Portefølje Naturvitenskap og teknologi ikon

The research system

Portefølje Humaniora og samfunnsvitenskap ikon

Ground-breaking research

Portefølje Samisk ikon

Sámi society and culture

Portefølje Demokrati, styring og fornyelse ikon

Democracy and global development

Portefølje Velferd, kultur og samfunn ikon

Welfare, culture and society

Portefølje Helse ikon

Health

Portefølje Klima- og polarforskning ikon

Climate and environment

Portefølje Landbasert mat, miljø og bioressurser ikon

Land-based food, the environment and bioresources

Portefølje Energi, transport og lavutslipp ikon

Energy and transport

Portefølje Muliggjørende teknologier ikon

Enabling technologies

Portefølje Industri og tjenestenæringer ikon

Innovation

LTP Climate, environment and environmentally friendly energy

Climate and loss of natural diversity

Internationalization

Societal security and civil preparedness

Renewal in the public sector

Velferdstjenester

Frontpage Image

Marine icon

Petroleum og mineraler

LTP Hav ikon

Oceans and coastal areas

LTP2 Muliggjørende og industrielle teknologier ikon

Enabling and industrial technologies

Trust and community

Professional environment

High quality and accessibility

LTP Climate

Strengthened competitiveness and innovation capacity

LPT Health

 An innovative business community

LTP3 Helse

Portefolje Petroleum Ikon

Portefølje Hav ikon

Portefølje Utdanning og kompetanse ikon

Portefølje Global utvikling og internasjonale relasjoner ikon

Portefølje Livsvitenskap ikon

LTP2 Styrket konkurransekraft og innovasjonsevne ikon

LTP2 Utvikle fagmiljøer av fremragende kvalitet

LTP2 Samfunnssikkerhet og samhørighet ikon

LTP2 Fornyelse i offentlig sektor ikon

LTP2 Klima, miljø og miljøvennlig energi ikon

Forsidebilde optimalisert

project-bank-technical

Et innovativt næringsliv ikon

Muliggjørende teknologier bakgrunn

Marin bakgrunnsbilde

Marin ikon

Forsidebilde

Statistics

Prosjektbanken presenterer statistikk og informasjon om prosjekter med finansiering fra Forskningsrådet fra 2004. Statistikken er fordelt på blant annet tema, år, geografi og organisasjon. Prosjektbanken gir også detaljert informasjon om de enkelte prosjektene.

...or see the summary and other information about the projects you have selected

Portfolios

En god beskrivelse av denne siden for søkemotoroptimalisering

Forside

How the grants are distributed between organisations, counties, subject areas etc....

Here are some examples of searches you can perform in the Project Databank

All long term plan objectives

About Text Queries

No thematic area or topic related to the project

has received funding in the programme period

No popular science description is available

have received funding in the programme period

The project with project number {{project number}} was not found

Technical description

Woops, something went wrong. Please refresh the page. If the error persists, please contact us.

We could not find what you were looking for

See statistics related to this LTP objective

See projects related to this LTP objective

related to this LTP objective have received grants

has been granted to projects related to this LTP objective

has been granted to projects related to this portfolio

related to this portfolio have received grants

About Prosjektbanken

2024

2011

2010

2013

2023

2009

2006

2008

2004

2019

2018

2014

2015

2016

2017

2022

2012

2007

2005

2021

2020

Kunnskapsdepartement

Ukjent

Utdannings- og forsk

Matematikk og naturvitenskap

Teknologi

Humaniora

Medisin og helsefag

Samfunnsvitenskap

Landbruks- og fiskerifag

Oslo

Trøndelag - Trööndelage

Vestland

Troms - Romsa - Tromssa

Ukjent Fylke

Akershus

Rogaland

Agder

Innlandet

Nordland - Nordlánnda

Vestfold

Østfold

LTP3 Høy kvalitet og tilgjengelighet

LTP3 Rettede internasjonaliseringstiltak

LTP3 Klima, miljø og energi

LTP3 Bærekraftige byregioner og transportsystemer

UoH-sektor

Instituttsektor

Helseforetak

Ukjent Sektor

Utlandet

Øvrige

Næringsliv

Portefølje Forskningssystemet

Programmer

Internasjonal prosjektstøtte

Frittstående prosjekter

Nettverkstiltak

Infrastruktur og institusjonelle tiltak

Forvaltning

Diverse FoU-relaterte aktiviteter

Felleskostnader

Frankrike

Storbritannia

Koordinerings- og støtteaktivitet

Ingen søknadstype

Internasjonalisering

Anvendt forskning

Hovedmålet med kreftbehandling er å eliminere kreftceller og dette er tradisjonelt oppnådd ved kirurgi, bruk av giftige medikamenter (cellegift) og stråling. En ny og betydningsfull tilnærming til kreftbehandling kalt immunterapi, har derimot fått mye oppmerksomhet det siste tiåret; Her forsøker leger og forskere å utnytte immunsystemet vårt for å målrettet  ødelegge kreftceller. En nøkkelaktør i denne banebrytende tilnærmingen er en gruppe «drapsmenn» i immunsystemet kjent som cytotoxiske T-lymfocytter (CTL-er). Disse cellene har en bemerkelsesverdig evne til å oppdage kreftceller ved å gjenkjenne unormale molekyler på overflaten av kreftcellene - molekyler som friske celler ikke har. Når CTL-er gjenkjenner kreftcellene ødelegger de dem ved å frigjøre giftige molekyler som initierer kreftcellenes selvdestruksjon. 
 
Selv om betydelige innsats har blitt dedikert til å forstå hvordan CTL-er aktiveres og hvordan de gjenkjenner kreftceller, vet vi mindre om de påfølgende hendelsene inne i kreftcellene som fører til deres død. Fra før vet vi at CTL-er kan initiere to forskjellige typer celledød i kreft: den første, kalt apoptose, er en stille og ordnet prosess der kreftcellene krymper og brytes opp uten å varsle immunsystemet; den andre, kalt pyroptose, er en mer dramatisk prosess som involverer dannelse av åpninger i cellemembranen, noe som fører til at cellene svulmer opp og sprekker. Under denne cellebristen blir innholdet inne i cellene frigitt i omgivelsene, og dette kan fungere som 'faretegn' som kan stimulere en sterkere immunrespons mot kreftcellene. Betydningen av denne cellebristen for å forsterke anti-tumorresponsene vil bli undersøkt i dette prosjektet. 
 
Videre er vi fascinert av muligheten for å avdekke ytterligere, ennå ukjente, former for celledød indusert av CTL-er. Utforsking av disse dødsrelaterte prosessene i kreftcellene kan potensielt øke effektiviteten av immunterapi og bidra betydelig i den pågående kampen mot kreft.

The primary goal of most cancer therapies is to induce cancer cell death. Immunotherapy relies on the cytotoxic activity of lymphocytes such as natural killer cells (NKs) and cytotoxic T lymphocytes (CTLs) to achieve this. While a significant amount of research in immunotherapy focuses on the events within cytotoxic lymphocytes or at the interface between cytotoxic lymphocytes and cancer cells, less is known about the molecular mechanisms that orchestrate cancer cell death, particularly in the case of CTL-mediated death.
CTLs are known to induce two types of cell death in cancer: non-inflammatory apoptosis and proinflammatory pyroptosis. Pyroptotic cancer cells release proinflammatory signals that attract immune cells to the tumor site, thereby enhancing the anti-tumor response. Cell lysis is a common outcome of pyroptotic cell death. It is unclear whether lysis can be decoupled from pyroptosis in cancer cells and whether the proinflammatory properties of pyroptotic cancer cell death depend on lysis. Moreover, it remains unknown whether CTLs can induce other forms of cell death in cancer, apart from apoptosis and pyroptosis.
Studying the mechanisms of CTL-mediated cancer cell death is challenging because CTLs selectively target cells expressing specific antigens. However, given the critical role of CTLs in immunotherapy, it is essential to deepen our understanding of CTL-induced cancer cell death.
This project aims to develop novel methodologies to investigate the death mechanisms that are initiated by CTLs. In addition, we will identify new pathways and mediators involved in CTL-induced cancer cell death. Furthermore, we will assess the contribution of proinflammatory cell death and lysis in promoting anti-tumor responses in vivo. Overall, this research will improve our knowledge of the molecular mechanisms of CTL-mediated cancer cell death and potentially reveal novel targets to enhance the efficacy of cancer immunotherapy.

T-cell-mediated proinflammatory cell death and lysis in cancer

En av de vanligste, men minst studerte, utfordringene med å bli eldre er problemer med å kommunisere. Mange eldre sliter spesielt med pragmatiske ferdigheter, som å forstå undertekst, eller tilpasse det de sier til personen de snakker med. 

La oss si at en lege må gi en alvorlig beskjed til en pasient. For å gjøre det litt lettere å takle, bruker legen vagere språk, som "kanskje" i stedet for "sannsynligvis". Mens yngre voksne ofte tar hensyn til høflighetsstrategier i måten de tolker det som blir sagt på, har eldre ofte vanskelig for å forstå når noen snakker indirekte. Mange eldre voksne har vanskelig for å forstå ikke-bokstavelig språk og kan misforstå alvorlighetsgraden av diagnosen. Dette kan påvirke beslutningen deres om behandling, noe som kan føre til utilsiktede konsekvenser. 

Siden god kommunikasjon er viktig både i viktige medisinske samtaler og i hverdagen, er det viktig at vi finner ut hva som gjør at eldre kan ha vansker med å forstå og bli forstått. RESILIENCE skal hjelpe til med denne utfordringen ved å samle data om praktiske, kognitive og språklige ferdigheter hos voksne i alderen 18-90 år over tid. Dette vil gi oss en stor mengde data om pragmatiske, kognitive og språk ferdigheter og gjøre det tilgjengelig for forskning. Med denne dataen som grunnlag har vi følgende mål: 

• Forstå hvordan praktiske evner endrer seg generelt gjennom voksenlivet. 
• Finne ut hvilke mekanismer som påvirker pragmatiske evner på forskjellige tidspunkter i livet.
 • Utvikle en teoretisk modell som forklarer hvordan pragmatiske ferdigheter endrer seg med alderen.
 • Lage algoritmer som kan forutsi hvordan pragmatiske evner vil utvikle seg for enkeltpersoner i årene som kommer. 
• Utvikle og teste et verktøy som kan måle pragmatisk helse (både pragmatiske ferdigheter og deres underliggende mekanismer), noe som kan åpne  for å iverksette tiltak. 

Dette vil gi oss muligheten til å forstå bedre hvordan folk kan utvikle pragmatisk resiliens gjennom livsløpet.

A cornerstone of human communication is our reliance on pragmatic skills to guide linguistic interactions (e.g., reasoning about others' mental states to bridge the gap between what is said and intended in conversation). However these skills are highly sensitive to age-related decline, leading to miscommunication and uninformed decision making in the older adult population. This raises an important question, one which has puzzled linguistics and psychologists for decades: if pragmatic competence is fundamental to communication, why do individuals vary so much in this capacity? 

Traditionally, psychologists have approached pragmatic competence from a cognitive angle, reasoning that individual differences in executive functions (i.e., the cognitive skills associated with goal-directed actions) are what underlie effective pragmatic behavior. In a similar vein, language scientists have taken a linguistic approach, reasoning that one’s language background (e.g., the frequency with which individuals shift between languages) shapes pragmatic skills by enhancing sensitivity to the communicative context. This focus on either cognitive or linguistic influences has resulted in two expansive yet disparate areas of research.

RESILIENCE will unite these disciplines to pursue a longstanding debate on what underlies pragmatic resilience and decline using a large-scale, interdisciplinary and longitudinal approach. By gathering data on adults' (ages 18-90) pragmatic, cognitive and language skills over multiple time points, we will develop a comprehensive theoretical model that explains how cognitive and linguistic systems interact to shape pragmatic competence as we age, and create algorithms that predict the trajectory of an individual’s pragmatic abilities in upcoming years. Based on these results we will design a multidimensional tool that detects the earliest signs of pragmatic deficits, leading to future interventions, allowing us to uncover the paths to pragmatic resilience.

Uncovering the paths to pragmatic resilience

Noen av oss tåler stressende livshendelser godt. Andre derimot utvikler vedvarende fysiske og psykiske plager som følger av stress. Hvor godt vi håndterer stress avhenger av et komplekst samspill mellom miljøfaktorer, sosiale forhold, biologisk sårbarhet og indre motstandskraft. Forskning på stressreaksjonene til dyr og pasientgrupper som til vanlig lever under mye stress viser at en gruppe signalstoffer i kroppen som aktiverer det samme hjernesystemet som cannabis – endocannabinoidene – kan begrense styrken på stressreaksjoner og bidra til at man raskere kommer seg til hektene. I dette prosjektet skal vi undersøke hvordan mestring av stress på kort og lang sikt henger sammen med nivåer av endocannabinoider i kroppen for å forstå hvorfor noen personer er mer motstandsdyktige mot stress enn andre. I den ene studien følger vi pasienter som skal gjennomgå en stressende, men veldig vanlig, situasjon: kirurgi. Her måler vi pasientenes opplevelse av stress, samt mentale og fysiske helse, fra tiden før til to år etter operasjonen og undersøker hvordan dette henger sammen med nivåene deres av endocannabinoider og andre stresshormoner. I den andre studien bruker vi data fra et eksperiment hvor deltakerne har blitt utsatt for psykososialt stress til å undersøke om endocannabinoidnivået deres påvirker hvordan de reagerer på stress, og om stresset i seg selv kan påvirke kroppens produksjon av endocannabinoider. Til syvende og sist er målet med studien å vurdere hvorvidt målinger av endocannabinoidnivåer kan brukes til å forebygge helseplager og til å evaluere behovet for økt oppfølging etter alvorlig stressende påkjenninger i livet.

In the face of major life stressors, some individuals cope well whereas others develop ill health and long-term adverse outcomes. Predicting who needs additional support in response to major life stressors is essential for targeted prevention and more efficient allocation of resources. The endocannabinoid system is emerging as a promising target for understanding vulnerability and resilience to stress. This system appears to buffer stress in two ways: by limiting the magnitude of the stress response, and by facilitating recovery after a stressful event. While the early findings are intriguing, they mainly stem from studies in rodents and small clinical groups with high stress burden. What role endocannabinoids have more globally for human resilience, health and well-being remains elusive. 

In this project we address this gap by leveraging comprehensive experimental and clinical data on two potent stress models: psychosocial stress and surgery. Drawing on these unique datasets, which combine experimental control with ecological validity, we will decipher how endocannabinoid levels influence people’s stress response and recovery across minutes, days, weeks and years. The project represents a novel directional shift for endocannabinoid research and will (i) determine the value of endocannabinoid levels as a biomarker to predict outcomes after surgery, (ii) quantify sex differences, (iii) assess endocannabinoid interplay with opioid analgesics, sex hormones and other stress markers (iv) spearhead open and reproducible science practices in endocannabinoid research, and (v) make this fine-grained and novel data available through an interactive web application. 

This project represents an ambitious effort to understand endocannabinoids’ role in stress resilience and will determine the value of endocannabinoids as a predictive biomarker and potential target for individualized treatment.

Deciphering endocannabinoid stress buffering in humans: 
Mechanistic and clinical investigations

BOLD MINDS aspires to enhance the understanding of vulnerability factors underlying the emergence of borderline personality disorder (BPD), with an ultimate aim of increasing the potential for young individuals to receive early, evidence-based help when their mental health is at risk. BOLD MINDS will achieve this by investigating whether disruptions in two aspects of autobiographical memory (AM), narrative identity (NI) and involuntary AM (IAM), are associated with BPD features and problem behaviours in adolescents concurrently and over time. In doing so, BOLD MINDS will strengthen the understanding of mechanisms underlying the emergence of BPD in adolescence and lay a groundwork for developing evidence-based early interventions for BPD. While currently limited, the study of AM in this field is essential for two reasons. Firstly, because the aspects of AM under investigation, NI and IAM, are known to be involved in identity formation and emotion regulation which represent two key psychological processes that are disrupted in adults with BPD and are linked to problem behaviours such as self-harm and suicidality. Secondly, because promising research is emerging on the use of AM targets in the treatment of emotional disorder in adults, and provides a strong model for future treatment development with vulnerable adolescents. In addition, this timely research program aligns with calls from international organizations to prioritize early interventions to promote adolescent mental health. BOLD MINDS will adopt and adapt state-of-the-art ecological momentary assessment and analytical techniques and work at the crossroads of clinical and cognitive psychological perspectives, allowing for a multidimensional approach to understanding BPD vulnerability. Training-through-research and formalized training of the experienced researcher will prepare her for a permanent academic position and the founding of her own research lab specializing in AM and early interventions for BPD.

Borderline Personality Disorder: Memory and Identity in Adolescence

The goal of the Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms (BECAME) project is to examine the functional neuroplastic mechanisms underlying mitigatory effects of bilingual experience on age-related cognitive decline. While evidence is available for structural brain changes supporting bilingualism-induced effects on cognitive aging (CA), functional mechanisms underlying such effects are not yet well understood. BECAME aims to fill this gap by investigating the trajectory of bilingualism-induced functional neuroplasticity across the adult lifespan (ages 18-85), crucially adopting an individual differences approach related to measurable degree of bilingual engagement. Importantly, although such benefits are thought to be rooted early in the lifespan, evidence for the timeframe and conditions of their early emergence is scarce. The choice of including the whole adult lifespan allows us to investigate these mechanisms and their emergence more directly from a lifespan perspective. I combine behavioral testing with brain recordings via electroencephalography (EEG). EEG is widely used in cognitive neuroscience to assess brain activity and the degree of communication between brain regions (functional connectivity) in response to stimuli and at rest. Combining behavioral and EEG modalities will allow me to test bilingualism’s effect on functional connectivity, as well as its consequences for functional efficiency, the minimum required neural activation to successfully perform a task. This will enable a detailed, evidence-based account of the protective effects observed in older-aged bilinguals, and how they are built from earlier life stages. By illuminating the relationship between multilingualism and resulting neurocognitive adaptations, BECAME will enable to capitalize on it as a health initiative, with manifold societal implications and the potential to be translated into actionable policies exploiting multilingualism to ameliorate effects of CA.

Bilingual Experiences, Cognitive Ageing and underlying Mechanisms

WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM)

Wheelchair users (WCU) are three to five times more inactive than the general population, leading to a high risk of developing preventable secondary conditions. Although physical activity (PA) guidelines have been specifically developed for WCU, we lack systematic approaches to implement them in practice, as well as valid algorithms to monitor PA change in WCU through sensor-based solutions. Accordingly, the overall scientific aim of the WHeelchair Activity Monitoring project (WHAM) is to advance PA research and practice in WCU by developing valid digital markers for monitoring of and providing feedback on PA, paving the way for implementation and intervention. I will accomplish this through combining the complementary research fields of 1) behavioural intervention studies focusing on increasing PA in WCU (core competence University of British Columbia, UBC; outgoing phase) and 2) sensor-based PA monitoring (core competence Norwegian University of Science and Technology, NTNU; returning phase – consolidated by non-academic placement at Maastricht Instruments, which develop research prototypes including PA monitors). WHAM’s scientific aim is achieved through three objectives: 1) Measure the effect of a pragmatic exercise intervention trial on self-reported physical activity levels and cardio-respiratory fitness, 2) Develop valid algorithms for tracking PA markers in WCU, and 3) Co-create a framework that outlines how PA can be conjointly monitored and provided feedback on in WCU. This fellowship will enable me to become established as an internationally recognized researcher in the field of “physical activity and disability”, while bringing together ongoing national disjointed research activities in this field. Altogether, my overall ambition is to contribute to reducing inequalities in daily-life participation among WCU compared to the rest of the population.

Per- og polyfluorerte stoffer (PFAS) er en stor gruppe menneskeskapte kjemikalier med høyt fluorinnhold som antas å ha negative helseeffekter. Kilder til PFAS kan være produksjon av vann-, varme- og flekkbestandige produkter og disse kjemikaliene er en del av hverdagen vår. PFAS påvirkning av biologiske systemer er ikke fullstendig forstått. Noen PFAS er antatt å øke risikoen for å utvikling av ikke-alkoholisk fettleversykdom (NAFLD) og øke risikoen for diabetes. 

For å forstå hvordan PFAS påvirker organene våre ønsker vi å bruke små laboratoriedyrkede organmodeller, kalt organoider. Disse miniatyrorganene kan dyrkes fra menneskelige stamceller og tilbyr et kontrollert miljø for å studere hvordan PFAS påvirker f.eks lever og bukspyttkjertelen vår, uten bruk av dyreforsøk.

For å studere helseeffekter må vi kunne måle nivået av biomolekyler som fettstoffer i leveren og hormoner i bukspyttkjertelen. Til dette trenger vi å utvikle analytiske verktøy for å måle effektene. Først vil vi bekrefte at når leverorganoidene eksponeres for enkelte PFAS-forbindelser utvikles det NAFLD-lignende sykdom ved å sammenligne den biokjemiske profilen (proteiner og metabolitter) til organoider av lever med PFAS-eksponerte organoider. Deretter vil vi utvide den analytiske verktøykassen for å undersøke hvilke metabolske veier som påvirkes, og om effekten er den samme i NAFLD-induserte og PFAS-eksponerte organoider. Vi vil også eksponere insulinproduserende bukspyttkjertelorganoider for PFAS for å undersøke effekten av PFAS på hormonproduksjon. Når effektene av PFAS-eksponering på lever- og bukspyttkjertel-organoider er etablert, vil organoidene bli samkultivert i en chip, og effektene av PFAS-eksponering vil bli undersøkt og sammenlignet med individuelle organoider.

Persistent organic pollutants (POPs) are believed to contribute to metabolic diseases, such as non-alcoholic fatty liver disease (NAFLD) and type 1 diabetes. HE-POP aims to investigate the effects of per- and polyfluoroalkyl compounds (PFAS), a type of POPs), on organ function in a controlled environment.

Organoids are multicellular laboratory-grown miniature organs, that are grown from stem cells. HE-POP will use organoids to examine how PFAS affects our organs and develop cutting-edge bioanalytical tools and methodology to measure these effects using liquid chromatography-mass spectrometry. HE-POP hypothesizes that PFAS negatively affects organ function, as evidenced by changes in hormone and lipid levels characteristic of NAFLD and type 1 diabetes. 

Organoids offer a controlled environment to study the effects of PFAS on the liver and pancreas, without the use of animal models. HE-POP aims to gain evidence of the negative effects of PFAS on organ function through controlled experiments on organoids and aid in understanding the biological mechanisms underlying NAFLD and type 1 diabetes.

HE-POP has fundaments in UN sustainable development goals, specifically #3, #12, and #14/15, seeking an understanding of diseases with worldwide prevalence, and understanding how POPs affect our life and surroundings and help enable the right regulatory actions and replacement chemicals.

HE-POP: Studying the Health Effects of Persistent Organic Pollutants, Using Mass Spectrometry, Organoids, and Organ-On-A-Chip

Rundt 7% av norske 4-åringer har så store psykiske vansker at de kvalifiserer for en diagnose, men det tar ofte lang tid fra vanskene oppstår, til de blir oppdaget og barna får rett hjelp. Myndighetene har derfor lagt tydelige føringer for at de som jobber med barn, må vite hva de skal se etter og hvordan de skal gå frem for at barna skal få den hjelpen de trenger. I Norge går over 95% av barna i barnehage hvor pedagogene blir godt kjent med barna over tid i deres naturlige miljø og har utviklingssamtaler med de foresatte 1-2 ganger i året. Barnehagen skulle derfor være en ideell arena for tidlig oppdagelse av psykiske vansker. Det har imidlertid ikke vært tilgjengelig noen tilpasset metode for de arbeidsformene og terminologi som er vanlig i barnehagene. Vi har derfor utviklet metoden Dialogbasert tidlig oppdagelse (DBTO) i nært samarbeid med pedagoger og foreldre i 8 ulike barnehager. Metoden går ut på å bruke utviklingssamtalen mer systematisk ved at både foreldre og barnehagelærer på forhånd fyller ut et spørreskjema om mulige bekymringer de har hatt for barnets utvikling og trivsel de siste månedene. I samtalen kan de så utforske og forsøke å enes om forståelsen av barnet og om det er behov for ytterligere vurdering eller andre tiltak. Tilbakemeldingene under utviklingen og tidlig utprøving tyder på at metoden fungerer godt og oppleves som et nyttig verktøy i foreldresamarbeidet. For å få tydeligere dokumentert kunnskap om hvordan DBTO fungerer i barnehagene, har vi utviklet forskningsprosjektet PRO-DIALOG. Vi ønsker med det å få kunnskap om (1) hvordan DBTO fungerer som et screening-instrument, (2) hvor brukervennlig den er, (3) hvordan den påvirker tidspunkt for igangsetting av tiltak og (4) hvordan den påvirker utviklingen av den psykiske helsen til barna over tid. 12 barnehager er plukket tilfeldig ut til å gjennomføre metoden, mens 11 skal fungere som kontroller. Foresatte til rundt 300 barn som har tre år igjen av barnehagen, vil bli spurt om å delta.

There is an unambiguous call for early interventions at the municipal level for children at risk of developing mental health problems. However, there is a surprisingly absence of socially valid methods for detecting children in need of early support.
        The aim of the project is to establish the properties of such a novel method; Dialogue Based Early Detection (DBED). We will study its properties as a mental health screener, how well it is adapted in an ordinary kindergarten context, and whether it affects activation of interventions for mental health concerns and children’s future mental health.
        The novel aspect of DBED is the systematic assessment of the child’s development and well-being by the kindergarten teacher and his/her parents, and the subsequent dialogue that aims to explore and converge their understanding of the child and conclude whether there is a need for further assessment or supportive actions.
        Parents of approximately 300 children in 23 different kindergartens aged 2-3 years will be invited to participate for the three last years before school start and follow-up the next two years. The kindergartens will be randomized to an implementation group or a control group. Parents’ socio-demographic characteristics and data from parent-teacher meetings, initiated interventions, user satisfaction, parental stress, and child mental health will be collected biannually, as well as tape recordings from interviews about user experiences of parents and teachers.
        The most critical challenges of the project will be participation rate of the invited parents in addition to attrition due to the time pressures in a busy workday in the kindergartens, and willingness of the control parents to complete the repeated questionnaires. Appropriate measures are made to take those risks into account.

Promoting mental health in young children – a sustainable dialogue based approach in kindergartens (PRO-DIALOG)

Dette prosjektet, kalt Hukommelse for musikk, fokuserer på det økende antallet mennesker over hele verden som lever med demens, spesielt Alzheimer's sykdom (AD). AD starter typisk med hukommelsesproblemer og påvirker etter hvert daglige aktiviteter. Aktive musikkintervensjoner, spesielt sang, har vist positive effekter på humør, atferd og livskvalitet for personer med demens, men deres innvirkning på kognisjon er ikke godt forstått. Prosjektet har som mål å fylle dette kunnskapsgapet ved å studere effektene av å lære nye sanger på kognitiv, atferdsmessig og hjernemessig funksjon.

Studien vil omfatte hjemmeboende voksne over 65 år med AD fra Argentina, Østerrike og Norge. Deltakerne vil gjennomgå 5 måneder med intensiv musikalsk opplæring (to ganger i uken) og 5 måneder med minimal opplæring (en gang i måneden) i tilfeldig rekkefølge, med en to måneders pause imellom. Intervensjonene inkluderer å lære nye sanger med en personlig musikklærer. Generell kognisjon vil bli målt ved bruk av Alzheimer's Disease Assessment Scale - Cognitive (ADAS-cog), og hukommelse for musikk vil bli vurdert gjennom ulike metoder, inkludert atferdsoppgaver og hjerneaktivitet (EEG). Humør vil også bli evaluert i hver økt.

Målet er å inkludere 113 deltakere for å sikre pålitelig påvisning av meningsfulle effekter. Studien vil utforske hvordan humør og hukommelse for musikk bidrar til endringer i kognitive evner, og om disse effektene varierer basert på faktorer som kjønn, alder, AD-stadium, eller tidligere musikalsk opplæring og generell utdanning. Prosjektet vektlegger samarbeid mellom forskere, tjenesteytere og brukere for å sikre studiens relevans og anvendelighet.

The number of people living with dementia is increasing and is high in low, middle, and high-income countries. Alzheimer’s disease (AD), the most common type of dementia, manifests itself initially with cognitive impairment in memory domains, and later affects all activities of daily living. Active music interventions, particularly singing, can help to improve mood, behaviour problems, and quality of life. Too little is known about their effects on cognition, although some promising studies exist. The M4M project aims to fill this gap by measuring effects of learning new songs on clinical, behavioural and brain functioning. Specifically, M4M aims to examine changes in general cognitive functioning and memory for music in non-musician adults with AD undergoing intensive individual musical training based on singing novel songs, compared to minimal training.
        Home-dwelling adults with AD, 65 years or older, in 3 countries (Argentina, Austria, Norway), will receive 5 months of intensive intervention (2x/week) and 5 months of minimal intervention (1x/month), in random order, with a 2-month break in between. Interventions will entail learning new songs with an individual music teacher. At the end of each intervention period, general cognition will be measured with the Alzheimer's Disease Assessment Scale – Cognitive (ADAS-cog) by a person who is unaware of the intervention received. Memory for music will be tested with observations, behavioural tasks, and brain responses (EEG). Mood will be assessed in each session. We aim to include 113 participants; this will help us to reliably detect clinically meaningful effects. We will also examine how mood and memory for music lead to changes in cognitive abilities, and whether effects depend on sex, age, AD stage, or previous musical training or general education. M4M will be conducted in close collaboration between academic researchers, service providers, and service users to ensure relevance and applicability.

Memory for Music: Effects of individual intensive musical training based on singing in non-musicians with Alzheimer’s disease

InterNASH - An intercellular-pathway therapeutic for non-alcoholic steatohepatitis

NORCICS - Norsk senter for cybersikkerhet i kritiske sektorer

Midlene fra SFI-Sentre for forskningsdrevet innovasjon fordelt på år

Midlene fra SFI-Sentre for forskningsdrevet innovasjon fordelt på fylker

Midlene fra SFI-Sentre for forskningsdrevet innovasjon fordelt på fagområde

Professor IIK

NORCICS's vision is to contribute to making Norway the most securely digitalized country in the world, by improving the cyber security and resilience of its critical sectors, through supporting research-based innovation. The primary research objective of NORCICS is to develop innovative cyber-security solutions to address the needs of a highly dynamic ecosystem of socio-technical cyber-physical systems in critical sectors. In this way, NORCICS will contribute to the achievement of the strategic goals of the National Cybersecurity Strategy. 

The NORCICS research methodology adopts a holistic and systemic approach, addressing people, processes, and technology to safeguard critical sectors across cybersecurity core functions: identification, protection, detection, response, and recovery. The center's cybersecurity technologies research yields versatile methods and tools applicable across diverse sectors, validated through four distinct demonstrators targeting different critical sectors (energy, industry, health, smart districts).
NORCICS employs a Technology Transfer model to ensure research relevance to user partners' needs, enhancing industry uptake of results. This model hinges on identifying industry problems, fostering collaborative efforts between industry and research partners to formulate and address research problems, develop solutions, validate them, and ultimately release them. Through annual 1-1 strategy meetings and workshops, NORCICS has pinpointed four key research areas, namely the cybersecurity challenges arising from the integration of Information Technology (IT) with Operational Technology; challenges arising from the use of 5G services; human and organizational issues of cybersecurity; and the use of data analytics, all in the context of industry’s digital transformation. In 2023, NORCICS organized seminars providing insights into industry challenges, facilitating trust, and mutual understanding. Two full-day meetings with industry partners explored secure digital transformation in healthcare at Innlandet Hospital and IT-OT integration at Yara, involving approximately 50 and 40 participants, respectively. The annual joint conference with NTNU CCIS in Trondheim attracted 150 participants and highlighted common themes through international speakers and panel discussions.
Internationally, NORCICS actively engages in collaborations via its External Advisory Board, partnerships with top-tier global research institutions, co-organization of international conferences, and the submission of research and innovation proposals for European Commission funding.
NORCICS diligently pursues and has been quite successful in securing additional funding and support for its activities, leveraging research and innovation projects funded by the NFR and the European Commission. Positive assessments of submitted proposals have led to the initiation of several projects, promoting industry-academia mobility and enhancing industry competence in cybersecurity through Industry PhD research projects. In 2023, NORCICS achieved success with numerous Research & Innovation proposals, securing funding from the European Union (HORIZON Europe, Digital Europe Programme, European Defence Fund) and the Research Council of Norway. Notably, the Digital Europe Programme project BRUA, led by NSM with partners the Research Council of Norway and NTNU, focuses on operationalizing the National Coordination Center of Norway (NCC-NO), fostering a cybersecurity community, and supporting businesses and public entities in enhancing cybersecurity solutions.
The center collaborates with various research entities, including SFIs and FMEs, national industry clusters, and catapult centers. NORCICS aims to establish itself as an appealing and competent research environment in cybersecurity for critical sectors, with plans to educate over 18 PhD students and more than 7 postdoctoral researchers proficient in addressing society's cybersecurity needs. Some individuals have already been recruited and commenced their research work. Additionally, PhD students funded externally, along with industry and public PhD students, are actively engaged in projects closely aligned with ongoing NORCICS tasks.

The National Cybersecurity Strategy for Norway  acknowledges the need to “address the (cybersecurity) challenges that will inevitably arise in conjunction with the rapid and far-reaching digitalization of Norwegian society”. Norway is one of the leading digital nations in the world. NORCICS’s vision is to contribute to making Norway the most securely digitalized country in the world, by improving the cyber security and resilience of its critical sectors, through supporting research-based innovation. NORCICS will follow a holistic, comprehensive and systemic approach addressing people, processes and technology to protect critical sectors throughout the cybersecurity core functions (identify, protect, detect, respond, recover). NORCICS adopts the Open Innovation Model, and the Technology Transfer model for joint industry-research groups research-based innovation, thus allowing its user partners to participate in shaping research and innovation roadmaps. Within NORCICS, the research is organized into three workpackages WP2 aims at improving our understanding of the cybersecurity-related issues in critical sectors; WP3 technologies aims at developing solutions for addressing these issues, whilst WP4 aims at validating and demonstrating these solutions in a number of critical sectors. Additionally, WP1 will maintain an innovation roadmap for all of NORCICS, WP2 is devoted to dissemination and knowledge transfer, and WP6 is the management workpackage. The consortium members have complementary expertise that collectively covers most of the areas of fundamental research, the sectorial domains and the technological applications of cybersecurity. The user partners come from both the public and the private sector and cover all the critical sectors addressed in NORCICS. Additionally, a number of internationally highly reputed centers active in the field of cybersecurity have confirmed their collaboration with NORCICS.

NORCICS - Norwegian Center for Cybersecurity in Critical Sectors

Prosjektet består av to hoveddeler. Del 1 er en undersøkelse av metodologiske forutsetninger for at gransking av ulykker skal gi valid kunnskap om årsakssammenhenger. Det vil bli fokusert på betydningen av å bruke en strukturert og standardisert analyseme tode samt aggregering av resultater fra flere hendelser. Undersøkelsen baseres på analysemetoden "Cognitive Reliability and Error Analysis Method" CREAM (Hollnagel, 1998). Dette er en generisk metode for årsaksanalyse av kritiske hendelser i systemer som innebærer samspill mellom operatører, teknisk utstyr og organisasjon. Metoden vil bli prøvd ut gjennom case-studier av toghendelser og veitrafikkulykker. Prosjektet bygger på et tidligere prosjekt hvor CREAM ble prøvd ut på ferdig innsamlete data, og hvor  det ikke ble gjort supplerende datainnsamling i forbindelse med analysene. En konklusjon var at datagrunnlaget i mange tilfeller var mangelfullt, og at analysemetoden derfor bør integreres i granskingsarbeidet slik at metoden er med på å påvirke hvilke d ata som blir registrert om hendelsene. Analysene av toghendelser vil bli gjennomført i samarbeid med NSB, og analysene av veitrafikkulykker i samarbeid med Statens vegvesens ulykkesanalysegrupper. Implikasjoner for andre transportgrener vil drøftes.

Pros jektets del 2 er en undersøkelse av hvordan kunnskapen som skapes og opparbeides gjennom Statens havarikommisjon for transport blir forstått og brukt blant relevante aktører med sikkerhetsansvar. Målet er å finne i hvilken grad og i hvilken form kommisjon ens rapporter får konsekvenser og blir tatt i bruk, men også hvilke faktorer som kan forklare grad og type av anvendelse. Undersøkelsen vil basere seg på kvalitative intervjuer med sentrale aktører i og utenfor Havarikommisjonen. Datainnsamlingen i del 2 samordnes med prosjektet "Accident investigation and learning effects within transport modes and across sociatal sectors" som gjennomføres av Universitetet i Stavanger.

Gransking av ulykker og farlige hendelser i transport: Metodeutvikling og analyse av forutsetninger for læring.

Prosjektet tar sikte på å finne atferdsmessige forklaringer på høy ulykkesrisiko i veitrafikken, som et grunnlag for målretting av tiltak for større trafikksikkerhet. I lys av nullvisjonen vil det bli fokusert  på atferd som er relatert til risiko for alv orlige ulykker. Høyrisikogrupper kan defineres ut fra risiko knyttet til trafikantrollen og/eller til demografiske eller personlige kjennetegn.  Bilførere er innblandet i ca. 85% av alle dødsulykker, og hovedfokus vil være på denne gruppens risiko i samha ndling med andre trafikantgrupper. Blant bilførere har eksempelvis både de yngste og de eldste særlig høy risiko, men av ulike årsaker.
Prosjektet vil ta utgangspunkt i eksisterende modeller og teorier om trafikanters atferd. Teorier om bilføreres atferds tilpasning til risiko (risikokompensasjon) og om informasjonsbearbeiding og feilhandlinger vil stå sentralt. 
Følgende temaer og problemstillinger vil bli inkludert: 
·Nærmere definisjon av høyrisikogrupper og høyrisikoatferd
·Beskrivelse av risikogrupper  ut fra atferdsbaserte dimensjoner.
·Vurdering av trafikksikkerhetstiltak i lys av ny kunnskap om risikorelatert atferd.
·Risikogrupper og samhandling i trafikken: Er risikoen for visse grupper knyttet særlig til samhandling med andre høyrisikogrupper? 
· Potensialet for intelligente transportsystemer (ITS) i forhold til høyrisikogrupper.
·Risikoaksept og risikokompensasjon: I hvilken grad skyldes risikoen mangelfull forståelse og oppfattelse av faresituasjoner i forhold til mangelfull evne eller motivasjo n til å tilpasse atferden til disse situasjonene?
·Vurdering av implikasjoner for utformingen av veisystemet: Hva betyr det å legge høyrisikogruppenes begrensninger til grunn for dimensjonering av veisystemet (skilting, oppmerking, veigeometri)?
Prosjekte t vil bidra til å videreutvikle TØIs kompetanse innen atferdsvitenskapelig trafikksikkerhetsforskning, som er et sentralt satsningsområde for instituttet, med høy andel internasjonal aktivitet (35%).

Nytt prosjektsammendrag i forbindelse med søknad 18482 1/V10:

Prosjektet tar sikte på å finne atferdsmessige forklaringer på høy ulykkesrisiko i veitrafikken, som et  grunnlag for målrettede trafikksikkerhetstiltak. I lys av nullvisjonen fokuseres det på atferd som er relatert til risiko for alvorlige ulykke r. Bilførere er innblandet i ca. 85% av alle dødsulykker, og hovedfokus vil være på denne gruppens risiko i samhandling med andre trafikantgrupper. Blant bilførere har eksempelvis både de yngste og de eldste særlig høy risiko. Prosjektet tar utgangspunkt i eksisterende modeller og teorier om trafikantatferd.
Følgende temaer og problemstillinger behandles:
- Definisjon av høyrisikogrupper og høyrisikoatferd.
- Beskrivelse av risikogrupper ut fra atferdsbaserte dimensjoner.
- Vurdering av trafikksikkerhetst iltak i lys av ny kunnskap om risikorelatert atferd.
- Risikogrupper og samhandling i trafikken: Er risikoen for visse grupper knyttet særlig til samhandling med andre høyrisikogrupper?
- Potensialet for intelligente transportsystemer (ITS) i forhold til høyrisikoatferd.
- Vurdering av implikasjoner for utformingen av veisystemet: Hva betyr det å legge høyrisikogruppenes begrensninger til grunn for dimensjonering av veisystemet (skilting, oppmerking, veigeometri)?
Arbeidet på SIPen hittil har omfattet:
- Analyse av ulike trafikantgruppers innblanding i dødsulykker siste 10 år.
- Litteraturstudie om risikoatferd og risikogrupper for å få kunnskap om relativ risiko og eksponering
- Beregning av "population attributable risk" for ulike risikofaktorer, som er  et mål på teoretisk forventet ulykkesreduksjon ved å eliminere en risikofaktor.
- Analyse av utvalgte risikofaktorer, og publisering av artikler fra disse analysene; hittil er 4 artikler publisert internasjonalt.
Prosjektet bidrar vesentlig til å videreu tvikle TØIs kompetanse innen atferdsvitenskapelig trafikksikkerhetsforskning, som er et sentralt satsningsområde for instituttet, med høy andel internasjonal aktivitet (35%).

Høyrisikogrupper og høyrisikoatferd i veitrafikken.

Prosjektet tar sikte på å utvikle et generisk analyseverktøy for potensielt ulykkesgenererende feilhandlinger blant førere og operatører av transportmidler, samt bakenforliggende faktorer som påvirker sannsynligheten for slike feilhandlinger. Det teoretis ke og empiriske grunnlaget er forskning på feilhandlinger og sikkerhet i vegtrafikk, analyser av menneskelig pålitelighet i industrielt overvåkings- og kontrollromsarbeid, generelle modeller for menneskelig informasjonsbearbeiding med utgangspunkt i kogni tiv psykologi, samt organisasjonsteoretisk kunnskap. Et foreløpig klassifiseringssystem utarbeidet på grunnlag av tidligere kunnskap innenfor de nevnte områdene vil bli revidert på grunnlag av utprøving i løpet av prosjektperioden. 
Case-studier av feilha ndlinger og risiko vil bli gjennomført blant bilførere, lokomotivførere, mannskap på hurtigbåter og operatører i trafikkovervåkingssentraler. Betydningen av sikkerhetsmotivasjon, arbeidsvilkår og andre bakenforliggende faktorer for sikkerheten i profesjon ell transport vil dessuten bli evaluert gjennom case-studier av bedrifter med ulik sikkerhetsfilosofi og sikkerhetskultur, og gjennom sammenligning mellom ulike land. Kunnskapen fra prosjektet vil bli sammenfattet med vekt på praktiske implikasjoner for s ikkerhetsstyring innen og på tvers av transportgrenene.

0 projects

RISIT-Transportsikkerhet

Gransking av ulykker og farlige hendelser i transport: Metodeutvikling og analyse av forutsetninger for læring.

Awarded: NOK 2.0 mill.

Project Period: 2008-2010

Location: Oslo

SIP-Strategiske instituttprogram

Høyrisikogrupper og høyrisikoatferd i veitrafikken.

Awarded: NOK 5.0 mill.

Project Period: 2005-2010

Location: Oslo

RISIT-Transportsikkerhet

Feilhandlinger, informasjonsbearbeiding og ulykkesrisiko i framføring og overvåking av transportmidler

Awarded: NOK 7.5 mill.

Project Period: 2003-2007

Location: Oslo