2018

2017

2016

2015

2014

2013

2012

2011

2010

2009

Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2022

2023

2024

Diverse

Klima- og miljødepar

Kunnskapsdepartement

Landbruks- og matdep

Matematikk og naturvitenskap

Trøndelag - Trööndelage

LTP3 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne

LTP3 Et kunnskapsintensivt næringsliv i hele landet

LTP3 Uttesting og kommersialisering av FoU

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Klima, polar og miljø

LTP3 Bioøkonomi og forvaltning

Instituttsektor

Portefølje Forskningssystemet

Portefølje Innovasjon

Portefølje Klima og miljø

Portefølje Mat og bioressurser

Programmer

Internasjonale utlysninger

Internasjonalisering

Naturmangfold og miljø

Bioøkonomi

Bransjer og næringer

Co-Funded/ERA-NET

FNs Bærekraftsmål

Klima

Politikk- og forvaltningsområder

Anvendt forskning

Klimarelevant forskning

Naturmangfold

Utviklingsarbeid

Verifisering, pilotering, demonstrasjon (ny fra 2014)

Limb wounds in horses are common, however healing is exceedingly slow and fraught with complications. Contrary to body wounds, limb wounds demonstrate only a small amount of wound contraction. The specialist procedure of applying split-thickness skin grafts to limb wounds stimulates wound contraction by unknown mechanisms. The objective of this project is to identify those mechanisms to develop a treatment strategy for equine limb wounds for use in general  practice. Limb wounds are severely impacting animal welfare due to an extended healing/treatment duration, and the risk of euthanasia due to a poor functional outcome. By stimulating wound contraction, healing time will be reduced, and the functional outcome improved, directly benefitting the welfare of wounded horse and reducing treatment cost for the owner. Aim: To identify dermal components stimulating wound contraction, and to develop this knowledge into future state-of-the-art treatment of equine limb wounds for use in general practice. Hypotheses: i) Application of dermal fractions to collagen gels seeded with equine fibroblasts will increase gel contraction in vitro; ii) Application of dermal fractions to experimental limb wounds in vivo, will increase wound contraction resulting in a faster healing time versus wounds treated by conventional methods. Methods: i) The contractile effect of different dermal components will be assessed in a collagen gel/ fibroblast model; ii) Identified dermal components will be tested in a standardized experimental limb wound model in vivo (n=5). Ultimately, results from this project are expected to improve wound treatment in horses, directly impacting animal welfare by reducing healing time and improving the functional outcome of wounded horses. This will also directly benefit horse owners and caretakers and making veterinarians able to offer better treatment solutions.

HESTEFORSK - Raskere og bedre sårheling hos hest med autologe hudkomponenter

Effektene av fysisk og seksuell vold på ofre og deres familier kan være ødeleggende og vedvarende, med potensielt langvarige konsekvenser for fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Mens strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess, er det begrenset empirisk forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser hjelper og/eller hindrer bedring langs disse ulike dimensjonene. I dette prosjektet vil vi adressere dette kunnskapshullet ved å bruke en kombinasjon av kvantitative og kvalitative forskningsmetoder. I de kvantitative analysene vil vi bruke administrative registerdata som dekker hele befolkningen sammen med kvasi-eksperimentelle metoder for å kunne trekke kausale slutninger. Vi vil også benytte maskinlæringsteknikker for prediksjon. De kvalitative analysene vil supplere de kvantitative analysene ved å gi kontekst til et komplekst felt av saker og ofre og ved å identifisere potensielle mekanismer mellom strafferettslige prosesser og utfall for ofrene. Samlet vil disse metodene gi en mer robust, representativ og nyansert forståelse av hvordan kontakt med strafferettssystemet påvirker offeret på tvers av flere viktige livsområder både på kort og lang sikt. Prosjektet ledes av Folkehelseinstituttet (FHI) med Frischsenteret og Universitetet i Oslo som partnere. Prosjektet har et rådgivende utvalg med medlemmer fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ETH Zurich, Universitetet i Oslo, Frischsenteret, Universitetet i Bergen, og OsloMet. Det er også tilknyttet en brukergruppe bestående av personer og organisasjoner som er i kontakt med ofre for vold og overgrep.

Victims of sexual and physical violence is one of the most vulnerable groups in our society. The criminal justice system (CJS) serves a critical role in providing assistance to victims of these crimes, enabling them to seek justice, protection, compensation, and closure. Yet, knowledge about whether the CJS helps or harms these victims is extremely limited. This project aims to remedy this by providing a comprehensive understanding of the role of the CJS in supporting and providing restoration for victims of physical and sexual violence in Norway. We will utilize a combination of quantitative and qualitative research methods across disciplines to study outcomes across multiple important life domains, both in the short and long run. For the quantitative analyses we will use exceptionally rich longitudinal administrative register data with full population coverage combined with state-of-the-art quasi-experimental methods for credible causal inference and predictive machine learning techniques. The qualitative analysis will be based on narrative interviews with victims, providing context and insights into how interactions with the CJS shape life stories. The results will yield a robust and nuanced understanding of how the different stages of the CJS impacts victims. This is particularly urgent given how the current emphasis on legal responses to assaults has caused a sense of obligation and civic duty for especially women to report incidents, while the chances of legal closure remain small. In addition to advancing the methods for quasi-experimental designs and machine learning within quantitative criminology, this project will provide valuable insights for policymakers, stakeholders, and practitioners working in the field of victim support and rehabilitation and may inform current legal reform efforts aimed at addressing these issues.

Helpful or harmful: The effects of criminal justice system contact on victims of sexual and physical violence

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

Renewable energy on the high seas – science-informed and indigenous knowledge-based recommendations for regulatory and governance challenges

The high seas are those marine areas under no State's jurisdiction. So far, all marine renewable energy (RE) activity is being conducted under State's jurisdiction. However, recent advances in technology are raising the prospect of carrying out RE activity on the high seas. Currently, only seabed mining activities in the Area have been regulated. The Area is the seabed and ocean floor beyond the limits of State's jurisdiction. From the legal viewpoint, the main gap is a lack of an international regulatory framework, informed by participatory mechanisms and supported by scientific evidence, for RE activities on the high seas, especially regarding their environmental and social impacts. 
The primary project objective (O) is to provide the scientific community and policymakers with science-informed and indigenous knowledge-based recommendations in support of the development of  RE regulation on the high seas. 
Two specific Os are set to complement the primary O, namely:
O1 To advance the use of systematic consultation processes that facilitates research at the crossroads of marine sciences and law. 
O2 To advance critical knowledge and understanding of environmental pressing issues comparable to the regulation of RE on the high seas, such as deep-sea mining in the Area.
A multistep innovative methodology will be adopted, by integrating marine scientific knowledge, consultative processes, and advanced critical research in the subject matter. A case study (interdisciplinary and participatory) involving marine scientists, indigenous and coastal communities and policy makers will be conducted onboard the Research Vessel KronPrins Haakon at the beginning of the project. The case study outcomes will be analysed through critical legal analysis to build a knowledge base for policy recommendations. 
The project will advance the PI’s career in an international research environment, allowing her to generate independent, high-quality, and reproducible results.




LaRiMiT - Landslide Risk Mitigation Toolbox

The Arctic region is witnessing more frequent shipping accidents than ever which require accurate search and rescue operations. The existing communication systems use drones with radio frequency (RF) technology, which has limited bandwidth and cannot offer 4G/5G connectivity due to harsh weather constraints. It further limits the capacity of drones and affects the resolution of images and videos. The current research proposes to design free space optical communication (FSOC) link-based drones that can enhance connectivity between multiple drones and rescue ships as well as the capacity of drones to produce high resolution images and videos. The proposed FSOC-based drones can provide highspeed connectivity than the existing RF technology. The research will collect atmospheric turbulences data from the Arctic region and use it for designing the FSOC link. Furthermore, to enhance the capacity of FSOC-based drones, the research will design advanced multiplexing schemes (Mode Division Multiplexing and Orthogonal Code Division Multiple Access) and to ensure link stability, omnidirectional receiver will be designed. The research will further evaluate the performance of proposed FSOC link under the impact of various atmospheric turbulences. The expected outcomes of this research will lead to the optimisation of FSOC-based drones in expanding search areas and improving communication systems for SAR operations in the Arctic region.

Optimization of Free Space Optical Communication Link based Drones for Search and Rescue Operations in the Arctic Region

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

SCAPE (Scandinavian Association for Pollination Ecology) er en årlig konferanse for forskere og studenter innen pollineringsøkologi. Det forventes deltagere fra særlig Skandinavia og resten av Europa. Men vi forventer også deltagelse fra andre deler av verden som Nord-Amerika og Asia. Konferansen legger særlig vekt på å være en arena for yngre forskere. Årets konferanse er lagt til Lofthus, Hardanger, midt i et viktig fruktdistrikt som er avhengig av pollinering for gode fruktavlinger. En tre-dagers konferanse er planlagt for å samle og utveksle kunnskap innen pollineringsøkologi. Konferansen vil bestå av foredrag, postere og en guidet tur i frukthagene. Vi har invitert to foredragsholdere/"keynotes" til å holde lengre innlegg om henholdsvis plante-pollinator interaksjoner i forhold til bærekraftsmålene og pollinatorer i jordbrukslandskapet og betydningen av forvaltning og ulik praksis.

Det 38. møtet i Skandinavisk forening for pollineringsøkologi

Evaluation of thermohydraulic characteristic of printed circuit heat exchangers in pseudocritical region for supercritical CO2 cycle

Currently, 28.2% of the total EU-28 greenhouse gas emissions come from the power sector, a large contributor to greenhouse gas emissions. Consequently, the emphasis of the research in power generation has swung towards assessing highly efficient and greener power cycles. In this reference, the novel supercritical carbon dioxide Brayton cycle (sCO2-BC) is an ideal choice that outstrips other formally well-known power cycles (Brayton & Rankine cycles). In sCO2-BC, the role of the pre-cooler is critical. It serves as a sink to the power cycle and regulates the conditions at the compressor's inlet. The compressor's inlet temperature is intended to be maintained close to the critical temperature of carbon dioxide (CO2) to achieve greater cycle efficiencies. However, exceptionally higher values of the specific heat capacity of CO2 near its critical point (up to 40 times higher than water) require exceedingly high water flow rates on the cold side to achieve the desired exit temperatures of CO2. Consequently, the pre-cooler's pumping power requirements become high enough to deteriorate the cycle's performance. This problem can only be mitigated by exploring new channel geometries with enhanced thermohydraulic characteristics. Therefore, the proposed study plan to characterize the complex thermohydraulic characteristics in the pseudocritical region of CO2 using a multifaceted technique that includes, experimental, numerical, and machine learning techniques. The proposed work will provide a step forward to the success of sCO2-BC technologies that, in turn, will facilitate its integration with the green energy resources (generation-IV nuclear reactors and solar concentrated plants), helping to meet the EU's 2030 climate and energy framework goals of achieving at least 32% share for renewable energy.

Norge har under Parisavtalen påtatt seg en forpliktelse til å redusere klimautslippene sine med minst 55 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Hittil har vi kun oppnådd 5 prosent av dette målet; vi har følgelig kun syv år på å redusere de resterende 50 prosent for å imøtekomme målene. For 2050 har vi satt oss enda større mål: å redusere klimautslippene med hele 90 prosent. Bakgrunnen for målene er at vi prøver å unngå de verste scenarioene FNs klimautvalg skisserer opp i sine rapporter. I tillegg har energiforbruket økt, og prognosene fra Statnett for ulike scenarier viser at energiforbruket skal fortsette å øke. Vi trenger følgelig mer energi. Dette har bidrat til at diskusjoner rundt kjernekraft i Norge er høyaktuelle og pågående. Norsk Kjernekraft AS har blitt opprettet med formål om å bygge Norges første kjernekraftverk. I tillegg ble det i fjor også bevilget 200 millioner kroner fra Regjeringen til et nytt senter som skal drive med nukleær forskning. Målet er å styrke den norske kunnskapsberedskapen på det nukleære området. Dette betyr at vi beveger oss i en retning hvor kjernekraft en dag kan bli aktuelt i Norge, og noen mener at dette er den eneste veien å gå hvis vi skal nå målene våre for 2050. Men i dag sitter vi med flere spørsmål enn svar, blant annet: Hvilken teknologi og leverandør burde vi velge? Er regelverket for snevert og strengt? Hvordan kan dette gjøres og samtidig ivareta sikkerhet? Hvordan tjener et kjernekraftverk penger?

Dette prosjektet skal svare på samtlige av disse spørsmålene i en detaljert og omfattende analyse. Her bruker vi grunnlagsdata til å vurdere dagens forskning opp mot hvordan industrien i andre land opererer, og ut ifra dette forsøke estimere hva risikoen knyttet til å bygge kjernekraft som industri i Norge er. Prosjektet sikter på å gi et så helhetlig bilde som mulig slik at vi kan gjøre oss opp en mening basert på fakta; om kjernekraft passer inn i miksen av det som utgjør norsk energi.

Denne prosjektbeskrivelsen skisserer forskningen Vala Maria Valsdottir (omtales herunder som stipendiaten) skal utføre innenfor sin doktorgradsavhandling. Prosjektet skal være en del av Senter for nukleær forskning (SNF) som fikk midler vinteren 2023.
Ph.d.-prosjektet er initiert av Inmeta Consulting AS, som igjennom denne ph.d.-stillingen vil bli en del av SNF. Inmeta planlegger en prosjektperiode på fire år, hvor stipendiaten arbeider 75 % med ph.d.-prosjektet og 25 % med vanlig virksomhet hos Inmeta. 
Prosjektet skal undersøke muligheten for kjernekraft som industri i Norge. Dette er både en samfunnsaktuell problemstilling samt en som medlemmene i SNF er interessert i å utforske. Stipendiaten kommer derfor til å samarbeide med alle aktørene som er involvert i senteret og benytte forskningsdata fra dem. Dette gjelder da spesielt Institutt for energiteknikk (IFE) som har mest grunnlagsdata som er relevant for dette prosjektet.
Kandidaten ferdigstilte en masteroppgave høsten 2020 i kjernefysikk på Universitetet i Oslo (UiO) og har derfor gode og relevante grunnkunnskaper for å ta på seg et slikt prosjekt. I tillegg har kandidaten tre års erfaring innenfor energibransjen, og er derfor oppdatert på industrien og forstår deres problemstillinger godt.

Er kjernekraft aktuelt for Norge?

Advancing BIOfuel PATHways with regional climate change implications (BIOPATH)

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på år

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fylker

Midlene fra ENERGIX-Stort program energi fordelt på fagområde

Professor

Transportsektoren er blant de største bidragsyterne til globale utslipp, og uten betydelig reduksjonspolitikk forventes transportutslippene å øke raskere enn fra en hvilken som helst annen sektor. Hovedformålet med BIOPATH er å undersøke samspillet mellom fremtidige biodrivstoffbaner, endret arealbruk og det regionale klimaet, og dermed tilby nye vitenskapsbaserte bevis for å fremme rammebetingelser for biodrivstoffsystemer.
BIOPATH vil kvantifisere de regionale klimapåvirkningene av fremtidige biodrivstoffbaner i Norge og Europa, vurdere de tilhørende endringene i arealbruk og verdikjedenes virkninger, og forbedre forståelsen av relevante land-atmosfære-interaksjoner. Det endelige målet er å legge til rette for identifisering av vinn-vinn-arealplanlegging og biodrivstoffstrategier for klimavern og tilpasning. Prosjektet vil også vurdere den offentlige oppfatningen av biodrivstoff i Norge og politikkens rolle for gjennomføringen av de mest lovende strategiene.
BIOPATH har behandlet globale og regionale datasett med arealbruk og arealbruksendringer, og har laget en dynamisk modell som simulerer landbruksscenarioer i et rutenett. Dette har blitt samkjørt med modeller for skogbruk og agro-økologiske avlinger, for å estimere bioenergipotensial, og for å knytte ressurstilbud til etterspørsel av biodrivstoff i tråd med nasjonal og internasjonal politikk og målsetninger. Spesifikke utslippsinventar med teknologier for biodrivstoffproduksjon er laget for ulike typer biomasse og biodrivstoff. Kilder til biomasse inkluderer rester fra skogbruk og jordbruk, og avlinger av flerårig gress fra forlatt eller degradert dyrket mark. Det er gjort vurderinger av ulike biodrivstoffteknologier, med eller uten karbonfangst og lagring (CCS), hvor biodrivstoffet er rettet mot bruk innen vei, luftfart og shipping. Datasettene er koblet til livssyklusvurderinger for å vurdere eksisterende og framtidig etterspørsel av biodrivstoff fra transportsektoren, på tvers av romslige og tidsmessige skalaer i Norge og Europa. 
Forskningsaktiviteter i prosjektet har produsert nytenkende arbeid som er relevant for å kunne forstå det regionale tilbudet av biodrivstoff og biodrivstoffs potensiale til å begrense klimagassutslipp i Norge og Europa. En studie vurderte rollen til biodrivstoff fra nasjonalt tilgjengelige skogbruksrester, til bruk i norsk veitransportsektor med høye elektrifiseringsrater av kjøretøyparken. Resultater viser at biodrivstoff fortsatt kan bidra til begrensning av klimaendringer sammenlignet med et scenario uten biodrivstoff, med en topp i utslippsreduksjon rundt 2030. Dette skyldes først og fremst at bruken av biodrivstoff i kjøretøy med forbrenningsmotor fortsatt vil være i bruk i enda noen tiår, og at deler av transportsektoren har lavere andel batteri-basert mobilitet (f.eks. Busser og lastebiler). En annet studie vurderte norsk og europeisk potensiale for å begrense klimapåvirkning av biodrivstoff fra skogbruk- og landbruksrester, brukt til dekarbonisering av deep sea-shipping sektoren. Resultatene viser ved hvilke forhold begrensing av klimaendringer er maksimerte, og viser projeksjoner for levetidsutslipp fram til 2050 for scenarioer med ulike retningslinjer. Ny innsikt i det regionale energitilbudet, og fordeler ved begrensing av klimaendringer, er hentet fra nye analyser som vurderte dyrking av flerårig gress som avling for energi på forlatt og degradert dyrket mark i Norden. Prosjektet utvikler også en forbedret parametrisering av biodrivstoffavlinger i regionale klimamodeller for å bedre identifisere synergier mellom bruk av biodrivstoff, arealforvaltning og det lokale klimaet.
Prosjektet undersøkte hvordan skogbruk påvirker lokale overflatetemperaturer (LST) i Fennoskandia med bruk av ulike sammensetninger av maskinlæringsalgoritmer. Analysene viser at eldre og mer utviklet skog er assosiert med høyere LST enn yngre skog, bortsett fra om sommeren. Det ble utviklet en ny, enkel og pålitelig statistisk modell basert på høyoppløselig kartdata som knytter individuell skogbrukpraksis til LST. Modellen viser en svak årlig gjennomsnittlig nedkjøling på -0.01°C som følge av skoghøsting fra 2015 til 2018, med en økning i dagtids temperaturer på sommeren med 0.04°C. Modellen har en åpen kildekode og kan anvendes av allmenheten uten behov for profesjonell kompetanse. Modellen støtter utforming og design av klima-smarte skogbruk strategier.
Ytterligere informasjon om prosjektet og publikasjonene er tilgjengelig ved forespørsel til prosjektleder.

The transport sector is among the largest contributors to global emissions, and, without implementation of substantial mitigation policies, transport emissions will increase faster than those from any other sector. Authorities across the world are setting targets for sustainable biofuels, and scenarios aiming at stringent mitigation predict to achieve up to 40% of biofuels in the global transport fuel use by 2100. This will imply a significant transition in our society, with challenges, opportunities, and unexplored potential implications. Currently, little information exists on the regional climate dimension of this transition, despite the evidence that biofuel pathways can shape regional climate, by increasing or dampening local temperature, precipitation, or extreme events. Regional implications are particularly important as they address the relevant scale for ecosystems and society, and the scale at which most decisions are made. There are opportunities for potential positive synergies between policies for biofuel deployment and land management for climate change mitigation and adaptation. The ambition of BIOPATH is to fill this research gap by integrating cross-disciplinary elements of energy, environmental, climate, and social sciences. The project will advance analysis of biofuel pathways with regional climate metrics and assess existing biofuel targets in Norway and at a larger scale, and it will offer novel findings to improve the design of integrated strategies. BIOPATH will:
-	Assess and review pathways for biofuels under existing and future targets, with the associated implications for resource use and land transitions.  
-	Quantify the regional climate change effects involved in the biofuel pathways. 
-	Assess and advance approaches to study the climate footprint of biofuel pathways with regional climate implications.
-	Assess the public perception of biofuels in Norway and the role of policies for the implementation of win-win biofuel strategies.

Økosystemer i ferskvann er under hardt press fra mange menneskelige påvirkninger. Dette er en stor utfordring for biodiversiteten i ferskvann, og også for velferden til mennesker ettersom de økologiske prosessene i ferskvann bidrar til å opprettholde viktige økosystemtjenester som filtrering av vann og mat. For at vi skal motvirke dette negativet presset så er det viktig å forstå hvordan økologiske prosesser endrer seg når miljøet endrer seg. Samtidig blir det mer og mer aktuelt å kunne forutse hvilke endringer vi kan gjøre for å redusere de negative påvirkningene. Økosystemer i ferskvann er under hardt press fra mange menneskelige påvirkninger. Dette er en stor utfordring for biodiversiteten i ferskvann, og også for velferden til mennesker ettersom de økologiske prosessene i ferskvann bidrar til å opprettholde viktige økosystemtjenester som filtrering av vann og mat. For at vi skal motvirke dette negativet presset så er det viktig å forstå hvordan økologiske prosesser endrer seg når miljøet endrer seg. Samtidig blir det mer og mer aktuelt å kunne forutse hvilke endringer vi kan gjøre for å redusere de negative påvirkningene. 
FreshRestore er et internasjonalt Biodiversa prosjekt som har fokus på å frembringe kunnskap rundt dette. Prosjektet har partnere fra Norge, Sverige, Danmark, Finland og Spania. Vi vil samle, integrere og analysere data fra økosystemer i ferskvann og menneskelige påvirkninger, på tvers av partner-land, for å forstå hvordan vi kan forhindre negative effekter på disse viktige økosystemene i fremtiden. Til dette benytter vi informasjon på alt fra skog-type i et område, menneskelig fortykk indeks, næringsnett i innsjøer, til størrelsesfordeling hos fiske-populasjoner. Vi utvikler også statistiske modeller som inkluderer forskjellige typer data, for å kunne fremskrive den økologiske betydningen av naturbaserte restaurerings tiltak.  Vi vil evaluere mulige tiltak, som for eksempel planting eller bevaring av vegetasjons-buffersoner rundt vannforekomster, i et samfunnsøkonomisk perspektiv for å finne de beste naturbaserte løsningene i Europa for fremtiden.

Freshwater ecosystems are under tremendous anthropogenic stress both at a global scale (e.g. from climate change) and also at catchment scales (e.g. from land use). This is not only problematic for biodiversity, but also for human prosperity as a functional freshwater ecosystem provides a range of ecosystem services. A key challenge of the 21st century is therefore to understand and predict how freshwater ecosystems respond to the suite of stressors, and concurrently how we can sustain and restore these systems at a large scale. To achieve this task we need a coherent framework to understand and predict how the suite of stressors influences functional diversity, as the target for mitigation measures, in freshwater systems. Our project, FreshRestore, will use lake ecosystems across Fennoscandia as a model system. The project is based upon existing datasets of abiotic parameters, fish community and population structure and trophic diversity from stable isotopes across large environmental gradients in Fennoscandia. These datasets, collated by consortium members will be expanded and merged with information on climate, land- and waterscape utilization as well as restoration and mitigation efforts (e.g. habitat restorations, wetlands, regrowth of forest and buffer zones). We will develop and employ an integrative modeling framework estimating and merging demographic traits with information on trophic diversity and niche utilization from stable isotope analyses, and how the outcome varies with anthropogenic stressors. The resulting scenarios will be tested for generality at European scale by including case-studies areas with less available data (Spain). We will also combine the ecological knowledge with socio-economic models to evaluate the cost-efficiency of different nature based solutions (e.g. altered land use) and assess how to improve biodiversity in lakes through simulations of different implementations.

0 projects

MILJØFORSK-Miljøforskning for en grønn samfunnsomstilling

Holistic evaluation and restoration measures of human impacts on freshwater ecosystems across biogeographical gradients

Awarded: NOK 3.0 mill.

Project Period: 2022-2024

Location: Trøndelag - Trööndelage