kritiske systemer (EnCyCriS - 2023) arrangert i samarbeid med ICSE - 2023, (iv) Spesiell sesjon om "Menneskelige faktorer i cybersikkerhet for cyber-fysiske systemer" i samarbeid med den 25. internasjonale konferansen om human-computer interaction (HCII - 2023), (v) Industriell workshop om cybersikkerhet i den digitale transformasjonen av helsetjenester og robuste infrastrukturer (CybAlliance-RECYCIN INTPART Synergy). Hovedmålet med disse workshopene var å samle bransjepraktikere og akademikere i en felles plattform nasjonalt og internasjonalt, som gir muligheter for å dele beste praksis, utveksle nye ideer, nettverk og identifisere samarbeidsområder knyttet til temaet Cybersikkerhet for kritiske infrastrukturer, som er temaet for RECYCIN.

Cybersecurity of critical infrastructure is of national interest and that to safeguard critical infrastructures requires a strong cybersecurity workforce. Norway and many other nations are facing challenges to produce enough cybersecurity professionals to meet the industry and public needs. The necessity for cybersecurity competence is stated as one of the strategic goals in the Norway's National Cybersecurity Strategy. In Norway, few educational institutes have comprehensive cybersecurity programmes or courses, and most available courses are within Information Technology (IT) cybersecurity and not on Industrial Control Systems (ICS) cybersecurity. Moreover, the courses offered in Norway are primarily focused on technological aspects of cybersecurity and have limited scope on organizational and human aspects of cybersecurity. 

The RECYCIN project will assimilate the competence and enable the Norway and US partner institutions to support the development of a state-of-the-art cybersecurity academic and research infrastructure. The project will connect education with industry needs and research institutes with higher education institutions to both provide advanced research and education in cybersecurity. 

The activities of RECYCIN will support the cooperation between the partners, by: 
1. Establishing a roadmap for long-term partnership among the partner institutions, and promoting education, research and innovation to advance next generation cybersecurity in critical infrastructure.
2. Sharing and co-developing undergraduate and graduate course on cybersecurity of critical infrastructure. 
3. Sharing and co-developing professional training materials.
4. Developing mobility stays to cross pollinate cybersecurity expertise across the partner institutions. An objective of such exchanges of researchers is to support the development of study courses within cybersecurity at HIØ, NTNU and Virginia Tech.

0 projects

IKTPLUSS-IKT og digital innovasjon

User-centred Security Framework for Social Robots in Public Space (SecuRoPS)

Awarded: NOK 12.0 mill.

Project Period: 2021-2025

Location: Akershus

INTPART-International Partnerships for Excellent Education and Research

Reinforcing competence in cybersecurity of critical infrastructures: a Norway-US partnership (RECYCIN)

Awarded: NOK 4.4 mill.

Project Period: 2020-2025

Location: Akershus